En spontan helgetur

Leser at Vivian på plassen over meg på topplista har vært på en spontan helgetur denne helga. Det har ikke jeg. Ja, hvis man ikke regner med turen ned på Mix for å spise burger. Den var nokså spontan.

Nå var det ikke noen burgersjappe Vivian tok turen til, men derimot et flott hotell, og jeg sukker litt stille for meg selv. Det er flere bloggere som har feriert på hotell denne helga. Jeg har lest om både Soria Moria og Hankø. Jeg begynner å tenke på at jeg har og lyst på en spontan helgetur. Reise av gårde, ta inn på hotell. Jeg begynner å fable men ikke noen konkrete planer, selv om Hankø hørtes fristende ut.

Gamle Gubben Grå løste tankeprosessen for meg. Da han hentet meg på rådhuset i går kveld fortalte han at i helge skulle han (eller sikkert vi) på hytta. Dere vet denne lille, gamle hytta med utedo nede i lia som vi har oppe på fjellet.
Kanskje ikke helt Hankø fjordhotell, men hytta får holde.
Det blir godt å komme seg litt vekk et par dager, og snøen har jo gått nå så veien ned til utedoen er ikke det store hinderet.

Evig ung og evig pen…..

Evig ung og evig pen sang Ketil Stokkan og Zoo i min ungdom. Det er nok fremdeles trenden skal en tro hva en leser på nettet. Det tok jo nesten fyr da Kris Jenner viste frem sitt nye ansikt i forrige uke.
Jenner skal visstnok snart fylle 70, noe ingen vil tro når man ser på dette “etter-bildet”.

Heldigvis gjør moderne kirurgi det mulig for oss alle, hvis vi bare er villig til å betale, og eldes med verdighet.
Ja for skal vi eldes med verdighet så må vi eldes på en slik måte at det ikke ser ut som om vi eldes i det hele tatt.
I dag er det ikke mye verdighet å spore i spor etter levd liv. Nei skal en innta horisontalen nede i pennalet etter endt liv skal en ha like glatt hud som en hadde da en krabbet inn i dette livet med hodet først.

Det å eldes har blitt noe negativt, noe vi for al del må skjule at vi faktisk gjør.
Jeg har alltid tenkt at det å bli eldre ikke er så ille når man sammenligner med alternativet. Jeg mener sammenlignet med å ikke bli eldre.

OK jeg skjønner at kunsten, eller kirurgi-kunsten da, er å få menneskeheten til å bli eldre uten å eldes.
Blir ikke det litt som i sangen til Zoo fra en gang på 80-tallet? Den jeg startet innlegget med: Evig Ung og evig pen
Trudde du at ungdom va’ et evig fenomen.

Hvem har skylda for at det har blitt slik? Kjendiser som Kris Jenner, plastik-kirurgien, eller motebransjen?
Eller er det som det også står i sangen:

Vi kan alle skylde på kværandre
Men te’ sist så e’ det vårres eiga’ feil
Vi har alle løst tel å førrandre
Men vi gjømme unna vårres eget speil

Jeg går og tar et ekstra blikk i speilet. Ingen tvil om at livet har satt sine spor i dette kjerring-ansiktet. Det er svært få med gangsynet i behold som ville ta meg for å være yngre enn jeg er. Heller tvert i mot.
Så hva burde jeg gjøre med det? Ringe nærmeste plastik-kirurg? Tre en papitpose over hode når jeg ferdes ute så folk slipper å se at denne kjerringa bærer tegn på å eldes, eller gå med hevet hode til tross for at både kinn og huden på halsen har begynt å sige?

Du gjettet riktig. Denne kjerringa er stolt av livet hun har levd. Det gjør ikke noe om det synes at jeg faktisk har levd, og har tenkt å fortsette med det.  Så jeg går med hevet hode tross rynker og aldersforandringer. Kirurgene får bruke skalpellet sitt på andre enn meg.

 

 

 

 

 

https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/eMgoBl/maa-alle-operere-ansiktet-for-aa-eldes-med-verdighet-naa

Blåmandag – og jeg jubler ikke.

Det er en skikkelig Blåmandag i dag. Jeg startet med å trykke feil SIM kode på mobilen såpass mange ganger at den låste seg og jeg måtte begynne å lete etter PUK-koden. Heldigvis har jeg så ny mobil at jeg fremdeles husker hvor jeg har lagret den lille papplappen med den opplysningen. Jeg trengte bare å våkne litt før jeg kom på det.

Ble ikke bedre av å våkne, og å få låst opp telefon. Det var fremdeles en Blåmandag. Sylvi Listhaug og bobilen hennes kommer til Hønefoss og torget vårt i dag. Jeg liker bedre, mye bedre når dagen blir farget Rødt.
Heldigvis er det møte i Rødt i ettermiddag, så dagen bedres betraktelig ut over mot kveld.
I det minste hvis jeg får fikset at vi kommer inn på Rådhuset. Hun med nøkkelkortet kommer ikke på møtet, og jeg synes det blir litt dumt å holde møtet på rådhustrappa. Fylkeslederen kommer på møtet, så da vil jeg jo helst ha alt på stell.

Det skal det jo, surkes og klages og jamres når det er blåmandag skriver Allan i sitt siste innlegg, så litt klaging og syting må denne kjerringa og få unne seg sånn tidlig på en morgen som har sine utfordringer.

Jeg forstår forresten utrolig godt at mandagen føles litt blå for den godeste Allan. Han skal visstnok løpe en mil til helga i et sånt løp i Vesterålen. Hadde jeg visst at jeg skulle løpe en mil på lørdag hadde hele uka ikke bare mandagen føltes blå, tung og ikke bare blå men også relativt grå om ikke helsvart.
Heldigvis har ikke denne kjerringa slike ville planer.

Ser Allan krysser fingrene for godt vær i Vesterålen på lørdag. Gjør løpeturen triveligere, og lettere å gjennomføre på under 50 minutter, som han har drevet og mast om en stund.
Som den hjelpsomme kjerringa jeg er har jeg sjekket yr.no. Det blir regn i Vesterålen på lørdag. I det minste litt ut på dagen, sånn fra klokka 8 og til rundt klokka 20.
Håper, hvis Allan leser dette, at det ikke gjør denne dagen hans enda mer blå.

Nå skal jeg roe ned med en kopp te. Irritere meg litt over at det ikke blir styrtregn på torget mens Sylvi er der.  Og finne ut hvordan jeg skal komme meg inn på rådhuset i kveld. Jeg kan ikke la dagen bli helt blå, selv om den startet litt trått.

 

 

Det får vi først vite etter valget..

Valgkampen er i gang, og det er ikke måte på hva vi politikere står på gater og torg og lover. Fremskrittspartiet for eksempel lover både lavere formueskatt og billigere mat. Det er jo prisverdig og bra.  Lavere formueskatt gleder denne formuende, og rimeligere mat gleder denne som sliter med å få pengene til å strekke til. Fremskrittspartiet, partiet for både fattig og rik! (Og sikkert det i midten og.)

Politikk handler om prioriteringer. Det er ikke sikkert man får til alt man ønsker. Det å fjerne formueskatten gjør automatisk noe med skatteinntektene til staten. Pengesekken man skal bruke til alle statens oppgaver blir litt mindre.

Fremskrittspartiet vil og halvere matmomsen først og fremst på typiske grensevarer for å sikre arbeidsplasser og sysselsetting i grenseområdene. Å senke matmomsen vil og bety mindre penger i statskassen.

Jeg forstår at Fremskrittspartiet mener at økt sysselsetting gir økte skatteinntekter fra de som jobber og mindre utgifter til arbeidsledighetstrygd til de som går arbeidsledige. Men hvis man så får redusert formueskatt eller den blir fjernet helt så kan vel vinnings fort gå bort i spinninga. Det er i det minste et regnestykke det er verdt å se nærmere på.

Når Sylvi Listhaug får spørsmål om hva Fremskrittspartiet vil prioritere høyest, hva som er viktigst for Fremskrittspartiet av å fjerne formueskatten eller halvere matmomsen nekter hun å svare, og vrir seg unna i kjent politiker stil.

Vi vil at folk skal sitte igjen med mer i lommeboka svarer hun, men unnlater å fortelle hvilke folk det er snakk om denne gangen. I forrige stortingsvalgkamp lovet Jonas og Arbeiderpartiet at  Nå er det vanlige folks tur, og glemte å utdype at vanlige folk i Jonas sin definisjon var han, Jens, Nicolai og han sønnen til Gro. Helt vanlige folk mest sølvkjede i munnen og millioner på bok.

Jeg vil gjerne sitte igjen med mer i lommeboka slik Sylvi lover. Men likevel hadde det vært kjekt å vite om det er år fjerne matkøene eller formueskatten som har høyeste prioritet. Det hadde og vært greit å vite hvor i velferdsstaten sine oppgaver hun vil kutte for å få regnestykket til å gå opp. Vil hun kutte i helsevesenet, veiutbedring eller i skoleverket? Men nei, det vil Listhaug og hennes partifeller ikke si noe om. Det får vi først greie på etter valget.

 

 

 

Juni-utfordring

På bildet over ser dere Storgata i Hønefoss på en relativt rolig hverdag i midten av mai. Den 19. mai, for å være nøyaktig.  Hønefoss har aldri vært en turistmagnet. På 60- og 70-tallet var det et sted man kjørte igjennom. På 80-tallet, etter at vi fikk omkjøringsveien,  et sted man kjørte forbi.

De som har fulgt med på bloggen min de siste ukene vet at jeg har tenkt å komme med en utfordring, en konkurranse, i dag. En konkurranse som har til hensikt å fremme interessen for blogg som konsept og blogg.no som plattform. Kanskje vanker det og premie, i det minste heder og ære

Det er juni og sommer. Selv om jeg ønsker å fremme blogg og blogging mener jeg ikke at folk skal sitte med nesa i en skjerm hele tiden. Gode blogginnlegg fordrer ofte at man beveger seg vekk fra godstolen.
Så utfordringen i juni blir; skriv et innlegg eller flere som inspirerer, påvirker folk til å nettopp bevege seg vekk fra godstolen, komme seg over dørstokken.

Denne måneden utfordrer jeg folk til å skrive innlegg å anbefale bloggleserne sine steder de bør dra.
Det behøver ikke være de store, dyre reisene eller de kjente severdighetene. Det kan like godt være de bortgjemte perlene – eller Storgata i Hønefoss.
Poenget er at du skal anbefale ditt sted slik at andre blir inspirert til å oppsøke det samme stedet.

Hvis du lar deg inspirere av en medblogger, skriver du et eget innlegg om din tur til stedet, og nevner hvem som inspirerte deg til å ta turen. Hvis du ikke har egen blogg kan du legge igjen en kommentar i kommentarfeltet til det innlegget som inspirerte deg om at du ble inspirert til å ta turen.

Det er selvsagt lov både å skive flere innlegg for å anbefale samme sted, eller å skrive flere innlegg og anbefale flere steder. Jeg skal så godt som mulig prøve å følge med, og gi en statusrapport midt i måneden på hvordan forskjellige blogger og innlegg ligger an. Vi må jo ha litt konkurranse.
Håper du blir med på utfordringen.

Ting som gir lykke….

God morgen kjære venner!❤️

Monica som ligger på plassen over meg på topplista skriver om hverdagsøyeblikkene. Disse tingene som gjør livet komplett på ett enkelt vis. Disse små tingene man kan gjøre hver eneste dag om man vil, bare for å oppnå en følelse av lykke. 

I går kveld følte jeg på lykke. Vi hadde hatt en så fin dag og jeg var så fornøyd med alt vi fikk gjort. Sliten var jeg, og ryggen er ikke god i dag heller, men det går seg nok til.  Vi var så flinke her på formiddagen og fikk gjort så mye. Jeg grunnet en planke vi har skiftet i en av garagedørene og så rengjorde jeg hele terrassen! Tømte, spylte, på med terrassevask, skrubbet hele terrassegulvet og spylte og skrubbet til all såpa var borte. Litt av en jobb!! Men du så deilig når den var gjort!! Og ekstra lykkefølelse over at det var jeg, og ikke Gamle Gubben Grå som tok jobben. Fikk vist for meg selv at jeg kan når jeg vil.
Sliten så det holdt når jeg ga meg og datt ned i kurvstolen på trammen ved siden av Gamle Gubben Grå. Kroppe sa høylytt fra at den hadde brukt en del muskler som ikke hadde hatt slik mosjon på lenge. Men du så fornøyd jeg var med egen innsats.

Gamle Gubben Grå hadde og vært flink. Klippet plen og fått vekk masse kvist og kvast. Ja, samt vært håndlanger for meg. Finne alt jeg ikke fant, hjelpe meg å koble opp hageslangen, flytte litt på hagebordet så jeg fikk vekk teppet. finne terrasseskrubben…

Nei, det ble ikke noe kaffe-latte i går slik vi pleier på lørdager. Når jeg endelig var ferdig på terrassen var klokka nesten16, og den var nærmere 16.30 innen jeg klarte å reise meg fra stolen og fikk ryddet opp etter meg.
Vi dro i stedet rett til nærmeste burger-sjappe. En real Blåmandag-burger fra Mix i Hønegata fristet langt mer enn italiensk kaffe med  melk. Det kan være mye lykke i en felles burger på vonde plaststoler utenfor et gatekjøkken.
(Burgeren under er ikke en Blåmandag-burger. Jeg var sulten, ikke fotograf!)

Hjemme igjen hadde vi litt alenetid med nesa i hver vår skjerm eller bok. Være litt i vår egen boble.
Da jeg hentet frem ei hvitvinsflaske og spurte om Gamle Gubben Grå og ville ha et glass, svarte han ja, men bare hvis vi tok med glassene ut til kurvstolene på trammen. Jeg var ikke vond å be om å logge av og komme meg ut i kurvstolen!

Så satt vi der da, til sola gikk ned og det begynte å bli kjølig. Studerte hagen, snakket om planter som vi kunne flytte på, Men stort sett satt vi å var  fornøyd med det vi hadde gjort denne dagen. Fokuserte på alt vi har fått til, at vi i grunn er ganske flinke – og dro ikke frem alt vi burde ha gjort. Koselig kveld.

Da vi kom inn slo Gamle Gubben seg ned sammen med meg ved PCn etter å ha gått kveldsturen med hundene.
Det er så kos når han og jeg sitter sammen og ser på alt det rare jeg lagrer på finn.no. Alt fra rene drømmer, som å kjøpe et gammelt kråkeslott i en bortgjemt vestlandsfjord, til ting jeg kunne ha lyst på. OK, så var han ikke enig med meg i den vekta fra et gammelt legekontor som jeg hadde lyst på. Kanskje mest på grunn av hvor vekta befant seg.
Når han og gikk med på å se på en serie jeg ser på for tiden om noen som pusser opp et gammelt hus på Sicilia, ja da kunne ikke dagen bli bedre.

Det skal ikke så mye til for å gjøre denne kjerringa lykkelig. Så lenge jeg har nok penger til å betale regningene, kan stelle og stulle i Drømmehuset, kroppen fungerer på et vis og jeg har Gamle Gubben Grå ved min side så har jeg det ganske så bra.