En hotellfrokost blir aldri feil. Og når man i tillegg kan sitte å nyte utsikten ut over Oslofjorden blir det en fantastisk start på dagen for meg. Støtvig hotell er virkelig en perle, og verdt et besøk.
Nå går turen hjemover, men noen opplevelser har vi tenkt å få med på veien, så følg med.
I natt har vi sovet på hotell! Gamle Gubben Grå har vært nede og hentet kaffe til oss. Nå er han i dusjen, og snart skal vi ned og kose oss med frokost.
Vi dro ut hit til Støtvig hotell på Larkollen etter at jeg var ferdig med møtene I går. Koste oss med deilig mat og et ekstra glass rødvin i baren etterpå. Litt kvalitetstid vi to.
Å det er deilig med litt luksusliv innimellom. Nyte livet, hverandre og kjærligheten. Trekke seg tilbake til rommet og slippe å dele seng med en egoistisk chihuahua. En pause fra hverdagen.
Jeg er ikke noe utpreget morgenmenneske. Har ikke noe problem med å stå opp, er som regel oppe rundt klokka 6, men la meg få starte dagen litt sånn i slow-motion. Sånn som starter arbeidsdagen med et sprudlende “God morgen!!” er bare irriterende.
Derfor var det så befriende å lese dagens Bunnblogger, Kjeftesmella. Hun startet gårsdagen med et gjesp. Et gjesp før hun tørt konstanterer at når hun skriver blogginnlegget rundt klokka 9 en søndag morgen er noen alt ferdig med fjellturen eller dagens joggetur, har tatt morgonbadet og nytt morningen. KKjeftesmella bare har fått rota seg ut av senga og fått i seg kaffien. Grei start på dagen spør du meg.
Kjeftesmella fortsetter med at det ikke er det flotteste været, men i grunn fint turvær. Det er som du fornemmer at hun sitter litt sånn halvtrøtt og prøver å finne ut hva hun skal bruke dagen til.
Så fortsetter hun med at hun har ikke vært på fjellet på lenge, et par øyeblikk kan man forvente at hun skal skrive enten at I dag skal hun til fjells eller komme med en trade om hvordan hun savner fjellet og hvorfor hun ikke har vært der i det siste.
Men neida, Kjeftesmella slår bare fast at hun har mistet lysten på fjellturer – uten å gi noen begrunnelse på hvorfor. Hva har vel vi som leser bloggen med det?
Hun skal snart gå seg en tur langs veien – og jeg holdt på å legge til hvis hun gadd. Høres ut som en deilig, lat søndag.
Hun avslutter med å si at hun elsker de lyse sommerkveldene. Kanskje er det alt som skal til en søndag i slutten av juni. Ta seg tid til å nyte sommerkvelden.
Mangfoldet blant Bunnbloggerne er stort. I dag er det Bent Erik Sandnes som er dagens Bunnblogger. Jeg ble litt engstelig da jeg så det, for han skriver som regel om et tema jeg har utrolig lite greie på, nemlig gaming. Jeg pustet litt lettet ut nå jeg så at han i dag hadde skrevet om badminton.
Ikke det at jeg har så veldig greie på badminton, men jeg har jo i likhet med de fleste andre forsøkt meg med fjærball og racket på plena. Skal ikke skryte på meg at jeg har vært spesielt god, og det er nok noen år siden sist jeg tok i en racket.
Sandnes er nok flinkere enn meg. Han reiser rundt for Orkanger badmintonklubb og promoterer sporten. Han skriver om en slik tur til Snåsa. Bo du i Snåsa og ikke kjente din besøkelsestid er det kanskje greit å vite at han kommer tilbake 4. juli. Da får duen ny mulighet.
Nå snakker vi ikke om badminton-sett kjøpt på Nille og som spilles på plenen i croccs eller kjipp-kjappere, men idretten badminton.
En regner med at badminton har sitt opphav fra franske og italienske klostre på 1100-tallet. Spillet kaltes «jeu de paume», på grunn av måten det ble spilt på. Med håndflaten (fransk: paume) slo man ballen til motstanderen. Spillet spredte seg til England via Skottland omkring 1300-tallet under navnet «real tennis».
På 1600-tallet ble spillet med objekt laget av fjær populært, siden det krevde liten plass og kunne spilles inne på slott og herregårder. Så når man i dag spiller badminton innendørs for eksempel i Snåsahallen så erdet helt i tråd med gammel tradisjon. Badminton er først og fremst utviklet fra racketspillet «poona» som britiske offiserer på permisjon fra India tok med seg hjem til England. På 1850-tallet ble «poona» spilt bl.a. på hertugen av Beauforts eiendom Badminton i Gloucestershire. Her ble spillet spilt mellom to spisesaler. Siden spillet ikke hadde noe engelsk navn ble det kjent som «det spillet man spiller på Badminton». Etter hvert tok spillet dette navnet.
I konkurranseformen badminton spiller man på hver sin side av et nett med ferdigmalte baner. En full badmintonbane er 13,4 meter fra baklinje til baklinje. Det er ikke noen fastsatt tid på en badminton-kamp. Man spiller tre sett til 21 poeng, men hvert sett må vinnes med minst to poeng. For at kampene ikke skal trekke altfor mye ut i tid, vinner uansett den første som oppnår 30 poeng. Har en person vunnet de to første settene blir ikke det siste settet spilt. Badminton er en olympisk sport med fem disipliner: herresingle, damesingle, herredouble, damedouble og mixed double (en spiller av hvert kjønn på hver side av nettet). Nettets øvre kant skal minimum være 1,524 m over banens overflate ved midten av banen 1,55 m ved double-sidelinjene.
Tenkte at når jeg ga deg litt slike tekniske data så kan du gå ut i hagen og spille badminton. Du har sikkert et badmintonsett ett eller annet sted i boden. Det har garantert vi – men jeg skal ikke ut på plena og spille badminton. Tror ikke ankelen min ville ha godt av det.
Og du, bor du i nærheten av Snåsa. Ta en tur innom Snåsahallen neste søndag. Der tror jeg det blir mye gøy.
Her sitter jeg på Mix i Hønengata og stirrer ut over en parkeringsplass, to bensinstasjoner og en vaskehall. Forran meg på bordet står en papptallerken med restene etter en løvbiff med bearnaise og noen godt stekte søtpotetfries. Jeg så ingen grunn til å ha maten med på bildet.
Det var ikke helt slik jeg hadde tenkt meg kvelden.
Forrige fredag kom det innkalling til sommeravslutning for fylkestingsgruppa i Rødt Viken. Den sommeravslutninga er i morgen, og siden Viken er et enormt fylke skal den avslutningen selvsagt være i Moss.
Jeg kjører jo ikke bil selv for tiden på grunn av ankelbruddet, så jeg begynte umiddelbart etter at innkallingen hadde ramla ned i innboksen å fundere på hvordan jeg skulle få Gamle Gubben Grå til å kjøre meg til Moss.
Raskt kom jeg på ideen om at vi jo kunne ta en weekend i Moss! Dra ned på lørdag, ta inn på hotell og utforske Moss. Kanskje dra på Galleri F15 på Jeløya.
Jeg søkte på hotell i nærheten av Moss og falt pladask for Jeløy Radiostasjon Hotell. Der kunne vi sitte på terrassen på hotelket, spise blåskjell og se ut over fjorden mens sola gikk ned i vest. Ledig rom hadde de og!
Men så kom jeg til å tenke på sommeravslutninga til Rødt Ringerike i dag. Og da måtte jeg fundere litt til. Er ikke så greit når en vil ha med seg alt som skjer.
På styremøte på mandag fant jeg ut at sommeravslutningen kom til å slutte før 16. Det var noen som skulle ha gjester til kvelds. Da kunne vi jo dra rett til Moss etter sommeravslutningen og være fremme rundt klokka 18. God tid til å nyte både blåskjell og solnedgangen.
Men denne uka har vært litt travel. Styremøte på mandag, Strukturutvalg på tirsdag. Forbubdsstyrenøte på onsdag. Kommunestyremøte på torsdag og møte i Representantskapet på fredag. Jeg har liksom ikke hatt tid til å ordne med hotellovernatting.
Joda. Vi sjekket ledige hotell i Moss da Gamle Gubben Grå hadde hentet meg på sommeravslutningen. Det var ett hotell i Moss med ledige rom. Det hadde ikke heis. Vel, jeg går ikke trapper ennå. Det var og ledig på en gjestegård i nærheten av Moss, men etter hva jeg forsto lå rommene og restauranten på hver sin side av E6, og jeg har ikke lyst til å jogge over E6 med rullator. I tillegg var jeg sliten og varm og ankelen verket noe grasalt etter den Ufrivillige spaser-turen langs en øde landevei Så vi ble hjemme. Vi får heller dra til Moss i morgen. Jeg tok en god hvil og lovet Gamle Gubben Grå at vi kunne dra ut å spise her I Hønefoss I kveld i stedet
Vel jeg hvilte kanskje litt lenge, for da vi kom til Tonys, en restaurant med grei mat til en grei pris sp var klokka kvart på åtte og Tonys stenger åtte…
Vel, sa Gamle Gubben Grå, da drar vi på Mix! Og slik ble det.
Drømme om blåskjell I solnedgangen ble byttet ut med løvbiff med utsikt til en vaskehall….
Det er noen ting som bare skjer meg, og en slik ting inntraff selvsagt i dag.
Egentlig burde jeg jo være glad. Jeg har jo lenge mast om at jeg har lengtet etter å gå tur, og der har jeg I det minste fått gjort i dag. Gått tur langs en idyllisk landevei med markblomster i grøftekanten og alt som hører til Det er virkelig fint langs Gamleveien i Åsbygda. Det er ikke det.
Likevel er som du kanskje aner denne kjerringa helt fornøyd. Vel, jeg tror jeg må begynne med begynnelsen.
I dag skulle vi ha sommeravslutning i Rødt Ringerike. Jeg var bedt om å holde en valgkampapell, og den måtte selvsagt skrives i siste liten. Så Gamle Gubben Grå og jeg var litt sent ute da vi dro av sted.
Vi kom frem dit Siw bodde, og som forventet sto det flere biler i oppkjørselen. Et par biler kom ryggende ned og forsvant så. De hadde sikkert kjørt noen regnet jeg med. Jeg ba Gamle Gubben Grå stoppe i veikanten og lempe ut rullatoren, og så bega jeg meg oppover gårdsveien til Siw mens Gubben satte kursen hjemover.
Jo lengre rullatoren og jeg kom oppover gårdsveien, jo mer ble jeg i tvil om jeg var på riktig sted. For det røde mellom trærne var ikke en garasje, men en kontainer. Jeg så ikke noe til låven jeg husket fra sist jeg var her, og var ikke det huset både flottere og større enn huset til Siw?
En dame kom i mot meg og lurte på om jeg hadde gått feil. Og nei, Siw bodde ikke her kunne hun fortelle. Jeg var ikke den første som spurte. Desverre visste hun ikke hvem Siw var eller hvor hun bodde.
Vel, det var ikke noe annet å gjøre enn å snu rullatoren og komme seg ned til Gamleveien igjen. Jeg vet jo at Siw bor et sted langs veien, at det er en slak oppkjøring på høyre side og at du såvidt ser en rød garasje fra veien. Det kunne ikke være så langt unna..
Så da labba jeg avgårde bak rullatoren, opp bakker og ned bakker. Det var flere innkjørsler til høyre, men ingen virket helt riktig.
Først etter en kilometer fant jeg en innkjørsel jeg dro kjensel på. Jeg og rullatoren min kunne endelig svinge av fra Gamleveien og delta på sommerfesten, seint men godt
I går kveld tok jeg dere med på Hagevandring….inspirert av en blogg om en kjøkkenhage tidligere i uke. Fornøyd av og ha holdt ord og vist dere hagen vå uten å avfotografere brennesle, skvallerkål eller annet rot kunne jeg gå til sengs med god samvittighet.
Så hva våkner jeg til i dag? Hvilke utfordring ligger og venter hos dagens Bunnblogger? Jo Huset på landet viser frem gårdsplassen sin (Det nyeste innlegget om lengsel etter sol og sommer har jeg kommentert før) Jeg har sansen for interiørstilen og mange av løsningene til Huset på landet. Men gårdsplassen vår er ikke slik at jeg bare kan løpe ut og ta flotte, inspirerende bilder av den heller. Også der ser det litt annerledes ut enn jeg egentlig ønsker.
Hage er så mangt starter Huset på landet blogginnlegget sitt med. Jeg er hjertens enig. Jeg har opplevd alt fra leilighet med bare terrasse, rekkehus hage, stor hage og nå “En hage som ikke er større en at selv Brit (altså meg) bør kunne klare å holde den i orden.” som Svigermor så flott uttalte det første gang hun var på besøk i Drømmehuset. Enkelte ganger ønsker jeg meg tilbake til den leiligheten….
Selv om tomta vår bare er på rundt et mål, krever det både en mann og en kvinne for å holde også denne hagen i orden. Og vi klarer slettes ikke alltid å komme igjennom alt vi ønsker på en sesong. Har helt sikket noe å gjøre med prioriteringer.
Det jeg prøve desperat på er at der hvor gjester går og der vi oppholder oss, der skal det være hyggelig og i orden. Dessverre har Gamle gubben Grå og jeg forskjellig definisjon på hva som er “hyggelig og i orden”
Langs garasjeveggen har Huset på landet laget et hagemiljø med blant annet tømmerstubber, melkespann, en gammel oljetønne og gamle sinkbaljer, leser jeg på bloggen. Og det ser både fint og koselig ut. Litt mer usikker på hvordan jeg skal definere hagemiljøet ved vår garasjevegg… Kan det være et hagemiljø med trestubber, plasttønner og presseninger?
Og mens Huset på landet forteller at levende innslag der er blomster, jordbær, og noen urter, kan jeg skryte av at det levende innslaget stort sett består av skvallerkål, og at det er nok av den…
Ikke har jeg en værbitt høvelbenk heller, selv om de er stilige. Jeg liker sånne stilleben med gamle ting, krukker, potter og planter. Og ja, jeg har nok hatt noen opp gjennom årene. Men i år er det litt skralt.
Vel, i løpet av kort tid skal jeg vise dere her på bloggen at også jeg kan skape et slikt hagemiljø, selv om jeg er usikker på om det blir akkurat ved garasjeveggen.
Vi startet på trammen. Der har jeg klart å ha oversikten.
En sprek gul margeritt pryder stativet til den gamle smijernslampa. Det henger en stor Lobelia i kroken på veggen, og vi har flere kasser og kurver med stemorsblomster. Jeg har ikke vært flink nok til å plukke vekk visne stemor før de går i frø. Blir nok ikke stemor til oktober i år slik det pleier
Vi går videre. Dropper å snakke for mye om bedet ved trammen hvor brennesle og klatreroser som burde vært bundet opp sloss om plassen, og fortsetter til kjøkkenhagen.
Hvis været fortsetter som i dag er det ikke lenge før vi kan kose oss med de første jordbærene.
Vi har brukt en del urter de siste dagene, så i urtebedet var det bare gressløken jeg fikk et noenlunde bra bilde av. Men vi har timian, bladpersille, koriander og basilikum også.
Rabarbraen er stor og flott. Tok vekk blomstene forrige helg så den ikke skulle bruke energi på å blomstre. Leste at man skulle det ett eller annet sted. Må få brukt litt av den rabarbraen snart, eller frosset ned.
Squash vokser villig, og det er mange blomster.
Gamle Gubben Grå hevder dette er salat. Jeg er litt usikker, men tok ikke diskusjonen. Ser ut som noen dyr liker den….
Vi går over plenen. Jeg påpeker ikke at hvitkløveren blomstrer eller at rullatoren er vanskelig å manøvrere i det høye graset.
Syriner, Forsythia og brudespirea er avblomstret, og trenger ikke fotograferes. Ikke prydepletre heller.
Sjasminen har knopper men ingen blomster ennå. Ingen blomster ingen bilder.
Hvis noen kan fortelle meg hva denne planten er ville jeg bli utrolig glad. Ikke en gang Svigermor har klart å svare på det. Den var her da vi flyttet hit til Drømmehuset for 14 år siden og blir bare større og større for hvert år. Holder på å overta hele bedetcder den står. Selv Skvallerkålen må vike.
Det her tror jeg kalles Blærespirea. Den ser og ut som den trives og blir større år for år.
Vi har flere pioner, men selv om det bare er juni synger de på siste verset. Flere av de har mistet nesten alle kronbladene. Jeg liker pioner.
Ved stubben etter den store Edelgrana vi felte for noen år siden har markjordbær gode vekstvilkår. Jeg skal få Gamle Gubben Grå til å plukke de til meg en dag. Nyrørt markjordbær er utrolig godt. Vi pleide ha det på vafler da jeg var barn.
Da er der bare terrassen igjen. Et herlig, eller stryk herlig, kaos av avdanket hagemøbler, paprika-, chili- og tomatplanter som skulle vært i det drivhuset som fremdeles ligger umontert i garasjen, noen sommerblomster, litt nips, et gammelt ikon, en pallesofa og et par kurv-gyngestoler.
Vel, på onsdag gjorde jeg en lignende fadese. Jeg satt nemlig på torget og skravla i flere timer med “feil mann”. Slikt skal man være forsiktig med en onsdag i en litt rolig østlandsby hvor alle kjenner alle.
Det ble sikkert ikke noe bedre når jeg forteller at den observante byborger sikkert la merke til at min kjære ektemann, altså Gamle Gubben Grå, satt på en krakk på behørig avstand og “passet på”.
Men la oss ta det hele fra begynnelsen. Før ei fjør har blitt til en hel hønsegård kan det jo være greit å komme med en forklaring.
På tirsdag fikk jeg en melding fra en tillitsvalgtskollega fra et annet sykehus et annet sted på Østlandet. Han skulle en tur til Hønefoss på onsdag, og lurte på om vi kunne treffes for en prat. Det har ikke vært noen fysiske tillitsvalgtssamlinger under koronaen, og denne radiografen var nok litt sultefora på kontakt med likesinnede.
Denne kjerringa er ikke vond å be når det kommer til skravling! Og kanskje var det flere enn tillitsvalgtskollegaen som var litt sultefora på kontakt med tillitsvalgtsgjengen i Radiografforbundet. Vi er en fin og sammensveiset gjeng
Men jeg kommer meg ikke til byen uten sjåfør nå som ankelen ikke virker som den skal. Så Gamle Gubben Grå var selvsagt grei og kjørte meg til byen. Han tenkte vel som så at hvis kjerringa fikk skravla litt fra seg med denne andre radiografen, så ble det kanskje litt stille og rolig i heimen. Vinn vinn situasjon for begge parter.
Når vi kom til byen tenkte jeg at en kaffekopp og litt skravling mellom to tillitsvalgtkollegaer var en seanse som ville ta en times tid. Ingen grunn til at sjåføren, altså Gamle Gubben Grå skulle dra hjem for så nesten å måtte snu på gårdsplassen for å dra ned igjen, så han gjorde noen ærend i sentrum før han kjøpte seg en is og en avis og fant seg en benk på torget. Kjerringsnakk og tillitsvalgtssnakk er liksom ikke helt hans greie.
Det var så trivelig å treffe kollegaen igjen. Samtalen gikk lett, og snart var en time blitt til to og nesten tre før vi følte oss sånn noenlunde ferdig-snakka. En hyggelig ettermiddag som virkelig gjorde godt.