Har hatt noen flotte dager i Praha på tarifkonferanse med gode tillitsvalgtskollegaer. Nå er vi klare for årets vakreste eventyr, lønnsoppgjøret.
Praha viste seg kaldere enn jeg håpet, og det var til og med snø på bortgjemte plasser, i parker og på markene rundt byen. Og jeg som hadde gledet meg til vår
Vi bodde på Hotell Grandior Prague. Det var et fint konferansehotell med spa avdeling og reklame for øl-spa i heisen. Hotellet lå greit til plassert sentralt med kort vei til gamlebyen kjøpesenter og Karlsbroen.
Jeg skal ikke kjede dere med referat fra det faglige. Vi hadde forelesninger fra 9 om morgenen til 17 om ettermiddagen, men vi fikk jo sett litt av Praha for det, En smakebit som gjør at jeg har lyst til å besøke byen ved en senere anledning.
Den første kvelden spiste vi på U Modre Kachnicky. Det var en uformell og koselig restaurant i gamlebyen. Kelneren insisterte på at vi startet måltidet med et lite glass urtebrennevin. Så da gjorde vi jo selvsagt det. Urtebrennevinet smakte jul. Det var krydret med krydder som nellik, og allehånde. I grunn godt, menet halvt shotte-glass er mer enn nok for meg.
Vi ble servert vilt pate med brandy- og tranebærsaus til forrett. Masse pate, g den var ganske fet. Godt vi hadde fått urtebrennevinet. Bordet var pyntet med norske flagg, og pianisten klimpret på noe som kunne minne om Grieg.
Neste rett var en tradisjonell, bohemsk potetsuppe med sopp. Godt det og, men fet kraft i suppa, så det begynte å bli et mektig måltid. Pianisten hadde bladd om i noteheftet sitt med norske melodier, og spilte nå “Jeg er så glad hver julekveld” mens han sang stotrende teksten fra noteheftet. Stemningen var god, som alltid når gode tillitsvalgtskollegaer møttes. men
vi var enige om at pianisten umulig kunne vite hva han sang – i og med at han satt der borte i kroken sin og sang julesanger i mars, noen få dager før Palmesøndag.
Etter potetsuppa til bohemene, fikk vi stekt and med rødkål, nøttestuffing og potetkaker. Julefølelsen var til å ta å føle på. Rødkål, julesang og urtebrennevin som smakte pepperkakedeig. Godt var det, men selv jeg som er flink til å spise, begynte nå å bli virkelig mett.
Hele måltidet ble avsluttet med eplekake med punchsaus og nøtter. Etter det var det bare for meg å nærmest rulle tilbake til hotellet mens mange av de andre bega seg ut på byen.
På andre dagen hadde jeg litt fri på formiddagen, rett etter frokost, og tok meg en tur ut i vårlufta. Deilig å kjenne bar brostein under føttene, og deilig å kjenne sola varme. Var ikke alt for mye tid, men deilig med litt vårfølelse.
Denne ettermiddagen var det satt av tid til2 timers guidet byvandring før middag. Jeg hadde veldig lyst til å være med på det, for å få sett mer av Praha. Samtidig går jeg sakte på grunn av det ødelagte beinet, og jeg er overhode ikke i form. Det fornuftige hadde vært at jeg tok en hvil på hotellet og møtte de andre til middag. Men som vanlig vant følelsene over fornuften, så selvsagt ble det byvandring på meg.
Praha er en flott by. Jeg må tilbake. Ikke minst for å fotografere bedre. Nå var jeg redd for å miste de andre hvis jeg stoppet opp for å fotografere andre steder enn der guiden gjorde et stopp. Og omringet av 40 andre er det ikke alltid like enkelt å få til de beste bildene. Ikke ble det noe bedre av at jeg tok meg en tur på snørr i brosteinen ett sted i gamlebyen heller. Alltid lurt å forsøke å se hvor man setter beina.
Dette er Obecni Dum, eller Folkets Hus i Praha. En flott jugend-bygning somsto ferdig i 1912.
Kruttårnet ligger like ved Obecni Dum, og var en av inngangene til Gamlebyen. Det er 65 meter høyt og ble bygget i 1475. Navnet Kruttårnet fikk det på 1600 tallet da det ble brukt som kruttlager. Det var 13 slike tårn rundt Gamlebyen, hvor mange som fremdeles består vet jeg ikke.
Torget i Gamlebyen. Jeg burde sikkert ha noe mer å si om denne plassen. Men jeg fikk ikke med meg så mye av det guiden sa. Delvis fordi jeg falt nesegrus for dette flotte torget, og derfor brukte noe av tiden på å ligge langflat på magen med nesa nede i broleggingen, og resten av tiden til å sjekke om den nye mobiltelefonen hadde fått noen skrammer, børste møkk og rusk av bukse og kåpe, forsikre alle om at “Det gikk så bra, og Nei, jeg slo meg overhode ikke” mens jeg diskret forsøkte å finne ut om alle mine fra før av så maltrakterte kroppsdeler hadde fått noen flere skader. Venstre albue var den som gjorde mest vondt. Men ikke mer enn at det gikk. Fasit dagen etter var blåmerke på nevnte albue, høyre underarm og antakelig ett eller flere nye blåmerker på ett eller begge knær. De er fra før av like fulle av blåmerker som hos en fem-åring som lærer seg kunsten å stå på rulleskøyter.
To timers byvandring nærmet seg slutten. Vi var nå kommet til det gotiske tårnet mellom Gamlebyen og Karlsbroen.
Skulle gjerne hatt noen ordentlig fine bilder av broen, men det var mørkt og fullt av folk, hele kroppen verket etter fall og gåtur, og de bildene jeg tok ble langt fra bra.
Men kommer jeg tilbake skal Karlsbroen besøkes både i lys og mørke, for du for et fotoeldorado!
Vi skulle spise på Hergetova Chelna som ligger på bredden av elva med panoramautsikt mot Karlsbroen på andre siden av elva enn det Gamlebyen ligger. Nydelig restaurant. Det var godt å komme inn i varmen, for det hadde vært ganske kjølig åmvandre rundt i Praha i 2 timer.
Her fikk vi servert Grillede Tigerreker. med tomat og hvitløkssaus med salat. Det var kjempegodt, og nok den beste retten jeg spiste i Praha.
Hovedretten var stekt kyllingbryst i Cognacsaus med grønnsaker Godt, men and dag en og kylling dag to?
Desserten var sjokoladefondant – jeg er i grunn lei sjokoladefondant. Syns vi får det på hvert eneste kursmiddag for tiden – uavhengig av land.
Men atmosfæren i restauranten var god. Flott lokale, og jeg kan godt anbefale restauranten- Det var valg av meny jeg var kritisk til…
Tilbake til hotellet tok vi drosje. Rett i seng for meg, men noen andre studerte nok Prahas uteliv denne natta og…
Siste kvelden skulle vi spise i restauranten i kjelleren på Folkets Hus Obecni Dum. Kjekt, for det lå kun to kvartaler fra hotellet.Nydelig lokale i jugendstil. Også denne kvelden var det god stemning og god mat.
Kyllingsuppe, svinemedaljonger med bakt potet og soppsaus. – og selvsagt sjokoladekake ,sjokoladefondant til dessert.
Også denne kvelden satte jeg kursen mot hotellrommet etter middag. Men ryktene skal ha det til at deler av resten av gjengen fulgte etter min røde kåperygg på leting av en irsk pub lenge etter at både kåpa og jeg hadde funnet hotellrommet…
Flotte dager o Praha var over Jeg håper jeg engang finner veien tilbake .Da med mer tid til å se byen og til å fotografere denne flotte byen i hjertet av Europa.
