kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

Da jeg sto ved trappa i skogen så jeg et tre som hadde falt sånn halvveis over ende som vekte min nysgjerrighet. Så jeg trasket bort til det. Et flott tre med fin mose på.

Jeg ropte på Gamle Gubben Grå som fremdeles drev og rota rundt borte ved trappa. Så så jeg på han med mitt mest bedende blikk og lurte på om han ville gjøre meg en tjeneste. Bildet av dette treet ville helt klart blitt langt bedre med en modell på den mosegrodde stokken.

Mann straks 61 var ikke så lett å be om å klatre opp på et tre som når han var yngre. Skyldte på feil skotøy. Så jeg fikk nøye meg med bilde av tre uten modell. Jeg har ingen planer om å klatre i trær, dessuten er Gamle Gubben Grå en elendig fotograf.

Da vi skulle gå videre fikk jeg øye på noen kongler på noen kvister. Tenkte først det var orekvister og orekongler, men de virket større. Kom til at det måtte være lerkekongler.  Plukket med meg noen til å ha med hjem til pynt. Kjekt at en alltid har med hundeposer på tur.

Lerk er ikke et naturlig treslag i den norske floraen. Flere arter har blitt plantet i hager både Sibirlerk og Europalerk, kanskje noen til. Noen lerketrær har blitt spredd til naturen fra slike hageplanter. Det at jeg fant et stort lerketre styrker troen på at det har vært en hage i nærheten av trappa. Det er og observert flere hageplanter i området, Det har jeg og sett når jeg har vært her før om årene. Ville hageplanter. Eller forvilla heter det vel. Kanskje tar jeg en tur tilbake senere i vår og leter etter flere tegn. Nå som jeg tror jeg har funnet løsningen på trappa.

Lerkekonglene kan bli fine til dekorasjon når det blir høst og mot jul.  En tur ut i skogen byr på flere gode opplevelser, og denne turen førte mye med seg.

Det blåser litt mindre nå som jeg har kommet meg ned fra toppsjiktet og jeg kan sitte her å kommentere mat for andre dag på rad. Ja i dag sågar en hel ukemeny. (sukk).  Ikke nok med det, det er en lav-karbo-ukemeny (dobbelt-sukk).
Ukemenyen inneholder både pølse, taco og pizza. Mangler i grunn bare en saftig burger. Ikke den mest fantasirike menyen, og det eneste jeg kunne la meg inspirere nok til å trykke på linken er “spicy laksepanne”. Jeg gjør ikke det. Det er ikke jeg som har ansvaret for middagen i Drømmehuset i dag.

Katrine Stenhjem kommer og med noen sparetips nå som matprisene er blitt så høye. Ikke noe revolusjonerende i de heller. I det minste ikke for meg. De fleste har blitt fulgt her i husholdningen meste parten av tiden Gamle Gubben Grå og jeg har vært sammen. Det vil si i over 30 år.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Planlegg middagene, lag gjerne en ukemeny. 
Vi har alltid en plan for hva vi skal lage av mat den kommende uke. En rett for hver dag. Men hvis det står baking eller dessert som lages fra bunnen så kan den som har ansvaret for å lage middag bestemme menyen. Da blir det gjerne litt enklere mat. Sånn som pølse i brød og lompe på mandag.

Skriv handleliste. 
Handlelista har ligget på kjøkkenbenken siden v flyttet inn i rekkehuset. Der skriver vi opp det vi trenger når vi kommer på det. Alt fra dopapir til maldonsalt. Ja, og så supplerer vi da med det som trengs til maten som er planlagt.

Handle 1-2 ganger i uken for å unngå impulskjøp. 
Dette er vel et av de få tipsene jeg ikke følger. Men jeg er relativt god på å unngå impulskjøp. Kommer som regel ut igjen med kun det som står på lista. (og kanskje en is på en varm sommerdag.)

Last ned Rema1000 sin Æ-app som gir rabatter, Coop Extra og Meny har også kort/ apper hvor en får rabatt. 
Gamle Gubben Grå holder orden på alle slike apper og ja de brukes. (Jeg er kanskje ikke like god på det over alt som det han er. )

Sjekk hjemme i kjøleskap, fryser og matskap hvilke varer du har fra før. 
Der skal jeg komme med en tilleggs kommentar; Sjekk fryseren dagen før du skal bruke varen. Hurtigtining er ikke alltid smart.

Kjøp gjerne frosne grønnsaker som brokkoli og blomkål, det er ofte billigere (og bedre holdbarhetstid) 
Litt avhengig av hva jeg lager, men kan godt bruke frosne grønnsaker.

Sjekk datodisken hvor du handler, der kan en finne mange gode tilbud. 
Er alltid innom billigkroken i matbutikken. Jeg er jo ikke dum. Hvorfor betale mer? Men jeg tar bare med meg varer jeg har en ide om når jeg kommer til å bruke.

Bruk opp rester et par ganger i uken, og lag feks pai, gryte eller wok med rester. 
Vi har blitt utrolig flinke på å bruke opp rester. Mors lurpe er en kjent rett her i huset, også kalt kjøleskaprens. Ellers tenker vi praktisk. De siste pølsene fra middagen på mandag sprakk da Yngste Sønn varmet de opp da han kom sent hjem. De ble kuttet opp og havnet sammen med litt smårettbacon i pastasausen vi hadde til middag i går.

Jo, jeg tror vi er relativt gode til å holde matbudsjettet på et noenlunde fornuftig nivå.  Selvskryt er lov.

Jeg tror jeg har funnet løsningen på trappa i skogen og det er takket være hjelp fra dere lesere,

Jeg søkte først på veien mellom Begnamoen og Hen, som var veien vi gikk. Jeg fikk raskt opp at den het Kaldbekkveien. Men det er ikke et gammelt navn, Det ble vedtatt av Hovedutvalget for Miljø og Areal så seint som i 2018. Men det søket ga og treff på et blogginnlegg på bloggen til Sognafaret. fra november 2022. Og Lillian, som bloggeren bak Sognafaret heter, hadde gått den samme veien – og tatt bilde av trappa.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Det varte ikke lenge før Lillian kommenterte på innlegget mitt. Hun sendte og link til en artikkel om elva og alle fossene og industrietableringen rundt fossene.
Men neste spor i søket mitt hadde jeg alt funnet i blogginnlegget til Sognafaret,

Halvveis opp i veien så si kommer en til neste kraftstasjon, Svinefoss.

Trappa i skogen er omtrent på høyde ved det kraftverket. Jeg visste ikke hva det het, men Lillian hadde nå gitt meg navnet. Svinefoss ble neste søkeord.

Ved å søke på Svinefoss fant jeg ut at Svinefoss ble først utnyttet da Begna Træsliberi ble opprettet der i 1888. Det var i drift fram til 1953.
Kunne trappa i skogen være en del av området til Begna Træsliperi?
Jeg prøvde å finne ut om tresliperiet hadde ligget på vestsiden av elva sånn som trappa, eller på østsiden av elva. Hvor Hen og Nymoen ligger i dag. Der vet jeg det har vært boliger og typiske arbederstrøk  langt tilbake i historien.

Svaret på det spørsmålet kom i komentarfeltet før jeg egentlig rakk å begynne å lete.

Tresliperiet og all bebyggelsen lå på vestsiden av elva.

kunne Hanne Beate  forklare, og sendte meg en lenke til et flyfoto  av området hentet fra Digitalarkivet. Du kan forstørre bildet og se om du finner et hus der du så trappa. Oppfordret Hanne Beate.

Det har jeg gjort, samt lest meg opp en del på grenda Begna som var rundt Begna Træsliperi. Nå er alle boligene revet, og hele det lille samfunnet borte.

Jeg tror at trappa førte opp til Direktørboligen på Begna.  Når jeg studerer flyfotoet ser det ut som om direktørboligen  ligger omtrent der jeg så trappa. Og når jeg etter hvert får opp et bilde av denne direktørboligen ser jeg trappa ligger der foran huset.

Så takket være dere lesere tror jeg at jeg har løsningen på hvor trappa førte. Jeg har og lært mye om stedet Begna, et industrisamfunn som nå er nesten helt borte. Det står kun en trapp og noen små andre tegn igjen. Litt vemodig.

Lærte og litt spennende krigshistorie som utspant seg rett ned i bakken her. Mellom Nymoen og Hen. Mye man kan lære av å gå en liten tur i skogen i nærområdet.

Vil du være med på tur? Gamle Gubben Grå hadde vært en snartur ute etter avisen da jeg sto klar ved døra når han kom inn. Til min overraskelse sa han Ja uten å nevne at han ikke hadde spist frokost ennå. Regner det? var mitt neste spørsmål. Gamle Gubben Grå bekreftet det. Regn eller ikke regn hadde ikke noe å si om det ble tur eller ikke. Jeg spurte for å finne ut om jeg trengte soft- shell jakka eller kunne gå kun i strikkejakke. At det regnet var en sannhet med modifikasjoner. Da jeg kom ut fant jeg fort ut at det ikke regnet men sluddet.  Fremdeles ikke til hinder for tur.

Vi dro ikke så langt. Kjørte fem minutter, kanskje ti. Så parkerte vi og gikk innover en bomvei langs elva mellom Begnamoen og Hen. Flott vei å gå med hunder. Fant fort ut at de virkelig hadde hugget mye løvtrær og kratt siden vi gikk der i høst. Var nesten blitt for nakent etter min smak.

Da vi hadde gått et stykke pekte jeg inn i skogen og sa til Gamle Gubben Grå Der er trappa di. Da vi gikk her i høst oppdaget Gamle Gubben Grå ei trapp inne i krattskogen. Nå som mange av trærne var borte var den lettere å få øye på.  Se på bildet øverst, så ser du den du og.

Denne gangen måtte trappa undersøkes nøyere. Nå var det jo lett å komme frem til den. I det minste lettere. Et slikt fotomotiv går en ikke bare forbi.

En flott mosegrodd betongtrapp midt inne i skogen uten noe bygning i nærheten. Slik pirrer min nysgjerrighet. Jeg har googlet litt, men ikke blitt noe klokere.  Trappa ligger litt vest for elva ved Svinefoss. Skal nok finne ut av det.

I går var det jeg som hadde ansvaret for middagen her i Drømmehuset. Det er ikke bilde av den du ser over her. Dette er et arkivbilde. Ser ut som en form for paella. Vi hadde wienerpølser i brød og/eller lompe. Enkelt og greit. Jeg var ute hos Høvdingen i går, og etter det var det møte i parolekomiteen til 1. mai. Sent hjem betyr lettvin middag.
Eller nå kom jeg ikke så seint hjem, for den eneste som møtte opp på det komite-møte var meg… Møtet ble utrolig kort, kan du si.

Kanskje ikke den sunneste middagen. Er jo til og med usikker på hvor mye kjøtt det var i de pølsene. Forhåpentligvis er det en god del potet i lompene. Får ha en sunnere middag i dag. Hadde en form med sei og masse grønnsaker på søndag, så jeg har ikke dårlig samvittighet for en litt enkel middag i ny og ne.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg teller verken kalorier, mineraler, vitaminer eller annet fjas. Det jeg er opptatt av når det gjelder kosthold er å holde blodsukkeret på et akseptabelt nivå. Unngå at blodsukkeret stiger for raskt, og hvis det gjør det må jeg ut på tur. Øke forbrenningen og få ned igjen blodsukkernivået.
Blodsukker og kolesterolet. Blodpumpa er motoren i kroppen. Jeg vil ikke at den skal stoppe for tidlig. Hjerneslag og hjerteinfarkt er ikke noe jeg trakter etter.
På Diabetesforbundet sin side om kostholdsråd står det noe jeg har bitt meg merke i.

Det er også viktig å ha et kosthold som gir deg best mulig livskvalitet her og nå
– et liv du kan trives med.

Det tror jeg er et godt råd. Jeg ville ikke trives med et liv med for mye forsakelse og askese.  Jeg er mer opptatt av ja-mat enn nei-mat. Med det mener jeg at jeg er mer fokus av på hvilke matvarer som gir meg god helse-effekt enn å ha for mye fokus på at det og det bør jeg ikke spise.   Jeg vil jo leve, ikke bare overleve.

I dagens første innlegg oppfordret jeg folk til å komme seg ut på tur. Skrev om toppturer og topp turer. Siden jeg mener det bør være et visst samsvar mellom teori og praksis tok jeg med meg Kidd på morgentur. Charlie Chihuahua er litt morgengretten så jeg ville ikke forstyrre han i Tornerose-søvnen hans.

Det ble ingen topptur. Vi tok en bytur i stedet. Her fra Gladtvedt brygge. Det ser ikke så fint ut nå. Flommen Hans herjet hardt med området i fjor. Kommunen jobber med å få det i orden igjen. Målet er å være ferdig til 17. mai.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Riddergården var et annet sted vi passerte. Riddergården er en komplett løkkegård fra 1700-tallet, oppkalt etter familien Ridder. Løkkegården var ingen tradisjonell bondegården, selv om de hadde dyr der. Den var derimot et senter for sagbruksviksomheten rundt Hønefossen. Bygningene her ble fredet allerede i 1923. 

Så var det Hønefoss skole da. Eller “Frivillighetens hus” som bygget nå heter. (Selv om det fremdeles står Hønefoss skole på veggen, kommunen tør sikkert ikke rive ned det.) Selv om det nå er gått fem år siden debatten om skolen skulle bestå eller ikke gikk her i byen er jeg fremdeles overbevist om at det var feil beslutning å legge ned denne skolen.
Jeg er ikke for å sentralisere alt fra sykehuspasienter til skolebarn. Jeg er i mot store skoler. Vi trenger en byskole sentralt i byen hvis vi skal få barnefamilier til å bosette seg i sentrum. Vi er ikke tjent med at sentrum bare er bebodd av mennesker som går hjem og forblir hjemme etter klokken 18 og forventer at det skal være stille etter klokken 22, alle dager i uka også helgene. Vi får ikke en levende by av det.
Og 10 minutters byen som folk snakker så varmt om. Får ikke til det hvis skoleunger må kjøres til skolen fordi det er for langt å gå eller for mye trafikk til at foreldrene syntes det er trygt å sende dem på skolevei alene.

Etter all logikken kommer det følelsesmessige. Jeg synes det er trist at denne flotte skolebygningen med all sin historie og sin flotte beliggenhet rett ved både elva og friområde ikke skal være skole.
Synes og at det er litt merkelig at hvis bygget var så helseskadelig å oppholde seg i som mange hevder, hvordan kan det da være sunt å stue alle slags frivillige lag og foreninger inn i huset? Helsefarene opphorer vel ikke klokka 14 når skoleklokka kimte ut etter siste time?

De som er kjent i Hønefoss tenker nok at dette var ikke lange turen. Fra Gladtvedt brygge til Hønefoss skole er det noen få hundre meter. Vel, turen var litt lengre enn det. Tok bare ikke flere bilder jeg var fornøyd med. Trafikken i Hønegata og på Nordre torg var liksom ikke det helt store motivet i dag. Ikke andre gater i området.
Men nei, det var ikke den lengste turen. Alle turer behøver ikke være så himla lange. Jeg går ikke på tur verken for å skryte av lengde eller fart. Det viktigste for meg er å bevege seg og å være ute.

Dette innlegget  fra Vibbedille er ren inspirasjon. Får du ikke lyst til å begi deg ut på tur etter å ha sett bildene i innlegget, ja da vet jeg ikke helt hvordan du er skrudd sammen.

De fleste av oss har flott natur ikke alt for langt fra der vi bor. Selv i Oslo er det sjelden mer enn en drøy halvtime med banen så er du midt ute i skogen. Så naturen er der klar til bruk.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Man behøver ikke satse så hardt som Vibbedille gjorde på turen i går. 4 topper på en tur kan virke litt uoverkommelig for mange av oss. Men hva for å gå for en topp? Det er ikke alltid du må gå så langt for å finne en fin utsikt.
Vi har en fjelltopp oppe på Vikerfjell, mitt nærmeste høyfjell, Den har en fantastisk utsikt. Å gå dit er en overkommelig tur for de aller fleste, men du for en utsikt! Bare se på bildet over her. Denne utsikten må du “slite” deg 1,5 km i ikke alt for bratt terreng for å oppleve.  Jeg har hatt med flere som ikke ser på seg selv som turmennesker hit, og den mestringsfølelsen de viser når de står der på toppen og tar selfie med utsikten som bakgrunn gleder meg.

Ta alltid med drikke og en matbit. Ingen ting gir mer turfølelse enn å nyte litt mat og få litt påfyll av energi ute i det fri.
Mat og gode sko. Det er det viktigste. Trenger ikke fancye jakker og turbukser for å ha glede av en tur.
Jeg har kommet hjem fra turer både våt og kald flere ganger. Men du hvor deilig det føles når d u får vrengt av deg de våte klærne, tatt en varm dusj og sitter der tørr og varm og er fornøyd med deg selv.

Bestem deg for det i dag. Denne våren skal jeg på tur. Innen første juni skal jeg på en eller annen slags topp tur. Så er det opp til den enkelte å avgjøre hva som er en topp tur. Det kan jo og være en tur på flatmark.

I innlegget Ut på tur. fortalte jeg at Gamle Gubben Grå og jeg dro av sted for å hente noe som skulle gjøre hyttelivet langt mer komfortabelt for denne kjerringa. Nå er tiden inne for å vise dere lesere som har levd noen timer i åndeløs spenning hva denne kjerringa har funnet på denne gangen.
Se, er den ikke nydelig?
En ordentlig trone til en matrone.

Det geniale med denne stolen er jo at det ikke er en vanlig stol, men en dostol.
Selvsagt skal den ikke erstatte utedoen på permanent basis. Men tanken er at kjerringa skal slippe å legge i vei på den farefulle ferden til utedoen langt nede i lia mens månen lyser stor og hvit og gradestokken viser minus 14 sånn rundt klokka 04.00 på natta.
Det vil lette søvnen for kjerringa betraktelig, og samtidig minimere sjansen for at kjerringa sklir i bakkene ned mot utedoen, knekker lårhalsen eller noe annet og fryser til døde der ute i isødet før noen rekker å savne henne.
Altså en “nød-do” til bruks nattestid.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

En slik har jeg ønsket meg lenge. Og da selvsagt en slik gammeldags utgave og ikke noen moderne dostol som ser ut som om de er lånt ut fra hjelpemiddelsentralen.  En stol som liksom glir litt mer ubemerket inn i hytte-interiøret.

Nå viste det seg at de som solgte dette klenodiet av en do-stol også drev en liten bruktbutikk langt fra hovedveien ett eller annet sted mellom Modum og Øvre Eiker. Så da måtte vi jo ta en titt på om de hadde noe mer vi ville handle.
Selvsagt var det det. Det hadde vært merkelig om Gamle Gubben Grå og Kjerringa skulle gå helt tomhendte ut fra en bruktbutikk.

De som har fulgt med litt på denne bloggen vet at jeg er svak for en stil jeg selv kaller “herskapelig”.  Da er det kanskje ikke så rart at jeg falt for disse søte dessert-skålene? Glir rett inn i stilen og jeg gleder meg til å spise for eksempel jordbær med fløte av de til sommeren.  Jeg kjøpte 6 stk, og betalte 20,- kr. stykket.
De har som dere ser litt forskjellig farge og motiv. Kjempesøte!

5 stk. av disse asjettene ble også med hjem. Det er fra serviset som heter Bjørnebær fra Figgjo. Jeg har en sånn suppeskål på stett og et par fat fra før i dette serviset. Det er søtt og sommerlig. Tipper det er fra 1950-tallet.
Flott til kaker på terrassen, eller trammen. Betalte 30,- kr stk. Eller det var det de var priset til. Vi plukket jo med oss litt, så vi fikk en god pris på alt.

Dette skiltet ble og med hjem. Det er ikke gammelt, men en relativt ny etterligning. Syntes det var litt morsomt, og passer inn i både stilen og humoren her i Drømmehuset.
Så som dere skjønner hadde Gamle Gubben Grå og jeg flaks med oss i dag og hentet hjem mange fine skatter.

Nå har Gamle Gubben Grå festet tilhengeren bak på bilen og vi er klare til å dra. Vi skal av sted for å hente en skatt, kjøpt brukt selvfølgelig, som vil gjøre hytteoppholdene langt mer behagelig for denne kjerringa.

Da kjører vi!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

God søndag, folkens. Sola skinner fra klar himmel. Dette ser ut til å bli en fin dag.  Som vanlig starter jeg dagen med en tekopp og å reflektere litt over det siste innlegget til den bloggeren som ligger foran meg på bloggtopplista. Det er i dag et innlegg om sommersokker. Et tema som denne kjerringa ikke har så mange tanker om. For meg blir sommersokker et ord som liksom motsier seg selv. Som vegetar-pølse. Folk må liksom velge. Enten er de vegetarianere/veganere eller så spiser de pølse. Sånn er det med sommer-sokker og for denne kjerringa. Enten er det sommer eller så bruker man sokker. Jeg går helst barbeint fra og med april til og med september. Eller jeg bruker sko og sandaler da, men helst ikke sokker. Har riktignok på meg sokker i dag, enn så lenge. Men ikke noen utpreget “sommersokker” men tykke raggsokker i ull. Frøys på beina i natt. Så til sola tar litt tak og jeg skal ut og spasere er raggsokkene på sellv om det er april.

Men så til den stakkars mannen i overskriften. Jeg ser han for meg der han sitter med kaffekoppen, ser overskriften når innlegget mitt dukker opp på skjermen hans.  Ser at blikket hardner. Nå skriver denne satans kjerringa om han igjen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Tilbake til Vibbedille sitt innlegg. Det er jo det jeg reflekterer over. Ikke en mann med blodtrykksstigning.
For Vibbedille skriver om mer i innlegget sitt enn sommersokker. Hun gjør som regel det. Har med noe mer enn bare strikkeoppskrifter.
I dette innlegget skriver hun:

Veldig ofte og uansett hva man skriver og forteller er det alltid en som tar det til seg og troor det er om en selv,
det som er enda merkeligere er at det som regel er samme person…
hver gang…??
Kan det kalles å være høy på seg selv, eller…?

Jeg kjenner til den type mennesker Vibbedille skriver om. Har et par i min omgangskrets som alltid mener at verden dreier seg om deres akse. At vi andre egentlig bare er statister i deres liv.  I Blogglandia har jeg blitt kjent med noen flere slike.

Om den stakkars mannen i overskriften min er en slik det overlater jeg til han å reflektere over. Ja, hvis han tar seg tid til å lese innlegget mitt da. Noen ganger føler jeg at folk hamrer løs i kommentarfeltet uten å ha lest innlegget. Bare uttaler seg om det de tror står der. Det er aldri smart å anta at en vet hva noe handler om etter kun å ha lest en overskrift. Ser det ofte innen politikken. At folk tror de kjenner en sak som skal opp til behandling uten å ha lest hele saksfremlegget.

Men nå skriver jeg meg bort igjen. Dette skulle jo handle om den stakkars mannen i overskriften. Hva driver han egentlig med? Sitter der og stirrer på skjermen mens blodtrykket stiger. Har han ikke noe mer fornuftig å drive med? Er han ikke utdannet kokk? Er det da for mye forlangt at han kommer seg ut av pysjen og setter i gang med å varme rundstykker? Denne kjerringa begynner å bli sulten og har lyst på frokost.

Hvem jeg skriver om? Hvem den stakkars mannen i overskriften er? Gamle Gubben Grå selvsagt. Jeg tror de fleste kan være enig med meg i at det til tider er litt synd på den stakkars mannen som deler hus og hjem med denne kjerringa.