Tur med kameraet…

Har man fåttt seg speilreflekskamera, så må man jo ut å øve litt.  Ble en liten tur i ettermiddag utenat jeg helt fant de flotteste motivene, men et lite bilde kan jeg jo dele.  Det er eistrand jeg trives på sommer som vinter, men kanskje helst på de tidene av året hvor det ikke er bading, slik at jeg har stranda for meg selv.  Det var grått og trist i dag, isen som har lagt seg er i ferd med å gå?? Merkelig vinter. Men flott motiv. Kan nok bli flinklere med kamera og bildebehandling, men jeg får ta det steg etter steg.  Storkoser meg på fototur, selv om våren og høsten nok er mine yndlingsårstider….

Kjøteren fikk en luftetur…

 

Deler hus og hjem med denne Kjøteren her. En Australsk Sheppard hann i sin beste alder,eller i grunn litt over sin beste alder… men fremdeles sprek.  Med et ben som ikke er helt med og begrensninger på hvor langt jeg klarer å gå, for ikke å si hvor langt jeg eventueltkan klare å løpe etter Kjøteren hvis han som for 14 dager siden skulle bli styrt av andre lyster enn lysten til å være lydig.  har det vært alt for få lange løpeturer på Kjøteren i vinter.  Men i dag fikk jeg lurt med meg Eldste Tennåringssønn ut, og da ble det fart på potene.

Himmelen var grå, det småregna og blåste litt surt til tross for et par varmegrader. Absolutt ikke noe turvær å snakke om.  Men vi dro av sted til stranda og hund og gutt løp rundt et kvarters tid i løssnø.  Så dro vi en tur til sentrum og gikk promenaden langs elvebredden før jeg avslutningsvis kjørte de opp i skogen slik at de kunne løpe gjennom skogen og hjem.  Sliten hund og sliten tennåringssønn, og en fornøyd Mamma som har fått trimmet hunden og minsket litt av sin dårlige samvittighet.

 

En nattevakt går mot slutten….

Her for noen dager siden hadde jeg nattevakt.  Jeg liker ikke nattevakter lengre, men var pålagt en overtidsvakt på natterstid og følte meg langt fra motivert.

Hadde tre dagers forhandlingskurs i kroppen da dagen startet.  Selv om det er gøy å være på kurs. Interesant. Man lærer mye. Mange hyggelige folk, mye hyggelig prat, så er det ikke til å underslå at det er slitsomt.  Dette var et kurs hvor du ikke bare satt å passivt mottok, men hvor du aktivt måtte delta. Simulere forhandlinger. Lærerikt, utbytterikt, men slitsomt, selv for en ringrev som meg. 

Opp og få unger på skole og jobb. Selv om jeg skulle ha nattevakt var det mange ting jeg måtte gjøre i tillitsvalgtsjobben min, så formiddagen ble brukt på kontoret.  Hadde vært der endrøy time da de ringte fra sekretariatet i kommunen. En av våre representanter var syke, kunne jeg steppe inn i kommunestyret i ettermiddag? Ja, klart det.  Som vara er det gøy å få møte i kommunestyret, men jeg hadde ikke lest sakene så godt. gruppemøtet begynte klokka to.  Rakk en kjapp titt etter lunch før det var på tide å dra til rådhuset.

Hjem litt over 20.00.  En liten høneblund på sofaen etter en rask middag og 22.00 var det på tide å dra på nattevakt. Nattevkta var sånn passe arbeidssom. Fikk unna litt kontorarbeidi tillegg, men ble mer og mer trøtt etter som natta skred frem.  Endelig lysnet det av dag.  Snart ville de andre komme en etter en og om under en time kunne jeg dra hjem… 

Telefonen ringer. Bilulykke. Flere biler inblandet. Flere skadet. Hvor mange g hvor hardt vet vi ikke ennå, men vær forberedt på at traumealarmen kan gå…   En halv time igjen av vakta…. Et kvarter… Første kollega kommer..andre kollega… snart kan jeg gå hjem… ti minutter bare nå så…

TRAUMEALARM!!!!!!!!

Så er det å løpe til mottak  med mobilt røntgenapparat, blodpumpa pumper blod, adrenalinnivået i blodet stiger….Rutiner. Fokus og en alt for trøtt kropp.

Heldigvis kom det raskt en kollega og ga meg avløsning.  Ned med adrenalinnivået, roe pulsen, gå til bilen snart snart kan jeg sove..må bare lufte hunden, kjøpe mat og snakke med en gammel nabo….

Eneste etniske norske i en invandrerfamilie…

Var på kommunestyremøte denne uka.  En av sakene som skulle opp va invandreråd /integreringsråd og sammensetningen av det. Greit nok.  Vi har eldreråd, ungdomsrådog rådet for funksjonshemmede. Et integreringsråd/invandrerråd er en god ide.  Jeg stiller meg utelokkende positiv til det.

MEN da vi skulle vedta sammensetningen, 6 fra invandrerorganisasjonene og 3 representanter valgt av kommunestyret hvorav minst to skal være etnisk norske begynte debatten.  Senterpartiet spurte hvem som var etninsk norsk, og ville sette punktum etter tre valgt av kommunestyret.  Et fornuftig standpunkt, men nei. Det var viktig at minst to av dem var etnisk norske. Venstremannen sto på sitt. Det var et ønske fra invandrerne at det skulle være hvite nordmenn der som han uttalte det.  Jeg så meg rundt i salen.  Bare hvite nordmenn så langt jeg kunne se, bortsett fra en representant som var mørkerød – antakelig etter et ferieopphold på sydlige breddegrader.  Jeg forstår hensikten. den vil lett la seg  gjennomføre. Hvorfor dette fokuset på etninsitet.?  Det var ikke tiltenkt, jeg hadde ikke forberdt meg. Men jeg måtte bare rekke opp hånda og be om ordet. 

“Hva er en etnisk nordmann?” 

Selvsagt hadde venstremannen svar på det og.  En etnisk nordmann er en som har alle fire besteforeldre født og oppvokst i Norge.  Så nå vet jeg det.  Stakkars  Gamle Gubben Grå er altså invandrer, eller i hvertfall ikke etnisk norsk.  Svigermor er født og oppvokst iTyskland.  Heller ingen av barna mine er etnisk norske. Svigermor, deres bestemor ødelegger den morroa.  Jeg er altså eneste etnisk norske i en invandrerfamilie…

Hvis jeg er i kommunestyret når disse representantene skal velges, skal jeg huske å be om stamtre…