Dette går ikke..

Nå er kjerringbloggen på 14. plass for andre dagen på rad.  Sånn går det når man skriver om julebroderier, sentralbanksjefer og vårfornemmelser.

Jeg sveiper innom toppbloggerne, de 13 over meg på lista, for å hente inspirasjon.  Vel, den var ikke lett å finne. Misforstå meg rett. Jeg humrer over Vivian sin beskrivelse av regnet i Bergen og at Doc og Dask mener det er livsfarlig å komme tidlig på jobb. Jeg gleder meg med Morsmiddag som blir bestemor i disse dager. Reflekterer over at det snart er like vanlig å ta en hurtigtest for Covid som å pusse tenna, og at jeg ville anbefale Kokkjævel å følge Monicas eksempel å ta en hurtigtest eller aller helst en PCR. Men ingen av disse innleggene inspirerer meg til egne skriverier.

Jeg reagerer litt mer på Martine Halvs lovprising av egen podcast.

Dette er en sånn episode alle burde høre. Fordi den er så fin, fordi den er full av energi, gode tips og motivasjon. Den er lærerik, klok og gøyal. Alt på en gang.

Burde ikke en slik lovprisning av eget produkt være merket med reklame?

Det er bare to av de 13 bloggene over meg på bloggtopplista som får meg til å tenke eller reflektere om der vil.

Det ene er Stine Skoli.
Hun skriver om at på nyttårsaften tok det fyr i bordpynten hjemme hos dem. Det gikk bra. De var til stede, og fikk raskt slukket flammene. Men etterpå ble de sittende å snakke om brann, og om hvilke ting av materielle ting det ville være sårest å miste ved en eventuell brann.
Raskt kom de inn på alle bildene (som jo riktignok for de fleste av oss er lagret i en digital sky – sikret mot brann).
Innlegget er bra. Temaet er viktig. Men når dette blir vinklet over til å bli et reklameinnlegg for å lage fotobøker – og selvsagt med en rabattkode som vil føre til penger rett inn på Stine sin konto, ja da blir innlegget litt vel kynisk for meg.
Fotobøker brenner langt raskere enn bilder i en digital sky, bare nevner det….

Det andre blogginnlegget som får meg til å reflektere er Bunny sitt. Han deler diktet Våg å være av Hans Olav Mørk.  Det er et nydelig dikt. Jeg har hørt det flere ganger før, og det berører meg like mye hver gang.
Jeg gjengir ikke diktet her, men klikk deg inn på linken, så kan du lese diktet inne hos Bunny. Det føles feil om jeg og skulle skrive diktet på min blogg i dag.

Diktet handler om å våge å være seg selv. Våge å stå for sine egne meninger og følelser.  Bunny er en fyr som våger nettopp det.  Det er jeg og.  Og selv om mine og Bunnys meninger noen ganger er på kollisjonskurs er det en av de bloggerne jeg respekterer mest. Nettopp fordi han ikke skriver kun om ufarlige temaer som fire måneder gamle pannekaker og Airfryer.

Hans Olav Mørk, som har skrevet diktet  Våg å være er en norsk prest og visesanger. Han har vært gateprest i Kirkens Bymisjon og jobber i Det Norske Bibelselskap med den nye oversettelsen av Det gamle testamentet.
Av andre litt kjente viser han har skrevet er Duett som ble framført av Elisabeth Andreassen og Jan Werner Danielsen under Eurovisjon Song Contest 1994.

 

 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg