På torsdag var jeg, hundene og Lille Bille ute på en liten tur ut i det blå.  Jeg elsker sånne kjøreturer litt på måfå.  Etter en stund kom vi til Bøverbru.  der gjorde vi ett av våre stopp. Parkerte på en stor parkeringsplass og ga oss til å rusle rundt litt på måfå.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Etter bare rundt 100 meter kom vi over dette skiltet, og da var liksom målet for lufteturen her på Bøverbru satt.   Vi fulgte en grasgrodd kjerrevei innover til vi kom til en liten lysning.

Der lå en restaurert kalkovn.  I våres Gikk Gamle Gubben Grå og jeg tur på Brønnøya.  Da fant vi og en gammel, restaurert kalkovn og leste oss litt opp på temaet.  Det å snuble over en ny kalkovn nå var gøy.  Denne kalkovnen er mindre og nyere enn den på Brønnøya.  Denne kalkovnen her i skogen på Bøverbru var også i drift mye lenger enn den på Brønnøya,  . 

Staselig bygning!  Og, den har blitt restaurert på en fin måte.  Det er og flere sittebenker rundt kalkovnen med fine krakker, så en god ide for en liten tur for folk som er på disse kanter.    

På lappen på døra kan du lese om bygningen.  Den ble bygd i 1933 av Johannes Gråstein med sønner og var i drift frem til 1962.  Smiler litt for meg selv over at han som bygde denne fine gråsteinsbygningen faktisk het Gråstein… Det ble fremstilt 10 tonn kalk i døgnet.   Imponerende og en spennende industrihistorie.

Jeg forlot kalkovnen mens jeg funderte litt.  Jeg er oppvokst på en kalksteinsrygg, rundt meg i min barndomsdal var det mange kalksteinsrygger.  Rart at det ikke var noen kalkovner der. Hvorfor utnyttet ikke mine driftige sambygdinger i tidligere tider denne ressursen? Vi hadde jo selvsagt “Kalkverket” en støvete industri..    Men vent,  Kalkverket.  Der produserte de jo kalk,,,  Gjør det fremdeles tror jeg.  Og de gamle kalte kalkverket for “kalkomen”  Eller kanskje de sa Kalkovnen?  Dette må jeg spørre Høvdingen om ved leilighet.