Jeg har et dikt som betyr mye for meg  Det er Arnulf Øverlands “Du må ikke sove”.  Diktet kom ut i 1936, og jeg leste det første gang i en norsktime på ungdommsskolen ien eller annen gang i forrige århundre.  Men jeg mener diktet er like aktuelt i dag.  Det er en stor og ufattelig krise som rammer deler av verden  tusener på tusener er på flukt.  Hver dag hører i rystende beretninger fra land i europa. Fra land vi gjerne drar på ferie til. Tyrkia, Hellas,..  
Samtidig opplever vi en  fremmedfrykt og et fremmedhat som irkelig skremmer meg 

Men tilbake til diktet.  

Jeg våknet en natt av en underlig drøm
Det ar som en stemme talte til meg
svak som en underjordisk strøm
og jeg spurte “Hva er det du vil meg?”

Du må ikke sove! Du må ikke sove!
Du må ikke tro at du bare har drømt
I går ble jeg dømt
I dag har de reist skafottet i gården.
De henter meg klokken fem i morgen

Hele kjelleren her er full
og alle kasserner har kjeller ved kjeller.
i ligger og venter i stenkalde celler
Vi ligger og råtner i mørke hull

vi vet ikke hva vi ligger og venter
og hem som kan bli den neste de henter
vi stønner, vi skriker, men kan dere høre?
Kan dere absilutt ingenting gjøre?

Ingen får se oss
Ingen får vite hva som skal skje oss
Ennu mer
Ingen vil tro hva her dagelig skjer

Du mener det kan ikke være sant
Så onde kan ikke mennesker være
Det finnes vel skikkelig folk i blant?
Bror, du har ennå meget å lære

Man sa du skal gi ditt liv om det kreves
og nå har vi gitt det, forgjeves, forgjeves
Verden har glemt oss vi er forlatt
Du må ikke sove mer i natt.

Du må ikke gå til ditt kjøpmannsskap
Og regne på hva der gir vinning og tap
Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har inderlig nok med det

Du må ikke sitte så tryggt i ditt hjem
og tenke det er trist, stakkars dem
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urettt der ikke rammer deg sel
Jeg roper med siste pust av min stemme;
Du har ikke lov til å gå der å glemme

Tilgi dem ikke De vet hva de gjør
De puster på hatet og ondskapens glør
De liker å drepe, de frydes ved jammer
De ønsker å se vår verden i flammer
De ønsker å drukne oss alle i blod.
Tror du det ikke? Du vet det jo!

Jeg skjønte det ikke, Nu er det forsent
Min dom er rettferdig min straff er fortjent
Jeg trodde på framgang, jeg trodde på fred
på arbeid, på samhold, på kjærlighet
Men den som ikke vil dø i en flokk
Får prøve alene på bøddelens blokk

Jeg roper i mørke og kunne du høre
Det er en eneste ting å gjøre
Verg deg mens du har frie hender
Frels dine barn, Europa brenner

Jeg skaket av frost, jeg fikk på meg klær
Ute var glitrende strernevær
Bare en ulmende stripe i øst
varslet det samme som drømmens røst

Dagen bakom jordens rand
sreg med et skjær av blod og brand
steg med en angst så åndeløs
at dt var som om selve stjernene frøs

Jeg tenkte nå er det noget som hender
vår tid er forbi, europa prenner

Jeg håper vi kan ta lærdom a tidligere generasjoners erfaringer og forsøke det fremmedhatet og den fremmedfrykten man ser brer om seg i Europa og i vårt eget land før det går så galt som det gikk på Øverlands tid.  Men da må vi vålne og stå opp mot de holdninger og dr krefter som brer om seg.

Et av net-trollene har krabbet opp fra kjellertrappa og forsøker  å bli stueren.

Aftenposten benytter halve forsiden og to dobble sider inne i avisen på Hege Storhaug og hennes tanker, Det skremmer meg.
Nårjeg sjekker Fb siden hennes finner jeg ut at to av mine fb venner liker siden og budskapet hennes.  To mennesker som jeg ser på som både samfunnsbevisste og fornuftige . To mennesker som jeg vet at deler en del av mine holdninger til ganske mye.  Det skremmer.

Hege Storhaug har som mål å redde årt demokrati og vår frihet, forteller artikkelen i Aftenposten.
Demokrati og frihet er verdier som vel de fleste setter høyt og vil verne om. Vi er ikke så ulike der, Storhaug og jeg.  
Videre snakker hun om de fire sentrale friheter: Ytringsfrihet, Religionsfriet, Likestilling og Alle mennesker er like mye verdt.  Ja, det er fire flotte verdier. Verdier jeg og er villig til å kjempe for å bevare. Verdier jeg og setter høyt.

Men der stopper likheten mellom meg og Hege Storhaug.

For hun vil kjempe for ytringsfriheten med å sensurere Koranen og be “Staten” kontrolere innholdet i de muslimske menighetene og hva som blir forkynt der. slik at innholdet ikke er i strid med statens politiske interesser. Jeg kan  ikke forstå at man kan kjempe for ytringsfrihet med sensur.

Hun er for religioksfrihet, men vil foby religiøse hodeplagg – eller hun vil forby hijab. For de som ikke vet det er hijab “skaut” Altså ikke noe som dekker ansiktet – kun håret.Hun vil stenge moskeer – og stanse nybygg av moskeer. Hun vil som sagt sensurere Koranen, muslimenes hellige bok, og føre streng kontroll med de islamske menighetene,  Jeg klarer ikke å fatte at dette har npoe med religionsfrihet å gjøre.

Hun er for alle menneskers likeverd, men vil nekte de hun kaller fundamentalister å haarrangementer på offentlige steder.  

Videre ønsker hun gjerder rundt landegrensene og soldater som kontrolerer og stopper de som er uønsket ved grensene.  Hva har dette med frihet å gjøre?

Er det bare jeg som synes det er litt mange selvmotsigelser i hennes resonement?

En lukket stat med streng grensekontroll, sensur, religiøs kontroll, politisk kontroll og hvor det er strenge lover for hvordan man skal og ikke skal gå kledd.. Dette minner meg om stater jeg ikke ønsker å leve i. Dette minner om stater jeg ikke forbinner med demokrati, med menneskerettigheter eller med frihet.   Dette minner mer om en fundamentalistisk stat. Jeg trodde det var fundamelatisme Hege Storhaug virkelig frykter.

Jeg liker det ikke når folk kaller meg en løgner.  Jeg setter min ære i å fremstå som ærlig og sannferdig. Jeg vet at noen ganger er jeg alt for ærlig. Jeg vet at noen ganger kan min ærlighet og min rett-frem-måte å si ting på såre folk.  Det beklager jeg. Jeg liker ikke å såre mennesker.

Det føles og litt spesielt å bli kalt en løgner av et menneske jeg aldri har møtt.  For jeg har aldri møtt statsråd Listhaug.  Hvordan kan hun da beskylde meg for å være en løgner?

Hersketeknikk kalles det når folk i maktposisjoner utøver sin makt ved å latterliggjøre eller karakterisere mennesker som er i lavere posisjoner enn dem.  Hersketeknikker utføres stort sett av makt mennesker som søker makt kun for å ha makt,  En statsrådspost er en stilling som gir både makt og status, men det viktigste er vel at en statsrådpost gir en posisjon til å lede, ta ansvar og handle slik at utviklingen går den veien man ønsker?

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Nå ønsker nok ikke statsråd Listhaug og jeg kanskje den samme utvikling av  innvandring og integreringspolitikken.  Det er greit. Og selv om det er med bekymring jeg følger hennes politiske krumspring for å hindre at folk som flykter fra krig og elendighet skal få mulighet til å skape en trygg fremtid, eller en liten pustepause før oppryddingsarbeidet tar til her i landet,.  så er det politiske beslutninger som hun i tråd av sin statsrådspost  er satt til å fronte.  
Jeg liker det ikke, og jeg vil sloss politisk for å få til en endring, få til en utvikling som gjør at Norge fremdeles kan fremstå som en human stat.

Men det som gjør meg sint. Og som gjør meg sikker på at Sylvi ikke er den rette til å inneha en statsrådspost er at hun går ut og kaller en hel del av landets befolkning for løgnere. 
For Sylvi, jeg er ikke redd for mine barns fremtid.  eller det er vel alle foreldre,  Men det at det kommer flere flyktninger og innvandrere til landet i en periode hvor verden er i brann, gjør meg ikke mer bekymret enn den stadige bekymring alle mødre og fedre til enhver tid har for sine barn.  Ikke er jeg redd for mine fremtidige barnebarns fremtid heller, bare så det er nevnt.

eller…

Nå snakket jeg ikke helt sant. Jeg er litt bekymret for hvor samfunnet utvikler seg. Jeg er bekymret for den fremmedfrykten, det fremmedhatet Sylvi med sine utsagn sprer  eller i det minste gir grobunn for -og både gjødsler og vanner.

Det fremmedhatet og den fremmedfrykten som jeg ser sprer om seg i samfunnet, den skremmer meg. Den gjør meg bekymret for det samfunnet mine barn skal oppdra sine barn i  Men flyktningene og innvandrere skremmer meg ikke.

Listhaug hevder at flyktningungdom blir båret inn i landet vårt på gullstol, og siden hun er innvandringsminister vet hun antakelig hva hun snakker om.   For hun kan ikke ha tatt feil?  Det er ikke våre ungdommer hun snakker om?   Ungdommer som bor hjemme til de er langt oppe i tjue-årene,som til nød klarer å rydde sitt eget rom og på en god dag kan mases nok på at de gidder å gå ut med søpla eller å ta ut av oppvaskmaskinen?  Ungdommer som vi helt frivillig er ubetalte tjenere, privatsjåfører og utømmelige bankkonto for.  Vi rydder etter dem, vasker klærne deres,  kjører de hit og dit og åpner villig lommeboka  enten det gjelder penger til kantina på skolen, den nye jakka de bare må ha, litt ekstra penger til en tur på byen en fredagskveld eller innskuddet på deres nye bolig.
Hva folk hjelper sine egne barn med,har jeg ikke noe med – men det å bruke ordet om gullstol for å beskrive ungdom og barn som reiser alene gjennom hele Europa gir meg litt flau smak i munnen….

“Det er ikke synd på dem, de har mobiltelefon” er neste uttalelse som jeg grunner litt over. Ja, de har i likhet med våre unge mobiltelefoner.  Det må føles trygt for en mor eller en far som er igjen i Syria at de har mulighet til å ringe til barna sine og høre at de har det bra – eller å få et livstegn når poden har kommet seg over Middelhavet i live.  Jeg vet hvor engstelig jeg er når mine håpefulle er ute på tur, hvor engstelig ville jeg ikke være hvis jeg visste at de var prisgitt menneskesmuglere .  
Men i motsetning til våre unge, kan de nok ikke bare ta opp telefonen og ringe hjem etter hjelp når de møter på problemer.  Det er ingen foreldre som kommer i egen båt eller sender taxi hvis gummibåten synker midtveis over Middelhavet.  
Mens våre ungdommer flittig bruke mobilen til å ringe hjem slik at mamma eller pappa kan overføre litt penger når kontoen er tom, og fristelsene på ferie mange, forvntes det i mange tilfeller at flyktningungdommer som kommer hit raskt etter ankomst skal kunne sende penger tilbake til foreldrene i hjemlandet.  

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Flyktningproblemet er mangesidig og komplekst. Jeg har ikke alle svarene. Jeg har ikke alle løsningene. Jeg er ikke innvandringsminister.  Men hadde jeg vært det hadde jeg ikke ønsket å bidra hverken til stigmatisering, fremmedfrykt eller fordommer slik Listhaug gjør.

Her satt jeg å skravla i telefon og hadde helt glømt at jeg egentlig dreiv å tappa i badekaret for å ta et deilig karbad. Nei, badekaret var ikke i mine tanker før jeg kjente at jeg blei våt på beina her jeg satt på telefonkrakken i gangen utenfor badedøra.
Her var gode råd dyre, så jeg treiv til meg pelspleddet i stua og stappet det inni sprekken under badedøra og la det som en demning utenfor badedøra.  Så tørket jeg opp det det vannet som var på ganggulvet, og kunne snart vandre trygt rundt i gangen uten å bli våt på føttene.  
Men akk, det varte ikke så lenge. Snart rant det vann gjennom det nå dyvåte pelspleddet . Hva skulle jeg nå finne på?  Men selvsagt var jeg ikke lenge rådløs. Jeg har jo to sofaer – og ergo to pelspledd!!! Nytt pelspledd ble lagt utenpå det andre pleddet, og så kunne jeg snart etter en ny runde med kluten for å tørke opp, vandre rundt i gangen uten å bli våt på beina..  
Men ikke en gang to pelspledd og etterhvert samtlige sofaputer var i lengden nok til å holde vannet ute fra gangen.  
Til slutt måtte jeg bite i det sure eplet og åpne badedøra og gå innpå det oversvømte badet og bøye meg ned å skru av vannkrana.

Litt sånn er det med Listhaug og flyktningkrisa.  Det hjelper ikke hvor mange pelspledd, eller regler, Listhaug gjør for å  stenge flyktningene ute av Norge,   Skal vi løse flyktningkrisen må vi skru av krana, altså hindre at folk legger på flukt.  Det klarer vi bare ved å skape fred og stabilitet i verdens urolige hjørner  

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Så enkelt – og så vanskelig.  
Hvordan vi skal skape fred i verden, nei det vet jeg ikke.  Men jeg vet at krisen løses ikke ved at hvert land er seg selv nok og kun setter ressurser inn på å holde flyktningsstrømmen ute fra sitt land, sin rikdom og sin velstand.

Sju og tredve mil nordover, litt øst og oppover, ligger Åsa, ei lita bygd under himmelhvelvingen.  
For Ringerikes politikere, eller i det minste flertallet av dem, har Åsa lenge vært en salderingspost, og av mange er nok Åsa sett på som den ytterste avkrok.  
På 1970 og 80 tallet da jeg gikk på ungdomsskolen  på Dalsbråten sto skolebussene som skulle kjøre  de andre elevene hjem plasser i rad og rekke på “bussplassen” når skolen sluttet.  Bussen som skulle kjøre oss hjem til Åsa, kom først 20 minutter etterpå.  Og så ble det avisskriving om rampen på Åsa bussen, om hærverk og trengsel i buss-dørene for å komme inn i varmen først. Om snøballkasting etter de andre bussene mens vi sto og venta osv. Ja vi fra Åsa var og ble pøbelen

Vel, mye har skjedd siden den gang,  Begge butikkene er for lengst lagt ned, og skolen ble lagt ned i høst.  Jeg regner med at dagens Åsa-unger oppfører seg eksemplarisk på skolebussen.  De blir jo transportert ut fra bygda allerede fra 6 års alder, så da blir det nok folk av dem, og de lærer seg buss-kultur langt tidligere enn vi gjorde.  
Selv forlot jeg bygda så fort jeg fikk førerkort og bil, og har i grunn aldri angret på det.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Men noen ble igjen der inne og noen nye har kommet flyttende.  For disse menneskene er Åsa verdens navle og det beste stedet på jord.  De er ildsjeler med pågangsmot. De har starta naturbarnehage, de har laget  Kjerrat-museum  og til og med et kunstgalleri er blitt etablert der har jeg hørt. Og nå nylig fikk de ja til å starte Montessoriskole.  Engasjement og pågangsmot har Åsa folk nok av.
Noe annet de har nok av er kampånd.  Jeg som har fulgt deres langvarige kamp for å bevare skolen fra sidelinja beundrer den stå-på-viljen og det engasjementet som bygdefolket  har vist.

De har samlet underskrifter, De har laget folkemøter og de har møtt mannsterke opp for å få politikerne i tale    Jeg ble overrasket over mange av de som dukket opp i årets 1.mai tog. Folk jeg aldri ville tro jeg skulle møte på et slikt arrangement,.  Ja mange som nok selv heller aldri ville trodd at de skulle gå i et 1.mai tog kom og gikk bak vår parole om at det var løftebrudd å legge ned Vegård før ny skole Hønefoss en eller annen gang står ferdig.. De har gjort alt de kan for å bli hørt for å  påvirke politikerne til å ta de beslutningene de ønsker.  Så langt må det ha fortonet seg som en kamp mot vindmøller.+

I morgen står Vegård skole på ny på sakslista til kommunestyremøtet. 
Denne gangen er saken om Vegård skole skal selges til Vegårdsfjerdingen A/S , som er et non-profitt selskap bestående av bydefolket selv. Et aksjeselskap hvor alle i bygda kan kjøpe sin del, og som ønsker å videreutvikle tomta og bygningene til bygdefolkets beste, eller skal skolen og skoletomta legges ut for salg på det åpne markedet. 
Det er det som står i saksfremlegget.
Det som forvirrer noen politikere, og meningmann er at en aktør som ønsker å delta i budrunden på det eventuelt åpne markedet er en investorgruppering fra Åsa. En gruppering som på mange måter har de samme ønskene og de samme planene for tomta som de mer idealistiske aktørene i Vegårdsfjerdingen A/S:.  Den største forskjellen er den non-profitt biten og det at eiendommen ikke da tilhører alle i bygda men blir eid av en liten gruppe Åsa folk. 

Det de politikerne som vurderer å stemme for Rådmannens forslag om å legge skolen ut på det åpne marked, og så får den gruppa som har mest kapital kjøpe eiendommen. må tenke på er at saken gjelder ikke hvem av de to grupperingene fra Åsa som skal få kjøpe eiendommen. 
Blir eiendommen lagt ut på det åpne markedet kan det fort være andre interessenter som kommer på banen. 18 måls skoletomt en snau time fra hovedstaden er det flere som kan se en mulighet i.

Jeg kommer til å følge debatten fra galleriet i kommunestyresalen i morgen. Der vil jeg krysse fingrene og be en stille bønn om at  denne siste kampen skal gå i bygdefolkets favør.  La alle de som bor i bygda få kjøpe skolen sin.

Siden vår kommunestyregruppe består av kun en person, er veien fra vararepresentant til gruppeleder forholdsvis liten.  I går måtte jeg derfor stille opp på et gruppeledermøte i i rådhuset.

Etter at velgerne har avsagt sine stemmer, man har tellet opp stemmene og sett hvor mange representanter de enkelte partiene har fått, blitt enige om hvem som skal ha ordfører og varaordfører og hvem som skal ha samarbeidsavtaler med hvem er man kommet til oppgaven med å finne ut  hvem som skal sitte i de forskjellige råd og utvalg. Posisjonen, altså de partiene som sitter med makta får sine antall medlemmer og opposisjonen får sine – og så må man ivareta kjønns-balansen.  Selvsagt ønsker alle partier også å sikre seg viktige posisjoner og ivareta enkeltmedlemmer og deres kompetanse/ interessefelt/ krav.

Egentlig skulle denne jobben vært ferdig til kommunestyremøtet forrige torsdag.Men siden posisjonen ikke hadde ivaretatt kjønns-balansen i Hovedutvalget for Miljø og areal og i kontrollkomiteen, var akkurat disse to utvalgene blitt utsatt, og derfor satt vi her på gruppemøte en fredag ettermiddag.

Selvsagt ar det mangel på kvinner i disse komiteene. Ringerik-spolitikken har jo i alt for stor grad bestått av menn med måne, og når man velger medlemmer av hovedutvalg og komiteer behøver man ikke skjele til hvilke representanter velgerne har valgt inn i kommunestyre, her står partiene fritt  til også å belønne medlemmer for lang og tro tjeneste eller hederlig innsats. (Det er vel derfor jeg fikk en plass i Hovedutvalget for Helse og Omsorg …)
Det var ynkelig å høre på hvordan gruppelederne i posisjons-partiene satt og unnskyldte/ bortforklarte seg.  Alle menn, selvsagt.(Arbeiderpartiets kvinnelige gruppeleder sto fast i bilkøa på E16,)  Kr.F skyldte på “de store partiene”.  Høyre skyldte på  Venstre, og Venstre syntes det var blodig urettferdig, siden de kun hadde fått to plasser og beskjed om å stille med 2 damer.  2 damer av 2 mulige, 2-0 liksom. Klart urettferdig.   (Vel, vi har ikke mange representanter noe sted. I alle utvalg og komiteer har vi en fast og noen vara. Men av våre 4 representanter er 4 kvinner – uten at jeg tror noen av mennene på vår liste finner det nevneverdig urettferdig..)
Nå ønsket posisjonspartiene litt hjelp og velvillighet fra oss i opposisjon. Kunne ikke vi erstatte en av våre menn i de to nevnte utvalg med en kvinne? 

MDG er litt grønne når det gjelder slike ting, så de sa at  hvis posisjonen ville gi bort en plass til oss, klarte vi sikkert å finne en kvinne til å fylle plassen. Men det var ikke helt det de hadde tenkt seg.
Senterpartiets gruppeleder som er mer erfaren, og i tillegg har lest kommuneloven forklarte opposisjonen at det kunne vi deverre ikke, da vår liste, våre representanter, alt var valgt og besluttet av kommunestyret.  Så dette ar utelukkende posisjonens problem.  

Jeg tror ikke at det egentlig er mangel på gode kvinnelige kandidater fra noen av de fire samarbeidspartiene.Det finnes dyktige kvinner i alle partiene.Jeg tror bare at det  er noen av de mange mennene som er vanskelige å skyve til side for å plassere en kvinne der i stedet.   Dette inntrykket ble forsterket da det  under “brain-stormingen” for å komme til en løsning, kom frem at en løsning selvsagt kunne være å øke antall medlemmer i hovedutvalget med 2 personer (en fra posisjonen, og en fra opposisjonen antar jeg) Men dette ville jo koste merr, da de to nye representantene jo selvsagt også ville ha krav på møtegodtgjøring.   Å øke kostnadene til de folkevalgte ytterligere nå etter alt bråket det ble da de økte satsene i våres er vel ikke helt smart.

Det skal bli spennende å se på kommunestyremøtet på torsdag om posisjonen har funnet en løsning. 

I lokalavisen i dag hadde en Høyrepolitiker et leserinnlegg der han hardnakket hevder at Høyres ordførerkandidat bør bli ordfører..
Nå har velgerne talt, og Arbeiderpartiet ble største parti.. Arbeiderpartiets ordførerkandidat han Kjell, fikk flest stemmer av alle.
Man kan like eller misslike det faktum, men det er realiteter – og de bør man klare å forholde seg til..

Jeg skulle ønske iat vi hadde fått 21 stemmer til slik at Solidaritetslista hadde fått inn to representanter, eller at jeg hadde fått flere personstemmer enn Nanna slik at det var jeg og ikke hun som fikk plass i kommunestyret. Men velgerne har talt. velgerne ville det annerledes –  Det kalles demokrati, og jeg setter demokratiet høyt.

Så hvilke gode grunner skulle tilsi at vi setter demokratiske prinsipper til side og velger Høyre sin ordførerkandidat til ordfører?
Høyremannen i avisen mener; at Høyre-ordføreren ville ha en større påvirkningskraft ovenfor sine partifeller i storting enn det han Kjell har. Hvorfor vites ikke. Men begge to er temmelig ubeskrevete blad i rikspolitikken, så  det blir vel hipp som happ. 
Høyremannen i avisen mener at Høyreordføreren ville ha større påvirkningskraft mot sine partifeller i regjering. Det har han sikkert rett i. For han Kjell har jo ingen partifeller i regjering. Men om to år kan jo det forandre seg. Det kan jo godt tenkes det blir regjeringsskifte om to år, så da faller også det argumentet på steingrunn.
Høyremannen i avisen tror at Høyreordføreren vil få fortgang på nye E16 og Bergensbanens forkortelse – men det er da områder også han Kjell har bidratt mye til. – innimellom har jeg tenkt at det er vel det eneste han har vært opptatt av…. Hvorfor Høyreordføreren skulle klare det noe bedre ser jeg i grunn ingen argumentasjon for.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Nei. kjære Høyremann. Valgresultatet ble ikke helt slik hverken du eller jeg håpet. Men velgerne har talt. Det må vi forholde oss til. Bedre lykke om fire år.

Når valget er gjort og alle stemmene talt opp begynner neste fase.  

Den vanlige velger tror kanskje at det partiet som får flest stemmer, og den politikeren på det partiets liste som får flest personlige stemmer, flest poeng, blir ordfører.  Det hadde jo vært det enkleste og mest demokratiske ikke sant? 

Hos oss ble Arbeiderpartiet det største partiet, og han Kjell fikk desidert flest stemmer av alle. Ordførervalget burde være klart.  Men de fikk ikke rent flertall. Det vil si, de fikk ikke over halvparten av representantene og i en tenkt sak kunne de tape hvis alle de andre partiene ar uenige med dem. Jeg ser ikke noe problem i det heller. Jeg vil tvert i mot kalle det demokrati.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Men så enkelt er det ikke. 
Etter valget f starter sonderinger. Hvis AP går sammen med sine gamle lekekamerater her i kommunen, Høyre, KrF og Venstre får de stort flertall og kan fortsette å bestemme alt.  Men selvsagt alle partiene må få gjennomslag for sin politikk i liten eller større grad i en slik allianse, og da må det forhandlinger til.
På samme måte kan  de få flertall hvis de samarbeider med SV, SP og Sol. Ikke så stort flertall, men flertall. Så hvem lønner det seg å leke med?

Så to dager etter valget hadde AP sonderinger først med de gamle lekekameratene, og så med oss rødgrønne (Hvorfor MDG ikke var invitert med, vet jeg ikke. Virker som om ingen vil leke med dem.)

Siden har vi venta da på hvem AP vil leke med de neste fire åra.

Velgerne har talt.

Solidaritetslista fikk 3,3 % av stemmene og en representant i kommunestyret.  
Det ble litt dårligere enn vi håpet på.  Det er tøft å være alene. 

Så var det personstemmene.
Nanna vant, og jeg ble nummer to. Dvs at det ikke ble fast plass i kommunestyret i denne perioden heller.  Skal innrømme at jeg sa f.. ordet høyt for meg selv i bilen når resultatet ble klart før jeg sendte sms til Nanna, som ble år representant, og Søsteren og gratulerte dem med plassene i kommunestyret.
Jeg ar litt småsur hele ettermiddagen, følte meg tom.  Men da jeg kom hjem fra kveldsvakt og fikk studert tallene følte jeg meg bedre til mote.  Jeg fikk 56 ekstra stemmer fra våre velgere – og 24 slengere. Altså folk som hadde stemt på andre partier, men ført opp mitt navn.

Bare 6 andre politikere fikk flere slengere enn meg, og da snakker vi om erfarne, profilerte politikere.  

Litt bittert var det og at vi var kun 21 stemmer fra å få inn  2 stk.  Det føles nok mer bittert enn at Nanna fikk flere personstemmer enn meg. Nanna er en flink politiker, som står for det samme politisk som meg, og jeg vet vi vil klare å samarbeide  godt.  Og jeg har jo avansert fra 2.vara nå til 1.vara i neste periode.

Litt surt, men klar for nye fire år som vara.