Tidlig-morgen-blogg

Kokkejævel er som spådd fremdeles på topp.  Det gjør seg med et frieri på blogg – og for et frieri…sukk…Heldigvis sa Kjærest JA:
Jeg fridde ikke til noen i går. Bare glefset litt til Gamle Gubben Grå.  Gjør alt for ofte det når jeg er sliten, og jeg er sliten nå. Men avanserte fra en 90. plass til 85. plass på bloggtopplista.

Var som vanlig tidlig oppe.  Botilrud litt over klokka 6.  Hjem og en kjapp frokost før jeg dro til Klækken for Folkevalgt opplæring.  En hel dag med kursing.  Lærerikt, spennende, og jeg trives i det politiske miljøet. Men jeg blir sliten etter slike dager.

Hjernen arbeider på høygir. Ikke bare med det som skjer i selve kurset, men jeg forsøker også å få med meg noen av de uformelle samtalene som foregår. Hvem snakker med hvem? Prøver å få med meg “Hva skjer a?”  Ringerike er en av de få kommunene som fremdeles ikke har landet hvem som skal være blant annet ordfører etter valget for snart en måned siden.  Vi vet ikke hvilke partier som skal være i posisjon, og hvilke partier som skal være i opposisjon.  Velgerne har gitt oss en spennende sammensetting av kommunestyret.  Nå å partiene gruppere seg slik at en gruppering danner flertall.  Krav og ønsker skal innfris.  Forhandlinger har pågått i forskjellige grupperinger de siste ukene.  Forskjellige gruppesammensetninger har forsøkt seg, men ingen har så vidt jeg vet fremdeles blitt enige om noe.  Forhandlingsutvalgene til enkelte av partiene sitter med kortene tett til brystet. Selvsentrale representanter i eget parti er ikke informert.

Det er ikke så mange som vil snakke med oss.  Men vi har vært i noen samtaler.  Fremdeles sitter vi i grunn på gjerdet og dingler med bena og venter på at de store partiene skal bestemme seg.
Snart må man komme til en løsning.  Vi har under en uke på oss til konstituerende kommunestyremøte.

Størst av alt er kjærligheten

Snufs, sukk. Å så nydelig. Så romantisk.  Jeg sitter her ved pc’n og er lettere rørt tidlig en torsdag morgen.
Nei, det er ikke Gamle Gubben Grå som har glimtet til.  Han sitter morgentrøtt i pysj og myser over dagens andre kaffekopp.  Det er alt for tidlig for romantikk for den fyren der. Jeg har allerede vært oppe i 2 timer, har vært tur retur Botilrud med Yngste Sønn om en time må jeg dra på Folkevalgtopplæring. Romantikk er kanskje ikke det som er forrest i pannebrasken for meg heller.

Men Kokkejævel han har lagt igjen et nydelig frieri til Kjærest på bloggen sin før han og Datter stakk til Oslo for å delta på “God morgen Norge”. Så romantisk!  Jeg kjenner tårene pipler frem i øyekroken.

Kokkejævel og Kjærest mistet et lite barn i uventet spedbarnsdød i sommer.  Mange forhold takler ikke en slik tragedie.  Nå frir han til henne med et aldeles nydelig og tåredryppende blogginnlegg på fødselsdagen hennes.. Selvsagt blir jeg rørt (og han beholder nok toppen på bloggtopplista).

Gamle Gubben Grå og jeg har også mistet barn. To stykker.  Tiril og Anders. 1994 og 2002.
Da vi mistet Tiril i krybbedød i januar 1994 var det mange som spådde at dette kom ikke forholdet vårt til å tåle.  Men vi ble enda mer knyttet sammen av tragedien. Vi hadde opplevd noe av det verste et par kan oppleve – sammen.  Det var vår sorg, og ingen, ingen andre kunne forstå helt fult ut hvordan vårt tap og vår sorg var.  Ingen andre kunne noen gang bli en del av det.
Samtidig trengte vi hverandre.  Når Gamle Gubben Grå ikke klarte å kjøre bilen fordi det var barnevogner over alt, kunne jeg overta rattet. Når jeg lå hulkende på sofaen og trengte å få ligge i fred og la tårene renne kunne gamle Gubben Grå ta Datter med ut på lekeplassen slik at jeg kunne rase mot livet og hyle ut min frustrasjon og sorg uten å skremme ei lita jente som og var i sorg.
Vi utfylte hverandre på en god måte.

Gamle Gubben Grå fridde i likhet med Kokkejævel en stund etter tragedien, og vi giftet oss samme høst.  Nå er det 25 år siden. Vi har nettopp markert sølvbryllupet vårt.  Selvsagt gjør Kokkejævel sitt frieri inntrykk og får frem noen minner hos meg.

Til nå, klokka er straks 8, er innlegget delt flere tusen ganger på fb.  39 stykker har så langt lagt igjen kommentar på bloggen. Blant de både Kokkejævel sin mor og Kjærest sin mor skal man tro kommentarene.
Litt av en fødselsdagsgave å våkne til for Kjærest.  Det er jo så utrolig vakkert, så utrolig romantisk.

Etter litt tankevirksomhet blir jeg plutselig usikker.
Jeg er ikke sikker på om jeg ville likt det om Gamle Gubben Grå hadde fridd til meg via et blogginnlegg den gangen i 94.  Og jeg hadde helt klart ikke likt at flere tusen kanskje hadde lest frieriet før jeg fikk vite at jeg var blitt fridd til. Jeg hadde ikke likt at Svigermor og Mor leste frieriet før meg, og uttalte seg offentlig om hva de mente jeg burde svare – i vertfall ikke min egen mor.
For stakkars Kjærest, har hun et annet valg enn å svare et tårevått og rørt JA?

 

Hvem er egentlig denne kjerringa?

Nå er jeg tilbake på bloggtopplista og har begynt min vei mot toppen på  ny.  Berømmelse og et glamorøst liv blinker i det fjerne.  Nummer 86 i går. Nummer 80 i dag.  Dette går riktige veien! Kokkejævel, på toppen av lista har en lengre presentasjon av seg selv i dag. Gir oss et bilde av hvem han egentlig er.  Jeg hermer jo alltid etter toppbloggerne, så her er  en presentasjon av kjerringa bak Kjerringtanker.

Jeg kom til verden en augustdag i 66.  Sjel-øyd, med en bilyd på hjertet og 2 stk. klumpfot var den ikke alt for lystige oppsummeringen legene kunne gi mine sikkert nokså skremte foreldre.
Klumpfotdiagnosen ble avkreftet raskt. Øya ble operert  noen måneder før jeg fylte tre, og bilyden på hjertet kunne jeg leve med mente legene. Foreldrene mine pustet lettet ut og jeg hadde en ganske så normal barndom.

Skoledagene var bra.  Jeg likte meg på skolen, likte skoletimene og læringen. Lærte fort og var en flink elev
Friminuttene  og skoleveien kunne være et helvete. Ble mobba både fysisk og psykisk fra 1. klasse til jeg gikk ut av gymnaset 12 år seinere.  Men samla sammen en god og trygg vennegjeng. Noen fra barneskolen, noen nye kom til på ungdomsskolen, ytterligere suppleringer på gymnaset  Og ungdomstiden ble tilbragt sammen med en flott gjeng som fremdeles er blant mine beste venner. Og med gode venner som er der for deg i tykt og tynt kommer du langt.

Ble ferdig utdanna radiograf en fredag i 1990, og begynte som stolt radiograf på Ringerike mandagen etter.  Og der har jeg vært i over 29 år.

Gamle Gubben Grå og jeg har fått fem barn. Tre som vi kan samle til søndagsmiddag og to som vi ikke har blant oss lengre. Ungene er nå voksne og klarer seg selv. Bare Yngste Sønn bør fremdeles hjemme.

Har gått veien fra leid sykehusleilighet via rekkehus i borettslag og enebolig i skogen før vi havna i Drømmehuset for 12 år siden. En boligreise vi stort sett kan takke min iherdige arbeidsinnsats. Jeg har arbeidet kveld, natt og helg i alle år og forsøkt å karre til meg det jeg har klart av overtid og ekstravakter. Gamle Gubben Grå hår vandret fra den ene jobben til den andre og vært arbeidsledig i lange perioder. Siste mann ansatt er ofte første mann som må gå i tøffe tider, og restaurantbransjen er en tøff bransje.

Kastet meg inn i tillitsvalgtsarbeidet på slutten av forrige århundre, og fant ut at dette hadde jeg evner for.  I tillegg ble jeg bitt av basillen, og er nå delvis frikjøpt tillitsvalgt for radiografene ved fire sykehus.
Med tillitsvalgtsrollen kom også en økt interesse for politikk. Så nå starter jeg på min 3. periode som folkevalgt.  I 8 år har jeg sittet i Hovedutvalget for Helse, Omsorg og Velferd. og like lenge har jeg vært vara til kommunestyret. I høst kom jeg endelig inn i kommunestyret for Rødt.  I tillegg er jeg vara til fylkestinget. Om det blir noen plass i hovedutvalg til meg denne perioden gjenstår og ser.  Jeg håper på fortsatt tillitt i Helse og omsorg.

 

Dagen i dag..

Livet går videre.  Livet går alltid videre.  Og selv om jeg er så sliten at jeg føler at jeg kneler, selv om dagen startet med et smell, så henger jeg med så godt jeg kan.
“Den som gir opp har tapt” sa faren min bestandig.  Og siden jeg ikke er en taper, gir jeg ikke opp.
OK, jeg krøp til korset og tilbragte et par timer på morgenen under pelspleddet men så kreket jeg meg opp – og ut.  Tok med meg Gamle Gubben Grå og hundene og kom meg ut i den fine høstdagen.
Det ble ikke så veldig lange turen.  Kjøteren ville snu og gamle snille Kjøteren får det som han vil. Men det var godt å komme meg ut i skauen igjen.
Problemene er ikke løst, ikke et eneste ett.  Men jeg tror ikke det har dukket opp flere etter at jeg krasja bilen til Gamle Gubben Grå i morges.

Etter litt husarbeid, og middag var det på tide og ikle seg røde klær og bli Røde Brit igjen.
“Norsia tenker tanker”, Ringerikes lokale tenke-tank skulle samles for å evaluere valget, og selvsagt møtte vi politikerne mannsterke opp.

E engasjerende kveld.  Selv om jeg nok ikke var veldig aktiv.  Jeg lyttet mer enn jeg snakket.  Har ikke energi til mer i kveld.  Men lytting er også viktig, og det er mange som prater – enkelte sier kanskje litt mye.
Jeg kjente engasjementet smitte.  Men jeg snakket ikke på innpust og utpust da vi kom hjem.

Nå nærmer klokka seg midnatt.
Det har vært en lang dag.   Jeg er sliten. God-sliten- Fysisk sliten.  I kveld kommer søvnen lett.  Jeg håper jeg får sove hele natta.

 

 

 

 

 

Rød mannekeng for Frdith

Jeg tok de røde skoene på og dro av sted. Blusen var svart med mønster i rødt.  Utenpå tok jeg den røde blazeren. Et flott antrekk for å vise frem røde klær  på bloggen. Frodiths utfordring. Mannekeng
Anledningen i kveld var at det nok en gang var tid for å være Røde Brit.  Norsia tenker tanker har innbudt til evaluering av valget.
Jeg liker rødt, har alltid likt røde klær og etter at jeg ble med i Rødthar det liksom blitt varemerket mitt. Røde Brit i røde klær.

Tanker i natten….

Jeg våknet i natt.  Vet ikke hvorfor.  Men jeg våknet og følte meg så usigelig….trist…  Jeg er optimist av natur, men der i den mørke natta var alt bare meningsløst og trist.  Jeg tenkte på alle problemene, alle utfordringene som svirrer rundt i hodet mitt 24/7.  Tenkte på hvor sliten jeg er.  Tenkte på at  uansett hvor mye jeg anstrenger meg, uansett hvor hardt jeg står på kommer jeg aldri til å få løst alle problemene, alle utfordringene.  Tenkte på at så fort jeg får løst et problem, så dukker to nye opp.  Hva var da vitsen med å fortsette?  Jeg prøvde å tenke på noe positivt, på noe jeg kunne se frem til, men alt jeg kom på var flere negative tanker.  Det skremte meg!  Jeg pleier alltid å klare å finne noe positivt, noe å se frem til.  ikke i natt.  For første gang følte jeg meg ikke nysgjerrig på neste episode i livet mitt.

Jeg sto opp, gikk på toalettet. forsøkte å riste av meg tungsinnet.  For dette er ikke meg.
Fant tilbake til senga.  Kjente varmen fra Charlie Chihuahua som kom og la seg tett inn til ryggen min, krøllet seg sammen og fant den tryggheten han søkte.  Hørte på den jevne, trygge pusten til Gamle Gubben Grå som sov ved siden av meg og tenkte på alle som er glad i meg.
Tristheten slapp taket, og jeg bestemte at dette måtte jeg ta opp med fastlegen neste gang jeg har time – og at jeg måtte be om en hastetime hvis jeg fikk flere slike netter.
Sakte gled jeg tilbake til søvnen.

Morgenen kom raskt.  Her i huset starter den lenge før sola står opp.
Klar fin høstdag. Kaldt. Rim på trammen og rim på plenen. Is på bilvinduene.  Botilrud før 06.15.
Både Yngste Sønn og jeg er trøtte.  Vindusspylerveske fjerner ikke is, Hjelper litt med is-skrape opp i blandingen av is og spylerveske, litt – ikke nok. Dårlig tid og dårlig sikt, og plutselig er bilen borti rekkverket på trammen.
Gamle Gubben Grå sin bil. Min er på verksted.
Nok et problem, tar oss ikke tid til å sjekke.  Livet har bare nye utfordringer. Kan det ikke skje noe positivt snart?

Vi rekker Botilrud i tide.
Yngste Sønn sjekker foran på bilen, ser på ansiktsuttrykket at det er synlig skade ikke stor. Dulten var ikke så stor. Gruer meg til å komme hjem og fortelle Gamle Gubben Grå at jeg har bulket bilen hans. Vet han kommer til å reagere som en kortlunta Italiener .  Spy ut edder og galle.
Alt jeg trenger er at han holder rundt meg og bekrefter at han er glad i meg.

Sjekker bilen på parkeringa til Kiwi. Den firkanta plata på venstre side av støtfangeren er borte. En liten bulk, knapt synlig.  Den firkanta biten finner jeg på singelen ved trammen, i flere biter. Kan ikke bare trykkes på plass.
Gamle Gubben Grå blir ikke blid. Fnyser i barten og høres akkurat ut som en illsint italiener der han tøfler ut i tøflene for å se på skaden, slår ut med armene og sier jeg har ødelagt lyktespyleren.
Så fant jeg ut hva den firkanten var. Lyktespyler.  Låter logisk.

Det bor en illsint italiener i meg og, og der på trammen får Gubben svar. Han får greie på hvor sliten jeg er. Hvor lei jeg er av at det er jeg som kjører. Jeg som handler. Jeg som fikser alt.  Men jeg har ikke energi til å være illsint lenge..
Så jeg går inn og hvisker stille at  alt jeg ønsker er at han skal holde rundt meg. Si at han er glad i meg. Si at han skal ordne alt – og ordne alt for jeg er så utrolig sliten.
Han tar en tur med hundene, henter avisen. Trenger vel å roe seg.
Når han kommer inn igjen holder han rundt meg og sier “Sammen klarer vi alt.  Det har vi alltid gjort.”

Ja. Det har vi alltid gjort…. Vi har møtt mange utfordringer. Mange mange flere og større enn veldig mange andre. Vi har klart oss gjennom mye, sammen. Vi to.

Men nå er jeg utslitt. Jeg orker ikke løse flere utfordringer. Jeg vil at noen andre, gjerne Gamle Gubben Grå helt alene skal løse utfordringene. Jeg er så sliten…

 

 

Det er mulig…

Kokkejævel er nok en gang øverst på bloggtopplista, og han sier selv at han er kommet for å bli.  Det er bra. Det gir håp for oss andre som ikke har blogger som vanligvis ligger på toppen. For når denne kokken fra nord kan etablere seg på bloggtoppen i løpet av bare et par uker, ja da er det håp for fler.

Og Kokkejævel er et bevis på en utvikling jeg lenge har spådd, at blogger med litt mer substans, mer innhold enn dagens outfit og rabattkoder fra Nelly vil overta som toppbloggere.

At det vil kreve litt mer enn pen kropp, naken hud og et par realityshow for å bli blogger, mer innhold, mer sjel og mer individualitet. For bloggmediet er et fantastisk medie for folk som ønsker å formidle.

Så håpet jeg vi i fremtiden får en bloggliste som i større grad enn i dag speiler hvor mangfoldig bloggverden er. Du må fremdeles være god for å nå toppen, men du kan følge din egen mal.