Mellom 7. oktober 2023 og 3. april 2024 har minst 32 975 palestinere blitt drept på Gazastripen. Minst 224 hjelpearbeidere har blitt drept. 179 FN-ansatte har blitt drept (det høyeste antallet i én konflikt noensinne). 176 jobbet for UNRWA, én jobbet for WHO, én jobbet for FNs utviklingsfond (UNDP), og én jobbet for UNOPS.
Natt til søndag sendte Iran hundrevis av droner og missiler mot Israel. Angrepet startet i 22-tiden i går kveld. Britiske og amerikanske jagerfly tok av og bidro til å skyte ned iranske droner over Irak og Syria før de nådde Israel. Hizbollah hevder at også de har skutt raketter fra Libanon mot den israelskokkuperte Golanhøydene. Houtimilitsen i Jemen hevder de deltar i angrep på Israel. Israel planlegger nå for et betydelig motangrep. Iran advarer USA mot å blande seg inn i konflikten. Fra USA har man gjentatte ganger gjort det klart at USAs støtte til Israel er ubrytelig.
Krigen i Midtøsten eskalerer. Flere er redd for at det vi ser nå i Midtøsten og i Ukraina er starten på tredje verdenskrig.
Krig er redsel, skader, lemlestelse og død. Krig er ufattelige ødeleggelser. Krig er ikke underholdning på blogg.
Jeg grøsser når jeg leser om nattens hendelser i Midtøsten. Engster meg for hvordan dette vil utvikle seg.
Ser på bildet av det Israelske krigskabinettet som samlet seg i går kveld. En haug menn og to damer i et rom med dataskjermer på veggene. Ingen vinduer. Sikkert i en bunker eller annet trygt sted hvor missiler og fragmenter av droner ikke kan treffe dem.
I lignende rom sitter de som bestemmer at britiske og amerikanske jagerfly skal ta av og delta i krigen langt, langt fra USA og Storbritannia. Jeg vil anta lederne av Hizbollah og Houtimilitsen i likhet med Hamas har lignede rom de sitter trygt i mens de og sender andre i krig for seg.
Husarbeidet gikk unna i dag, ja jeg fikk og tid til å legge ut to blogginnlegg mellom slags. Kjerringa var effektiv og utnyttet de små hvilene hun måtte unne seg.
På torget var det “Bondens marked”. Det måtte jo undersøkes, og selvsagt ble det med noen fristelser hjem. Snipp fylt med hjemmelaget bringebærsyltetøy fra et bakeri på Åmot.. De skal vi ha til kaffen senere i kveld eller kanskje i morgen.
Noe annet dom fristet på “Bondens marked” var burgere. Stekt på takke på torget. Duften er bare helt uimotståelig. Skikkelige burgere med reint kjøtt av storfe, elg og hjort servert med tyttebærrømme og masse stekt løk. Deilig lunsj på en benk i sola mens vi hilste og snakket med kjentfolk som gikk forbi. Rimelig bra med folk på torget på en slik dag som i dag.
Så var det kaffen da. Jeg satt og speidet mot Kirkens Bymisjon for å se om en av bordene der skulle bli ledig. Gamle Gubben Grå hadde noe annet i kikkerten. Han hadde sett at Høyre hadde stand på torget og delte ut blant annet kaffe. Gratis kaffe, tenkte Gubben og ruslet bort til Høyre-folka. Ta med en kopp kaffe til a Brit og. sa de og skjenket opp to kopper. Vi skal ikke ta bilde. sa de og nikket mot pappkruset med Høyre-logo jeg holdt i hånda da jeg gikk bort for å takke for kaffen.
Sånn hadde det seg at “Røde Brit” i dag satt på torget og drakk kaffe av et pappkrus med Høyre-logo. Handlenettet med kakene i hadde som seg hør og bør Rødt-logoen. Neste helg har vi i Rødt stand ved torget. Jeg ba Høyre-folka stikke innom da og få kaffe av meg.
Etterpå ruslet Gamle Gubben Grå og jeg ned på Brutorget og tok en kaffe-latte ute på kafé Clint. Kaffe-latte I det fri. Endelig er det skikkelig vår!
Så har nok en minister vært nødt til å rydde kontoret og gjøre seg klar til å levere nøkkelkort og stafettpinne videre. I motsetning til de fleste andre ministre som har gått er ikke meldingen fra statsministeren at Ministeren har valgt å trekke seg fra stillingen men tvert i mot Jeg har kommet frem til at Kjerkol bør gå av som statsråd. Tydeligere kan ikke en statsminister meddele at en statsråd har fått sparken. Tydeligere kan det ikke formuleres at Ingvild Kjerkol ikke var enig i den beslutningen. Den dama gikk ikke frivillig!
På en måte føler jeg litt med Kjerkol i dag. Jeg vet litt om hvordan det er å være en temperaturfull kjerring og føle seg urettferdig behandlet. Håper du smelte døra riktig hardt da du forlot kontoret til Jonas. Så hardt at diplomene hans fra alle de flotte universitetene ristet på veggen og statuen for “snilleste gutt” ramlet ned fra sin plass i bokhylla. Jeg tror Kjerkol er ei sånn dame som kan smelle med dører, og noen ganger sier det mer enn mange ord.
Så en bønn til Kjerkol hvis hun skulle slumpe til å lese dette. Tråkk ikke for hardt på gassen hvis du har tenkt deg oppover E6, den korteste veien i ettermiddag. Det er ikke verdens undergang at du ikke lenger har en master eller en ministerpost. Du har fremdeles fast plass på stortinget. Du har mann, barn og bikkje som er like glad i deg uansett grad og tittel.
Jeg tror det som knekte Kjerkol er total mangel på ydmykhet. Steil og stri nekter hun å innrømme feil eller legge seg flat. Litt mer ydmykhet, innrømmelse av feil, annerkjennelse av at nemda som har vurdert masteren har rett…. Det er ikke alltid det lønner seg å være stri og tøff. Noen ganger kan det være lurt å innse at man selv kan ha noen feil og mangler.
Jeg kommer ikke til å sørge over Kjerkol sin avgang. Jeg har ikke likt helsepolitikken hun fører. Det der at en hver må ta større ansvar for egen alderdom og egen helse…. Det er klart vi har et stort ansvar selv. Men det at man mener at vi skal innrette livene våre fra vi er rundt 60 så det blir rimeligere for omsorgstjenestene å ta seg av oss når vi blir eldre…. Selge eneboliger og flytte i lettvinte leiligheter med butikk, apotek og legekontor i førsteetasje sammen med andre likesinnede. Sentralisering og sykehusnedleggelser – eller i det minste utarming av helsetilbud på de mindre sykehusene…. Nei jeg sørger ikke over Kjerkols avgang.
Blir spennende å se hvem som overtar ministerposten. Noen har lansert Camilla Stoltenberg. Det har ikke vært en AP regjering uten en Stoltenberg siden Trygve Brattelis andre regjering takket for seg i januar 1976. Andre lanserer Jan Christian Vestre. Jeg vil heller ha Camilla Stoltenberg enn Vestre, men det må da finnes flere flinke helsepolitikere, også i regjeringspartiene.
Vi var en tur og handlet i dag. En eldre mann kommer bort til meg og sier Har ikke du gått og satt deg? Jeg ser litt forundret på han. Totalt ukjent mann. Eldre herre. Ikke rusa eller noe slikt. Ser vennligsinnet ut.
Hvor mente du jeg skulle ha satt meg hen? spurte jeg. Vi var inne i en matbutikk. Trodde han at jeg arbeidet der og ille ha meg til å sette meg i kassa? I likhet med meg er det flere som ikke liker de selvbetjeningskassene. Men jeg hadde boblejakke på meg. Jeg tror ikke jeg så ut som om jeg var ansatt i denne butikken. Så jeg sliten ut? Bleik? Som om jeg holdt på å besvime? Jeg følte meg i fin form. Trodde egentlig ikke at jeg så segneferdig ut heller.
Var det ikke du som fikk beskjed om å gå og sette deg? spurte så mannen med et lurt smil.
Da skjønte jeg. han siktet selvsagt til kommunestyremøtet i februar da ordføreren ba meg gå og sette meg. Jeg smilte og forklarte at jeg ikke alltid var så lydig. Så nei, jeg hadde ikke gått og satt meg. Han syntes det var bra. Tror du han (altså ordføreren) hadde snakket slik til en mann, spurte jeg. Nei, det trodde mannen ikke. Stå på og ikke gi deg! sa mannen da jeg gikk videre. Jeg lovet å gjøre det.
Sånne hendelser setter jeg pris på. Jeg tror at jeg trengs i kommunepolitikken. Det er godt å føle at det er behov for en.
Espen Barth Eide, Norges utenriksminister, fordømmer ødeleggelsene av Shifa-sykehuset. Han frykter at angrep i Midtøsten den siste tiden kan føre til mer ustabilitet. Barth Eide finner det videre uakseptabeltat sju hjelpearbeidere fra organisasjonen World Central Kitchen drept i et israelsk angrep. Norge har vært tydelige på at deler av krigføringen ikke er i tråd med krigens folkerett, legger han til. Videre understreker Eide at angrepet som i går rammet Irans ambassadeområde i Damaskus, er en farlig opptrapping. Utenriksministeren er i tillegg svært bekymret over nyhetsmeldinger om at israelske myndigheter vil forby Al Jazeera i Israel.
Alt dette skriver Barth Eide i en e-post. Så nå blir det sikkert fred i Midtøsten. Jeg er litt usikker på hvem han sender e-posten til. Om det kun er Dagsavisen, flere norske medier eller om Netanyahu også er på mailinglista. (I så fal forhåpentligvis på en versjon som ikke kun er på norsk.)
Mulig det er fordi jeg både er født og vokste opp lenge før den digitale tidsalderen, men jeg er litt usikker på om en e-post liksom er det som skal til for å skape fred på konflikter som har vart i 80 år.
Mulig Netanyahu ikke bryr seg så mye om hva Barth Eide, en fyr i et land langt borte som han hadde et kort møte med for elleve år siden, måtte skrive i en e-post. Heller ikke om den e-posten er sendt til hans sekretariat.
Jeg synes det liksom ikke holder å fordømme, frykte, finne det uakseptabelt og være svært bekymret for en utenriksminister. Jeg synes det må litt mer håndfast til. Slutte å la USA sende våpen til Israel hvor større og mindre deler er produsert i Norge. Hadde muligens hjulpet litt mer. Boikott likeså. Og da kanskje litt mer enn å boikotte Israelsk vin og Melodi Grand Prix.
Hva med å slutte å kjøpe Israelske varer som frukt og grønnsaker, ny-poteter og høyteknologi? Hva med å slutte å selge norsk laks? Ville ikke slike tiltak ha større innvirkning enn å sende en e-post?
Jeg er helt klart villig til å klare meg uten ny-poteter i mai hvis det kan føre til at ikke flere uskyldige barn dør på Gaza. Klarer helt fint å vente på de norske potetene. Det ville ikke være et stort offer. Og ja, jag kan klare meg uten dadler og avokado og.
Å sende en mail med ønsker eller krav, eller bare dele sine synspunkter har liten virkning hvis man ikke har noen makt bak krava. Jeg misliker sterkt at du sprenger sykehus og dreper barn og hjelpearbeidere. Hvis du fortsetter med det har du spist din siste norske laks.Et slikt utsagn ville muligens (avhengig av hvor glad Netanyahu er i laks.) Hvis du vil fortsette å krige, sprenge og drepe blir det uten norske våpen og norske våpendeler. Et utsagn jeg mener Norge for lengst burde ha kommet med, og fulgt opp i praksis.
Det er klart at verdenssamfunnet kunne ha avsluttet lidelsene og krigshandlingene på Gaza for lenge siden hvis de virkelig hadde ønsket det. Det hadde muligens gått ut over noen økonomiske interesser, men det burde være et overkommelig offer for å få slutt på det folkemordet vi har sett de siste månedene.
Det må litt mer til enn å sende en e-post for å oppnå fred. Vi er nødt til å være villige til å gjøre noen offer selv. Som å la butikkhyllene tømmes for Jaffa-appelsiner, avokado og israelske nypoteter. Vi er nødt til å være villige til å ofre egen profitt på varer til Israel.
Det er vel der skoen trykker mer enn de potetene. Det at økonomiske interesser kunne bli skadelidende av å stoppe norsk eksport til Israel. At den amerikanske våpenindustrien eller laksemilliardærer som har flyttet til Sveits skulle føle at deres fortjenestemuligheter var truet. At deres profitt kunne bli truet.
Når palestinske barns lidelser blir veid opp mot norske økonomiske interesser….. Ja, da er det nok best å ikke gjøre noe mer drastisk enn å sende en mail.
Gå og sett deg! Ordførerens kommando var både høy og tydelig. Han kunne like godt sagt På plass, Sitt, Gi labb eller Rull rundt. Det er et av de groveste eksemplene på hersketeknikk jeg har vært utsatt for på lenge. At jeg som kommunestyrerepresentant blir snakket til som en hund eller et ulydig barn midt under et kommunestyremøte. Og det av selveste ordføreren der han troner på ordførerpodiet med alles øyne , både de i salen og de som fulgte møte via web, rettet mot seg.
Jeg burde ikke ha snudd og gått tilbake til talerstolen da jeg var på vei ned etter å ha fått svar på min interpellasjon. Jeg burde ha satt meg rolig ned og heller bedt om ordet på nytt. Jeg tar selvkritikk for det. I reglementet står det:
Ved behandlingen av interpellasjoner får interpellanten og ordføreren hver ordet i inntil 5 minutter for å fremme interpellasjonen og gi svaret. I tillegg kan interpellanten og ordføreren få ordet inntil 2 ganger, hver gang med taletid på inntil 2 minutter.
Strengt tatt hadde vi vel tatt ordet to ganger hver etter interpellasjon og svar mens jeg sto der. Så da jeg gikk ned fra talerstolen var vel både ordføreren og jeg ferdige med våre to ganger. Det som fikk meg til å snu og gå tilbake på talerstolen var at ordføreren der oppe fra podiet hevdet noe som var direkte feil for å undergrave min argumentasjon. Jeg liker ikke å bli fremstilt som løgner. Kanskje misliker jeg det enda mer enn jeg misliker å bli snakket til som en hund.
Kommentaren da jeg endelig satte meg om at dette var en lite hyggelig interpellasjon og at han håpet den neste ble hyggeligere kunne han og ha spart seg. Tåler han ikke kritikk burde han kanskje ikke tatt på seg vervet som ordfører.
Nei jeg er ikke ei hårsår kjerring som overreagerer på en sleivete kommentar. Det tyder alle tilbakemeldingene jeg har fått i etterkant både fra andre i salen og folk som så møtet på web.
Egentlig tåler jeg et tøft debattmiljø godt. Jeg har vært med en stund og har blitt hardhuda. Men det satt andre og langt mindre erfarne politikere i den salen. Representanter som kanskje vil tenke seg om både en og to ganger før de entrer talerstolen. I det minste hvis de stiller seg kritisk til ordførerens eller hans parti sine synspunkt. Er det slik vi vil ha det? Er det demokrati hvis motstemmer trues til taushet?
Det var ikke bare jeg som fikk unngjelde for at ordføreren muligens hadde en dårlig dag på torsdag. Så mange overtramp var det at tre representanter fra ulike partier var oppe på talerstolen og påpekte ordførers oppførsel. En av de drev direkte høytlesning av reglementet. Et reglement en så erfaren politiker som det ordføreren er for lengst burde ha lært seg.
Hersketeknikke biter ikke på meg. Jeg tviler på at ordføreren noen gang vil oppleve meg som en hengiven og logrende hund. Jeg kommer fremdeles til å gneldre når det er noe jeg reagerer på. Kanskje glefse litt når det trengs. Jeg møter gjerne Runar, ordføreren vår, til en frisk debatt ved kaffemaskin eller på torget. Men i kommunestyresalen under møtet håper jeg vi kan vise hverandre den respekt et slikt møte og rollene våre fortjener.
Sånn opp gjennom årene har jeg ikke latt meg engasjere stort av alle krigene og konfliktene i Midtøsten. Krig er forferdelig. Det går alltid mest ut over sivile, uskyldige mennesker. Det har alltid vært min tilnærming til Irak/Iran, Libanon, Syria og ikke minst Israel/ Palestina/Gaza. Konfliktene har en komplisert historie som går både flere ti-år, hundre-år og noen ganger et par tusen år tilbake i tid. Det var jo strid mellom israelittene og egypterne allerede på Moses sin tid.
Men denne høsten har jeg satt meg mer inn i konflikten mellom Israel og Palestina. Det folkemordet som skjer på Gaza og Vestbredden må ta slutt, NÅ!!! Jeg blåser i om det var Hamas som startet. De 1200 dødsfallene er hevnet nå, med renter og renters rente. Konflikten kommer ikke til å bli noe mindre av at flere blir drept.
På torsdag holdt jeg en interpellasjon på kommunestyremøte.
Ordfører Rødt ønsker å gripe tak i engasjementet fra politikerne på møtet hos Palestinakomiteen Ringerike 6.september i år, der et stort flertall viste stor lyst til å lære mer om Palestina. Etter dette møtet har situasjonen i Gaza spesielt og også på Vestbredden blitt verre enn man kunne tenke seg til i de verste mareritt. Gazakrigen viser en brutalitet og tap av sivile menneskeliv som mangler sidestykke. Rødt har vært i kontakt med Palestinakomiteen og Den Palestinsk-Norske Forening som gjerne vil lage et opplegg for kommunestyret der historien blir presentert. Samt at det vil være et møte med en eller flere av de 150 palestinerne som bor på Ringerike og som gjennom en årrekke har bidratt i lokalsamfunnet vårt. Endelig opplegg er ikke spikret per nå. Det vil utvikles dersom dette er ønskelig fra kommunens side. Vil ordføreren ta initiativ til et slikt fag/temamøte for kommunestyret der man kan øke kunnskap og forståelse om et vanskelig tema.
Jeg ba altså om at Palestina komiteen og Den Palestinsk Norske forening skulle få komme i forkant av et kommunestyremøte å informere, slik mange andre aktører har vært og informert. Det var selvsagt i samråd med folk i Palestina komiteen at denne interpellasjonen var skrevet.
Jeg var spent på Ordførerens svar. Ville han la de få lov å komme? Jeg tvilte. Det tror jeg de som hjalp meg å skrive interpellasjonen gjorde og. Han er fra Høyre, og ønsker nok ikke å tone noe som kan minne om side i en slik sak.
Svaret var, som ventet, nei. Det er litt langt og litt sånt tungt politikersvar fordi dette er et formelt svar, så jeg gjengir det ikke her. Det gikk ut på at han hadde stor forståelse for Palestinernes situasjon. Følte med de og var enig i at det som skjer på Vestbredden og i Gaza er forferdelig. Nevnte og som seg hør og bør at det og er grusomt med tapene på israelitisk side. Noe jeg ikke er uenig i. At mennesker blir drept i krig er like grusomt uansett hvilken etnisitet de har.
Så til mitt spørsmål om Palestinakomiteen og Den Palestinsk Norske forening kunne få komme og gi informasjon til kommunestyret. Der var svaret nei. Han anbefalte de i stedet å arrangere et åpent møte og invitere kommunestyrets medlemmer. Så kunne de som ønsket informasjon komme.
Svaret mitt på hans svar ble da som følger:
Takk for svar ordfører. – Svaret ditt overrasker meg. Det møtet Ordfører i sitt svar etterlyser var i går. Hvor var du? Det var et åpent møte med foredrag fra Odd Karsten Tveit i november. Hvor var du? Det har vært tre markeringer på torget siden 7.10. Hvor var du? Palestinakomiteen og Den Palestinsk Norske forening har erfart at kun et fåtall av kommunestyrerepresentantene møter opp på slike møter når det ikke er valgkamp. Det er derfor de ønsker å komme hit. Jeg merker meg den forskjellsbehandling som her blir begått, fordi det er andre interessegrupper som har fått kommet og informert kommunestyret om saker de brenner for. DNT var her før møtet i dag. Vikingskipet, Lederen av Buskerud Bondelag, Generasjon M, Hafslund Magnora Sol A/S, USN, NorseAid og Buskerudmuseet, har alle vært her de siste årene. Noen opp til flere ganger. Men altså ikke Den Palesinsk-norske forening og Palestinakomiteen. Det synes jeg er trist.
Svaret fra Ordføreren på mitt svar var at jeg ikke hadde noe med å spørre om hva han brukte fritida si på. Jeg synes også det er et trist svar som egentlig ikke er en ordfører verdig. Men reglene er slik at etter at jeg har kommet med mitt svar og han har fått svare på det er det på tide og gå ned og sette seg igjen. Kanskje fortsetter debatten med at noen andre ønsker å ta ordet til saken. Hvis ingen ønsker å ta ordet går vi videre på sakslista.
I natt var det en fyr som slo seg litt vrang på nattoget fra Bergen til Oslo forteller NRK. Han var rusa og ikke i godt lune. Han spyttet andre passasjerer i ansiktet og skapte bråk, sinne og kanskje redsel blant de andre passasjerene. Bemanningen på toget så ingen annen løsning enn å lempe han av på nærmeste stasjon.
Så da befant plutselig en forbanna og krakilsk Bergenser seg alene på Nesbyen stasjon midt på natta. Han ble ikke i noe bedre humør av det. Nesbyen er sikkert et helt ok sted. Jeg har hatt mye morro der under Hallingmarken i min ungdom. Men ei bekmørk romjulsnatt kan Nesbyen fort fortone seg som litt øde, og en rusa Bergenser kan fort føle seg forlatt i gokk.
I gamle dager, da jeg var barn sånn på 1960 og 1970 tallet ville denne karen ha blitt møtt på stasjonen av den lokale lensmannen, kanskje i følge av en lensmanns betjent eller en annen sterk kar fra bygda. Så ville han bli låst inne et der til egnet sted til han hadde fått sovet rusen av seg. Jeg vet ikke om distriktsfengselet som ble bygd på Nesbyen i 1863 fremdeles var i bruk da jeg var barn, men jeg er sikker på at Hallingene hadde funnet et sted Bergenskaren kunne låses inne uten å være til fare for hverken seg selv eller andre. Men det var da og ikke nå.
I natt sto ingen lensmann klar og ventet på stasjonen. Poltivakta som tar i mot henvendelser nattestid er i Tønsberg. Fra Tønsberg til Nesbyen er det over 3 timers reisevei, fra Hønefoss går det og fort en time før en er på Nesbyen. Hvor nærmeste politipatrulje var vites ikke. Tydeligvis ikke i nærheten, selv om denne sentraliseringa av politiet ble kalt nettopp for Nærpolitireformen.
Vel, siden velkomstkomiteen på Nesbyen ikke sto oppmarsjert, og stasjonen lå folketom og øde følte ikke Bergenseren dette som et blivende sted. Bemannede togstasjoner finnes bare i de aller største byene nå til dags. Før i tiden, da jeg var ung, ville det vært en stasjonsmester eller annen NSB ansatt på plass på Nesbyen stasjon. En som tok jakka ned fra kroken og uniforms lua på hodet i god tid før nattoget kom. En stasjonsmester som sto på perrongen og tok i mot toget, passet på at alle som skal av eller på kommer seg av eller på på en god måte,. Så ville han trekke seg tilbake til kontoret sitt, henge jakka og lua opp på knaggen, ta seg en kaffekopp og stå klar på perrongen når motgående nattog ville passere om et par timer. Men det var før det og ikke nå. Stasjonsmesteren kunne, hvis han hadde vært der, latt Bergenseren hvile i et varmt venterom. Hørt på han når han forbannet verden, konduktøren og halve Bergen. Det må jo være en grunn til at han er så sint. Kanskje ville stasjonsmesteren servert en kopp kaffe fra termosen sin, og noen tørre julekaker og hørt på Bergenserens triste historie. Kanskje var det alt som skulle til. Jeg vet ikke hvilken reform som tok vekk bemanningen på alle togstasjonene….
Den krakilske Bergenseren forlot togstasjonen og begynte å gå bortover Stasjonsvegen. Etter et par hundre meter kom han til kommunens helsetun. Her er det eldresenter og bemannede omsorgsboliger. Om det er det vi kaller godt gammeldags sykehjem med institusjonsplasser vet jeg ikke. Det jeg vet er at Nes kommune , i likhet meg veldig mange andre kommuner har basert eldreomsorgen sin på omsorgsboliger med og uten bemanning. Dette er en kostnadseffektiv drift hvor bemanningen er på et minimum. Jeg vil anta at det er to på nattevakt, og at de også skal betjene alle alarmer fra trygghetsalarmer og en del tilsyn hos hjemmeboende eldre i en viss omkrets fra eldresenteret. Det vil si at det store deler av natta er en pleier på vakt på selve senteret og en er ute hos brukere rundt i Nesbyen og området rundt.
Vel, på ett eller annet vis kom den krakilske Bergenseren seg inn på eldresenteret hvor han vekket opp forskremte beboere. Det må ha vært en skremmende opplevelse for eldre pleietrengende hallingdøler å ha en ruset, aggressiv mann gående rundt i hjemmet deres. Mange av beboerne er sikkert demente, og vil ha problemer med helt å forstå hva som skjer. Det er ikke sikkert det ble så mye mer søvn på enkelte av dem denne natta. For mange vil kanskje utryggheten sitte i i flere netter. Det må og ha vært en skremmende opplevelse for bemanningen på sykehjemmet., unnskyld omsorgsboligene. Tenk deg at du kanskje er alene med ansvaret for flere pleietrengende eldre, og plutselig er det en aggressiv rusa person som vandrer rundt inne på senteret og skaper frykt og uro.
Hva som egentlig skjedde inne på eldresenteret sier historien lite om. Men det er nok en natt som mange sent vil glemme. Ikke minst nattevakten. Det vivet er at brannalarmen ble utløst. Om den ble utløst av Bergenseren eller av en beboer vites ikke. Men man kan tenke seg at en brannalarm midt på natta ikke bidrar til å berolige beboerne. De ble nok heller enda mer skremt. Slike store psykiske påkjenninger som denne natten må ha vært for beboerne på eldresenteret kan fort få fysiske utslag som hjertetrøbbel eller andre stressrelaterte plager. For ikke å snakke om den psykiske utryggheten som vil sitte i lenge. Da jeg hørte om brannalarmen tenkte jeg at det var en redd, men handlekraftig nattevakt som hadde trykket inn brannalarmen for å få hjelp. Politiet er i verste fal, en til tre timer unna. Brannberedskapen til sykehus og sykehjem etc skal være på 10 minutter. Dette følger av forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen. Det har vært oppslag i lokalavisa Hallingdølen i høst om personer på Nesbyen som har ringt alarmsentralen i Tønsberg da det sto en innbruddstyv på verandaen og drev og brøt seg inn i huset. Vedkommende lå livredd under senga og ringte politiet. Vedkommende ventet i mange timer, til det lysnet av dag og litt til, for så og ringe alarmsentralen på ny for å høre hvor det ble av politipatruljen som skulle komme. Vedkommende fikk i følgende svar, “Nei det ble besluttet å ikke rykke ut, da ikke liv og helse var i fare”. I likhet med at jeg vet om enslige radiografer i øde sykehuskorridorer som vurderer å trykke inn “hjertestans-alarmen” hvis de skulle bli angrepet eller truet av en voldelig pasient, pårørende eller inntrenger, kan jeg tenke meg at ansatte på sykehjem kan se på brannalarmen som “sin” nødalarm. Jeg sier ikke at det var det som skjedde, jeg bare sier at det hadde vært en fornuftig handling. For brannvesenet kom. Den krakilske Bergenseren likte ikke å bli forstyrra i det han drev på med, som muligens var å forsøke å få seg en kaffekopp. Han løp i hvertfall etter en av brannmennene og forsøkte å slå en kaffetrakter i hodet på brannmannen. Brannfolka trakk seg tilbake, og tilkalte forsterkninger og politi.
Den krakilske Bergenseren løp tilbake til togstasjonen. Som fremdeles var like øde og forlatt. Der fikk han utløp for litt av sin frustrasjon ved å gå løs på selve stasjonsbygningen. Blant annet knuste han tre vindusruter uten a han ble noe roligere av den grunn.
Da kom motgående nattog. Nattoget fra Oslo til Bergen. Det stoppet på stasjonen som det skal, og da så Bergenseren en mulighet til å komme seg vekk fra dette gudsforlatte stedet. Men av forståelige grunner var han ikke ønsket med på toget. Bergenseren hoppet da ned på skinnegangen og stilte seg foran toget for å hindre det i å dra uten han.
Og der ble han stående. Helt til politipatruljen som hadde rykket ut fra Gol kom og tok hånd om han. Han kom ikke til Oslo, som var den opprinnelige planen. Han kom heller ikke tilbake til Bergen, som han muligens hadde et håp om da han sto der nede i skinnegangen. Han fikk sove rusen ut i arresten. Og da snakker vi ikke om noen arrest i det lokale distriktsfengselet på Nesbyen. Det er for lengst nedlagt. Arresten i Hønefoss en times tur unna er også effektivisert vekk. Så politipatruljen fra Gol måtte kjøre den rabiate Bergenseren til sentralarresten i Drammen, og håpe at alt ville være ro og fred i Hallingdal mens de var på bytur.
Nattoget til Bergen kunne fortsette sin ferd mot Bergen, over en halv time forsinket på grunn av en bergenser som nektet å flytte seg fra skinnegangen. Når det lysnet av dag ville forhåpentligvis vindusrutene på togstasjonen få nye, hele vinduer. På eldresenteret trengte nok ikke nattevakta kaffe for å holde seg våken, og muligens ble det delt ut noen ekstra doser med sovetabletter og beroligende medikamenter den natta. (Hvis det var en sykepleier til stede for å administrere det.) Kanskje blir det økte doser av beroligende og sovemedisiner i mange netter fremover.
I Drammen fant man ut at Bergenseren var en såkalt “kjenning av politiet”. Han var etterlyst av politiet i Vest Politidistrikt for ikke å ha møtt til avhør eller hovedforhandlinger.
En gang, for lenge siden, da jeg var barn, lenge før Norge ble en oljenasjon. Da Norge overhode ikke var et rikt land, lenge før oljefondet og New Public management. Den gangen. Da hadde vi råd til å bruke politikonstabler til å taue inn personer som ikke møtte til avhør eller Hovedforhandlinger. Da hadde vi lensmenn og lensmannsbetjenter som kunne vekkes og sto klar på stasjonen og tok i mot krakilske bergensere som ble kastet av toget på øde togstasjoner. Vi hadde stasjonsmestere som var på stasjonen døgnet rundt og passet på at alt gikk riktig for seg. Vi hadde sjukehjem hvor en armada av pleiere passet på de eldre, og klarte å jage inntrengere på dør uten å utløse brannalarmen. Og skulle det røyne på, kunne de jo ringe lensmann som ikke var en alarmsentral i en by mange, mange mil unna. Alt det hadde vi råd til den gang da, da Norge var et fattig land.
Nå er Norge et rikt land. Et av de rikeste landene i verden. Og vi har ikke råd til noe. Vi må drifte velferdsstaten så kostnadseffektivt som mulig. Ha beredskapen på et så lavt nivå som overhode mulig, og helst litt lavere enn det, hvis ikke noen lovkrav sier noe annet. Ellers har vi ikke råd til skattelettelser til de rikeste og de ikke fult så rike. Vi kan ikke beskatte bedriftene i hjel, hvordan skal vi da skape nyinvesteringer nye arbeidsplasser? Og hvordan ville du og jeg klare oss hvis vi fikk litt mindre inn på lønnskontoen og måtte betale litt mer inn til fellesskapet i form av skatter og avgifter? Nei, da ville vi nok måtte gå fra hus og hjem og knapt ha råd til tørt kneip-brød og vann…
Vi nordmenn har i år brukt 51 milliarder på julefeiringen. Hver enkelt av oss har i snitt brukt over 12.000kroner. som er en økning på 10% fra i fjor. Men betale mer i skatt, nei det har de rikeste av oss ikke råd til…. Om få dager tenner vi lunter og sprenger av 200 millioner i løpet av en kort halvtime i nyttårsfyrverkeri. Men selvsagt, å bidra mer til fellesskapet, nei det har vi ikke råd til…..
ER DET BARE JEG SOM MENER NOE ER RIV RUSKENDE GALT?
Det er helt sant. Jeg hadde ikke tenkt å diskutere politikk i jula, og for meg varer jula til over nyttår. Første politiske møte er 7. januar med ferdigstillelse av program, og den 8. januar er det ekstraordinært møte i Hovedutvalget, så sånn rundt helga 5. og 6. januar må jeg vel starte å tenke politikk igjen. Jeg klarte meg bra gjennom julaften. Selv om Yngste Sønn, Svoger og Svigermor diskuterte politikk i salongen, holdt jeg meg på kjøkkenet, skrelte poteter og holdt klokelig kjeft. (Litt små-fresing gjennom sammenbitte tenner som ingen andre enn potetene hørte teller ikke.) Det var muligens ett litt større glippe mellom de tennene da gjestene konstaterte at alle politikere var mindre begavede og bare ute etter å lage problemer, men jeg holdt meg fremdeles på kjøkkenet og det var bare Gamle Gubben Grå som fikk med seg hva jeg mente om den uttalelsen .Som sagt, jeg hadde planer om å være helt upolitisk til langt ut i januar. Jeg hadde muligens gjort et unntak for nyttårsaften hvis vi ble de rette rundt bordet og stemningen innbød til politisk diskusjon i vennskapelige og engasjerte former.
Men så tikket det inn en julehilsen fra en fyr oppe i Trøndelag som er nesten like glad i å diskutere politikk som meg, men som har helt forstokka meninger. Og da måtte jeg jo finne en måte og svare på. Og dermed var vi i gang. Nå har vi i vennskapelighet diskutert litt på nett, engasjerte og sakelie. Ennå har ikke han rosekongen borte i Akershus eller han blåe borte i Ålesund kastet seg inn i diskusjonen. Kanskje har de tatt seg julefri med julefred.? Vel snart er det 2019 og valgår. Vi kommer til å ha mange flotte diskusjoner. Jeg gleder meg!
I ettermiddag dukket presentasjonen av Rødt sin liste til kommunevalget neste år oppi lokalavisa. Overskriften journalisten hadde valgt var “Denne gjengen vil røske opp i “makta” i Ringerike.” Jeg likte overskriften. journalist Espen Ødegård skal ha kred. for den. For ja, denne gjengen vil svært gjerne røske opp i makta på Ringerike. Vi vil gjerne bringe virkeligheten inn gjennom de tykke veggene på rådhuset og til politikerne som tror blindt på den virkeligheten Rådmannen og administrasjonen legger frem. Vi vil og bidra til at beslutningene politikerne tar kommer ut til velgerne. Men det som er viktigst for oss er å få gjennomslag for vår politikk. Få de andre politikerne med på våre forslag slik at vi kan få nok varme hender i eldreomsorgen, økt lærertetthet ute på skolene, økt voksentetthet i barnehagene. Men man kan ikke øke bemanningen uten å finansiere det. Så vi ønsker mindre bruk av konsulenter færre kommunale toppledere, kutt i administrative lederstillinger og ikke minst reduksjon av potten som går til politikerne. Vi er ikke helt ferdig med programmet. Siste hånd på verket legges rett over nytt år. Og jeg vil sikkert kjede blogglesere nesten til døde med politikk utover til valget. Men hvis du synes politikk er litt gøy. Hvis du synes det er litt interessant å følge hverdagen til en lokalpolitiker som virkelig brenner for de sakene hun tror på, ja da synes jeg du skal kikke innom bloggen min fra tid til annen.
Bildet er av meg, og jeg har uærlig og uredelig stjålet det fra Ring Blad. Fotografen er Espen Ødegård, og Espen, du har faktisk klart å ta et bilde jeg er fornøyd med. Godt gjort!
