Jeg kjørte heis sammen med Jens Stoltenberg i Folkets Hus i Oslo en gang på midten av 80-tallet. Han kom inn i heisen jeg allerede sto i, vi kjørte de siste etasjene ned til gateplan sammen.  Hva jeg gjorde på Folkets Hus? Jeg var med ei venninne som var aktiv i det lokale AUF. Hun skulle hente noe, tror jeg. Mener vi bare var en kjapp tur inn og ut igjen før vi fortsatte shoppingturen i hovedstaden.
Jeg har hatt frokostmøte med Jonas Gahr Støre to ganger da han var helseminister. Begge gangene som tillitsvalgt ved Vestre Viken.

Nå har jeg lagt alle kort på bordet, og jeg håper og tror det ikke gjør meg inhabil i å uttale meg om hvem som ikke burde bli ny sentralbanksjef. Om de som skal bestemme bryr seg om hva denne kjerringa måtte mene, er en helt annen sak.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det har som de fleste har fått med seg kommet frem at Jens (siden vi har kjørt heis sammen er vi selvsagt på fornavn) den 24. oktober fortalte vennen Jonas at han vurderer å søke på stillingen som sentralbanksjef.
Jonas (vi som har spist frokost sammen to ganger er selvsagt på fornavn) svarer da i følge eget utsagn

Det er et tema vi i så fall ikke kan snakke om siden jeg som statsminister vil være inhabil

Det kan tenkes at Jens ikke hadde helt klart for seg hva som ligger i rollen som statsminister.  At han ikke hadde helt klart for seg at det er en sammenheng mellom statsministerrollen og finansdepartementets oppnevnelse av ny sentralbanksjef.  Politisk byråkrati og saksgang kan være vanskelig å forstå, og krevende å sette seg inn i.
Men siden Jens har vært statsminister selv i en 8-9 år, burde han ha litt peiling på hva som ligger i statsministerrollen.  Og hvis han, mot all formodning, ikke har slik kompetanse er han da med sin bakgrunn kvalifisert til å være sentralbanksjef.?

Det finnes selvsagt en annen mulighet.
Jens befinner seg stort sett i Brüssel. Er ikke alt for ofte i gamlelandet. Kanskje han i oktober da denne samtalen fant sted rett og slett ikke hadde fått med seg at kammeraten Jonas var blitt statsminister. Slikt kan skje.  Jeg skal ærlig innrømme at det er en god del fra klassen min på gymnaset jeg ikke har snøring på hva driver med i dag.
Men nok en gang; Ønsker vi å ha en sentralbanksjef som ikke har snøring på hvem som er landets statsminister?

Jeg tror at Jens vet hvilke rolle en statsminister har ved utnevnelse av ny sentralbanksjef.
Jeg tror at Jens vet hvem som er statsminister i Norge.

Gutteklubben grei, i denne sammenheng bestående av blant annet Jens, Jonas, Knut (Brundtland) og Nicolai (Tangen) begynte allerede under to private middager hjemme hos Knut i fjor å diskutere om Jens burde, kunne bli sentralbanksjef.  I det første middagsselskapet var Jens en av deltakerne.
I det neste middagsselskapet var Jonas til stede og sa da at hvis Arbeiderpartiet vant valget og han ble statsminister ville han være inhabil.  Altså underforstått, jeg kan offentlig ikke bidra til det.

Jeg har det siste året vært på leting etter en ny jobb.  Jeg har gang på gang fått høre at jeg må bruke nettverket mitt for å skaffe meg ny jobb. Gang på gang har hva jeg kan jobbe med vært tema når jeg har drukket kaffe med venner på Kirkens Bymisjon, uten at det hjalp meg tilbake til arbeidslivet. Mulig en grunn til det kan være at jeg har feil venner.  De vennene jeg drikker kaffe med på Kirkens Bymisjon er ikke statsministre, ledere i partier, eller leder av oljefondet. Ikke er de advokater eller styregrossister heller. Når jeg tenker etter er de fleste av dem utenfor arbeidslivet. Flere av de har uføretrygd.
Mulig jeg har feil venner.

“Jeg har mæktige venner!” sa tidligere LO-leder Gerd Liv Valla for en del år siden, og tenkte blant annet på Jens uten at det hjalp henne spesielt.  For det er ikke å stikke under en stol at Jens har hatt mektige stillinger og har hatt mye å si for andres karriere – som Jonas, Nicolai og Knut sine karrierer. (Knut har sittet i styret til Youngstorget Eiendom, som forvalter Arbeiderpartiets eiendom).

Når Jens tok opp temaet sentralbanksjefstilling under middagen i vennegjengen i januar i fjor, kunne jo noen føle at de sto i takknemlighetsgjeld til Jens, eller i det minste skyldte han en vennetjeneste.
Stillingen som sentralbanksjef er en type stilling man ikke bør få på grunn av vennetjenester.

Jens har ikke bare diskutert muligheten for å få stillingen som sentralbanksjef i vennegjengen. Han har og ringt nåværende sentralbanksjef for å forhøre seg om hva stillingen innebar.  Ikke noe uvanlig i det, men enten har Jens utrolig tungt for det eller så prøver han å påvirke den sittende sentralbanksjefen til å peke på han som en god kandidat. For han har ikke ringt sentralbanksjefen en, men hele fire ganger!

Jeg har vært med på en del rekrutteringer i min tid som tillitsvalgt. Jeg vet om en del ledere som ville se på en slik strøm av telefoner som utidig mas som ikke ville bidra til å styrke kandidatens mulighet for å få stillingen. Bare nevner det.

Jeg skal ikke uttale meg om hvem som bør bli sentralbanksjef  Dette er bare noen kjerringtanker om hvem jeg mener ikke burde bli det.