Pølsevev

Er Mydlandspølse verdens beste pølse?  spør Allan. Svaret på det er enkelt og greit Nei. 

Det er selvsagt ingen tvil. Verdens beste pølse er pølsene fra Leiv Vidar pølsefabrikk, som selvsagt ligger på Hønefoss.
I følge Leiv Vidars egne hjemmesider lager de ikke bare de beste pølsene i verden, men de beste pølsene i hele universet! (leiv-vidar.no).
Tromsø og de kanten er sikkert flinke på lokale spesialiteter som Mack øl og måse-egg, men pølse-hovedstaden det er og blir Hønefoss.

Leiv Vidar, pølsemaker og slakter, startet bedriften Leiv Vidar i 1950. Raskt fikk Leif Vidar ord på seg for å være pølsemakeren fra Hønefoss som hadde ekstra smakfulle pølser.
Sønnen Arne som etter vert overtok ledelsen av bedriften satset i tillegg til dagligvarebransjen på å selge pølser til kiosker og ikke minst bensinstasjoner. På 90-tallet gikk Leiv Vidar fra å være en lokal pølsemaker til å bli et landsdekkende pølse-ikon. Du får nå Leiv Vidar pølser på bensinstasjonerog i dagligvarebutikker land og strand rundt i vårt langstrakte land.

Ta turen innom en bensinstasjon nær deg og kos deg med en pølse fra Leiv Vidar. From Hønefoss with love, som de sier på sin hjemmeside.

Litt rart at jeg sitter her i dag og skriver om pølser og Leiv Vidar.
Som de som følger denne bloggen sikkert har fått med seg starter jeg dagen med å reflektere over det siste innlegget til den bloggeren som ligger over meg på bloggtopplista. I dag var det Allan og hans innlegg om pølse.
I går brukte jeg nemlig deler av dagen på å ordne et møte og en omvisning på nettopp Leiv Vidars pølsefabrikk.

Vi i Rødt Ringerike får besøk av stortingsrepresentant Tobias Drevland Lund om en par, tre uker. Når jeg spurte han om det var noen bedrifter her på Hønefoss han hadde lyst til å besøke, fikk jeg til svar at når han tenkte på bedrifter i Hønefoss gikk tankene til denne karen fra Telemark automatisk til Leiv Vidar.
Så da fikser selvsagt jeg det slik at stortingsrepresentanten får omvisning på pølsefabrikken og møte med ledelsen så vel som de tillitsvalgte. Temaer for møtet skal være både hvordan strømprisene påvirker produksjonen og konkurransesituasjonen for leverandørene til dagligvarebransjen.
Jeg tror det kan bli et interessant møte. Ikke minst er jeg litt spent på det der med leverandørleddet til dagligvarebransjen.

Men altså svaret på Allans spørsmål er at Nei, Mydlandspølse er ikke verdens beste pølse. Leiv Vidars pølser derimot er de beste i hele universet. 

 

 

 

Safting og sylting.

Gårsdagens første blogginnlegg fra denne kjerringa handlet om studieteknikk. Dagens innlegg skal la seg inspirere av plommesaft. Innimellom disse to innleggene har jeg publisert et innlegg om kongelig-avkom. Man kan i det minste ikke komme forbi at denne bloggen favner bredt og har et mangfold av temaer.
Men nå skal det altså handle om plommesaft.

Eller jeg tror ikke jeg skal være så spesifikk og kun holde meg til saft av plommer, men heller ta for meg  temaet saft generelt. Og da selvsagt hjemmelaget saft. Det er jo det vi snakker om i disse høstetider.

I år har jeg ikke saftet en eneste desiliter. Litt lei meg for at det ikke ble noe Geiteramssaft… i år. Det hadde jeg virkelig store planer om. Det er for sent nå. De fleste geiteramsblomstene har visnet. Bedre lykke neste år.

Men når det kommer til andre former for saft har jeg ikke gitt opp håpet. Jeg har saftkoker i kjellerboden jeg kan hente opp. Kommer jeg over store mengder bær eller frukt er det bare å kaste det i saftkokeren, gjerne litt oppdelt i biter hvis vi snakker om epler og plommer og koke saft.  Gjør seg nesten selv, og så slipper du sølet med sileklede.

Vi har ikke bærbusker eller frukttrær i hagen til Drømmehuset, så jeg må på “slang” hvis jeg skal finne store mengder. Heldigvis vet jeg hvor jeg både kan og får lov til å gå på slang så mye jeg lyster, så vi skal ikke se bort fra at det blir litt høsting av både plommer og epler hvis jeg får ånden over meg en dag.

 

Pumpkin spice latte

Mange av dere har lest om squash-avlingen vår. Vi har også noen gresskarplanter som ser ut til å gi stor avling. Det er små, gresskar med mykt skall og kan brukes omtrent som  – ja, nettopp squash.

I og med at det er høstetid også for disse gresskarene nå, og jeg ikke føler for å la avlingen rotne på rot, satte jeg meg i dag i kurvstolen på trammen for å finne noe morsomt jeg kunne bruke de til.

Mye godt kom opp. Både kaker og desserter i tillegg til bakt gresskar, gresskarsuppe og andre middagsretter. Jo, det skal nok la seg gjøre å gå brukt litt gresskar ut over høst og vinter.

Så falt øynene mine på en oppskrift jeg bare måtte prøve; Pumpkin Spice latte!  Jeg tror alle dom leser denne bloggen jevnlig forstår hvorfor kjerringa lot seg friste av akkurat den oppskifta.

Setter inn lenke til oppskriften her. Det er Lise Finkenhagen sin.

Pumpkin Spice latte

Om det smakte godt? Aldeles nydelig, og dette vil jeg nok prøve igjen på kalde og mørke høstkvelder. Jeg lagde en del gresskarpure’ som har fått plass i fryseren. Den kan brukes både til bakverk og supper i tillegg til Pumpkin Spice latte.

Jeg droppet muskat, og tok de andre krydderet litt på slump. Jeg er glad i kanel, ikke så glad I ingefær. Hadde en rest fløte igjen som jeg pisket ordentlig krem av, og brukte sånn karamell-sirup som man har i kaffe i stedet for karamell-saus.

Glasset ble tatt med ut i solen på terrassen. Jeg koste meg i sensommersola og nøt smaken av høst.

Kilovis med squash

I dag var jeg i kjøkkenhagen og plukket inn “litt” squash. De blir så store at jeg føler for å høste de før de enten blir for store, angrepet av skadedyr eller tar skade av å ligge nær jord eller visne planterester.

Jeg har tenkt å dele de opp i terninger og forvelle de. Da har jeg squash til retter jeg måtte trenge det i utover høsten og vinteren. Husmorpoeng i fleng.
Spesielt når jeg vet at jeg har sånn rundt 5 kilo med oppkuttede og forvellede squashterninger i den fryseren fra før av. Jada, selvsagt årets avling.

Etter en runde på kjøkkenvekta kan jeg stolt fortelle at det er litt i overkant av 7,1 kilo i kurven. Den største squashen veide over 2,4 kilo!

Gøy med så stor avling, så får vi bare være flinke til å bruke squash i gryter og supper ut over høst og vinter.

Squash kommer opprinnelig fra Mexico og Nord- og Sentral-Amerika og ble kultivert i Nord-Amerika fra omtrent 10 000 år siden. De europeiske nybyggerne begynte å bruke grønnsaken da de kom til Amerika på 1600-tallet. På vårt kontinent ble den først vanlig i starten av 1900-tallet.

Squash består av 95 % vann og har lavt energi- og fettinnhold, med 15 kalorier pr 100 gram. Squash inneholder jern og noe A-, B- og C-vitaminerer og er en kilde til folat, vitamin C og kalium.
Kanskje ikke den grønnsaken som har den største næringsverdien, men en grønnsak det er utrolig gøy og lett å dyrke selv. Men husk, det holder med en plante eller to, for avlingen pleier å bli rik.

Gresskar

I år gikk vi for litt mindre gresskar enn de “vanlige”.  Disse søte gresskarene gjør seg utmerket til pynt, men er også fine å bruke til mat. Jeg høstet noen i ettermiddag. Jeg synes de er kule med den buktede kanten. Da Yngste Sønn kom hjem fra jobb plukket han opp et av gresskarene og sto og studerte det. Det er ekte? Jeg bekreftet at ja, det var ekte. Jeg hadde plukket det ute i kjøkkenhagen. Vi kommer til å få ganske mange av dem.
Ja, han trodde de var ekte, men sånn ved første øyekast trodde ha de var i porselen.
Jeg forstår han. De er harde og ganske glatte i skallet.

Jeg tror jeg skal pusse og polere på et par av de fineste og ha de på et sånt pynte-fat med litt lys og noen andre litt høstlige ting.
De andre? De skal spises. Og så havner sikkert noe av de i fryseren og kan bli gresskarsuppe utover høst og vinter. Jeg har jo fått så god plass i fryseren.

Når katten er borte…..

I dag har jeg gjort noe jeg har tenkt på lenge men utsatt gang på gang. Nå verker ryggen og kjerringa er sliten, men jeg klapper meg selv på skuldra og sier Godt utført arbeid!  

Hva jeg har gjort spør du? Jo jeg har ryddet i fryseren og aviset den litt. Nå er det håp om at den 33 år gamle fryseren holder en stund til.

Litt dumt kanskje, når jeg tenker meg om. Gamle Gubben Grå og jeg er jo (nesten) enige om at når denne fryseren sier takk for seg skal vi investere i et fryseskap. Det gjør det langt enklere å holde oversikten, og jeg slipper å stå på hodet oppe i fryseren når jeg letter etter noe eller skal sjekke om vi har igjen noe blåbær fra i fjor eller en aldri så liten rest med iskrem.

Vel, jeg har kastet med hard hånd. Ja, så grusom har jeg vært at jeg har kastet mat.
Det var derfor jeg måtte ta denne lille opprensken mens Gamle Gubben Grå er borte. Man kaster jo ikke mat, Tenk på de sultne barna i Biafra!

Vel, udefinerbare og udaterte middagsrester har nå gått i kompostsøpla. Du vet, en rest med litt pasta og saus som kan bli et flott utgangspunkt til en gryte en gang. “Hyttemat” som Gamle Gubben Grå kaller det.
Vel, sannheten er at når de middagsrestene ikke har blitt tatt opp igjen og brukt de første tre ukene, ja da forblir de i fryseren til evig tid.

Frosne bær som var mange år gamle har jeg og kastet i komposten. Litt dårlig samvittighet for det, men jo lengre bærene har ligget i fryseren, jo mindre frister det å gjøre noe med de. Så i dag fikk kokte plommer datert 2014 nytt hjem i komposten. Jeg mener, når ingen har hatt lyst på de plommene de siste ti åra, så tror jeg ingen får lyst på de det kommende tiåret heller. Det er ikke kokte plommer etterkommerne mine skal arve.

Min eminente samling av poser med frossen grønnkål gikk samme veien. Jeg hadde en vanvittig grønnkålavling ett år og frøs ned pose på pose. Ja mange og 20, kanskje 30 poser med frossen grønnkål ble det det året, og mange av de har blitt spist. Men etter som årene har gått har liksom lysten på min frosne grønnkål avtatt her i familien.
Jeg tar et kjapt søk på bloggen på grønnkål, regner med at jeg har skrytt av avlingen min på blogg. Du vet jeg liker å skryte på meg husmor- og gartnerpoeng.
Ser man det ja. Det var i 2012…. Nettopp fordi avlingen ble så utrolig enorm av noen få planter har jeg ikke hatt grønnkål siden. Jeg har jo hatt mer enn nok i fryseren.
Litt mindre dårlig samvittighet for å la denne supermaten bli kompost. Av jord har du kommet til jord skal du bli.

Plutselig ble det god plass i fryseren. Det er bra. For nå er det høstetid. Så grønnkålen fra 2012 og plommene fra 2014 kan bli byttet ut med squash og tyttebær fra 2024.

Blåmandag følelse….

Sola skinner fra blå himmel. Jeg skal møte ei god venninne til en kaffekopp i ettermiddag.  Etter alle solemerker blir dette en alle tiders dag, så hvorfor føler jeg det som om det er blåmandag?
Jo fordi jeg må sitte her å kommentere en ukemeny!

En ukemeny som inneholder skinnstekt hyse den ene dagen og skinnstekt torsk den andre. Mulig å variere de fiskemiddagene litt mer? Den skinnstekte hysa ser ut til å være en gjenganger. Jeg vet jeg har kommentert den før.

Hjortebiff er vel heller ikke slikt hvermansen stapper i seg midt i uka? Bør vel kjenne en hjortejeger da.

Og en siste ting før jeg gir meg: Pannekaker! Pannekaker serveres sammen med ertesuppe!!!!   Ikke tomatsuppe. Det lærte jeg meg da allerede som barn.

Sukk.

Nypesuppe

Det er høstetid, og jeg har vært ute og plukket nyper. Tanken var å lage nypesuppe. Et minne fra barndommen. Kald nypesuppe med krem eller rømme. Eller lun nypesuppe en kald høstkveld.

Nypesuppe er rikt på c-vitaminer. Var kanskje ikke min ønske-dessert i barndommen, men det gikk mer på konsistens enn smak. Jeg var ikke så glad I slike jevnete fruktsupper. Jeg har heller ikke laget nypesuppe før, men en gang må være den første.

Nypene ble rensket for blomst og stilk, men man skal ikke fjerne  frøene inni, de vi brukte som “kløpulver” da vi var barn.  De frøene er med på å sette smak på suppa.

Nypene blir kokt 1/2 times tid. I oppskriften jeg fant sto det 1,3 liter vann til 400g nyper. Jeg hadde vel ca 100g nyper så jeg  reduserte vannmengden tilsvarende.

Når nypene hadde kokt seg møre, tok jeg vare på kokevannet men tok ut nypene. Nypene ble så presset gjennom en sikt og nypemosen helt tilbake i kjelen sammen med kokevannet og litt sukker. 80g sukker til 400g urensket nyper.

Så fikk suppa et nytt oppkok. Litt potetmel ble rørt ut i litt vann, og helt i suppa som nå skulle koke i 2 minutter.

Så var suppa klar til avkjøling. Jeg helte den i et syltetøyglass med lokk og satte drn i kjøleskapet. (Ja etter rn tur ut på terrassen for litt fotografering, da. Er man blogger, så et man blogger.)

Det ble ikke den helt store mengden med suppe. Men nok til en porsjon dessert med en klatt rømme eller krem i. At jeg hadde den i et syltetøyglass var mest for at fargen skulle komme godt frem på bildet. Nydelig farge på en dessert en sensommer-søndag.

 

La oss snakke om mat.

Hverdagen er helt klart tilbake, og foran meg på bloggtopplista dukker selvsagt en av disse uke-meny-bloggene opp. (Sukk!) De er ikke alltid like lette å kommentere. Ikke pleier de å inspirere meg nevneverdig heller. Det har ikke endret seg i løpet av sommeren. Det med deres evne til å inspirere meg, mener jeg.

Denne er intet unntak.
Pizza, pasta, burger og grillmat.  Kanskje ikke så veldig revolusjonerende forslag? Har forresten vært veldig lite pizza i Drømmehuset i sommer. Ikke har vi hentet hjem så mange burgere fra burgersjappa heller. Nei her har det stort sett vært mat laget fra bunnen av, som gårsdagen hjemmelagde snitsler. Klapper meg selv litt på skulderen der.

At vi ikke har grillet en eneste gang derimot er litt trist. Har ikke en gang pakket frem grillen.
Jeg tror det er der det ligger. At vi ikke har pakket frem og gjort grillen klar til bruk. Får skjerpe oss til neste år.

Kanskje er det en ny grill som skal til? Den vi har er 11 år gammel.
Da Gamle Gubben Grå fylte 30 år i 1993 hadde vi akkurat flyttet fra sykehus-leilighet til rekkehuset. Fra blokk med kun lov til å bruke elektrisk grill (hvis det var lov),  og til rekkehus med terrasse, egen hage og gode muligheter til grilling.
Jeg kjøpte fin kulegrill, kull-grill til Gamle Gubben Grå i bursdagsgave. Svigerforeldrene mine kjøpte hagemøbler, og vips var uteplassen fin og klar til bruk. Gubben har fødselsdag 3. mai, helt i starten av sesongen, så det passer jo så bra.
Da Gamle Gubben Grå fylte 40 i 2003 var kulegrillen klar for utskiftning. Gassgriller var nå greia, så jeg investerte i en gassgrill i førtiårs gave. Og siden det var hans grill, ble det og hans oppgave å være grillmester. Smart denne kjerringa, ikke sant.
Da Gamle Gubben Grå fylte 50 år i 2013 var gassgrillen begynt å bli sliten, og den hadde vært flittig i bruk. Men Gamle Gubben Grå kom meg i forkjøpet. Han kom hjem med ny gassgrill allerede i april. Denne gangen ville han ha noe annet enn grill i gave når han hadde jubileum. Ok, jeg skjønte tegninga, og kjøpte bålpanne…
Da han fylte 60 år i fjor torde jeg ikke tenke tanken på å kjøpe verken grill eller noe annet man kunne lage mat på. (Vi burde i grunn hatt en ny komfyr, men jeg lot det være.)
Men den gamle grillen har ikke vært brukt mye de to siste sesongene. Så kanskje en ny grill er det han bør få i 62 års gave?

Nok om grilling. Dette skulle handle om ukemeny og manglende inspirasjon.
Den spareribsen til Mat fra bunnen er forresten ikke noe du bare slenger på grillen en dag sola skinner og du får lyst til å grille. Nei, den begynner med oppdeling av en kvart grill, et døgns hvile og  over fire timer med forberedelser før du kommer i gang med selve grillinga.

Det eneste jeg finner litt inspirerende på den menyen er den matsekken bredfull av smak. Den gjorde meg så nysgjerrig at jeg måtte klikke meg inn og lese oppskrifta.

 

 

Squash-plantene leverer..

Squash-plantene fortsetter å levere. Jeg har spist mye squash rett fra hagen. Blant annet i denne denne terten. Ja, og i en karrigryte med svin her om dagen.  Jeg har og frosset ned 5 poser med squash som kan nytes ut over høst og vinter når det er tomt i hagen.

I dag så jeg at noen av squashene begynte å bli myke og gule, ja en var til og med brun… Plantene står litt tett, og det har vært litt mye nedbør i det siste. Jeg finner meg ikke i at squashen min råtner på rot. Jeg har jo tenkt å nyte godt av den til annet enn kompost. Så selv om det regnet tok jeg meg tid til å høste inn den squashen som er moden, samt få de som det er for sent med over i kompostbingen.

Kjøkkenvekta viser at jeg plukket inn 2,8 kg med squash i dag. Har nok spist opp rundt 2 kilo fra før i sommer, og det er mer på vei.

Squash er en plante det er lett å få til, gir rikelig med avling og ser flott ut i kjøkkenhagen. Sånt liker jeg.

Ser at det begynner å komme gresskar på gresskarplantene og. Vi har gått for noen små gresskar i år, og ikke de store man forbinder med Halloween.  Det står at de må høstes når de er 5 til 10 cm. Så jeg må vel passe på de og høste før de blir for store.

Folk kunne jo få inntrykk av at jeg har grønne fingre, noe som overhode ikke er tilfelle. Jeg går for ting som er enkle å få til, da er kjøkkenhage gøy.