I dag har vi hatt stort familieselskap. Du vet de selskapene man kallte “familietragedier” da man var i tenårene. Man ber sine foreldre, sine svigerforeldre, sine søsken med ektefeller, samboere, barn og svigerbarn SIne svogere og svigerinner med barn Sine egne barn og svigerbarn osv. Den kjære, kjente storfamilien.
Hos oss er vi 24 med smått og stort. Et selskap av litt dimensjon. Nå bor 4 i Amerike, 4 var på ferie og den eldste tanteungen min med samboer glemte jeg rett og sett å be. så denne gangen ble vi “bare” 14.
Jeg hadde tenkt å ta det enkelt i år. Jeg var i feriemodus. Tenkte meg et langbord på terassen, Grillmat og så gele og is med jordbær til kombinert dessert og kaffe. Fordi vi skulle sitte ute, tenkte jeg å gjøre det enkelt med papptallerkner og lite oppvask. Hageselskap på terassen er koselig . Praten går lett og alle blir i godt humør når en kan sitte ute i sola. Parasoll har vi og så vi kunne ha halve bordet i sol og halve i skygge og gjestene kunne sette seg der de følte for det.
Grillen sa takk for seg for tre dager siden. Vi griller mye, og vår nye grill skal være en av de store flotte med gassbluss og alt du kan tenke deg. Der sa økonomien nei nå rett etter en lang Italiaferie. Da får det bli pølse i lompe/ brød. Litt mindre mat mengreit og enkelt i sola ute på terassen. I hele dag har det fossregnet og meterologene har meldt om til dels store nedbørsmengder.. Da får vi sitte inne. Men langbord inne krever ommøblering av hele stua. Det orker jeg ikke. Noen får sitte rundt spisebordet og noen i sallongen. (Forhåpentligvis flest i sallongen, for spisebordet har et løst bein..)
Med endring i planene var jeg stressa og i full fyr fra tidlig morgen. Her må alle hjelpe til Tempo, Tempo TEMPO: Gamle Gubben Grå og tennåringssønnene har ikke den samme forståelsen som jeg for alt som bare må gjøres før gjestene kommer. For eksempel stillte de seg uforstående til at jeg måtte skrubbe steamdusjen med alle dyser etc akkurat i dag. Det var da lite trolig at noen av gjestene som skulle være her en tre fire timers tid trengte å dusje. At planter i et blomsterbed som ikke ses hvis man ikke tar seg en spasertur rundt huset i regneværet måtte bindes opp akkurat i dag eller at man faktisk er helt nødt til å tørke over alle boksene på den øverste hylla på kjøkkenet, de med pasta og mel bare fordi noen kanskje kommer til å bære oppvasken sin inn på kjøkkenet.
Gamle Gubben Grå har mange egenskaper jeg setter pris på. Men han har en manglende forståelse for min panikkartede stressing før slike selskaper og glemmer at all min sans for humor på et slikt stadium er totalt fraværende. Så når jeg spurte pent (leses komanderte) om han kunne vaske kaffeflekkene sine vekk fra det hvite sallongbordet og han svarte at det var rødvinsflekker der og, og de hadde i hvertfall ikke han laget, var det så vidt han ikke ble kvelt med vaskefilla.
Svigerforeldrene mine er bestandig de første som kommer. Det kommer nok av at de som regel kommer en halvtimes tid før de er bedt, mens min søster som regel kommer en halv times tid etter at hun er bedt…. Denne gangen møtte de meg ikke i innkjørselen med hendene fulle av søppelposer, jeg sto ikke i dusjen da de gikk inn på badet for å nyttte toalettet etter en lang biltur (dengang hadde vi små barn og ingen nøkkel i badedøra i frykt for at ett av barna skulle låse seg inne.) jeg snurret ikke rundt meg selv inne på soverommet mens jeg febrilsk forsøkte å finne ut hva jeg skulle ha på meg, og jeg sto ikke på kjøkkenet og febrils dyttet siste rest av bakeboller, sleiver litersmål etc inn i oppvaskmaskinen. Denne gangen var alt klart. Blomstene sto pent i vasen. Stearinlysene var tent. Jeg hadde dusjet og skiftet og til og med sminket meg. Tenåringsguttene gikk i pressentable klær og Gamle Gubben Grå var nybarbert. Kjøkkenbenker og oppvaskkum var tomme og det var plass til oppvask i oppvaskmaskinen. Pølsene sto og trakk på svak varme. (Ingen sprakk og så ut som vrengte polvotter) Tallerkner, og glass sto på et bord i stuen. Kort sagt, alt var i rute.
Det ble en hyggelig ettermiddag. Det er kos å se alle, selv om man ikke får snakket like mye med alle. Samtalene gikk kanskje ikke like lett hele tiden, men vi ungikk de store og til dels høyrøstede diskusjonene. Vi er en brokete gjeng. Jeg som rød lokalpolitiker, svigerfar som tidligere høyrerepresentant i bydelsutvalget i en av de virkelig fiiine bydelene på Oslos beste vestkant. Svigermor tysk, jurist som er svært opptatt av titler og akademisk utdanning. Pappa som jordnær bonde med interesse for friluftsliv og fiske og ikke minst oppveksten her i Norge under andre verdenskrig. Datteren som absolutt ikke er optatt av status yrker og akademisk utdanning og har sterke meninger om det norske skolesystemet, og søsteren som er lærer i den videregående skolen og et helt annet syn på skolesystemet enn det datteren har. Jo alt ligger til rette for noen kraftige diskusjoner, men i dag gikk alt fore seg i rolige og sømmelige former og de store diskusjonene uteble, heldigvis.
Missforstå meg rett. Jeg setter pris på familien. Jeg kan kose meg sammen med svigerforeldrene mine. Med foreldrene mine . Med søstrene mine og deres familier og med svogeren min som alltid er velkommen hos oss. Og jeg storkoser meg når datteren og svigersønn kommer. Det er når alle sammen skal komme på engang at sikringen ryker og jeg blir superstressa.
Det ble en hyggelig ettermiddag. Og når datteren og svigersønn dro som de siste, var skuldrene for lengst senket roen hadde senket seg og jeg hadde fått tilbake min humoristiske sans.
