Veien mot bloggtoppen har nok helt sporet av for min del. Jeg er liksom fast på sidespor 14 og kommer ikke videre. Slått ned I støvlene av flere dager gamle lavkarbo bagels og folk som holder bloggen kunstig I live. Det siste irriterer mer enn den bagelen.
På plass nummer 11 har det endelig kommet noe nytt. Og ikke noe hva som helst, men er fantastisk morsom påskelue. Det er så jeg vurderer om hønelua skal få konkurranse.
Ikke har det skjedd noe nytt på Kreta det siste døgnet heller, og på 9. plass ligger den samme gamle ukemenyen. Sukk!
Monica på 8. plass tror hun har litt dårlig hukommelse, eller mulig litt lite å skrive om. Hun skriver:
Dette har vært den første dagen på det jeg kan huske at jeg har fått følelsen av å ha helg! 😁
Men jeg mener å huske at hun lovpriser helgefølelsen flere ganger hver helg. Det er i grunn noe av det sjarmerende med Monica. Hun lever livet så fult og helt. Det er liksom bare store overskrifter, sterke følelser og full fart. Det virker litt masete, litt hektisk på meg. Men så er jo jeg mye eldre enn Monica og mer opptatt av å stresse ned. Ferdig med at livet går i 100. Jeg liker bloggen til Monica.
Så er det nok en blogg uten noe nytt. Rosa strikkegenser. Er ikke stort å si om den.
Inne hos Doc og Dask stusser jeg over denne setningen:
Doc hadde også ærend, så vi dro som et gammelt ektepar ut på en handlerunde.
Gamle Gubben Grå og jeg pleier å dra sammen på handlerunde på lørdager. Handlerunde og kaffe-latte. Fremstår vi da som et gammelt ektepar? Nå er jo Gamle Gubben Grå ikke helt ung, men jeg er da slett ikke gammel! I tillegg hadde vi den samme rutinen de første årene vi var sammen, før vi måtte ha med et tog av unger. Mulig vi er født gamle…
Inne hos Vibbedille blir jeg sittende og sukke henført. Ser var de påskepottene fra i fjor igjen. De er så fine! Det ser ikke så vanskelig ut… Kanskje jeg skulle prøve å lage de i år?
Nye feriebilder fra Mexico. Finnes det virkelig langermet badedrakt?
Kanskje ikke like mye sol og sommer i Bergen, men sola er i det minste tilbake.
Idyll kan være så mangt. Ofte formet litt av hvem vi opplever stedet sammen med. En nydelig plass blir enda nydeligste hvis man opplever den sammen med den en elsker.
Størst av alt er kjærligheten, men øverst av alle ligger for andre dag på rad et tørt polarbrød med rester av fredagstacoen. Forstå det den som kan…..
Lite som skjer på toppene synes jeg…
Dere må kose dere på lørdager med latte.. Viktig å komme ut av heimen og lage seg date.
Overlever å bli sett på som et gammelt ektepar.
Takk for daglig oppdatering angående Topplista👍 Alltid stas å stikke innom deg for å sjekke åssen det står til oppi toppen😅Klarer nok ikke å kare meg oppi der….men håpet er jo der🤗🙋🏼♀️
Bare å ikke gi opp, snart er du der. Mange qv innleggene dine er langt mer lesverdige enn de som når toppen.
Takk for hyggelig oppmuntring🙏🏻😀
Gode og morsomme observasjoner og refleksjoner som vanlig 😃 Det er vel et par uker siden noen måtte reise bort til Ålesund for helga – for å finne helgefølelsen. Ganske fascinerende å lese blogg hvor det meste er glemt neste dag. Hadde jeg selv hatt en slik gullfiskhukommelse, hadde jeg i det minste lest meg bakover i egne skriverier. Men det er muligens tekst i loop som gir klikk, eller la være å blogge i det hele tatt og holde bloggen kunstig i live. Helt utrolig at disse bloggene, som ikke har kommet med noe som helst i løpet av de siste år, har en slik plassering. At det skal kategoriseres som et gammelt ektepar å dra på felles handel, er merkelig – i hvert fall ut fra miljøhensyn 😁
Lever greit med å bli sett på som et gammelt ektepar. Bedre det enn å være ute og luftet det nye trofeet, som jeg og ser gjøres på disse handleturene.
Jeg tror kanskje ikke det er gullfisk-hukommelse, mer at man lever i nuet og skildrer akkurat hvordan man føler det der og da.