kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

Donald Trump startet jobben med en gang han overtok presidentembete. Ingen kan si at han hvilte på sine laurbær eller brukte den første dagen kun til å sole seg i glansen.  Ei samfunnsengasjert kjerring som meg må jo komme med mine kommentarer til det han brukte første arbeidsdag til.

Som de fleste sikkert har fått med seg benådet han rundt 1500 personer knyttet til stormingen av USAs kongress 6. januar 2021. Et lite antall – 14 – ble ikke benådet, men fikk i stedet straffen nedsatt.
Så da vet vi at under Trumps styre er det helt legalt å storme kongressen og øve vold mot politifolk, eller er det noe jeg har misforstått?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Han vil igjen ha USA ut av den internasjonale avtalen om klima, den såkalte Paris-avtalen. Fremtidige avtaler skal ikke skade USAs økonomi.
Så da er altså penger og økonomi viktigere enn miljøet for Trump. Jeg er i grunn ikke så overrasket over den erkjennelsen.

Trump tar nye grep om innvandring og grensen. Krisen ved grensen stemples som en «nasjonal krise» og narkokarteller som terroristorganisasjoner. Bosetting av flyktninger settes på pause i fire måneder.

Han fryser antall ansatte i staten. Stillinger som sto ledige mandag, skal ikke besettes. Det er unntak for militæret og grensekontroll. Selvsagt. Grensekontroll er det viktigste staten USA driver med, ja for uten forsvar og militære aksjoner.

Alle nye regler som er på gang, stoppes. Alt skal godkjennes av Trumps egne folk først.
Som vi alle vet så var jo alle som arbeidet for Biden helt på jordet, så det er best at noen “voksne” ser over disse reglene em gang til. Eller mer byråkrati, som det og kan kalles.

Offentlige etater skal ikke la folk jobbe på hjemmekontor var også noe Trump bestemte.
Og snart blir det forbudt med pc, og man går over til fax og skrivemaskin, slik som det var da Trump var ung. Er ikke så lett å henge med i tiden når man har kommet i pensjonsalderen.

Mange som håndhevet USAs lover i Joe Bidens tid, skal granskes. Denne ordren kalles «Slutt på å bruke den føderale staten som et våpen».
Det er ikke helt klart om de som etterforsket og tiltalte Trump selv eller 6.-januardømte, skal straffeforfølges også, men jeg går ut fra det.

Biden-ordrer, 78 av dem, er trukket tilbake. Mange av dem handlet om covid. Det var også en del om diskriminering på bakgrunn av kjønn eller hudfarge.
Så diskriminer ing er nå tillatt, og covid ar aldri eksistert. Snakk om å leve i fortiden. Er det dette som skal Make USA great again? 

Trump ga også en ordre om at det alltid skal flagges på full stang under innsettelsen av en president. I år ble det flagget på halv stang fordi president Jimmy Carter nylig gikk bort.
Jeg smiler litt for meg selv når jeg leser dette. Ja, det må nok ha vært tøft at det ble flagget på halv stang i går. En trøst må det være at Trump nå har fått ordnet at hvis han skulle gå bort i løpet av de neste fire årene og en ny president skal innsettes, ja da ville det bli flagget på full stang….

Trump vil ha slutt på at du blir statsborger hvis du er født i USA. Dette er en grunnlovsregel med lang praksis. Saken havner dermed etter alt å dømme i Høyesterett til slutt. Dette for å få stopp på at barn av illegale innvandrere automatisk blir amerikanske statsborgere.
Endre grunnloven på dag 1. Han ligger som sagt ikke på latsida.

Trump signerte en ordre til alle etater om å slåss mot inflasjon og høye priser. Det er usikkert hva konkret som kan komme ut av dette.
Regner med at alle etater da skal sette ned sine priser på tjenester de utfører….

Han erklærte en nasjonal energikrise. Strategiske oljereserver skal opp. Regler mot oljeboring for eksempel i Alaska skal oppheves.
Ikke noe grønt skifte der i gården.

Trump utsatte forbudet mot Tiktok i 75 dager, og alle pustet lettet ut.
Jeg mener dette signaliserer at han tar tak i det som virkelig er viktig. Hva ville verden være uten Tiktok?

Trumps administrasjon vil kun anerkjenne to kjønn, mannlig og kvinnelig.
Mange kan sikkert være enig med Trump i dette punktet, men det er ikke så veldig revolusjonerende og nytenkende. Litt mer sånn gammel-manns-holdning.

Jeg kommer ikke til å komme med daglige oppdateringer på hva Donald driver med de neste årene, men det kan vel hende at jeg kommer til å nevne fyren en gang i blant. Jeg tror det fort kan bli litt brød og sirkus i politikken der borte.

God morgen venner!😃❤️.

Herreguuuud så deilig det var å våkne i min egen seng i dag. Eller nå har jeg det med å våkne i min egen seng hver morgen. Må virkelig tenke litt for å komme på når jeg tilbragte natta i en annen seng. Tror det var på Landsmøtet i mai i fjor.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I dag skal jeg lede medlemsmøte i Rødt, men foruten det har jeg overhode ingen planer.

Jeg har vært våken i noen timer, sto opp litt før 6. Den før omtalte senga var ikke så god for en kropp som trengte bevegelse. Blir stiv og vond når jeg har ligget noen timer. Jeg lytter til radio, har svart på noen mail og liksom planlagt dagen. Jeg skal lage middag, Gamle Gubben Grå skal ha ansvaret for å lufte hundene. Har småsnakket litt med Yngste Sønn mens han gjorde seg klar for å gå på jobb. Snakket med Gamle Gubben Grå om at det skal være bokbad om boka Partiet på en pub i Hønefoss, og holdt en liten forelesning om kjernekraftpolitikken til Rødt for Gamle Gubben Grå som verken var direkte interessert eller våken.
Med andre ord en relativt vanlig morgen i Drømmehuset.

Dette må jeg ha til jul er utfordringen fra Ut i friluft denne helgen. Og til jul må jeg selvsagt ha et juletre. Det fikk jeg av de snille ungene mine til jul i fjor. Men for å være helt ærlig holder det ikke med at jeg har et juletre i en sekk på loftet. Jeg ønsker selvsagt å få det ned i stua så jeg får montert det, rettet på greinene og pyntet det med all juletrepynten jeg er så glad i.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

På det samme loftet er alle nissene. De må stå på peisen for at det skal bli jul.

Ja, ikke alle da. Så stor peis har jeg ikke

De røde gardinene vil jeg og gjerne få opp. Får jeg til det pluss lys på sypressene i innkjørselen da kommer nok julestemningen snikende.

Ungene sier at vi og må ha kolakaker, slike Mormor pleide å bake, Jeg forbinder de mer med grandtantene mine. Tantene til Mamma, men ja kolakaker skal det bli. Ribbe, medisterkaker og medisterpølse hører og med.

Men det aller viktigste jeg må ha for at det skal bli jul er å være sammen med ungene mine.  I år skal vi ha 5 hele dager sammen.  Og dere, om ikke alt er på plass riktig ennå er jeg sikker på at det blir jul i år og.

Fornøyd med egen innsats sitter denne kjerringa nå og smiler brett mens hun humrer for seg selv. Bildet av kanonen på Kongsvinger festning pleier alltid å dra noen ekstra klikk. Det tror jeg overskriften på dette innlegget vil gjøre og. Om det er nok til å hamle opp med poesi jeg ikke skjønner ett fnugg av eller fargerike leire-klumper omskapt til strikkende sauer tviler jeg på, men kanskje er det nok til å overgå en ukemeny eller to?

Dette skulle imidlertid ikke handle om klick-bite eller plassering på topplista, men som det står i overskriften om kongen og kanonen.  Nærmere bestemt om svenskekongen Karl den tolvte og en av  kanonene på Fredriksten festning i Halden.

En kald og småtåkete novemberkveld i 1718 ble svenskekongen Karl XII skutt og drept ved Fredriksten festning i Halden. Spørsmålet har lenge vært hvem som drepte ham. Ble svenskekongen drept av sine egne, krigstrøtte soldater, eller var det en norsk soldat som avfyrte det dødelige skuddet?

De kongelige levningene er blitt obdusert hele tre ganger, i 1746, 1859 og 1917. Sist de ble gravd opp fra graven i Riddarholmskyrkan i Stockholm ble det også tatt røntgenbilder.
Man har lenge visst at Karl XII døde av en kule som gjennomboret skallen hans, men vært usikker på hvem som avfyrte skuddet, og fra hvor.

For et par år siden mente imidlertid forskere ved Uleåborgs universitet i Finland at de kan bekrefte dødsårsaken,

Forskerne  benyttet seg av rettsmedisinske forskningsmetoder og prøveskytinger på ballistiske modeller, som har de samme egenskapene som et menneskehode. De undersøkte størrelsen på skuddhullet i filthatten som kongen bar da han ble truffet, og skuddskaden i kraniet, som syns på røntgenbildene fra 1917.

Prøveskytingene ble gjort med et tikalibers gevær og en 28 millimeters kanon, kanskje en slik som dere ser på bildet over. Det er fra Fredriksten festning der hendelsen fant sted.
Skadene som oppsto, viser at kongen etter all sannsynlighet ikke ble drept av en muskettkule av bly. En blykule skulle nemlig ha etterlatt seg andre slags spor i hodeskallen, enn de som kommer frem på røntgenbildene. Kong Karl XII døde sannsynligvis av kardesk-ammunisjon av jern, med en diameter på langt over 20 millimeter.

En kardesk er en form for prosjektil som ble brukt som anti-personellvåpen over kortere avstander, og var særlig effektiv mot tette infanteriformasjoner slik de ble brukt på 17- og begynnelsen av 1800-tallet.
På grunnlag av skadene i kongens hodeskalle, mener forskerne at prosjektilet trolig bevegde seg med en hastighet på cirka 200 meter i sekundet, noe som tilsvarer hastigheten for et prosjektil som ble avfyrt fra cirka 200 meters hold – altså fra Fredriksten festning. Mest sannsynlig var det derfor en norsk kule som tok livet av svenskekongen, konkluderte de finske forskerne.

I morgen skal jeg konkludere hvorvidt, kreativitet, klikk-bites og litt spekulativ bildebruk fremdeles er det som skal til for å avansere på topplista.

Heidi Rosander ligger på plassen over min på topplista i dag. Hennes innlegg heter Livet etter kreften. Jeg har heldigvis aldri fått påvist kreft, så jeg kan ikke kommentere et slikt innlegg. Derimot kan jeg jo reflektere litt over hvordan jeg opplever det at Gamle Gubben Grå fikk kreftdiagnosen for syv måneder siden og tiden etterpå.

Jeg tror det var et sjokk for oss begge da Gamle Gubben Grå fikk påvist lungekreft.  Sjokk, selv om jeg hadde tenkt tanken. Storrøyker som hoster mye og får problemer med pusten ved anstrengelser får jo noen bjeller til å ringe.

2 travle uker med utredning fulgte. Pakkeforløp kreft fungerte virkelig flott for vår del, eller for Gubben sin del, da. Jeg hang liksom bare med på lasset som moralsk støtte, sjåfør, samtalepartner og brukte min kunnskap om de mange undersøkelsene Gamle Gubben Grå måtte gjennom til å forberede han best mulig. Heiagjengen.

Samtidig søkte jeg mest mulig informasjon for å være best mulig forberedt for hva som måtte komme. Jeg leste meg opp på stadiuminndeling for lungekreft. I hvilke organ man kunne frykte metastaser, og prognosene for de forskjellige stadium. Disse opplysningene holdt jeg for meg selv. Gamle Gubben Grå hadde nok å forholde seg til og ta inn over seg.
Legene vi snakket med ønsket ikke å gi noen falske håp, og jeg fant ut at hvis det var skikkelig ille kunne jeg være enke i løpet av året.  Jeg hadde noen søvnløse netter hvor jeg reflekterte over det. Ikke ved å ta sorgene på forskudd, men ved å legge planer også for det scenariet. Ikke at jeg lå og planlagte begravelsen, mer sånn om jeg da skulle beholde Drømmehuset eller få meg leilighet hvis jeg ble alene. Det er mye arbeid med et hus.

Så fikk vi beskjeden jeg egentlig ikke hadde tort  håpe på. Det var ikke spredning! De trodde de kunne kurrere kreften!  Jeg var så glad at jeg måtte kjempe med tårene på det legekontoret. Hadde jeg bristet i gråt på det legekontoret ville jo legen og sikkert Gubben og trodd det var over kreft-beskjeden, ikke gledestårer over at det ikke var så ille som jeg hadde forberedt meg på.

Det er ikke det at jeg er katastrofetenker. Jeg følte bare for at jeg måtte være forberedt på det verste slik at jeg på best mulig måte kunne være en støtte og en å lene seg til hvis Gamle Gubben Grå skulle få en diagnose med dårlig prognose.
Være forberedt slik at jeg kunne være den sterke for Gubben, for ungene våre, for Svigermor….. Det er mange som blir berørt av en kreftdiagnose.

Nå fikk han en diagnose med god prognose, og det var langt lettere å være den sterke for alle som trengte meg.
I tillegg opplevde jeg noe jeg ikke hadde forutsett. Etter som det ble kjent at Gamle Gubben Grå hadde fått kreft stilte virkelig nettverket vårt opp for oss. Jeg har møtt så mye omtanke fra familie og venner, og merket hvor mange som er der for meg hvis jeg måtte trenge det. Det har vært utrolig godt.

Flott har det og vært og sett hvordan ungene våre har blitt voksne, viser omtanke for Gamle Gubben Grå og samtidig har et øye for hvordan står det egentlig til med moren deres oppi det hele. Vi er heldige med flotte unger.

Gamle Gubben Grå kom raskt under behandling. Han tilbragte flere uker på Ullevål og var bare hjemme i helgene. Han levde i kreft-bobla i bobla, jeg tok meg av hverdagen her hjemme. Han var hjemme i helgene, og jeg så forandringene som kom for hver gang han kom hjem. Vektnedgang, håret som forsvant, trøttheten som økte.
Jeg var forberedt på endringene som kom til å komme, likevel var det tøft å se. Det var jo ikke bare teoretiske endringer som rammet noen andre. Det var mannen jeg hadde delt mesteparten av livet med.

Vi prøvde å gjøre helgene så vanlige som mulig. Drakk kaffe-latte på lørdager som vi pleide og hadde fokus på at dette skulle gå bra.

Sommeren ble til høst. Gamle Gubben Grå var ferdig med den tøffe delen av behandlingen. Han kom hjem og skulle fortsette med immunterapi på det lokale sykehuset ett år.
Legene forberedte oss på at svulsten ville ikke være borte etter behandlingen i Oslo, men den ville forhåpentligvis ha minket. Den ville og forhåpentligvis fortsette å minke i månedene som kom.

Nå skulle vi ta opp igjen livet vi hadde før Gamle Gubben Grå fikk påvist kreft, bare avbrutt av hans besøk på sykehuset en dag i måneden.
Men det ble ikke helt slik jeg kanskje hadde trodd. Svulsten var ikke borte, Gamle Gubben Grå var ikke frisk og rask over natta.

Han er fremdeles mye mer sliten, selv om formen bedres for hver uke som går. Han må sette sprøyter med blodfortynnende på seg selv to ganger i døgnet, noe han uffer over hver gang.
Fra å være en mann som alltid har lidd i stillhet når han har vært forkjøla eller på andre måter ikke har vært bra har han blitt en mann som uffer seg hele tiden. Jeg overdriver ikke når jeg sier at han garantert kommer med rundt 200 uff hver dag!
Jeg klikker snart av alle uffene. Han hører ut som et gammelt damplokomotiv. Uff, uff, uff, uff….

Jeg var ikke i god form når Gamle Gubben Grå ble syk. Det er ikke slik at når kreftene og energien forsvant hos Gamle Gubben Grå så ble den overført til meg. Jeg ar akkurat like lite eller mye energi som jeg hadde i fjor vår. Det gikk bra å ta seg sammen og virkelig stå på de hektiske ukene hvor Gamle Gubben Grå var under utredning og behandling, men nå etter mange måneder hvor mye hviler på meg kjenner jeg at jeg begynner å bli sliten.
Ei sliten kjerring og et uffende damplokomotiv kan være en dårlig kombinasjon.

Alt ser ut til å gå etter planen. Samtidig er kreft en alvorlig diagnose og en lumsk sykdom.
Jeg kan ikke tillate meg å slappe helt av, være sikker på at alt er over. Ikke ennå. For kommer det dårlige nyheter må jeg være den tøffe, den sterke.

Kontrollene til Gamle Gubben Grå viser at alt utvikler seg etter planen.. Alt ser bra ut. En hver uregelmessighet blir sjekket ut. Vi føler at Gubben er godt ivaretatt. Formen til Gamle Gubben Grå blir bedre dag for dag. De siste ukene har han blitt med meg på noen litt lengre turer med hundene enn bare rundt boligfeltet. Han måker snø og bærer ved og hjelper til mer og mer. Det er vel derfor jeg slapper litt av og lar meg selv få lov til å kjenne på hvor sliten jeg er.

Vi kommer gjennom dette og. Vi er gode på kriser Gamle Gubben Grå og jeg. Det har vi alltid vært. At jeg gir meg lov til å kjenne på hvor sliten jeg er, og også tar meg tid til å ta hensyn til det, er i grunn et godt tegn.
Jeg håper ikke dette innlegget blir sett på som et klage- og syteinnlegg, for det er ikke ment slik. Det er bare et forsøk på å sette noen ord på hvordan jeg opplever det å være nærmeste pårørende til en som har fått påvist kreft.

Det er ikke ofte jeg kommer med skryt av regjeringen eller Arbeiderpartiet, og enda mindre etter å ha lest boka Partiet. Men I dag har jeg lyst til å komme ned litt ærlig og oppriktig ros av utenriksminister Espen Barth Eide. Han har nemlig klart det kunststykket å være uønsket under presidentinnsetningen borte i Washington i morgen.

Ved slike tilstelninger er det vanlig at utenriksministerene og ikke statslederne møter. Men fordi Barth Eide tydelig støtter den svakeste parten, Palestinerne, i konflikten mellom Israel og Hamas er han uønsket på presidentinnsetelsen. Det tror jeg han lever godt med.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

At USA og kritikerne her hjemme ikke klarer å skille mellom den palestinske befolkningen og Hamas er en ting, en helt annen ting er de begredelige mattekunnskapene. For hvor mange Palestinere er det innafor å drepe for hver Israelitt som ble drept 7.oktober 2023?

Forskere fra London School of Hygiene & Tropical Medicine har gjort analyser av hvor mange som er drept i Gaza etter 7. oktober som direkte følgje av krigen. Den uavhengige og fagfellevurderte studien er  publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet.  Studien viser at det allereie i juni, etter rundt ni månadar, var fleire enn 64.000 drept. Det vil si at det er drept 40 palestinere for hver israelitt som døde i terrorangrepet 7.oktober.

Dette var tallene fra juni I fjor. Krigshandlingene har fortsatt med uforminsket styrke i de månedene som har gått til nå. De fleste drepte er kvinner, barn og eldre.

Jeg kan leve godt med at vi har en utenriksminister som er uønsket ved presidentinnsetningen av Donsld Trump fordi han har valgt den svakeste parten sin side. Jeg kjenner at jeg ikke bare lever godt med det, men er aldri så lite stolt over det.

For de som nå synes det er grusomt at Norge ikke er representert ved denne se og bli sett seremonien, slapp av. Jens Stoltenberg er der, og antakelig ambassadør Anniken Huitfeldt. Så både Norge og Arbeiderpartiet er godt representert…..

Dette er ikke et nytt innlegg med sukk og stønn og klag og syt over at det er vinter i januar. Nei grunnen til at jeg henter frem strofen fra den gamle barnesangen til Zacharias Topelius er at det liksom var den tanken som slo meg da vi var ute og gikk tur  dag. Langs trær fulle av rimfrost og en mer eller mindre islagt Sogna var det lite som minnet om vår.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Selv om det var litt friskt langs elva i dag, var det vakkert.  Trær fulle av rimfrost er vakkert, også når sola ikke skinner. For sola skinner ikke i dag. Det er grått, og tåka lå over åstoppene.

Det er jo det jeg har som mål i vinter. I stedet for å lengte mot vår være mer til stede her og nå, og lete etter det vakre og det positive med vinteren.

Ja, det var litt surt og kaldt ute i dag, og det var godt å komme inn igjen. Godt å tulle sjalet rundt skuldrene og lage seg en kopp te, ekstra godt fordi jeg hadde vært ute først.

Men jeg nøt turen ut. Nøt naturen og de snødekte trærne, rimfrosten, elva. Nøt å gå og lete etter de fine fotomotivene. Nøt at Gamle Gubben Grå også i dag var med på tur.

I mange år var kalenderen min full av jobb og møter. En helt blank dag i min syvende sans var en sjeldenhet, selv i helgene. Når jeg trengte å få byttet bort en vakt for å rekke et møte jeg følte jeg vare måtte på var det greit å se hvem som skulle jobbe i helga og høre om de var interessert i å jobbe tirsdag formiddag eller onsdag kveld for meg i stedet for kveldsvakt på lørdag eller dagvakt søndag.
Når jeg hadde ferie var det beste jeg visste og ikke ha noen planer. Bare ha en uke eller tre hvor kalenderen var blank og jeg kunne stå opp og bruke dagen til akkurat det jeg følte for.

Etter at jeg måtte slutte å jobbe har det blitt mange slike dager og uker.  Jeg savner av og til det travle livet, selv om jeg kjenner at det gjør meg utrolig godt og ha tid til å hente meg inn og hvile slitne kroppsdeler. Det er ikke tvil om at et litt roligere tempo er sunt for meg. Jeg tror egentlig ikke at jeg hadde vært her i dag hvis jeg hadde kjørt det løpet jeg kjørte i 2017 stort lenger.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Likevel er det godt å ha noen avtaler i kalenderen. Noe man må gjøre. Være i aktivitet, føle at man fremdeles er med.  Til uka har jeg tre avtaler i kalenderen. Det er sånn passe.

På tirsdag er det medlemsmøte i Rødt. Vi skal gå gjennom saker som skal opp på Landsmøte i slutten av februar. Blir sikkert litt debatt. En engasjerende kveld.

På onsdag er det møte i Administrasjonsutvalget. Et utvalg hvor politikere, tillitsvalgte og HR-avdelingen møter og tar opp saker som har med kommunen som arbeidsgiver å gjøre.
Kan være engasjerende det og. Jeg er jo opptatt av arbeidslivspolitikk.

På lørdag reiser Gamle Gubben Grå og jeg til Oslo. Vi har en avtale med Svoger. Det blir nok både kaffe-latte og mer til. En skikkelig kosedag i hovedstaden.
Ja, og så hørte jeg noen rykter om at det muligens blir en bursdagsfeiring på søndag…..

En uke å se frem til med både engasjerende og koselige avtaler. Må og en tur ut til Høvdingen en av dagene. Ja, og ikke minst forberede meg til det møtet på tirsdag. Jeg skal innlede om kraftpolitikk og kjernekraft. Der må jeg helt klart lese meg litt opp.

De siste dagene har Bunny strødd sitt tryllestøv  over diverse blogger her på blogg.no, og vips så har den bloggen han har valgt seg ut tronet øverst på Topplista.
Han gjorde en grå dag mye lysere for Aud Marit med tryllestøvet sitt, og ga henne noen sårt tiltrengte ekstra kroner i inntekt denne måneden. Så var det Vibbedille, og Torjusdolo som fikk skinne.
Siden Bunny fortalte oss på forhånd hvem som kom til å være på toppen av topplista er det ikke tvil om at han brukte “tryllestøvet” sitt også på disse bloggene, selv om jeg tror Vibbedille fint klarer å nå toppen uten bruk av magi.

Jeg vet ikke hvilken “trylleformel” eller rettere sagt metode Bunny har brukt for å løfte andre blogger. Det er for meg i grunn uvesentlig. Det finnes mange metoder for å få et høyere antall sidevisninger, alt fra å kjøpe tjenester fra “klikk-fabrikker” i lavkost-land til bruk av Facebook for å gi seg selv ekstra klikk.  Bunny har med sitt stunt vist at det er mulig å manipulere den topplista, og jeg tror det er nettopp det han har ønsket å bevise. Det synes jeg han har klart på en forbilledlig måte.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg har moret meg over tryllestøvet til Bunny, men noe direkte nyhet er det ikke at man kan gjøre mye for å påvirke egne eller andres antall sidevisninger på denne såkalte topplista. Det har da vært brukt mange, rare knep opp gjennom tidene for å fremme egen blogg eller få den til å virke mer populær enn den er. Bunny har brukt kunnskapen til å fremme andre blogger, som Aud Marit, jeg synes det er langt edlere enn å fremme seg selv. I tillegg har han vært helt åpen på at han driver med “magi” for å nå det målet han setter seg om hvem som skal trone øverst den påfølgende dag.

Verden vil bedras, og så lenge noe kan telles enten det er lesere eller sidevisninger så kan tallene manipuleres eller påvirkes. Finner man regler som stopper en måte, dukker det snart opp en ny. Det er utrolig hva folk vil gjøre for en topplassering eller for å kunne smykke seg med en konge- eller dronningtittel.
Kanskje burde de som bruker mye tid og ressurser på å være den som troner øverst på topplista til enhver tid bruke den tiden på å skape riktig gode innlegg i stedet for å prøve å manipulere tall.  Skal vi få leserne til å vende tilbake til blogg bør vi nok ha mer fokus på innhold enn på antall sidevisninger.
Bunny har vist oss på en fin måte at disse tallene kan man påvirke. La oss bruke den kunnskapen på å skape gode blogginnlegg i stedet for å krangle om konge- og dronningtitler.
Jeg er og blir ei kjerring, og er fornøyd med det.

Hører på radioen at det nærmest er kø av mennesker som for tiden er på vei mot sydpolen. Jeg tenker på at det er mye folk setter i gang med for å få anerkjennelse eller realisere seg selv. Det holder ikke med å gå Birken lenger. Det gjør jo “alle”.

Hver sin lyst, tenker jeg. Jeg kunne ikke finne på å begi meg på vei hverken mot sydpolen eller delta på Birken. Det er nok helt andre mål som lokker, og de målene kan nås uten ski på beina.