kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

I ettermiddag og kveld har jeg vært på Rødt sitt ekstraordinære landsmøte. Siden det finnes så mange myter om Rødt, at vi er farlige kommunister og at Norge ville blitt en tro kopi av Venezuela hvis vi fikk bestemme osv, osv, tenkte jeg at jeg skulle ta dere med på landsmøte. Inn i landsmøtesalen. Kanskje er vi ikke så farlige som det enkelte av våre politiske motstandere liker å innbille folk.

Joa, vi vil ha et fritt Palestina, gratis tannhelse og en rettferdig miljøpolitikk. Vi ønsker å forsvare folkestyre og ønsker selvsagt at folk skal få penger, makt og fremtidstro. M, også en er det egentlig så radikalt og skremmende? Er det ikke mange som kan nikke å være enig med flere av de ønskene?
Jeg synes det er mer skremmende med krefter som arbeider for å avvikle folkestyre og ta fra folk fremtidstroa.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Landsmøte startet med fungerende leder Marie Sneve Martiniussen sin landsmøtetale. Den hadde jeg sett frem til og var for meg dagens høydepunkt. Marie er en flink taler og en god retoriker. Hun hadde en mengde gode poeng, også noen som fikk meg til å bli litt tankefull.

Sånne landsmøtetaler har gjerne litt historie i seg. Marie snakket om stemmeretten i Norge. At i 1814 da vi laget grunnloven så var det bare overklassen, embedsmennene som hadde stemmerett.  Så ble det gradvis stemmerett for alle. Kvinner først i 1913. Men selv etter at kvinnene fikk stemmerett for 111 år siden, da mine to bestemødre var 9 år hadde ikke alle stemmerett. Sånne som meg, mennesker som får fattigunderstøttelse (dagens trygdeordninger fra NAV, som AAP) fikk endelig stemmerett.
Det var et tankekors for meg at de som av forskjellige grunner trengte hjelp for å klare seg i samfunnet også ble fratatt stemmeretten.

Marie hadde flere gode poeng. Selvsagt må det sparkes litt til politiske motstandere som Sylvi Listhaug.

– Du rakker ned på alle andre, men husker du sist dere satt i regjering? Da måtte du trekke deg som statsråd etter et mistillitsforslag fra Rødt, fordi du hadde lagt deg ut med stortingsflertallet. Forhåpentlig lærte du litt av en lekse om at det går en grense og at regjeringen er underlagt folkevalgt kontroll. Maktpolitikere slipper ikke unna med hva som helst.

Marie sa videre at det som står igjen etter Frps tid i regjering er «verre enn som så»:

– Dere administrerte den usosiale pensjonsreformen. Dere prioriterte dem som var velstående og mektige fra før over folk flest. Og dere styrte kraftpolitikken i hele deres regjeringstid. Med fire energiministre. Listhaug var selv blant dem.

– Dere innførte EUs tredje energimarkedspakke, førte Norge inn i EUs energibyrå ACER og sto på TV og løy så det rant om at strømprisene ikke skulle øke og Norge ikke skulle miste kontroll over kraften.

– Når det er snakk om å føre folk bak lyset – er Frp mestere i faget. Acer-prinsessen Sylvi Listhaug må holdes langt unna kontroll over norsk kraft.

Ja det ble jubel og applaus i salen etter den sekvensen. Det ble  i grunn mye jubel og applaus. Marie Sneve Martiniussen er en populær leder, og i kveld valgte landsmøte henne enstemmig til leder ved akklamasjon.

Vi kommer til valgene, men først måtte vi vedta alle sånne formelle ting som hører et landsmøte til.  Dere vet velge ordstyrer, fullmaktskomite, folk til å skrive under protokollen etter møtet og forretningsorden. Egentlig rent rutinesaker som bare blir applaudert gjennom.
Det kom et par endringsforslag til forretningsorden. Som dere ser på bildet over var en av de at man skulle åpne for benkeforslag på kandidater til de valgene man skulle ta. I forkant av landsmøtet var det sendt ut beskjed om at forslag fremmet etter fristen ikke ville bli godkjent. Begrunnelsen er selvsagt at man skal ha mulighet til å vite hvem som stiller til valg før an kommer på landsmøtet og derved mulighet for å diskutere kandidatene i lokallagene.
Jeg har forståelse for begrunnelsen, samtidig er det noe udemokratisk å ikke åpne for muligheten for benkefosralg.
Så jeg stemte for forslaget fremmet av Rødt Hemnes, og det fikk og flertall.
Ikke det at det ble fremmet noen benkeforslag under valgene senere på kvelden, det var prinsippet som var viktig.

Så var det tid for valg.
Marie Sneve Martiniussen ble enstemmig valgt som ny leder uten motkandidater,
Siden Marie har vært nestleder måtte vi velge ny nestleder. Her var det to kandidater Sofie Marhaug og Ravn Villtokt.
Det skulle og foreta noen suppleringsvalg til landsstyre, litt komplisert å oppgi alle og kandidatene. Ikke tror jeg det har så interesse for de fleste av leserne mine heller.

Så nestledervalget var vel det mest spennende valget i dag for den jevne landsmøtedeltaker.
Det førte ikke til at det ikke ble debatt og et renn av folk som tegnet seg for innlegg. Man skulle jo fremme sine kandidater, sakke pent med den man holdt med og så var det noen som bare måtte ta ordet fordi de er på et landsmøte uten at de egentlig sa noe som hadde med de valgene vi debatterte  å gjøre.

Etter halvannen times debatt ble Sofie Marhaug valgt som ny nestleder. Et godt valg, Sofie Marhaug er en utrolig flink politiker. Et kraftverk i seg selv ble det sagt. (Hun er kraftpolitikeren vår på stortinget og sitter i energikommiteen.)

Den formelle delen av møtet ble avsluttet med blomster til ny leder og nestleder før det ble sang.
Først bursdagssang for vår nye nestleder Sofie Marhaug som fylte 34 år i dag og så avsluttet vi med Internasjonalen slik vi alltid gjør.

Høres det skummelt ut at vi synger Internasjonalen? «Internasjonalen» er en av de mest kjente sangene innen arbeiderbevegelsen, og blir sunget verden over. Den franske originalteksten, L’Internationale, ble skrevet av franskmannen Eugene Pottier i 1871. Opprinnelig ble den skrevet til melodien av La Marseillaise. Melodien som er brukt i dag ble skrevet av Pierre Degeyter i 1888.
Jeg kan berolige engstelige sjeler med at vi kun synger det første verset og refrenget. Vi synger verken om å slå med hammer, om at vi blir tynget ned av skatter eller at vi maner til å legge våpnene ned og ikke krige.

Bjørnar Moxnes ble takket av etter å ha vært partileder i 12 år. Rødt har mye å takke den mannen for. Det har vært middag, gryterett med potetmos, salat og brød og ut over kvelden har det vært konsert og sosialt samvær.

Jeg gikk på hotellrommet litt før klokka 21. Godt å få strekt ryggen og slappet litt av.
I morgen fortsetter det med Åpne Rødt dager som det kalles. Da er det foredrag og debatter hele helga. Jeg blir med på “festivalen” i morgen. får med meg noen foredrag før jeg setter kursen hjemover i morgen ettermiddag/kveld.

i går satt jeg og pludret om ei burgersjappe i Alta, i dag er det guacamole  som er utfordringen. Gi meg styrke!
Jeg mener, hvor mange dypsindige tanker er det forventa at ei kjerring skal komme med over temaet most avocado?

Den eneste tanken som slo ned i hodet mitt mens jeg leste og skrollet meg gjennom innlegget var at datteren til Allan, hun som lager guacamolen, har utrolig tøffe negler.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Det er ikke slik at det er helt tanketomt i hodet til kjerringa.
Jeg mener det er et landsmøte om få timer. Skal jeg stemme på Ravn Villtokt eller Sofie Marhaug som nestleder?
Det foregår en flaggdebatt borte i Ålesund. Den har jeg mange meninger om.
Debatten som foregår i etterkant av litt diktlesing på Oslo Katedralskole. Der har krenka-hysteriet nådd nye høyder.

Og enda har jeg ikke gått gjennom sakslista til neste ukes kommunestyre. Jeg vet bare at et massedeponi på Sokna og nedlegging av sykehjemsplasser skaper et visst engasjement. Saken med sykehjemmene er en slik sak som gir meg åndenød og høyt blodtrykk og jeg virkelig må jobbe med meg selv for å ikke bli for sint. Hele den saken er galematias, og det verste er at den har gått enstemmig gjennom både hovedutvalg og formannskap….
Men altså dette skulle ikke handle om politikk. Dette skulle handle om noe gørr kjedelig. Dette skulle handle om most avocado.
Det verste er at et innlegg om guacamole på en fredag garantert gir langt flere klikk enn innlegg om Rødts landsmøte og sykehjemsplasser. Slik har verden blitt.

PS: Slapp av. Det vil komme innlegg om landsmøte, pride, rasisme og sykehjemsplasser bare jeg får tid og ånden over meg.

Har forstått at enkelte blir henført av tett furuskog, så jeg deler et bilde fra dagens luftetur med hundene.
Det er flott i skogen, men jeg har liksom neste alltid bodd blant furutrær og med skogen i umiddelbar nærhet, jeg lar meg mer fascinere av svaberg og sanddyner langs kysten, eller lange fjordarmer med steile fjell.
Det er noe med det en ser hver dag. En blir liksom vant til det.

Misforstå meg rett. Jeg trives med mye natur her jeg bor, men  synes det nok er mest idyllisk hvis skogen åpner seg opp og jeg har utsikt ut over området rundt eller hvis jeg kommer til et skogstjern eller en bekk. Vann er flott. Bare furtrær og blåbærlyng blir litt kjedelig spør dere meg.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Ja når det ikke er soppsesong da, for når soppe kommer går jeg med nesa ned mot lyng og mose og leiter etter delikatesser. Da er furumoene her på Ringerike et yndet turmål for meg. Men sånn som i dag, litt for tidlig for både sopp og bær.

Ellers har jeg vel ikke gjort så mye interessant i dag. Vasket og stelt litt i Drømmehuset. Ladet batteriene og hvilt litt. I morgen drar jeg til Oslo. Skal på landsmøte i Rødt. Da kan det jo være kjekt å være uthvilt.
Nå er det ekstraordinært landsmøte og ikke de helt store sakene å sette seg inn i. Vi skal bare velge ny leder og nestleder pluss fylle på litt i sentralstyre.  Men det blir jo litt reising, en del folk og sånn. Greit å være uthvilt.  Blir over i Oslo til lørdag, så da blir det vel nesten som en “mini-ferie”.

It’s a long way to Tipperary er det vel en sang som heter, men jammen er det et godt stykke til Alta også. 1.741 km fra Hønefoss der denne kjerringa bor og til Alta. Ja hvis jeg kjører den korteste veien gjennom Sverige.  Litt langt for denne kjerringa å reise for å spise burger.

Jeg husker riktignok at venninnene mine og jeg dro en del til Brandbu for nettopp å spise burgere i vår ungdom. Litt langt det og bare for en burger (og kikke etter noen kjekke Hadelendinger) men det er dog bare 45 km og vi slapp å dra gjennom Sverige for å komme dit.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Så niks denne kjerringa tar ikke turen til Alta for å spise burger samme hvor mye Allan anbefaler det.
Når jeg tenker meg om er vel Alta ett av de siste stedene jeg ville sette mine bein. Sikkert en helt ok plass, men jeg tror alle som har fulgt med på denne bloggen en stund skjønner at det ikke frister lenger.  I 2020 derimot hadde jeg faktisk planer om en tur til Alta. Da trodde jeg vel fremdeles at jeg ville bli godt mottatt i byen. (Ja, Alta er en by. Fikk bystatus i år 2000.)

Jeg kunne sikkert funnet et sted litt nærmere og dratt dit for å spise burger. Er nok av steder å velge mellom bare i Hønefoss og flere av de har utmerkede burgere. Siden de selger burgere på flere av de døgnåpne bensinstasjonene er ikke det at klokka så vidt har passert 7 noe hinder for å få tak i en burger. Jeg kikker bort på Gamle Gubben Grå der han sitter i pysj og glipper med øynene over den første kaffekoppen. Jeg tror han ville tenke at det har rabla for kjerringa hvis jeg foreslo at vi skulle dra å kjøpe burger nå. For å være ærlig så frister det ikke så veldig med burger til frokost. Så mye  GT drakk jeg ikke i går.

Det får nok bli brødskive med kaviar til frokost. Den skal spises hjemme i Drømmehuset, eller muligens ute på terrassen eller trammen, men takk Allan for tipset selv om jeg nok ikke kommer til å teste den grillen i Alta.

Det hender denne kjerringa ikke er helt i humør.  Det kan være så mange grunner til det. Alt fra lokalpolitikere som skifter mening så fort de har fått velgernes tillit, til en Gubbe som har holdt meg våken med snorking.
Vel nok om det. Jeg er i det tankefulle hjørne for tiden og litt små-gretten.

I kveld når temperaturen var blitt levelig på terrassen satt jeg ute med ei bok og nøt sommerkvelden. Da kom Gamle Gubben Grå ut til meg med  – av alle ting – en drink. Jeg drikker så og si aldri sprit. Et glass vin er liksom min greie.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

En iskald GT med tranebær og rosmarinsirup. Riktig så lekker var den. Er du ikke enig?

En drink på en helt vanlig onsdag hører til sjeldenheten her i Drømmehuset. Men det var en oppskrift Gamle Gubben Grå ville prøve ut. Og ja, i kveld lot jeg meg villig være prøvekanin.

Så satt vi der og nippet til drinken og pratet sammen mens kvelden ble mørkere rundt oss. Slike kvelder er så fine. Måtte det bli mange av de. Med og uten fancy drikke i glasset. Det er ikke alkoholen som er det viktige her.
Rundt klokka 22 ga jeg ei blomsterpotte resten av drinken og vi trakk inn. Det begynte å bli kjølig.

Det hele begynte for et par uker siden. Yngste Sønn hadde kommet over en beskrivelse av en plante på nett. Blomstene gir elektrisk støt tilsvarende et 9 volts batteri og bruser i munnen. Hele planten er spiselig og brukes blant annet i en gryterett i Brasil, som er plantens opprinnelige hjemland. En kul plante som vi moret oss mye over å høre om.

Da Datteren var på besøk noen dager senere kom vi på ny inn på denne planten. Den hørtes jo så kul ut. Det er ikke hver dag mine unge voksne fatter så interesse for planter, så jeg søkte i det stille opp planten “tannpineurt” og bestilte to poser med frø. En pose til Datteren og en til oss.

I dag kom frøposene i posten. Så blir det spennende å se om vi får frøene til å spire, gro og gi oss elektrisk støt.

Med frøposene lå det en lapp fra nettbutikken jeg bestilte frøene fra. En hyggelig takk for handelen og en påminnelse om at det å handle på nett ikke nødvendigvis betyr det samme som å utkonkurrere de små butikkene som vi gjerne vil ha rundt oss. Mange av de små nettbutikkene eksisterer jo i hard konkurranse med store kanskje internasjonale selskaper. Noe å tenke på når en fordømmer netthandel fordi man vil handle lokalt, og svinger innom en avdeling av en stor kjedebutikk i stedet.

Leser at Monica er på bedringens vei etter å ha vært syk siden hun dro hjem fra jobb 17. mai. Nå er hun atter klar for jobb etter noen dager med egenpleie, halstabletter og en muntlig eksamen.
Det er selvsagt hyggelig å lese at Monica er frisk og rask og sannsynligvis på vei til jobb nå. Jeg unner henne alt godt. Samtidig tenker jeg; tenk om jeg og bare var forkjøla. Tenk om jeg visste at om et døgn eller to kan jeg fly ut av døra og gjenoppta det hektiske travle livet jeg elsket.

Jeg liker ikke å klage og sutre. Jeg forsøker å ha fokus på mulighetene i stedet for begrensningene. Men noen ganger tar mismotet meg og jeg føler meg sliten og lei.  Nå er det en slik morgen. Kanskje fordi jeg har hatt en natt med lite søvn.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Der var det igjen. Jeg prøver å unnskylde meg for å ikke være helt i form. Det skyldes sikkert en natt med litt lite søvn.. Hvem er det jeg prøver å lure? Meg selv?
Det at jeg sitter her og er sliten, ikke føler meg sliten, er ikke bare fordi jeg har sovet litt lite i natt.

Det er slitsomt å ha en kropp som aldri er helt smertefri. Det er alltid ett eller annet som verker, eller som stikker til ved en eller annen bevegelse. Slik har det vært i mange år. Minst siden 2007 da jeg hadde prolaps.
Nei, jeg sier ikke at det prolapset har plaget meg i 17 år. Det har for lengst trukket seg  tilbake. Det jeg sier er at ryggen til tider er vond. Det skyldes mest sannsynlig at jeg har brukt den ryggen relativt mye i mine 57 år. 30 år i helsesektoren er ganske belastende for en rygg som jeg fikk høre at var skjev allerede da jeg var hos skolelegen på sånn obligatorisk legeundersøkelse på ungdomsskolen.

Da jeg arbeidet på røntgen sa kollegaene mine at de kunne se på ganglaget mitt når jeg hadde vondt i ryggen. Det ganglaget har sikkert ikke blitt bedre av at det nesten er mer titan enn beinvev i det høyre beinet.
Knokler skrudd sammen med plater, skruer, pinner og nagler blir bra. Eller de fungerer jo. Men det påvirker gjerne ganglaget litt og kanskje belastningen på ryggen og resten av kroppen.
Det ser kanskje ikke like ille ut som på tegningen, men du skal ikke observere meg lenge før du ser at det er noe med ganglaget mitt.

Da skolelegen slo fast at jeg hadde skjev rygg den gangen i 9. klasse føyde det seg bare til ei lang liste med feil og mangler man hadde oppdaget ved den unge kroppen. Jeg ble født med hjertefeil, klumpfot og var skjeløyd som Ivar Medaas.
Den klumpfoten var en feildiagnose, og gipsen som ble satt på rett etter fødselen ble fjernet da jeg kom til spesialistene på Sophies Minde noen uker senere. Jeg var bare skikkelig plattfot.
Det ble kanskje ikke reflektert så mye over brevet fra skolelegen om den skjeve ryggen der i barndomshjemmet. Ikke tror jeg en heftig utredning hadde gjort så mye fra eller til. Er en rygg skjev så er den skjev. Det er vel noen man bare må leve med. Den var jo ikke så skjev at det var et problem eller noe spesialistene jeg gikk til kontroll hos på Sophies Minde eller Rikshospitalet hadde påpekt. Kun en overivrig skolelege.

I tillegg til alle medfødte skavanker, en utslitt rygg og et sammenskrudd høyre ben har jeg opp gjennom livet pådratt meg brudd i begge albuene. I den høyre sågar to ganger. 1997 og 2010. Jeg har fått påvist diabetes og høyt blodtrykk.. Da tror jeg at jeg har fått med meg det meste. Nei, jeg er benskjør – eller akkurat nå er vel det relativt greit, men det kontrolleres jevnlig akkurat som synet.
Det er klart at en slik liste sliter litt på kroppen og gjør at jeg ikke er så frisk og rask som jeg gjerne skulle ønske.

Ikke så flink til å ta vare på egen helse har jeg hørt. Jeg kan skjønne uttalelsen, men samtidig er jeg litt uenig.
For hva mener dere jeg skulle gjort da? Før jeg ble helt utslitt og fikk alle vondtene?
Jeg har skrudd sammen de knoklene ortopedene har ment trenger det. Ja bortsett fra den høyre albuen da. Der ville ortopedene egentlig operere, men siden jeg var gravid var det ikke smart med narkose. Så da skulle vi se det an og heller ta operasjonen etter fødsel. Vel, albuen fungerte greit så da lot vi det være, og ja også den beslutningen ble tatt av ortoped og ikke av meg.
Jeg spiser pliktskyldig de medisinene legene foreskriver. Enten det er mot diabetes eller høyt blodtrykk. Og ja, jeg tar hensyn til diabetesen i hverdagen. Både når det gjelder hva jeg spiser og at det er effektivt å få ned blodsukkeret ved å bevege seg.

Det jeg i etterpåklokskapens lys kanskje ser at jeg har gjort feil er at jeg har arbeidet så mye og så hardt i alle år. Jeg tror jeg hadde hatt bedre helse i dag hvis jeg hadde tatt mer hensyn til min egen helse og de utfordringene jeg er født med og har ervervet opp gjennom livet. Det hadde kanskje holdt med full stilling og så droppet mye av overtiden og ange av de ekstravaktene jeg påtok meg mer som følge av plikt enn av lyst.

Mulig det er derfor jeg blir så sint når jeg hører Tonje Brenna og andre besserwissere snakke om arbeidslinja. At det skal lønne seg å arbeide.
Vel jeg har helt fra jeg var relativt ung arbeidet mye og hardt. Hadde min første sommerjobb sommeren jeg fylte 16 og har vært i arbeid siden da. Enten ved siden av skolegang og studier eller i full stilling frem til det ikke gikk lenger for noen få år siden.
Jeg er usikker på om det virkelig har lønt seg når jeg sammenligner meg med folk som har hatt mer rolige dager opp gjennom livet.
Jeg sitter her i dag med en kropp som gir meg mange plager og en økonomi som har blitt langt mer anstrengt etter at jeg sluttet å arbeide og gikk over på AAP.

Dette ble et ganske så sutrete innlegg. Jeg beklager det. Noen ganger er det bare godt å få lettet på trykket.

Jeg ser ikke så svart og mørkt på livet mitt som det kanskje kan virke som når du leser dette innlegget.
Jeg har stort sett mer fokus på mulighetene enn begrensningene.
Jeg ser ikke mørkt på fremtiden. Jeg skal lage meg et godt liv med den kroppen jeg har.
Det hender hodet blir litt fult av mørke tanker når kroppen er vond og man ikke får sove. Tanker om så mangt, og ikke bare om egen helse. Alt behøver ikke deles på blogg.

Nå skinner sola fra klar himmel og det er en nydelig dag. Den skal jeg bruke på best mulig måte. Skyve de mørke tankene vekk og lage meg en god dag.

I dag var jeg tilbake i området rundt Trappa i skogen.  Jeg fant jo lerkekongler sist jeg var der. Lillian, kvinnen bak bloggen Sognafaret fortalte i kommentarfeltet på innlegget om trappa og lerketreet at det var flere forvillede hageplanter å finne hvis jeg tok turen på ny litt senere i sesongen.
Så i dag dro jeg tilbake på plantejakt.

Jeg fant en mengde busker/ trær med mengder av små gule blomster som så til å trives bra og formere seg raskt rundt i området. De minte litt om erteblomster, eller erteplanter da.
Jeg tok med meg en kvist hjem for å undersøke den nærmere, pluss at jeg selvsagt tok noen bilder.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Med litt søking har jeg funnet t at det er Sibirertebusk. Den formerer seg ved hjelp av frø (erter).
Jeg plantet pinnen i jord for å se om den slo rot slik man kan gjøre med Forsythia, men det er nok et dødfødt prosjekt. Jeg får heller ta meg en tur tilbake når blomstringen er over og plantene står der med ertebelger fulle av frø.  Ja, for jeg har planer om å få til en slik plante i hagen til Drømmehuset.
Planter med en historie bak. Slik liker jeg.

I innlegget Hagen vår  skrev jeg at prydepletreet ville blomstre om få dager. Det gjør det nå! Jeg formelig stortrives når jeg sitter på terrassen i skyggen av  et tre med tusenvis av rosa blomster. Sesongen er kort, men drn nyyyytes!

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Allan er ute og deler reisetips igjen. I forrige uke var det Nord-Norge han ville lokke oss til, i dag er det Rhodos. Si meg tror fyren folk ikke har noe annet å bruke ferien sin på enn å farte omkring?  Tre uker med reising fra sør til nord i Europa, pakke kofferter og bobiler, pakke opp, vaske klær for å stappe i nye kofferter og bager for så å stresse videre. Skynde seg så de rekker mest mulig før ferien er over, få med seg alle flotte steder, alle severdigheter og glem nå ikke midnattssola eller ruinene på Rhodos. Klemme alt inn i noen hektiske ferieuker – og komme tilbake på jobb mer utslitt enn en var da ferien begynte.

Da jeg var i jobb fikk jeg mer og mer sans for hjemmeferie. Stå opp første feriedag å vite at det lå tre helt blanke uker foran meg. Ikke en avtale. Ikke et klokkeslett å forholde seg til. Bare 23 lange dager jeg kunne fylle med hva jeg ville.  Så hvis du vil komme tilbake fra ferie med minnebrikka full og fullada og uthvilt, gjør som kjerringa som opp til to ganger har vært nummer tre på bloggtoppen – bli hjemme.

For øyeblikket er det godt over 20 grader ute her på Hønefoss. Klokka har så vidt passert 07.00. Det er mer enn varmt nok for meg. På Rhodos, skal det bli nærmere 40 grader i løpet av dagen. Jeg reiser ikke 4.000 km for å tilbringe tiden på et middelmådig hotellrom for å overleve uten å få heteslag.
Bading og smøring med solkrem kan jeg gjøre her hjemme, eller badingen må jeg jo dra til vann for å oppleve. Men jeg har både skogstjern, elva og fjorden i nærheten. Å få til et avkjølende bad er helt klart innen rekkevidde uten å fly 4.000 km.

Selvsagt er det godt med en hotellovernatting i ny og ne. Men finnes det egentlig noe bedre enn å synke ned i egen seng etter en lang og innholdsrik dag? Ja for hjemmeferie betyr ikke at du skal ha en kjedelig ferie. Du skal fylle den med akkurat det du vil, men slippe flyplass-stress, endeløse bilkøer og  fulle turister i naboleilihgeten som ødelegger kveldskosen med å synge svenske slagere.

Hjemmeferie betyr ikke tørt kneippbrød med kaviar og Grandiosa til middag. Det er lov å gå på restaurant i egen by, og du kan unne deg mye godt for det du sparer inn på ikke å kjøpe dyre flybilletter og en uke eller to for familien på et syden-hotell.

Shopping-muligheter har de fleste av oss når vi ønsker det. Mulig handler vi ikke festlige stråhatter og glorete hawai-skjorter i like stor grad hjemme som det vi fort gjør i syden, men muligheten for å gjøre kjøp du senere angrer er også klart til stede også på hjemlige trakter.

OK jeg skal gå med på at det ikke er de helt store surfemulighetene i nærheten. Jeg sier ikke at det er umulig. Jeg har sett folk surfe på Steinsfjorden så vel som på Damtjern. Jeg tror og det ligger et surfebrett bortgjemt under verandaen til hytta til Svigermor. Men folkens, er det noen som for alvor tror at denne kjerringa har planer om å entre et surfebrett i løpet av ferien?

Det er nok heller ingen “kule beach-barer” i mils omkrets. Usikker på om jeg savner det. Jeg har en flaske cava i kjøleskapet jeg kan nyte på egen terrasse i ro og fred uten halvfulle turister med skingrende latter og ustø gange.

Ikke det at jeg med hjemmeferie mener at du kun skal oppholde deg hjemme i eget hus og hage. Noen utflukter synes jeg hører med. Utforske steder du ikke har vært før. Man behøver ikke alltid reise så langt for å oppleve noe nytt. Norge byr på mange ukjente perler.

Ønsker du å gå på fottur er det langt mer behagelig i lavere temperaturer enn 30 grader pluss. Og er det et land som er skapt for fotturer så må det være Norge. Ikke bare de spektakulære fotturene som Besseggen og Prekestolen. Men alle de fotturene vi alle kan ta i vårt eget nærområde. Du finner sikkert en kjerrevei eller sti du ikke har utforsket før. Turforslag i hundretall finner du og på ut.no. 

Jeg virkelig anbefaler hjemmeferie. Fyll dagene med gode opplevelser, god mat og det du føler for å drikke. Se på hjemmeferie som et hav av muligheter, ikke som en kjip ferieform.
Jeg er overbevist om at du kan få en vel så bra ferie hjemme som å stresse av sted for å oppleve mest mulg på noen få ferieuker. Jeg tror og du vil føle at ferien varer lenger og at du kommer mer uthvilt tilbake.
GOD FERIE!: