kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

Anders Behring Breivik sin ankesak om det han kaller umenneskelig behandling, retten til privatliv og brudd på menneskerettighetene skal opp for Borgating Lagmannsrett i desember.  Saken dukket opp i nyhetene i går fordi retten har bestemt at ABB bare skal delta fysisk i retten en dag og ellers følge rettsaken digitalt fra cella.
ABB er selvsagt ikke fornøyd med det og fremhever at det ved saker om menneskerettsbrudd er viktig med fysisk oppmøte og å ha fortrolig kommunikasjon med sin forsvarer under rettssaken.

Jeg kjenner jeg blir sint bare jeg hører Fjotolf-fyren nevne ordet menneskerettigheter.
Hvor var menneskerettighetene til Bendik, Eivind, Diderik, Henrik og Lejla som han plaffet ned med kaldt blod på Utøya? Hadde ikke de krav på de samme menneskerettighetene han nå påberoper seg?
Blant annet retten til liv.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Slik jeg kjenner samfunnet og rettigheter sånn på generelt grunnlag pleier det ofte å følge plikter med rettigheter.
Så da mener jeg at før man skriker for høyt om menneskerettigheter bør man kanskje sjekke om man har gjort de plikter man har som menneske. Du vet slik de er definert i Kardemommeloven. En skal være grei og snill… 

Joda, vi skal ha en human kriminalomsorg. Jeg mener ikke annet.
Men jeg forstår ikke hvordan akkurat denne fyren synes han er berettiget til å påberope seg menneskerettigheter.
Han valgte selv å utføre umenneskelige handlinger, og så langt har jeg ikke hørt at han har angret på noe annet enn at han ikke drepte flere.

Ingen anger, ingen skam over det han har gjort. Jeg tror han er stolt av sitt verk, sånn bortsett fra at han burde ha drept flere, så hvorfor er han ikke villig til å ta straffen for sine handlinger? Ta konsekvensene av de?

Ungdommene på Utøya ble ikke drept eller skadet fordi han hadde noe personlig i mot de. han kjente de ikke. De ble drept fordi de var medlem av en ungdomsorganisasjon i et parti han mente førte en feil politikk.
De ble ofret for å …. nei jeg klarer ikke å sette meg inn i dens mannens tankegang.
Men han så ett og ett menneske, siktet og skjøt. Skjøt for å drepe. Ikke bare en gang, ikke bare to men over 70 ganger!!!
Nok av tid til å tenke, reflektere – og ikke minst stoppe skytingen.
Men han, og ingen andre, valgte å sikte, trekke av og skyte gang på gang på gang …..

Han skylder ikke på stemmer i hodet eller at han har blitt styrt av andre.
Han tar det hele og fulle ansvar for sine handlinger.
Likevel er han ikke i stand til å forstå at han må ta straffen for sine handlinger.
At han ikke skal få lov til å ha sosial omgang med andre fanger og få lov til å spre sitt forkvaklede budskap.

Jeg håper og tror at retten i desember fastholder det soningsnivået ABB har i dag. At han ikke får muligheter til å spre budskapet sitt. For samme hvor forkvaklet jeg synes de ideene er, så er det flere som heier på ABB og hans teorier.
Muligens de fleste synes handlingene hans var litt vel ekstreme, men man skal ikke lete lenge før man finner mennesker som deler en god del av tankegodset hans.

Ferdig, 2 prosjekt i boks skriver Vibbedille. Jeg sukker stille for meg selv. Når kunne jeg sist skryte av at jeg var ferdig med et prosjekt, langt mindre to? Når satt jeg sist litt sånn oppslukt i min egen boble og koste meg med et prosjekt? Julebaksten 2023?

De mini-pepperkakehusene på bildet for eksempel. Det var gøy!
Helt til vi kom hjem og hundene hadde vært alene hjemme et par timer. Hele brettet med pepperkakehus var havnet i gulvet, og vi plukket pepperkakebiter, kakepynt og noen mer eller mindre hele hus over hele stua i flere dager etterpå.
(sukk).

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ferdig med noe prosjekt, selv prosjektet en god natts søvn virker uoppnåelig. I dag, eller egentlig natt, var jeg ute på tur med en utålmodig hund før klokka var 05.30. (Sukk).
Ja, jeg vet det bare var en reprise av gårsdagens start på dagen. Får meg ikke til å sukke noe mindre.

Når jeg ser meg rundt ser jeg mer prosjekt som burde vært gjort enn prosjekt som er avsluttet. Beising av terrasse, kapping av ved, for ikke å snakke om rydding i boder, skuffer og skap. Jeg kjenner skuldrene krabbe opp over mot ørene når jeg tenker på alt jeg burde ha gjort. Alt jeg ikke rekker, eller ikke helt har overskuddet til å starte med.

Var det ikke 2024 som skulle bli mitt år? Eller muligens det var 2023 eller 2022.
Det føles som om det året lar vente på seg.
Årets prosjekt er kreftutredning og behandling. Ikke akkurat lystbetont.

Nei nå må jeg slutte å sutre. Jeg er frisk og rask. Det er ikke jeg som har kreft.
Min rolle er å være støttespiller og den som holder motet oppe. Da kan jeg ikke sitte her å synes synd på meg selv.
Forresten er dette prosjektet, og overvinne kreften, langt viktigere enn all verdens tøy-kaniner og pepperkakehus.

Likevel….
Jeg tror jeg trenger et prosjekt jeg kan fordype meg i i ledige stunder.
Noe som jeg kan sitte konsentrert i min egen boble med. Noe som ikke gir rom for noen andre tanker enn akkurat det jeg sitter med der og da. Som dekorering av miniatyr-pepperkakehus.
Et slikt prosjekt skal jeg finne meg i løpet av helgen. Det tror jeg vil gjøre meg godt.

I tidligere tider hadde man det man på min kant av landet kalte kast.  En haug av stein eller kvister knyttet til minnet om en ugjerning som hadde skjedd på stedet. Kastene  lå ved veiene, og den forbifarende kaste en kvist o.l. på haugen for å beskytte seg mot det onde som var knyttet til stedet.
Andre steder i landet vet jeg man bruker betegnelsen varp på slike steder.

På min tur i dag kom jeg forbi et slikt kast. Ulvestøtta på Svendsrudmoen. De har gjort den i stand i nyere tid, og jeg har ikke sett skikkelig på den. Bare kjørt forbi i bil. Nå var jeg til fots og hadde god  mulighet til å studere Ulvestøtta og selvsagt kaste på en kvist. Ille nok at jeg hadde ramlet og skitnet til buksa om jeg ikke skulle bli drept av ulv og.

Annonsørinnhold

Dette er årets fineste sommerkjoler

Et sagn forteller at en gutt som var på vei til konfirmasjonsforberedelse i Hole prestegård en vinterdag i begynnelsen av attenhundreårene blev revet i hjel av ulver på dette stedet.
For å gi hans sjel fred, kastet de som kom forbi friske grankvister på stedet helt til kvisthaugen og en gammel gran som stod her blev borte en gang mellem 1945 og 1950.
Forfatteren Jon Guldahl, som skrev under pseudonymet Varg Villvoll på 1950-tallet, skrev i en artikkel den 20. juni 1955, at «Kastegrana på Svensrudmoen»  var falt over ende.
Det er flere versjoner av sagnet, men alle forteller om en gutt som ble drept av ulvene her.

For å minne om sagnet blev steinen på bildet reist i 1963 av Throne-Holst på Rytterager i samarbeid med Hole ungdomsforening.

Harald Throne-Holst var administrerende direktør og styreformann i Freia, og det var han som i 1963 i samarbeid med Hole ungdomsforening tok initiativ til å reise minnebautaen,
Throne-Holst eide gården Rytterager, som ligger like i nærheten.  Han bodde der som pensjonist.  Han og kona omkom begge da gården ble brant i desember 1986.

Minnesteinen ble utført av billedhugger Nic Schiøll og teksten på steinens framside ble gitt av ringeriksdikteren Elling M. Solheim.

Nic Schiøll var en kjent billedhugger på 60-tallet.  Hovedverket hans, det han er mest kjent for,  er St. Hallvard-relieffet på Oslo rådhus. Det er plassert høyt på veggen som vender mot fjorden og Rådhusplassen.
Så det var ingen hvem som helst som hugget ut mønsteret og teksten i bautaen som i mang eår sto litt bortgjemt inni granskogen på nedersiden av veien mellom Vik og Røyse.

I 2020 ble minnesteinen flyttet over på andre siden av veien, for å være mer tilgjengelig for folk. Nå står det lett synlig rett ved en gang- og sykkelsti. Det er og laget e hellelagt plass foran bautaen, og en kobberplate som forteller historien.

Et flott minnesmerke, over ungt liv og brå død, og historie det er verdt å ta vare på. Så kast en kvist foran ulvebautaen hvis du skulle være på de kanter.

En fin måte å lade batteriene på er å komme seg ut i skogen. Så etter frokost tok jeg med meg hundene og dro av sted.

Litt våte stier, enkelte steder måtte hundene virkelig vasse. Nærmest bade. Denne stien var en av de bedre.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Søle og denne Kjerringa er som kjent en farlig kombinasjon. Det er jo på slike rusleturer søle på stien har ført til skikkelige bruddskader både i kne og i ankel.  Frister absolutt ikke til gjentakelse.

Så selvsagt klarte denne kjerringa det igjen. Å skli i en søleflekk og gå på ryggkulen. Heldigvis uten skade denne gangen. Opp igjen kom jeg meg og uten for store problemer.  Ga nesten mestringsfølelse å ramle i skogen og komme seg lekende lett opp uten skade. Ikke haltet jeg meg korteste vei til bilen heller, men fortsatte turen som planlagt. Så litt ut som et barnehagebarn etter en fin dag i sandkassa med søleflekker på knærne så vel som i buksebake, men det får gå.

Det ble en tur på over 5 km. Sier meg fornøyd med det.

Nå har jeg og Charlie Chihuahua flata ut på sofaen. Late Brit (robotstøvsugeren) er satt i arbeid. Det er best å la henne jobbe i fred.

I dag føler jeg med hele meg at det er tid for en lade-dag.  To dager til Oslo på rad tar på ei kjerring som før tok slike utfordringer på strak arm. Vel, nå er batteriet tomt.

Heldigvis har jeg ikke noe som må eller skal gjøres i dag. Så jeg kan surre rundt i Drømmehset og gjøre akkurat det jeg føler for. Det skal bli godt.

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Passet ikke helt at Kidd da syntes det var på tide å stå opp 05.03. (Sukk.)
Vel, nå sitter jeg i det minste endelig her med tekopp og tastatur. Dagen skal nytes.

Noen brukte gårsdagen til å vandre på vakre Jær-strender. (Tror i det minste det kalles Jæren der Vibbedille var på tur.)
Jeg derimot brukte dagen i hovedstaden. Og gjett hva, det skal jeg i dag og. Kjenner at jeg er sliten nå, men setter på meg det optimistiske smilet, bøyer nakken og går på. Det er ikke meg det er synd på.

Siden vi var på Ullevål i går måtte jeg jo ikke bare oppom og stirre på blokka hvor jeg bodde på hybel. Jeg måtte jo selvsagt bortom paviljong B, en av de eldste byggene på Ullevål.  På 80-tallet huset den Ullevål Radiografhøgskole, og det var altså her jeg fikk min radiografutdanning. I det minste teoridelen av den. Praksis hadde vi ute på forskjellige sykehus. I dag er bygget syehusmuseum.

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Gud hvor mye gøy vi hadde i det bygget. Vi hadde tilgang på skolen 24 timer i døgnet, måtte bare hente nøkkel i hovedporten. Her hadde vi studentfester og her hadde vi kolokvigrupper med tilkjørt mat fra Kinaekspressen, gjerne til det lysnet av dag.

Etter Ullevål sykehus tok vi turen opp til Damplass i Ullevål Haveby. Der hadde vi avtalt å møte Datteren til en kaffekopp. Ullevål Haveby er Gamle Gubben Grås barndomsparadis. Det finnes vel knapt et mer idyllisk sted i hele Oslo enn Damplass i Havebyen. Så å sitte på kaffeen her en solskinnsdag og se på teglsteinsbygg og frodige blomsterhaver gir ro i sjela.

Dessverre var dammen tørr og området litt preget av noe vedlikehold på en av bygningene så jeg fikk ikke tatt det bildet jeg hadde planer om.

I grunn ble det mer kos og skravling enn fotografering. Har du ikke vært i Havenissebyen er det vel verdt et besøk.

Vi hadde snakket om å ta en tur til Roseslottet. Så turen gikk oppover mot Holmenkollen. Dessverre hadde vi gjort litt dårlig research, så Roseslottet stengte klokka 17 fant vi ut. Så siden klokka var 17.04 da vi fant ut det gikk vi heller en liten runde i området ved Holmenkollen. Har ikke tatt en skikkelig titt på bakken etter utbyggingen for en del år siden. Den var flott – og stor. Flott område.

Uten mat og drikke duger verken helter, kjerringer eller gubber. Så etter hvert begynte vi å bli sultne igjen. Vi ble enige om å finne et sted å spise mens vi reiste hjemover. Noen sa “ordentlig mat – og ikke burger”, så da havnet vi på Norges eldste vershus, Vertshuset på Bærum verk.
Elg-carpacio, piggvar og et fat med oster til dessert må da sies å være “ordentlig mat”? Osten ble dessverre spist før jeg husket å ta bilde av den.

Det ble en dag full av mange minner, mange tanker men og flere gode opplevelser.
Nå er vi klar for en ny dag og det den måtte bringe.

Vi prøver etter beste evne og ikke fokusere for mye på at grunnen til at vi er på Ullevål i dag er en avtale på Kreftsenteret.

Kreftsenteret. Bare ordet gir meg en klump i magen. Jeg minner meg selv på at oppgaven min ikke er å ha klump i magen og gravrøst, men å være realistisk optimist og forsøke å få tankene over på andre ting. I det minste i noen øyeblikk.

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Så vi drikker kaffe-latte på Espresso House som har egen filial her inne. Vi er litt tidlig ute, så da er det å sitte i gode kurvstoler ute i sola og drikke kaffe-latte og spise kanelboller langt å foretrekke fremfor et venterom på kreftsenteret.  Etterpå svinger vi oppom det som i gamle dager kaltes B-blokka men dom nå har adressen Kirkeveien 166d. Blokka hvor jeg hadde studenthybler min fra oktober 1988 og til jeg avsluttet studiet i juni 1990.

Rom 612 i denne blokka var mitt hjem. Grå, flasser maling og gardiner som ikke var like lange da jeg overtok hybelen. Jeg malte den knall rosa, omtrent slik som  gjestedoen hjemme i Drømmehuset. Så hang jeg opp hvite trådgardiner med blonder. Jeg elsket den hybelen, selv om jeg delte dusj, do og kjøkken med 13 andre.

Minnene strømmer på. Gode minner.

Sola skinner fra blå himmel. Det ser ut til å bli en fin dag.  Skulle gjerne slengt rundt her hjemme i en utslitt joggebukse og bare gjort akkurat det jeg følte for her og nå. Fikse i hagen eller labbe rundt med hundene. Nyte litt tid i kurvstolene på trammen. Du vet, en sånn lat, fin sommerdag. Det hadde vært godt.

Men det blir ikke i dag.
Om noen få timer setter vi kursen mot Oslo. I vår rekke av sykehus, undersøkelser og leger som skal besøkes denne sommeren har turen kommet til Ullevål.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det blir litt rart å komme på gamle tomter. Jeg studerte på Ullevål Radiografhøgskole fra 1987 til 1990 og bodde i en studenthybel på området fra 1988 til 1990. Så jeg kommer nok til å kjenne på minnene strømme på når jeg kommer innenfor portene på Ullevål. Mange fine minner.

Gamle Gubben Grå er født og oppvokst i Ullevål Hageby. Det ligger et steinkast fra sykehuset. Så jeg har jo og vært en god del i Havenissebyen frem til svigerforeldrene mine solgte huset i 2006. Ja, etter det og. Gamle Gubben Grå sin Tante Astrid bodde i Havenissebyen til hun døde over 90 år gammel i 2009 eller noe slikt.

Vi får se om det blir tid til litt mimring på gamle tomter. Været lover i det minste bra.

I går postet jeg et bilde her på blogg av rognebær som begynte å bli oransje. Bud om at det også i år kommer en høst.

Dum som jeg er publiserte jeg det samme bildet på Facebook. En av fb-vennene mine kommenterer det med å legge igjen en link til en artikkel om rekordtidlig multer i Steigen. Noe som vistnok i følge artikkelen skal skyldes klimaendringer. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det stemmer. Da jeg var på tur forrige uke så jeg stor multe-kart, og en moden multe. Jeg syntes det var tidlig, og påpekte det til Gamle Gubben Grå. Men når jeg tenkte meg om var det kanskje ikke så tidlig.

Da jeg var barn var utallige muleturer fast tradisjon. For meg fortonet de seg som endeløse fotturer i blaut multemyr. De startet vi med så fort høyet var i hus, og før det ble tid for å treske korn. Sånn ca fra midten av juli til midten av august. .
Jeg så multekarten i starten av juli. Det er ikke så lenge til vi er midt i juli. Så kanskje det ikke var så tidlig.

Jeg får ikke åndenød og hører ikke dommedagsklokkene slå fordi om jeg ser rognebær- og  multekart i jjuli. Det var en varm mai. Og ja, det skjer år om annet. Det var en varm mai i 2018, i 2002, 1984 og 1954. Det var vistnok og varmt i 1889, selv om det var før de offentlige temperaturnoteringene startet.

Jeg er ikke klimafornekkter. Jeg tror at det vi mennesker foretar oss påvirker verden rundt oss. Det er smart å ta kloke valg, men ikke få klima-angst og forbanne alt fra kyr til plastskjeer for det. Har du forresten forsøkt å spise suppe med en bambus-skje? Den retter seg ut og blir flat som ei fjøl hvis suppa er våt eller varm….

Ta de kloke valgene. Det er flott at de fleste fabrikkpipene som spydde ut svart seig røyk er borte. Det er flott at vi renser kloakken og ikke sender den urensa ut i våre vassdrag. Det er bra med utslippsfrie biler og at folk går, sykler og kjører kollektiv. Alt dette og mer til heier jeg på.

Men få ikke angst og skrike opp om ny istid eller at jorda koker bare du hører ei ku prompe eller ser et bilde av en tidlig moden klase rognebær.

I stedet for å spre skremselspropaganda kan du ta egne grep. Begrens forbruket, spis kortreist mat og tenk på at du ikke trenger tre sydenturer i året eller eksotiske frø fra andre siden av jordkloden.

Allianse av vanære kalte statsministerkandidaten til Nasjonal samling Jordan Bardella det litt oppsiktsvekkende valgresultatet i Frankrike. Jeg tenker at det vel hadde blitt en større vanære for Frankrike hvis partiene på ytre høyre hadde vunnet.  Heldigvis gjorde de ikke det, selv om jeg synes at det at de fikk 143 av 577 mandater er skremmende nok.

Vel, franskmennene fikk seg en vekker etter valget til EU-parlamentet. De møtte mannsterke opp ved valgurnene, og velgernes dom er klar. Flertallet ønsker ikke ideologien til ytre høyre.

Annonsørinnhold

Dette er årets fineste sommerkjoler

Den viktigste saken for partiet Nasjonal samling eller Nasjonal front som det het tidligere har alltid vært å begrense innvandringen til Frankrike. Partiet vil at det skal være mulig å kaste innvandrere ut av landet.
De vil også innføre et krav om at asylsøkere skal søke asyl i Frankrike fra utenfor landets grenser

Så ønsker de å grunnlovsfeste noe de kaller for nasjonal prioritet.
Det vil si at «ekte» franskmenn, hvem nå det er,  skal forrang til enkelte jobber og til offentlige støtteordninger som kommunal bolig.
Jeg antar at for å være “ekte” franskmann må du i det minste være etnisk fransk. Altså at alle fire besteforeldree dine må være født i landet.
Partiet vil også begrense tilgangen på sosialhjelp. Noe skal være forbeholdt franskmenn, mens andre ytelser skal gis med et minstekrav om antall arbeidsår i Frankrike.

Et løfte er også å jobbe for økt kjøpekraft frister også velgerne. Dere vet sånn Nå er det vanlige folks tur. Uten at det liksom var så lurt å si av Jonas her hjemme…. Heldigvis lot ikke franskmennene seg lure av sånt valgflesk.

Selvsagt er det gledelig at venstresida vant valget i Frankrike. Det gir håp om at den høyrevinden som har blåst over Europa de siste årene har stilnet. Men egentlig tror jeg man mer må se på venstresidas store fremgang som et protestvalg. Franskmenn vil ikke ha ytre høyre og Nasjonal Samling. Da går man til det motsatte. Altså til venstresida og den nye alliansen Ny folkefront.
Blant partiene som er del av alliansen er Sosialistpartiet, Kommunistpartiet og Det ukuelige Frankrike.

Frankrike har forstått alvoret. De har gått til urnene og vist verden at man ønsker et samfunn med mer samhold og fellesskap og ikke det egoistiske samfunnet som ytre høyre står for hvor alle som ikke er som deg automatisk blir en fiende.