Med det nye året kom det et lett snedryss her. Ikke mye, ikke noe å sukke og syte over. Bare nok til å gjøre omgivelsene litt hvitere, litt lysere.
Det passer meg bra. For jeg har som mål for dette året at det skal bli litt lysere. 2025 var jo et mørkt og trist år for meg. Nå legger jeg det året bak meg og håper at 2026 skal bli et langt lysere år.
Det er mye i livet vi ikke rår over, som vi ikke kan styre. Men innstillingen vi har til livet – ellet det nye året – kan vi gjøre noe med. Jeg har innstilt meg på at 2026 skal bli et bedre år enn 2025. Mest sansynlig ikke et år fyllt av feilfrie dager, men i det minste hakket bedre enn 2025. (Det skal ikke så mye til, så det bør være et oppnåelig mål.)
Da er det opp til meg og lete etter det som er positivt. Som at snøen som falt i natt gjør verden lysere i stedet for å fokusere på at kulden bet i kinnene, og at det er spådd mer snø ut over kvelden og natta.
De siste årene har jeg gitt årene som er forbi karakterer hvor 6 er toppkarakter og 1 er stryk. 2021 med ankelbrudd og slutt på det hektiske pulserende livet jeg elsket fikk 2. 2022 fikk 4 ser jeg, og 2023 fikk karakteren 3+.
Året 2024 var jeg tilbake på 2, kanskje til nød en 2+. GGG sin kreftdiagnose var grunnen til denne karakteren. 2025 får helt klart strykkarakter. Det å miste GGG har gjort at året har vært preget av sorg og savn. 2026 kan vanskelig bli tyngre enn 2025. Det gir meg troa på at dette året blir hakket bedre.
Jeg har og et ønske om å lese flere bøker i år, og bruke mindre tid på å scrolle på telefonen. Enn så langt i dag er jeg ikke så sikker på at det har vært nevneverdig mindre scrolling, men jeg har lest i boka jeg holder på med.
Jeg var dum nok til å nevne for Datteren at jeg hadde planer om å lese flere bøker i år. Hun spurtr hvor mange. Hun er ei som liker å ha konkrete mål å strekke seg mot. Jeg tenkte litt og kom til at 12 bøker, en i måneden burde være realistisk. Hun kommer garantert til å spørre når året nærmer seg slutt hvor mange jeg har lest.
Jeg har og et ønske om å bli flinkere til å ta vare på meg selv. Ikke bare bøye nakken og gå på når jeg egentlig er tom for krefter. Skal jeg nå målet mitt om å bli 100 må jeg begynne å prioritere egen helse høyere. Jeg fikk innvilget uføretrygd i fjor. Det var for å kunne ha roligere dager og ta hensyn til at jeg har en kropp som trenger å bli tatt hensyn til. Det å kunne ha rolige dager uten å føle på dårlig samvittighet for alt jeg burde ha brukt tiden på er helt klart et mål for det nye året.
Litt flere bøker, litt mer egenpleie og en positiv innstilling. Det høres ut som gode mål for 2026.
