Mat, mat mat. Det sikreste du kan skrive om hvis du vil ha klikk på bloggen din. Jeg vet jo det. Like mye som jeg visste i går ettermiddag at jeg skulle sitte her og knotte ned noen mer eller mindre fornuftige ord om mat.
Til tross for denne kunnskapen tok jeg ikke bilde av middagen min i går. Fiskekaker med potetstappe. Enkelt og greit. Jeg var den eneste som skulle spise middag.

Mat, mat mat. Jeg er gammel nok til å huske at “alle” delte middagen sin på fb. Ja, i det minste de i min generasjon. Hver eneste dag dukket det kjøttkaker, kokt torsk og en og annen salat på feeden min på fb. Litt merkelig den trangen vi hadde til å dele med omverdenen hva vi stappet i munnen. Akkurat som vi ville si, se på meg jeg har mat! Og dette var i en tid hvor matkøer ikke var noe vi nordmenn behøvde å forholde oss til.

Nå er det her på blogg vi flasher rikdommen vår ved å vise at vi har råd til mat på bordet.
Eller det er vel kanskje mer husmorpoeng vi er ute etter. Den meste av maten som deles er laget mer eller mindre fra bunnen av. Det var jo derfor jeg ikke følte behov for å flashe at jeg hadde varmet fiskekaker og laget potetstappe fra pose.

Eller er det behov for å vise omverdenen at vi koser oss som gjør at vi må vise for omverdenen at vi spiser mat?
Jeg har familiemedlemmer som sender meg snap av middagen sin nesten hver fredag. Enten foran et sprakende peisbål på hytta, eller med noen selvdyrkede grønnsaker lett henslengt på bildet.

Slapp av. Ikke føl dere krenka nå.
Jeg synes det er kos å se bilder av folk som koser seg, jeg. Så ta gjerne i mot snap av mat og peisbål jeg.
Det her var bare noen kjerringtanker denne kjerringa fikk tidlig en lørdags morgen. Hvem vet. kanskje deler også jeg bilder av maten jeg spiser i løpet av dagen?