Hvis noen lurte på hvordan jeg feiret dagen min i går, så ser dere svaret her. Jeg var publikum på valgdebatt. Noen vil sikkert mene at det er litt sært, men det var tross alt ikke snakk om noe jubileum. Jeg ble 59 år. Sølvbryllupsdagen min tilbragte jeg på valgvake, det er kanskje litt mer sært.

For meg er politikk hobby. Jeg koser meg virkelig på slike arrangement. Så for meg var det en fin måte å markere dagen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Debatten skulle dreie seg om næringspolitikk, men handlet 80% om Ringeriksbanen.  Uten den er det kroken på døra for hele Ringerikssamfunnet høres det ut som når du hører på Næringsforeningen, NHO og ikke minst Banevokterne. Snakk om pessimistisk gjeng uten tro på at distriktet vårt står stødig på egne ben. Jeg forstår faktisk ikke denne lengten etter å bli en forstad til Oslo. Jeg har mer fremtidstro for regionen enn den gjengen der.

Anne fra Rødt Ringerike var den eneste i panelet som var i mot Ringeriksbanen i den planlagte, men ikke finansierte, traseen. Hun som er relativt ny i politikken fikk kjørt seg i møte med garvede stortingspolitikere som Trond Helleland, Masud Gharahkhani og Katty Lie. Likevel tror jeg hun hadde vel så mye troverdighet når hun sa at hun ikke trodde banen kom til å bli bygd på mange, mange år enn de som lovet at hvis bare deres parti kom i regjering, ja da kom nok banen til å komme fortere enn svint.

Eller Masud Gharahkhani fra Arbeiderpartiet tidfestes ikke noen byggestart. Han er for klok til det.

Hellelands garantier som gikk på at Erna nok en gang hadde vært på Sundvollen og lovet bane virket ikke som betrygget publikum. Hun har jo stått der og gomlet kake og kommet med fagre løfter to ganger før. Var det ikke i 2024 denne banen skulle stå ferdig? Fremdeles er ikke første spadetak tatt.

Trond Helleland sa faktisk noe lurt jeg tror for få bet seg merke i. At de pengene som Solberg-regjeringa hadde satt av til Ringeriksbanen, jeg tror det var en milliard det var snakk om, var blitt brukt til andre ting etter at Russland invaderte Ukraina. Det virket som at han hadde forståelse for det, og ikke klandret regjeringen akkurat på det punktet.

Jeg skulle ønske flere hadde merket seg det utsagnet. Det kan jo tenkes at det er andre ting regjeringen finner viktigere for Norge enn at Hønefoss-folk skal komme seg 30 minutter raskere til Oslo.

Joda. Det ble snakket om mer enn Ringeriksbanen og E16. De to tingene henger tett sammen for de fleste her.
Det var en bolk om Billerud Viken. Et såkalt grønt industri-prosjekt som er blitt stoppet av Direktoratet, noe folk her oppe heller ikke er så veldig fornøyd med. Anne var for å syte sammen med de andre om Billerud Viken. Vi kan jo ikke melde oss helt ut av fellesskapet heller.

Til slutt ble det åpnet for spørsmål fra publikum. Steinar, en av seniorene i Rødt, var ikke uventet rask oppe med labben. Spørsmålet hans var godt, selv om jeg ikke tror stortingskandidatene skjønte hva han snakket om.
Faktisk satt Yngste Sønn og jeg her hjemme og snakket om saken her om dagen. Yngste Sønn hadde kommet over en artikkel ett eller annet sted som engasjerte han. Jeg lærte noe den kvelden Yngste Sønn og jeg satt og leste oss opp. Så jeg klarte å følge tankerekka og resonnementet til Steinar.

Saken er den at Tyrifjorden har Norges aller største forekomst av evighetskjemikaliene Pfas. At man er anbefalt å ikke spise for mye fisk fra Randselva og Tyrifjorden. Dette er et stoff dom blir værende i fjorden. Det brukes ikke ned. .ulig at det blir begravd under ny bunn etter dom årene går, men dry bil sørover forsvinne. Faktisk skremmende. Ikke minst fordi Tyrifjorden er drikkevannskilde til flere kommuner.

Etter debatten på USN dro de fleste andre i Rødt videre på debatt i regi av Den Palestinsk Norske Forening og Palestinakommiteen. Jeg derimot dro hjem gor å spise pølser, is og brus med guttene. Det var jo tross alt bursdag.

Det er Mestro06 som er på plassen over meg på topplista i dag. Det betyr jo at det er tid for poesi, så tekoppen og tastaturet er klart. Så får vi se hvor innlegget til Mestro06 fører disse kjerringtankene i dag.

Det er en ny dag, starter Mestro06 sitt innlegg, og det har han jo rett i. Klokka har ikke blitt 8 ennå, så dagen er relativt ny.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg smiler, og står imot hvert forsøk på å bli undertrykket/alvorlig plaget av mye bekymringer, og sorg. Når jeg leser slike setninger er tanken som detter ned i kjerring-hode at her skal man være positiv og blid til krampa tar en, koste hva det koste vil.
Jeg vil ikke være vanskelig, og være fengslet i en deprimerende kulde. Jeg har vært gjennom mye for å kunne slappe av, og vokse i min ekte personlighet. Hører liksom ikke så positiv ut i mine ører. Tror mer det er et ønske om en positiv innstilling enn reell positivitet.

Jeg vil se en lysere framtid, som skinner like sterkt som sollyset. Jeg vil trampe videre. Tramper man når man smiler og ser lyst på livet? Når jeg tramper i bakken er det ikke akkurat tegn på harmoni og positivitet. Trampe gjør man mer i sinne, frustrasjon og kanskje i trass? Ingen tramper vel mer enn trassige småunger?
Jeg tror Mestro06 kan trampe og trasse litt. Det er tegn på løsrivelse. Løsrivelse er det første steg på selvstendighet. Jeg tror, eller å ha lest en del av Mestro06 sine innlegg, at han har en lengsel og et behov for å stå støtt i seg selv.
Hvem har ikke det?

Jeg vil slett ikke gråte eller klage. Mulig Mestro06 ikke ønsker å fremstå som klagende, men likevel er det det han gjør for meg. Om han gråter skal jeg ikke uttale meg om, men klage eller gi uttrykk for misnøye det gjør han helt klart. Misnøye med hvordan han selv takler forhold i livet, selv om han ikke alltid ser at det er hans ansvar å ta tak i eget liv.

Jeg har vært gjennom mye, og gjort mye, som har gitt meg innvendige mestring følelser, forsvarer han seg. Det er bra. Da er han forhåpentligvis på vei til å vokse som menneske, bli tryggere på seg selv.
2025 er verre enn 2024, og da er det bare å slappe av, og la solen skinne inn gleden for livet.  
Jeg er litt usikker på om han er ironisk her, for setningen fremstår som ironisk eller motstridende. Jeg kan være enig i at 2025 er verre enn 2024, også for min del. Men det gir liksom ikke at solen skinner gleden inn i livet. Heller tvert i mot.

Det er egentlig vanskelig å være et forbilde. Å være et forbilde er ikke vanskelig, med mindre du er opptatt av å være et forbilde. Mine forbilder er forbilder ut fra de personene de er. Hadde de strebet etter å være et forbilde, strebet etter å være noe annet enn det de er hadde de ikke vært mine forbilder. Jeg liker og ser opp til ærlige mennesker som byr på seg selv, hele selvet. Med feil og svakheter.

Hva kan man egentlig oppnå uten trening og prøvelser? I grunn et interessant spørsmål. Motgang gjør som kjent sterk. Jeg tror ingen har godt av å surfe gjennom livet helt uten å møte motstand. Jeg har sett noen slike krasj-lande når de plutselig møter en liten hump på livsveien.

Du har et speil, som du studerer deg selv i, men å ransake seg selv er noe helt annet. Jeg er usikker på hvor mye selvransakelse an bør drive med. Ikke slik at en ikke skal ha et kritisk blikk på egen væremåte, men jeg tror mange ransaker seg selv litt vel mye. Ransaker seg selv for å finne flest mulig feil og mangler.

Livet er ikke dans på roser.  Nei, livet er sannelig ikke en dans på roser. Men hvem har sagt at det bør være det? Det gjelder å glede seg over de fine stundene, de gode dagene – og forstå at de er ekstra viktige å ta vare på fordi det alltid vil komme dager som ikke er like lystige.

Hva er det, som er så provoserende vanskelig? Jeg får aldri helt tak i hva Mestro06 sliter så med. Men jeg tror det handler om løsrivelse. Det å tørre å gi slipp på den kontrollen noen har over han. Trampe i gulvet og si nok er nok og ta styring over eget liv.
Så har jeg levd lenge nok til å vite at det ikke alltid er like lett.

Vi lever, for å overleve i livet. Hvis målet med livet er å overleve er man vel på feil spor. Vi lever vel for å leve, ikke bare for å overleve?

Jeg har gjort mye.

Jeg har strevd mye.

Jeg har vært gjennom mye. 

Jeg kan krysse ut alle de tre punktene. De som har fulgt bloggen min en stund vet det. Men likevel har jeg fremdeles som mål å leve. Ikke bare å overleve.

Fremdeles spent på neste kapittel. Fremdeles med tro på at livet har mye positivt på lur også for meg. 2026 må da bli bedre enn 2025? Hvis ikke har jeg et håp for 2027…

Her sitter jeg ed tekopp og tastatur og forbanner at jeg ikke husket å ta bilde av middagen min i går. Marinert svinefilet og stekte poteter med grønnsaker. Det er Katrine Stenhjem som er over meg på topplista.
Men så er det ikke mat Katrine skriver om i sitt siste innlegg. Det er mote.  Jeg blir så glad at jeg nesten tar noen dansetrinn.
Het til jeg kommer på at denne kjerringa har enda mindre greie på mote enn hun har på mat.

Ønskelista skriver Katrine at hun viser oss. Tilfeldigvis er alle tingene på den ønskelista hos det firmaet hun får prosenter av salget på. Snakk om flaks.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg har ingen slike sponsoravtaler, dessverre, Men er det noen som har lyst til å inngå avtaler med velvoksen kjerring på 59 for å reklamere for mote er det bare å ta kontakt.
Kjerring 59 år. Det går noen tanker gjennom hodet mitt. Nå kan jeg ikke lenger skrive at jeg er 58 år. Fra og med i dag må jeg plusse på ett år på alderen min. Ikke det at det muligens er den helt store forskjellen på å være 58 og 59, men gleden ved å bli ett år eldre slik man hadde når man gikk fra 4 til 5 år eller fra 17 til 18 er borte. 59 år. Neste år er jeg 60.

Men la meg ikke grave meg ned i dette med alder. Alder er kun et tall.  Jeg er jo frisk og rask og ingen som ser meg ville tippe på at jeg er en dag under 60. Uføretrygdet enke med en kropp full av skavanker – og nå altså 59 år.
Jeg føler ikke akkurat for å innta cat-walken og bruke kroppen min som reklameplakat.

Ønskeliste kan jeg jo ha for det.  Datteren maste om det da jeg snakket med henne sist.
Jeg ransaket hode da, og gjør det samme nå. Men kommer ikke på noe jeg ønsker meg av ting ungene lett kan fikse.
Jeg har ikke titta så mye i klesbutikkene at jeg har sett klær jeg har lyst på. Dessuten er klesskapet relativt fullt. Jeg er mer i å kvitte meg med ting modus enn å fylle opp Drømmehuset med enda mer ting.

Eller jeg vet hva jeg ønsker meg. En 3-roms leilighet med terrasse eller veranda. Den skal ha lave felleskostnader. Mange av de som legges ut for salg nå har jo felleskostnader på både 10 og 15.000. De skal være av litt størrelse. I det minste over 60 kvm. Det bygges mange bøttekott-leiligheter for tiden. De skal ha trappefri adkomst eller heis. Og en ting til. Den skal ikke ha vaskemaskinen på kjøkkenet. Jeg ser flere og flere leiligheter med den løsningen. Og nei, ikke felles vaskelkjeller heller. Vaskemaskinen skal jeg ha på badet, eller helst eget vaskerom.
Ja, og så skal prisen være slik at jeg kan bytte hus med leilighet og være gjeldfri,

Det plinger i mobilen. En sms. En bursdagshilsen tenker jeg og smiler litt for meg selv.
Det var det ikke. Det var fra Helse Norge. De minner om en legetime senere denne uka…..
Det er ikke fritt. Jeg føler alderen tynger i dag……

Mulig dere begynner å bli lei av bilder fra Hundremeterskogen, men her kommer nok et bilde derfra. Det er tatt på morgenturen i dag. En skog endrer jo utseende gjennom året. Den ser ikke lik ut i februar som i august. Ikke lik i mai som i oktober. Derfor blir det noen bilder av denne skogen i ny og ne.

Etter morgenturen bar det etter hvert ut til Høvdingen, og der har mesteparten av formiddagen blitt tilbragt. Det er litt Høvdingen trenger hjelp til, vi må jo ha tid til en kaffekopp og en prat og jeg plukket et lite spann med nyper. Har tenkt å lage nypesuppe. Det er både enkelt, godt og et barndomsminne. Tipper det er sunt og. Nyper er svært rike på vitamin C, med opptil 840 mg per 100 g spiselig del, og inneholder i tillegg viktige næringsstoffer som mineraler (jern, kalium, kalsium, magnesium), karotenoider (A-vitamin), flavonoider og folsyre.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Nypesuppa får vente til i morgen.  Jeg svingte en tur nedom kirkegården før jeg dro hjem.  Tok noen telefoner, sendte noen mail, laget middag – og når jeg fikk spist den flatet jeg ut på sofaen en god time.

Har våknet til live etter hvert. Tok et lite raid i hagen med litt sprøytemiddel under terrasse og tram før jeg satt meg godt til rette i gyngestolen med boka til Mimir Kristjansson.  Fikk lest ut den så jeg kan gi den videre til noen andre som ønsker å lese den.

Ikke noe rødvin i dag, men jeg hadde et bilde av boka i arkivet så jeg fotograferte ikke boka på nytt i dag.

Etter at boka va lest ruslet jeg på ny en tur i Hundremeterskogen med hundene før dagen avsluttes slik den startet, med tekopp og tastatur.

Jeg liker i grunn ideen om demokratiske valg. Du vet hver enkelt av oss får utdelt en stemme, og så er det det partiet som får flest stemmer som får i oppdrag å danne regjering. Koalisjoner og hestehandelen i ettertid er jeg ikke fult så begeistret for.  Noen selger i blant både sjela og politikken sin for en statsrådspost eller en varaordførerstilling. Men vi lar det temaet ligge i dag. Kommer sikkert tilbake til det etter valget. Ser ikke for meg at det blir en en-parti-regjeting etter valget, samme hva Jonas drømmer om. Det er greit at han har hentet hjem guden Jens, men jeg tror ikke han klarer å utrette mirakler.

Men det var ikke Jonas og Jens jeg hadde i tankene, selv om det ikke er ubetydelige summer LO spytter i valgkampen på rød-grønn side.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Uavhengig av hvem som legger pengene på bordet, om det er LO eller Borgerlig valgseier, så burde det ikke være slik at det er det partiet som har de største sponsorinntektene som vinner valget.

Hvem LO er og hva de står for vet de fleste. Deres oppgave er å ivareta arbeidstakeres interesser. Når de sponser partier hvor deres medlemmer har mulighet til å få en stortingsplass er det litt mer stuerent for meg enn når utenlandske interesser sponser de borgerlige partiene.

Da det ble kjent at en med store økonomiske interesser i Russland støttet partiet FOR (Frihet og rettferdighetspartiet) ble det av forståelige grunner rabalder. Når rikinger som har utvandra til Sveits gir anonyme pengegaver for å påvirke valget i et land de har forlatt fordi de ikke ønsker å være med å bidra til fellesskapet er det ikke greit for meg, selv om mange finner det helt naturligog kommer trekkende med at LO støtter AP, SV og Rødt.

Gjør din plikt, krev din rett. het det en gang. Nå dropper man det der med plikt og går rett på rettighetene de mener de har – i et land de frivillig forlot fordi de ikke ønsket å bidra.

Der bør være der partiet med den beste politikken som vinner valget, ikke det partiet med det største profileringsbudsjettet. Det er ikke demokrati hvis det er pengesedlene og ikke valgsedlene som avgjør hvem som skal styre landet.

Det er mandag og ny uke. Jeg sitter her med tekopp og tastatur og skal prøve å være litt poetisk. Det er Mestro06 som ligger over meg på topplista. Det er han som har valgt Lærdom av livet som tema. I grunn et spennende tema.

Mestro06 skriver at i det gode livet så noterer man ned høydepunktene. Jeg sukker for meg selv og tenker at det er at godt stykke mellom høydepunktene i livet til denne kjerringa her. Likevel er jeg i likhet med Mestro06 spent på neste kapittel. Spent på hva fremtiden har å bringe. Spent på en god måte. Jeg frykte ikke fremtiden, jeg har fremdeles fremtidstro. Så jeg tar en dag av gangen, og ser hva denne dagen har å by meg. (Noen mail som må sendes. Jeg skal ut til Høvdingen, og så må jeg ikke glemme å ringe Svoger.)

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Livet har mye lærdom å gi. Noe det har lært meg er at det kanskje ikke er en forutbestemt plan med hvert enkelt liv. At livet blir til mens vi lever. At vi er en del av samfunnet. En liten brikke. Viktig for de vi har rundt oss, men ikke avgjørende for det store bilde. Verden snurrer ikke rundt meg som akse. Jeg er ikke universets sentrum hvor alle andre er statister. Jeg møter oftere og oftere mennesker som tror livet bare dreier seg om dem.

Jeg studerer meg selv ofte i speilet, men hvem studerer du, når du ser på deg selv i speilet? Det er Mestro06 som stiller dette spørsmålet. Uthevet tekst i disse innleggene er som regel sitater fra Mestro06 sin tekst.
Er ikke svaret på spørsmålet over ganske åpenbart? Han ser seg selv når han stirrer i speilet. Alle vi andre ser oss selv. Og tro meg, svært få gransker deg så nøye som det du selv gjør i speilet.

Det kan være litt uklart noen ganger å planlegge videre for livet. Det er vel noe av det livet har lært meg. At det sjelden går som man har planlagt. Denne sommeren, for eksempel, ble helt annerledes enn det jeg hadde tenkt.
Livet ha lært meg at det kanskje er greit  å ikke planlegge livet i detalj, bare ta en dag av gangen og gjøre det beste ut av den.

Hvem er du virkelig? spør Mestro06 videre. Jeg er ei kjerring som lever livet mitt etter beste evne. Holder ikke det? Må man være noe spesielt og unikt? Kan man ikke bare være seg selv på godt og vondt. Være fornøyd med det? Må man liksom være så unik?

Hvordan er din livssituasjon? Noen ganger tror jeg enkelte tenker litt vel mye på hvordan livssituasjonen deres er, og litt for lite på hva de selv kan gjøre for å endre på den hvis de ikke er fornøyd med situasjonen. Kose med misnøyen og velte seg i egen elendighet.
Livssituasjonen min har endret seg mange ganger de siste årene. Jeg er i en helt annen situasjon nå enn jeg var for bare få år siden. Før hadde jeg en spennende hverdag, en interessant jobb, god økonomi og reiste på fine ferier med ektemann og familie. Nå er jeg en sliten, uføretrygdet enke som må tenke økonomi på en helt ny måte.
Jeg kunne valgt å grave meg ned i selvmedlidenhet og bruke hver mulighet jeg fikk til å klage over hvor synd det er på meg.
Jeg velger å ta en dag av gangen og labber trøstig videre.

Du er kanskje ikke så flink med selvransakelse, skriver Mestro06. Jeg kan være enig med han i det. Jeg bruker ikke alt for mye tid på selvransakelse. Ser det i grunn som et sunnhetstegn. Ikke det at jeg mener at jeg ikke har feil og mangler. Det har jeg som alle andre, men at jeg ikke bruker tid på å tenke alt for mye på meg selv. Det finnes viktigere ting enn meg å bruke tankene på.

Det finnes demoniske manifestasjoner gjennom alle mennesker skriver Mestro06. For noe stort sprøyt, sier jeg. Hvis du begynner å tro du er besatt av demoner, søk profesjonell hjelp! Da mener jeg ikke demonutdrivere eller andre kvakk-salvere men lege og psykiatri.

Det er kanskje litt leit å få vite at din barndomsvenn har gått bort, men hvor er han i dag? Noen ganger føler jeg at Mestro06 skriver direkte til meg.
Det er ikke litt leit at GGG, kjæresten og ektemannen min har gått bort. Det er uvirkelig, grusomt og ufattelig trist. Men livet går videre. Selv om savnet til tider er nesten overveldende er det ikke noe annet alternativ enn å fortsette en dag av gangen.
Hvor han er i dag? Kroppen er vel stort sett fremdeles relativt intakt i den kista nede i graven på kirkegården. Sjelen hans…. Jeg tenker vel at den lever videre i hjertene til alle vi som var glade i han. At jeg på en måte tar han med meg videre i livet mitt. Eller minnet om han er kanskje mer riktig å si.
Jeg tror på en himmel, men er mer usikker på om det finnes et helvete.

Livet fortsetter. Mitt liv er ikke i mine hender.  Men det er i mine hender og mitt ansvar å gjøre det beste ut av det livet jeg har fått. Man snubler, og reiser seg igjen. Fortsetter livet. En dag av gangen.

Det er på tide å gå framover uten å snu seg tilbake. Noen ganger er det et smart råd. Så lenge man tar med seg lærdommen av det livet har lært en, og ikke gjør samme feil gang på gang.
Jeg dveler gjerne med minnene om over tretti år med GGG, men behøver kanskje ikke tenke så mye på det siste døgnet han levde og akkurat dødsøyeblikket. Ikke terpe på de ting jeg angrer på at jeg ikke gjorde annerledes de siste timene, for jeg visste ikke at det var de siste timene. Hvordan kunne jeg vite det? Da hadde jeg selvsagt prioritert annerledes.
Slike tanker tenker jeg det er greit å legge bak seg å gå videre. Gjort er gjort. Man skal ikke bedømme fortiden ut fra kunnskap man har i ettertid.

Jeg tror ikke på mirakler. Men jeg tror på at fremtiden har noe godt i vente for de fleste. At man må ha den troen og benytte seg av de venner og andre som vil være med på å male fremtiden lys. Ikke sorgfri, men lys. Så tar man en dag av gangen, og gleder seg over hva akkurat denne dagen har å gi. Sola skinner og det er lovet temperaturer på over 20 grader også i dag.

Vær et forbilde, skriver Mestro06. Jeg vet ikke om man skal strebe etter å være et forbilde for andre enn seg selv. Verden dreier seg ikke om deg. Du er ikke så viktig som du selv kanskje tror. Ikke ha for store forventninger til deg selv eller fremtiden. Ikke tro at du skal utføre mirakler. Vær fornøyd med å være den du er. Med ode og mindre gode dager. Med optimisme om at livet har gode stunder i vente, for det har det for oss alle bare vi ikke setter kravene til hva gode stunder er for høyt.

Den viktigste lærdom livet har gitt meg at det er viktig å leve mens man gjør det. Ta en dag av gangen. Nyte det den har å gi og ikke bruke for mye tid på å dvele ved fortiden eller legge planer for fremtiden. Leve her og nå og gjøre det beste ut av dagen i dag.

Noen ganger gjør nyhetene meg både forbanna og oppgitt. Slik var det i dag da jeg hørte at en ansatt på en barneverninstitusjon var blitt drept på jobb i natt.
Et helt unødvendig drap som kunne vært unngått. Ja, jeg velger å gå så lagt som å si at det burde vært unngått.
Alenearbeid er ikke forbudt, men arbeidsmiljøloven stiller krav til at arbeidsgiver skal vurdere om det er særlig risiko knyttet til alenearbeid i virksomheten. Det skal gjøres risiko- og sårbarhetsanalyser og arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne er sikret et fult forsvarlig arbeidsmiljø,
Alenearbeid kan i enkelte kontekster gi høyere risiko for å bli utsatt for vold og trusler. Arbeidstakere som jobber alene, er mer sårbare og det kan være vanskelig å tilkalle hjelp fra andre og få støtte i kritiske situasjoner.
Vold og trusler er en kjent arbeidsmiljøutfordring i bransjer der arbeidstakeren ofte er alene med en tredjeperson. Eksempler på slike bransjer er sykehus, psykiatrien, sykehjem, sosiale tjenester…

Denne nattevakta som ble drept i natt var nattevakt på et frivillig ettervernstilbud og en botreningsarena for ungdom og unge voksne som ønsker støtte i overgangen til et mer selvstendig voksenliv. Ungdommen som er tiltalt for drapet er en kjenning av politiet. Hva han har på rullebladet vet jeg ikke, men ved en risiko og sårbarhetsannlyse av virksomheten vil jeg si det er overraskende hvis det ikke har vært en viss risiko for nettopp vold og trusler ved en slik institusjon. Da holder det ikke for den som eier virksomheten at det blir for dyrt å ha to på vakt for å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

FO, hvor flere av de ansatte ved virksomheten er organisert tenker nok i de samme baner som meg.
På generelt grunnlag uttaler  leder i FO Marianne Solberg at de er kritiske til at ansatte er alene på jobb, særlig på natt.

-Jeg må understreke at vi ikke vet hvilke vurderinger som er gjort i denne konkrete saken, så dette vil være noe av det vi vil finne ut av i tiden fremover. sier hun til Aftenposten.

Det er ikke første gangen ansatte blir drept på nattevakt på slike arbeidsplasser. I 2014, for 11 år siden ble Anna Christin Gillebo Backlund drept mens hun var på nattevakt på en barneverninstitusjon i Vollen i Asker.
Jeg mener at det er to drap for mye, og at det er trist at man ikke har lært av det som skjedde i 2014.

Det nevnes i flere medier at dette stedet på Kampen hvor drapet i natt skjedde er en privat tilbyder innen barnevernstjenesten. Kan ønske om profitt være en årsak til for lav bemanning? Det er betimelig å stille spørsmålet, men det er ingen grunn til å tro at offentlige aktører har noe mindre fokus på kostnadseffektiv bemanning.
I mange år var jeg tillitsvalgt for en yrkesgruppe hvor det å være alene på vakt på natta var en del av hverdagen. Jeg vet at i våre risiko og sårbarhetsanalyser så ble alene-arbeid regnet som trygt fordi ingen hadde kommet til skade på grunn av vold og trusler så langt.  Når det ikke har skjedd er det ikke en fare for at det kan skje heller. var argumentasjonen for å få bemanningskabale så vell som budsjettet til å gå opp. Jeg kjenner at jeg fremdeles mange år etterpå blir sint ved tanke på den begrunnelsen. Spesielt når et drap på en nattevakt preger dagens nyhetsbilde.

Årets første bilde av rognebær. Det kommer nok flere. Jeg liker motivet. Oransje bær, løv i grønt, gult og kanskje litt brunt, knall blå himmel.
Det er ingen tvil. Høsten nærmer seg, selv om jeg holder hardnakket på at det er sensommer helt til vi skriver september. Det er over en uke igjen med sensommer.

Terrassedøra står oppe. Lufta som kommer inn nå på morgenen, klokka er knapt 11 når jeg skriver dette, er skarpere nå enn den var i juli. I morges da jeg dro ut med hudene var det dugg på bilvinduene. Om litt må vi skrape is, men den tanken skyver jeg bestemt vekk. Det er sommer fremdeles sier jeg!

Hvorfor holder jeg så krampaktig på denne sommeren?  Jeg elsker jo høsten.
Denne sommeren har ikke  vært min sommer. Den ble absolutt ikke slik kg hadde tenkt. Det gjør ikke noe at den dart er over. Livet hår videre. Jeg ønsker høsten velkommen.

Bildet tok jeg i sted da hundene og jeg var ute på tur. Et par kilometer før klokka 10 er jeg fornøyd mef. Kanskje ikke lengden i seg selv, men det går ikke fort med disse to gamle hundene. Det må snuses godt gor hver eneste meter. Spesielt når vi går turer vi sjelden går. Jeg lar de snuse. Det er deres tur. De må få lov å bestemme pausene.

Nå har jeg tenkt å ta meg en liten strekk på sofaen. Hviledag er det ikke det det heter? Mener at det er Gud selv som innførte det.  Men selv Gud har vel gått ut på dato nå. Hva skal det moderne menneske med han?

Nei, nå tar jeg den hvilen før jeg blir for filosofisk.

Utfordringen fra Ut i friluft denne helgen er Glemt. En utfordring som jo kan tolkes på så mange måter. Jeg liker slike utfordringer. Man får brukt hjernen litt.

Det som opptar hodet mitt mest for tiden er valgkamp. den er overhode ikke glemt. Men derimot synes jeg en ting er litt glemt i valgkampen. Nemlig fattigdommen som brer om seg i landet vårt. Matprisene som øker og øker. Leste nettopp at for en gjennomsnittsfamilie, du vet to barn og to voksne, så har matkostnadene økt med 44.000 siden 2021. Det er langt mer enn inntektene. Når vi tar med økte strømpriser, økte renter og økte bensinpriser i tillegg sier det seg at flere og flere familier sliter. Selv de med to inntekter og full jobb.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vi har hørt mye om de rikeste og hvor synd det er på de hvis dr må bidra litt mer til fellesskapet med å betale formueskatt. De som sitter og lurer på hvordan de skal få råd til mat på bordet, sunne matpakker til ungene og en litt varmere jakke til poden som har vokst en halvmeter i sommer hører vi lite om. De er glemt. De har ikke råd til å kjøpe seg plass på sosiale medier eller gi milioner i vslgksmpstøtte til partier som vil kjempe for deres sak.

Høyresiden snakker om å sitte igjen med mer I lommeboka. På mange måter er jeg enig med dem. Det er det dette valget handler om. Hvem synes du gortjener å sitte igjen med mer I lommeboka når måneden er omme? De som har en lommebok som truer med å revne, så full er den, eller de som ikke har nok til mat på bordet? For meg er valget lett.

God morgen kjære lesere!❤️ I dag er det Monica som er på plassen over meg på topplista. Det er grunnen til denne hjertelige starten på blogginnlegget mitt. Hun er litt mer høflig og hjertelig enn meg Monica.

Jeg vil ikke påstå at grønsåpelukta er direkte påtrengende i Drømmehuset, shining av hus som jeg liksom gjør hver lørdag utgikk i går. Det er valgkamp. Jeg skulle på torget. Ingen kan forvente at jeg har ferdig striglet hus før jeg skal ut døra klokka 10 om morgenen. Når jeg kom hjem var jeg for sliten til å gyve løs med vaskefilla. Det holdt å lage middag og sette på oppvasken.
Jeg får ta det igjen i uka som kommer.
Det er ikke så ille her heller. Hadde helt klart tort å slippe folk inn døra hvis det skulle dukke opp noen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg har ikke startet opp ledlysa for sesongen, ikke begynt å tenne stearinlys heller. Men det er vel snart tid for det. Det begynner å mørkne om kveldene. Jeg liker det liker lys i mørke kvelder – både på terrassen og inne.

Det var gøy på torget i går. Gøy når partiet seiler i medvind. Gøy og at nye medlemmer melder seg inn hele tiden. Fikk melding i går kveld om nok et nytt medlem. Som leder for lokallaget får jeg mail hver gang noen i Ringerike og Hole melder seg inn. Vi har fått 4 nye medlemmer nå i løpet av to uker. Nå har vi 99 medlemmer. Bikker vi 100 før valget? Det hadde vært gøy.

Jeg er muligens litt Duracellkanin på torget, men synes jeg har vært flink til å roe ned denne høsten. Løper ikke etter motvillige forbipasserende med flygeblader og tannbørster. Regner med at både jeg og teltet vårt synes rimelig godt, og at hvis folk ønsker informasjon kommer de bort og tar en prat.  Joda, det trengs ikke mer enn et blikk i vår retning og et nølende smil før jeg tilbyr en tannbørste eller et flygeblad. Men jeg kappflyr ikke etter motvillige forbipasserende.

Etter stand på torget ble det en liten pause i fred og ro alene før jeg handlet inn litt til helga og dro hjem. Tok en strekk på sofaen før jeg startet med middagen og oppvasken. Hjemmelaget pizza var godt på lørdagskvelden. Eller hjemmelaget og hjemmelaget. Kjøpte ferdig bunn til 40% avslag. Kostet vel en tier eller der omkring. Går litt raskere å mekke pizzaen da.

I dag er det søndag. Det har alltid vært min dag. Eller muligens ikke alltid, men de siste årene. Da er det ingenting jeg må. Da skal jeg fylle dagen med det jeg har lyst til å gjøre.  Glemme klokka og bare gjøre ting i mitt eget tempo.
Lade batterier før en ny uke tar fatt.
Neste uke blir litt travel. Eller travlere enn det ukene har vært i det siste. Overhode ingenting i forhold til slik livet og hverdagen en gang var.

Ha en nydelig søndag venner 🌹