Var en tur på talerstolen

Landsmøte fortsetter, og dere må ha meg unnskyldt at det er det som opptar meg denne helga.

I dag har jeg og litt skjelvende vært en tur på talerstolen. Det er ikke hver dag jeg taler for rundt 300 stykker, og med et par kamera-team fra riksdekkende media i salen.

Her er innlegget jeg holdt:

Jeg er en antidemokratisk kommunist, menings-fascist, løgner, voldsutøver og lovbryter som bedriver fysisk vold, støy-terrorisme, ordensforstyrrelse og forfekter meningstotalitarisme.
Som om ikke det skulle være nok er jeg i tillegg ansvarlig for 100 millioner dødsfall, massiv nød, død og elendighet.

Denne beskrivelsen av meg selv kunne jeg lese i lokalavisa for noen år siden. Sterk kost, ikke sant. Jeg burde garantert ikke få gå fritt rundt.

Beskrivelsen sto i et leserinnlegg undertegnet  Lars Thorsen, og bakgrunnen for uttalelsen var at jeg – og Rødt – hadde tatt til orde for å nekte SIAN å ha et arrangement på torget i Hønefoss.

Av alle de fine hedersbetegnelsene Thorsen tilla meg så var menings-fascist og meningstotalitarisme de som var hardest å svelge. Jeg mener jo at folk skal ha frihet til å mene og ytre hva de vil.

Å forby organisasjoner eller partier vi ikke liker er ikke veien å gå i et demokratisk samfunn. Da Nazistene hadde okkupert landet vårt var det vi og vår politikk som var forbudt.

La oss ikke synke ned på deres nivå med å forby tanker og holdninger vi ikke liker. La oss følge flertallet i dissensen på forslag 62558.

Jeg hørte latter fra salen på starten av talen. Jeg tror mange ikke syntes beskrivelsen jeg ga av meg selv passet med den kjerringa de så på scenen. Når jeg nevnte Lars Thorsen, lederen av SIAN, sitt navn stilnet latteren. Folk fikk med seg budskapet mitt, og jeg har fått mange gode tilbakemeldinger I etterkant.

Sofia Rana, som er rådgiver mot høyreekstremisme ved Antirasistisk Senter og en profilert Rødt politiker skulle snakke etter meg på talerstolen. Hun ga meg en klem da vi passerte hverandre på scenen til og fra talerstolen, og kom bort og snakket med meg i pausa etterpå. Det varmet. Jeg kjenner ikke Sofia Rana, og har aldri snakket med henne tidligere.

At det akkurat var denne debatten jeg valgte å gå på talerstolen på var litt tilfeldig.  Det har vært mange saker som virkelig har engasjert meg. Jeg kommer garantert tilbake til noen av de i dagene som kommet. Dere får bære over med meg.

 

Litt ishockey

Egentlig er det bare politikk som står i hodet på meg i dag. Likevel starter jeg dagen med å skrive om ishockey. Det er selvsagt Geriatriks sin skyld. Han forklarer sluttspillet i 1. divisjon. Den sporten slutter helt ærlig aldri å forundre meg, for i den idretten er det mange snodige regler.

Ta sluttspillet i 1. divisjon som eksempel. For å avgjøre hvilke lag som skal rykke opp. Man tar de 4 lagene som ligger øverst på tabellen og så lar man lag 1 spille mot lag 4 og lag 2 spille mot lag 3. Henger du med? Men lagene i denne “semifinalen” skal ikke spille 1 kamp, men 5 kamper mot samme lag. Disse kampene foregår i løpet av 10 dager, altså 1 kamp annenhver dag. Annenhver kamp  hjemmekamp og bortekamp. Har ett lag vunnet tre kamper avlyser man de to siste, da det er den som vinner flest av de 5 kampene som går videre til finalen.

I finalen er det da på samme måte 5 kamper mot der andre finalelaget før man får funnet ut hvilket lag som fortjener å rykke opp til eliteserien. Fascinerende. Jeg lurer på hvem og hvorfor man koker i hop slike regler.

Som om ikke dette er komplisert nok er det i eliteserien slik at de to nederste lagene på tabellen må spille hele 7 kamper mot hverandre før man får avgjort hvilket lag som rykker ned.

Merkelig sport! Men nå skal jeg straks gå til frokost. Romkammeraten min dukket aldri opp i løpet av natta. Jeg håper det betyr at jeg får ha rommet for meg selv.

 

Lang dag.

Den første landsmøtedagen har vært lang og engasjerende. Det er satt opp program frem til klokka 23.00. Ja, du leste riktig. Vi sitter i landsmøtesalen fra klokka 13 til 23 bare avbrutt av en times middagspause.  Man blir litt sliten til slutt selv om det er engasjerende.

På bildet ser dere Terje Kolbotn på talerstolen. Han er en markant skikkelse i Rødt, og en debatant som gjorde at jeg følte meg hjemme da jeg kom på mitt første landsmøte i 2017.  Fordi ingen andre i Rødt Ringerike hadde mulighet eller lyst til å dra på landsmøtet det året ble jeg sendt enda jeg bare hadde vært medlem i partiet i et par måneder. Jeg kom inn i politikken i 2011 gjennom et listesamarbeid mellom Rødt, SV og partiløse hvor jegvar en av de partiløse så de i Rødt Ringerike kjente meg jo da jeg ble valgt som delegat, men jeg kjente lite til Rødt som parti ut over de i lokallaget. I 2017 var ikke Rødt så stort, eller så etablert som nå. Vi hadde ingen representanter på Stortinget. Bjørnar Moxnes kom først inn etter valget den høsten som vår eneste representant. For å være ærlig var det mye rart som ble sagt fra talerstolen på det landsmøtet, og jeg satt og lurte på om jeg hadde valgt feil. Om Rødt kanskje ikke var partiet for meg likevel. Så entret Terje Kolbotn talerstolen, og det var en fyr som sa akkurat det jeg tenkte bare på en mye bedre måte enn jeg ville klare å få uttrykt det. Jeg var på rett sted.

På et landsmøte debatterer vi hva som skal være vårt arbeidsprogram, vår politikk, de neste fire årene. Ikke det at politikken endrer seg radikalt, men i tråd med ar samfunnet endrer seg kan det jo være smart å justere politikken på noen områder. Mens man til vanlig kanskje diskuterer politikk mest med representanter fra de andre partiene, debatterer man på et landsmøte innad i partiet. Det er jo ikke nødvendigvis slik at alle i et parti et enige om hvilke endringer man skal gjøre eller hvilken retning politikken skal endres.

Jeg kan ta et eksempel. Det har vært mange på talerstolen i dag og snakket for å legalisere salg av cannabis, gjerne via vinmonopolet. Et standpunkt jeg er helt uenig i. Jeg er overrasket over hvor mange de var, og er usikker på om det kommer av at de som har det synspunktet har vært flinke til å mobilisere, eller om det er flertall i salen for et slikt syn. Det finner jeg ut under voteringen i morgen  Det var ingen som entret talerstolen og tok til orde mot legalisering. Da jeg kom til å tenke på at det burde jeg kanskje gjort, var strek satt og det var for sent å tegne seg. Jeg kjenner jeg er litt spent på den avstemningen i morgen, for jeg vil ha problemer med å stå på torget i Hønefoss og forsvare legalisering av hasj.

Andre ting mange entret talerstolen for å snakke om var realisering av Nord-Norge banen, ta vare på Oslofjorden og strandsonene, rovdyrforvaltning og ikke minst å stoppe det foreslåtte kuttet på tilskudd til Rød Ungdom.

V har ikke vært innom alle temaene ennå, vi fortsetter i morgen med blant annet forsvarspolitikk som det har vært en del debatt om i forkant av landsmøte . Vi har heller ikke vært inne på kraftpolitikk. Det blir nok mange debatter i morgen og før vi går til avstemningene.

 

Nå er klokka halv ett om natta. Jeg gikk på hotellrommet straks vi var ferdige i møtesalen. Jeg er trøtt nå, og skal snart krype til sengs. Jeg bare lurer på når hun jeg skal dele rom med dukker opp. Eller om hun dukker opp på rommet i det hele tatt  Hun har ikke vært her med noen bagasje, men hun var i landsmøtesalen i sted. Hun tegnet seg ved en feil på talerlista.  Jeg kjenner henne ikke, og har aldri hilst på henne, derfor tenkte jeg det kanskje var mest høflig å være våken til hun dukket opp på rommet. Men har hun ikke dukket opp til klokka 01.00 kryper jeg til sengs. Det er en ny lang dag i morgen. Jeg vet jo ikke om hun dukker opp eller har fått byttet rom. Jeg fikk en sms tidligere i uka med navnet på den jeg skulle dele rom med og spørsmål om det var greit. Vi er så mange at folk må dele rom for å få plass på hotellet ble det sagt.

Vi er på Sundvolden hotell, en snau halvtimes kjøretur fra Drømmehuset. Jeg tenkte greit for meg å dele rom med ei jeg ikke kjenner. Virker vedkommende sprøyte gal eller kjemien ikke stemmer i det hele tatt reiser jeg bare hjem og sover.

Nå som klokka straks er 01.00 og det ikke har dukket opp så mye som en koffert begynner jeg å øyne håp om at jeg får rommet for meg selv. Greit at noen gikk i baren, men litt rart å gå dit uten å gå på rommet med bagasje og yttertøy først, synes nå jeg.

Da er vi i gang.

Noen ganger blir denne kjerringa litt imponert over folk som er flinke til å huske navn. På minglinga før landsmøtet startet kom Bjørnar Moxnes bort til meg og de jeg sto og snakket med. Han henvendte til meg med fornavn! Jeg hadde ikke noe navneskilt på, og det er 8 år siden jeg var i en setting der vi presenterte oss for hverandre.
Jeg har selvsagt sett han flere ganger siden, men da som en av et par hundre eller noe slikt i en møtesal.
Jeg har hørt han er ram på å koble fjes og navn, men det var imponerende.

Leders tale, selveste landsmøtetalen, var og imponerende. Men det var ikke overraskelse. Marie Sneve Martinussen er en fantastisk taler. Hun er både morsom og engasjerende.
I kjent stil kom hun med sine små nålestikk til Fremskrittspartiet som hun kalte First House Partiet fordi både Sylvi Listhaug så vel som Tor Mikkel Wara har kjørt svingdør-politiellom lobbyist-byrået First House og stortinget.

Maria klarte og det kunststykket å komme innom alle de betente sakene som skal opp til behandling slik at jeg tror de fleste syntes at hun talte deres sak.  Under deler av talen var det så stille at en kunne høre ei knappenål falle. Lederen var på tynn is. Temaer hun garantert vet at det er delte meninger om i salen, og hvor debatten kommer til å gå høyt de neste dagene. Hun klarte den balansegangen utmerket.

Applausen runget etter uttalelser som:
Vannkrafta må ut av EØS-avtalen. Storting og regjering må ha større lojalitet til det norske folk enn til EØS-avtalen.
Israels beste venner på stortinget er Frp og Krf
Trump ut av Norge.
Velferdsstaten dør ikke av ett og ett kutt, men av de tusen små kutt.
Vi må komme oss ut av venterommet, finne frem tanlegeborret og Drill Baby drill! 

Som dere sikkert skjønner så koser jeg meg veldig, selv om vi så langt mest har vært opptatt med det mer formelle. Sånn som konstituering og hilsningstaler.

Det kan bli fred i Ukraina lenge før det blir fred i Rødt.

Landsmøte i Rødt engasjerer langt flere enn vi som er så heldige og får delta. Ja langt ut over partiets medlemsmasse er et slikt møte av interesse. I dag kom jeg over denne kronikken som tar for seg litt om den indre uenigheten i partiet. Forsvars- og sikkerhetspolitikken.  Overskriften på dette innlegget har jeg lånt fra den artikkelen.

Stridstemaet er forsvarsforliket på Stortinget, som Rødt er en del av. Det har blitt debattert i Politisk kvarter på NRK i går, og kommer helt sikkert til å bli debattert både i og utenfor landsmøtesalen denne helga. Ja, ikke bare forsvarsforliket, men hele forsvars- og sikkerhetspolitikken til partiet.
Det er vel mange ti-år siden den politikken har vært så aktuell som nå. Vi lever i en mer og mer utrygg verden.

Debatten om forsvarsforliket er om Rødt ved å være en del av det, slik våre Stortingsrepresentanter er, også understøtter NATO – som vi i følge Arbeidsprogrammet er i mot.
Altså om stortingsrepresentantene har handlet mot det som står i programmet de har blitt innvalgt på.

Det er litt sant som Andreas Slettholm skriver i kronikken at det er en ganske høylytt opprørs-fraksjon som har protestert mot det de mener er en glidning i utenriks- og sikkerhetspolitikken.
Men jeg opplever ikke at det er en fraksjon. Jeg føler at det er sterke stemmer i flere deler av partiet. Flere fraksjoner, om du vil.
Jeg er og usikker på om alle fraksjonene ser likt på alt innen utenriks- og sikkerhetspolitikken. Det håper jeg å bli klokere på i løpet av landsmøtet.

Mange i partiet mener at motstanden mot Nato og amerikansk imperialisme er en av hovedgrunnene til at Rødt, eller i det minste forkjemperne AKP-ml og RV, ble opprettet.
Konfliktene handler ikke bare om forsvar, men også om hvor sterkt internasjonal solidaritet, feminisme, antirasisme, og aktivisme skal prioriteres.
Men hvis man tror om dette bare er en konflikt mellom gamle nostalgikere som ønsker seg tilbake til Rødt slik det var, så blir det feil.
Slik jeg opplever det er mange av de mest høylytte stemmene for en annen utenrikspolitikk relativt unge.

I de senere årene har Kampen mot Forskjells-Norge vært hovedsak for partiet. Jeg, og mange med meg, tror at det er derfor vi har vokst så mye i oppslutning som vi har gjort og at vi nå blir sett på som et seriøst parti med representanter på stortinget så vel som i kommunestyrer og fylkesting.

Et mindretall i programkomiteen ønsker at solidaritet og antikrigsarbeid skal prioriteres som en hovedsak, på lik linje som kampen mot Forskjells-Norge. Det blir spennende å se hvor flertallet lander.
Jeg vil høre debatten før jeg bestemmer meg for hva jeg vil stemme for.

Det og om flertallet går for at Rødt skal trekke seg fra Forsvarsforliket blir to spennende voteringer. Ja, og avstemninger om tilknytting til NATO. Det er ikke sikkert at alle i salen er enige i at vi bør ut av NATO heller.
Det blir mange spennende voteringer. Og husk, dere kan følge alt på denne bloggen, og få kjerringas kommentarer med på kjøpet.

 

 

 

 

Klar for landsmøte, og vel så det!

Allan ligger på plassen over meg på topplista i dag. Han er mer enn klar for vinterferien som starter om få timer. Jeg er klar for landsmøte til Rødt. For det er det det er nå, landsmøte, om bare noen timer. Bare få ferdig dette blogginnlegget og litt frokost først, og så av sted til landsmøte. Og det er det hele  helgen, og alle hjerter gleder seg, i alle fall mitt!! Politikk hele helga altså – det må bare bli tommel opp og flagget til topps ved tanken på sånne hyggelige landsmøtesaker og ting og tang.

Hva skal så denne kjerringa foreta seg på landsmøtet da? Det er det sikkert veldig mange som lurer på, så da må jeg vel si noe om dette da så alle bloggleserne mine skal bli fornøyde og glade og få stilnet nysgjerrigheten sin:).

Det blir masse politikk, og jeg har faktisk planer om å legge ut noen innlegg med politikk på bloggen min hver eneste bidige dag under landsmøte, og er ikke det helt aldeles fantastisk så vet ikke jeg. Jo, det er helt aldeles fantastisk!!!

Mulig det blir en blåmandag på mandag, men hele helga er det RØDT som gjelder.

Siden landsmøtet er på Sundvollen hotell kommer det til å bli masse god mat med Landsmøtemiddagen i morgen kveld som selve høydepunktet, sånn når det gjelder mat.

Trening blir det nok mindre av. Eller for å være ærlig, ikke noe av i det hele tatt. Siden man har begrenset med taletid blir det ikke noe maratonløp opp og ned av talerstolen heller. Men jeg kommer nok til å få opp pulsen og engasjementet under debattene og voteringene. De siste dagene har jeg sittet og kjent på hvordan jeg gleder meg mer og mer.  Nå er jeg klar. Har kjøpt nye klær, og skal huske å ta på bh.

Så da vet dere litt om hva denne kjerringa skal drive med på landsmøtet. Og ikke glem å besøke bloggen min i dagene fremover, blir daglige innlegg i kjerringtanker, fullstappet med politikk og engasjement!!!  Du blir liksom inside på Rødt sitt landsmøte. Spennende ikke sant?
God fordøyelse…..ehhh fornøyelse:)

 

 

I dag hadde jeg fått nok.

Utenfor inngangsdøra vår, hele gårdsplassen, innkjørselen og meste parten av veiene i nabolaget er dekket av en blank flate is. Av den grunn har jeg nærmest hatt selvpålagt husarrest de siste dagene.  Gamle Gubben Grå har måtte tatt seg av hundeluftinga. Jeg risikerer ikke liv og lemmer på sådant føre. Ikke en gang med pigger under sko-såla.

I går var vi en tur ute hos Høvdingen. Der hadde der virkelig minket på snøen og isen. Det er ikke like mye skøytebane over alt som det er her rundt Drømmehuset.

Så i dag tok jeg piggsko, bil og hunder og forflyttet meg til mer sentrale strøk i kommunen hvor jeg kunne vandre tur med hundene uten skøyter. Faktisk kunne jeg og ha vandret relativt trygt også uten pigger, men det er nok tryggest å ha de på en stund til. Jeg skal jo frem og tilbake til bilen også.

Det var godt å gå litt igjen. Komme seg ut. Få luftet hodet.  Temperaturen var grei med noen få varmegrader. Ellers var det grått, og tåka lå lavt.  Tror både hundene og jeg hadde godt av å traske noen kilometer.  Og så er det så mye spennende å lukte på når snøen forsvinner. Hundene tok seg god tid. Mange grøftogram som skulle studeres.

 

Begynner å bli klar.

Da har jeg lest alle papirene til Rødt sitt landsmøte. Notert meg hvilke forslag til endringer i Arbeidsprogrammet jeg støtter ut fra debattene vi har hatt i lokallaget.

Det har vært mye å tenke gjennom, og kanskje og utfordre noen av mine egne inngrodde holdninger. Hvorfor mener jeg det jeg alltid har ment?

Aktiv dødshjelp har jeg alltid vært i mot. Det samme med legalisering av cannabis. Jeg ser ingen grunn til å endre mening.

Forsvarsforliket og kjernekraft har vi hatt debatter om i laget, så der vet jeg hva det er forventet at jeg skal mene. Det samme og angående støtte til Ukraina og beredskap.

Men så er det mange saker jeg kanskje ikke har tenkt så mye på, og som jeg må vurdere om jeg tror er praktisk mulig. Det er en del forslag jeg ikke helt ser at lar seg gjennomføre selv om intensjonene er gode.

Noen mente å gi meg et kompliment en gang, og sa at jeg var for pragmatisk til å være medlem i Rødt. Noen ganger er jeg relativt enig i det utsagnet. Selv om jeg tror det er mange merkelige forslag på landsmøtene til de andre partiene og.
Hørte at Høyre i Øvre Eiker ønsket fast møterom på rådhuset hvor de kunne henge opp portrettbilder av et femtitalls tidligere medlemmer. Det ble nedstemt av et samlet kommunestyre som lurte på om det var 1. april da de så saken.

Jeg har latt tilknytting til NATO og EU få en ny runde gjennom hjernen. Verden er i forandring. Da kan det hende at holdninger og må endres. Har vel ikke blitt mer positiv til NATO, men Europa bør ha et samarbeid når det gjelder forsvar. Er det mulig å bli en del av det uten et EU medlemskap?  Mange spørsmål jeg ikke har svarene på.

Bør man arbeide for å redusere bruken av tvangsmidler i rettspsykiatrien?
Bør det opprettes flere stillinger som erfaringskonsulenter?

Sikre eldre på sykehjem sunn og nok mat og hjelp til å spise. og ikke erstatte bemanning med medikamenter. Jeg er så enig som jeg kan bli! Men er det mulig å vedta noe slikt?
Hvordan kan man sikre at beboerne på sykehjem får hjelp til å spise hvis de trenger det? Det burde jo være en selvfølge at de får det.
Det burde ansatte så vel som ledelse forstå uten at man må arbeide for å få det inn i lovverket. Samtidig vet jeg at det er eldre som ikke får den hjelpen de trenger ved måltidene i dag. Jeg er usikker på hvordan en lov kan endre de ansattes praksis. Det er jo og snakk om bemanning. At sykehjem er bemannet slik at personale rekker alt de skal gjøre. Det samme med praksisen med å erstatte bemanning med medikamenter, altså dope ned beboerne så de er roligere og ikke krever så mange varme hender.
Ja, det gjøres på mange sykehjem hver eneste dag. Utagerende, eller urolige demente krever 1 til 1 bemanning. At en ansatt fotfølger den ene beboeren. Det er de færreste sykehjem bemannet til i dag.
Så hvis man skal sikre at beboere får hjelp ved måltidene slik at de får i seg nok næring, og skal ha personale i stedet for medikamenter. Da må man bevilge mer penger til sykehjemmene. Jeg er for det, men da må man og ha en klar formening om hva man skal gi mindre penger. Hva man skal prioritere ned? Staten har mange penger, men også den pengesekken har sin begrensing.

Det er det som gjør at ikke alle forslag som kommer til votering vil la seg gjennomføre i praksis. Enten økonomisk eller på andre måter. Vi t Rødt i Norge kan for eksempel ikke vedta at krigen i Ukraina skal stoppe eller at det skal opprettes en toparti-stat på Gaza/Israel.

Nå hører jeg at det og blir kamp om Partisekretær vervet. At det kommer til å bli fremmet benkeforslag om en annen kandidat enn det valgkomiteen har innstilt på. Sånt er alltid spennende, og ikke alltid lett å ta stilling til.
Jeg vet godt hvem den sittende partisekretæren som er innstilt til å fortsette er, men jeg har mindre kunnskap om hun det vil fremmes benkeforslag på.

Mange tanker svirrer i hodet mitt i dag. I morgen begynner landsmøte – og jeg har ennå ikke skrevet ferdig innlegg eller funnet ut helt hva jeg skal ha på meg. Tror dette fort kan bli en travel dag.

Jeg nekter!

Jeg nekter å ta, langt mindre dele, bilder av gårsdagens middag her i Drømmehuset.  Dere får nøye dere med bilder av velstekt julebakst fra desember. Jeg må nok fremdeles jobbe litt med å lære meg den nye steikeovnen.
I går ble det nemlig servert svart-svidde pommes frittes. Eller hvis jeg skal være ærlig (og det skal man) var mange av de mer forkullet enn bare svidd.

Vi kjøpte ny steikeovn før jul. Den har integrert airfryer. Det er perfekt til pommes frittes. Hvis jeg bare lærer meg tid og temperatur. 30 minutter på 200 grader var helt klart ikke riktig.

Jeg så jo på ettermiddagen i går at det var en av disse evinnelige matbloggene som hadde havnet på plassen over meg på topplista. Jeg tenkte at det passet bra, side det var jeg som skulle lage middag. Jeg hadde ikke noen ferdiglagde matinnlegg på lager.
Menyen var grei. Vi skulle ha hjemmelagde fiskepinner med hjemmelaget pommes frittes og hjemmelaget remulade. Mat fra bunnen, som det heter. Og planen min var å fotografere underveid i prosessen, Fine bilder av råvarer og kjøkkenutstyr.

Hvorfor skal jeg stå å lage remulade fra bunnen av når vi har ei tube remulade i kjøleskapet? Tanken slo meg da jeg sto og leste oppskriften. 15 gram gulrot, 10 gram løk. Det blir fort litt matsvinn av slikt. Hva gjør man med resten av gulrota og resten av løken?
Tanken på matsvinn og ikke minst å finne en enklere løsning gjorde at jeg gikk for remuladen i tuba. Da ville vi jo og bare ta så mye remulade som vi trengte, og ikke få en bolle med remulade stående i kjøleskapet til den ikke fristet noen lenger.
Jeg så liksom ikke noen vits i å ta bilde av ei tube med remulade fra Coop.

Pommes frittes skulle jeg og egentlig lage fra bunnen av. Men også her gikk kjerringa for en raskere og enklere løsning. Når jeg tenker på resultatet kan jeg vel ikke skylde på at jeg tenkte på matsvinn ved denne avgjørelsen. Men jeg visste at jeg hadde en pose med pommes frittes i fryseren. Hvorfor da stå å skrelle og kutte opp en kilo poteter?
Det var her jeg kanskje burde rådført meg med min bedre halvdel.
For når jeg bruker små strimlete pommes frites fra  Coop, trenger de kanskje litt kortere steketid enn potetbiter jeg har kuttet opp selv, og som nok ville vært litt tykkere enn disse pommes-stripsene.
Ja i tillegg til at steketid og temperatur kanskje og burde justeres ut fra oppskrifta i og med at jeg brukte airfryer og ikke vanlig steikeovn.

Merkelig nok gikk jeg for å lage fiskepinnene selv. Kommer mest av at Gamle Gubben Grå hadde kjøpt torsken, og den lå til tining i kjøleskapet.  Da kan man jo ikke reise på Coop å kjøpe ferdige fiskepinner.
Fiskepinnene ble ganske vellykket. Men å ta bilder av fiskebiter som dyppes i mel, egg og griljermel… Da burde jeg helt klart ha fotograf. For ellers ville det fort bli litt klin. Jeg vurderte å spørre Gamle Gubben Grå om han kunne hjelpe til, men var usikker på om prosessen var så fotogen i seg selv.
Kanskje bedre å vente å fotografere det ferdige resultatet.

Den tanken ble lagt vekk da jeg så de forkullede pommes-stripsene som kom ut av komfyren.
Så, nei. Det ble ingen bilder eller oppskrift fra middagen vår i går. Du får nøye deg med et arkivbilde – og en fyldig beskrivelse.

 

Varmere enn på Sunny Beach….

I dag har jeg lånt overskrifta fra lokalavisa. Den hevder at det skal bli lit finere vær de neste dagene. Det er faktisk håp om sol både i morgen og fredag. De siste dagene har vært gråe med mye tåke.
Søndag og mandag skal det ikke bare bli sol, men også varmere. Meteorologene lover visst temperaturer rundt 10 grader pluss. Kanskje opp mot 11 grader i løpet av uka som kommer. Det gleder et frossent vinter-sinn. Kanskje kan jeg gå til søppelkassa uten å spenne på meg skøyter.

Lokalavisa kan og melde at det samtidig er ven­tet seks gra­der på tu­rist­de­sti­na­sjo­nen Sun­ny Beach i Bul­ga­ria neste uke.
Er litt usikker på hvorfor lokalavisa på Ringerike bryr seg med å melde været i Bulgaria, men de fikk i det minste en overskrift som garantert gir klikk.