I år gikk vi for litt mindre gresskar enn de “vanlige”.  Disse søte gresskarene gjør seg utmerket til pynt, men er også fine å bruke til mat. Jeg høstet noen i ettermiddag. Jeg synes de er kule med den buktede kanten. Da Yngste Sønn kom hjem fra jobb plukket han opp et av gresskarene og sto og studerte det. Det er ekte? Jeg bekreftet at ja, det var ekte. Jeg hadde plukket det ute i kjøkkenhagen. Vi kommer til å få ganske mange av dem.
Ja, han trodde de var ekte, men sånn ved første øyekast trodde ha de var i porselen.
Jeg forstår han. De er harde og ganske glatte i skallet.

Jeg tror jeg skal pusse og polere på et par av de fineste og ha de på et sånt pynte-fat med litt lys og noen andre litt høstlige ting.
De andre? De skal spises. Og så havner sikkert noe av de i fryseren og kan bli gresskarsuppe utover høst og vinter. Jeg har jo fått så god plass i fryseren.