Egentlig er det bare politikk som står i hodet på meg i dag. Likevel starter jeg dagen med å skrive om ishockey. Det er selvsagt Geriatriks sin skyld. Han forklarer sluttspillet i 1. divisjon. Den sporten slutter helt ærlig aldri å forundre meg, for i den idretten er det mange snodige regler.
Ta sluttspillet i 1. divisjon som eksempel. For å avgjøre hvilke lag som skal rykke opp. Man tar de 4 lagene som ligger øverst på tabellen og så lar man lag 1 spille mot lag 4 og lag 2 spille mot lag 3. Henger du med? Men lagene i denne “semifinalen” skal ikke spille 1 kamp, men 5 kamper mot samme lag. Disse kampene foregår i løpet av 10 dager, altså 1 kamp annenhver dag. Annenhver kamp hjemmekamp og bortekamp. Har ett lag vunnet tre kamper avlyser man de to siste, da det er den som vinner flest av de 5 kampene som går videre til finalen.
I finalen er det da på samme måte 5 kamper mot der andre finalelaget før man får funnet ut hvilket lag som fortjener å rykke opp til eliteserien. Fascinerende. Jeg lurer på hvem og hvorfor man koker i hop slike regler.
Som om ikke dette er komplisert nok er det i eliteserien slik at de to nederste lagene på tabellen må spille hele 7 kamper mot hverandre før man får avgjort hvilket lag som rykker ned.
Merkelig sport! Men nå skal jeg straks gå til frokost. Romkammeraten min dukket aldri opp i løpet av natta. Jeg håper det betyr at jeg får ha rommet for meg selv.
Hun kom ikke nei. Man kunne kanskje fått en beskjed? Fra hotellet eller henne selv..? Jeg hadde nok gått og spurt jeg. Orker ikke sånn “luring” 😀
Oj…. Komplisert.
Ja… Lykke til med eget rom og ny dag med Rødt.
Ja, litt komplisert.
Jeg orket ikke gå til resepsjonen å spørre. Så flere gå i baren med kofferter.