I dag gjorde jeg noe jeg burde ha gjort for lenge siden. Jeg sendte en sms til Den halvgale perseren  Hun har ikke svart. Jeg er ikke overrasket.

Våre veier skiltes for halvannet års tid siden.  Vår siste samtale var ikke hyggelig.  Jeg gjorde noen halvhjerta forsøk på å kontakte henne de neste månedene, men sms ble ikke besvart, telefonen ble ikke tatt når jeg ringte.

Jeg hadde nok med mitt. Var så vidt jeg hadde hodet over vannet, delvis sykemeldt og tom for energi. Jeg orket ikke anstrenge meg for å opprettholde kontakten. Og Den Halvgale Perseren hadde nok med seg selv.  Jeg visste at hun hadde det vanskelig. Jeg tenkte at det kanskje var best at jeg holdt litt avstand en stund. Best for henne. Andre sa at det kanskje og var best for meg.

Det var Yngste Sønn som brakte frem tankene på Den Halvgale Perseren i dag. Det dukket opp et minne på telefonen hans. Og jeg kjente på at jeg savnet henne i livet mitt. Vi skulle jo ta en liten kjøretur til India (med en svipptur innom Marokko.)

Jeg er glad i Den Halvgale Perseren. Jeg vil gjerne ha henne tilbake i livet mitt. Vi delte mange fine stunder. Jeg lurer veldig på hvordan hun har det nå. Hun er en stayer, hun er en tøff kvinne som har opplevd så mye.  Livet var så vanskelig da vi snakket sammen sist.  Jeg håper hun har det bedre nå. Og jeg håper at hun vet at jeg er hennes venn, en hun kan stole på.

Samtidig sitter jeg igjen med dårlig samvittighet. Jeg trakk meg vekk da hun kanskje trengte meg mest. Hun ba meg holde meg vekk, og jeg lystret. Fordi det var det enkleste å gjøre.  Det var det som ikke krevde den energien jeg ikke hadde.

Hun svarte ikke på sms. Jeg kunne ringt henne. Kanskje ville det være lettere å snakke i telefonen enn å formulere en sms.

Men noe holder meg igjen fra å ringe. Det samme som har holdt meg igjen hver gang tanken på å ringe henne har streifet meg. For tenk om telefonen ikke ringer, tenk om nummeret ikke er i bruk! Hva ville det bety?

Jeg skal ringe. En dag. Snart. Jeg må gjøre det jeg kan for å finne ut hvordan det har gått med Den Halvgale Perseren.  Jeg vil så gjerne ha henne tilbake I livet mitt. Kanskje kan vi dra på tur. Kanskje ikke til India, men hva med Heksemonumentet i Finnmark?