Reklame | Kokkejævels bok, Livet mellom måltidene
Halv åtte setter jeg meg i bilen for å kjøre til jobb. Det tar vel et kvarters tid. Kan nok ikke slutte å jobbe og leve av bloggen riktig ennå. Er på en 29. plass i dag. Slikt blir en ikke rik av.
Kokkejævel ligger fremdeles på toppen av bloggtopplista, forstå det den som kan. Det kan da ikke være fordi han kommer med plumpe kommentarer om lange avstander til sykehus, begravelser og overprisede bårekranser ? De kan da ikke være fordi han, som i likhet med meg har mistet to barn, vitser om begravelser og bårekranser for så i neste avsnitt å skrive om ultralydundersøkelse av hans ufødte sønn? Jeg håper det ikke bare er jeg som reagerer.
For hvis det er slike virkemidler en må ty til for å sole seg på toppen av bloggtoppen uke etter uke, ja da er ikke den berømmelsen, de pengene hva det nå måtte innebære å ligge på toppen av bloggtopplista noe å hige etter for meg. Så dypt kommer jeg aldri til å synke.
Hensikten med en intro med ultralyd, bårekrans og begravelse er jo selvsagt at innlegget til Kokkejævel i likhet med dette innlegget er et reklameinnlegg for å promotere boka til Kokkejævel som kommer ut denne uka. Nok en gang beviser Kokkejævel at han er villig til å formelig gå over lik for å oppnå et godt salg. Er det flere enn meg som får en litt ekkel følelse?
Førsteopplaget er på 7.000 bøker. Andreopplaget på 3.000 er alt bestilt. 10.000 bøker skal selges. Jeg forstår at han føler for en massiv reklamekampanje. Så folkens, løp og kjøp! Det hadde jo vært utrolig synd hvis Kagge skulle brenne inne med tusenvis av bøker.
Nå promoterer jeg Kokkejævels bok for tredje gang? De to andre reklameinnleggene for boka hans som jeg har skrevet kan du lese i Offerrollen kler deg ikke… og Det aller, aller, aller sykeste jeg har vært med på….. Hvorfor jeg gang pågang driver med denne gratis-reklamen for boka er jo selvsagt fordi Kokkejævel ber meg om det. Du vet framsnakking. Kokkejævel er jo så opptatt av det, og er alltid like positiv og grei, selv når han svarer på negativ kritikk i kommentarfeltet. Det minste jeg kan gjøre er jo å anmelde boka hans når han spør så pent. Jeg er så spent på mottagelsen. Hva du mener om den Hvem kan stå for en slik bønn? Og når han fortsetter i samme bedende stil En god anmeldelse i avisene betyr nok mye for salget, men jeg tror det betyr veldig mye mer hvis dere, mine kjære kulinaster, omtaler boken til venner og slekt og kanskje skriver en helt egen anmeldelse på eksempelvis Facebook. En slik anmeldelse tror jeg er 1000 ganger mer verdt enn VG sin.
Genialt reklamekonsept ikke sant? 40.000 fan som skriver fantastiske anmeldelser på sine Facebook sider. – og så meg da. Som skriver mitt tredje blogginnlegg for å reklamere for ei bok jeg bare har sett bilde av og lest Kokkejævels selvskryt om. Tenk for en fantastisk anmeldelse jeg kommer til å kunne skrive når jeg får et rykende ferskt eksemplar med Kokkejævels private hilsen i i postkassa,
Nå skal jeg straks dra på jobb. Velsignet mye å gjøre for tiden. (Uttalelsen er lånt av Kokkejævel) Men jeg tror jo at det at jeg dukker opp på jobb gjør at mine kollegaer får en bedre start på dagen og uken. Det gir dem en god følelse i magen som igjen gjør at de gir dere en enda bedre sørvis hvis dere er så uheldig at dere er i nærheten og må ta turen innom.
Jepp, dett var det jeg hadde å melde akkurat nå. Ha en aldeles nydelig dag!
Boka kommer nok i postkassen, men jeg får lese når jeg kommer hjem. Hva jeg kommer til å synes om den kan jeg saktens skrive om på Facebook.
Skal om en liten dra på tur og kommer hjem om noen dager. Ha en fin dag på jobb.
God tur, og kos deg med boka når du får tid
Jeg er så enig! En salig røre av det meste egentlig, og selvfølgelig for å selge flere bøker. Når det i begynnelsen var snakk om denne boka han skulle skrive, så tenkte jeg at denne kunne jeg jo kjøpe. Jeg er etterhvert blitt helt overbevist om at det skal jeg ihvertfall ikke.
Egentlig forstår jeg ikke hvorfor jeg leser bloggen hans lenger, men av en eller annen grunn gjør jeg det, de fleste dager…
Jeg ønsker meg fremdeles boka..
Flott skrevet…
Har du mange nok folk rundt deg – så ligger du på toppen.
Tror det er det samme hva han skriver om nå….folk klikker og klikker inn..
Ser jeg boka her i byen i en bokhandel så skal jeg bla i den, men kjøper IKKE!
Nei, takke meg til Gladkokken – han har mange flotte oppskrifter!
Jeg kommer ikke til å kjøpe den. Men får jeg den tilsendt sier jeg Takk.
Eg har tenkt å kommentere på bloggen din flere ganger,og nå må eg bare gjøre det 🙂
Eg kunne ikke vært mer enig i alle dine innlegg som omhandler en viss kokk,eg har sporadisk vært innom den bloggen og eg,som du,m/flere blir helt satt ut mange ganger over hva han får seg selv til å skrive i kommersiell hensikt og da spesiellt innlegg etter innlegg som omhandler døde barn,det topper seg når innlegg før og etter og også i samme innlegg blir nevnt rekepriser og ynkelig tigging etter penger.Hva foregår i hodet på folk som får seg til å holde på sånn,ikke bare en gang,men som en rød tråd som gjennomsyrer hele bloggen !
Ikke nok med det,hvem er så naive at de tror at å bruke en felles bloggvenn av oss begge for egen vinnings skyld er det han selv kaller en god gjerning,vel vitende om at vår bloggvenn blir kastet blår i øynene på og sitter tilbake etter fem minutter i rampelyset med ingenting,den greia der var rett og slett stygg,han kokken kunne ha bidratt med å gi bloggvennen vår det vedkommende trenger så kunne bloggvennen vår offentliggjort gaven i sin egen blogg,det hadde vært troverdig og stått respekt av.
Men,han er så mye overalt han der kokken at det noen ganger er heseblesende å henge med i svingene,man blir på en måte stresset av hele fremtoningen.
Eg hadde blogg i ti år,før eg tok en avgjørelse om å slette den i 2018.Grunnen er enkel,eg ville ikke være med på det kommersielle sirkuset blogg.no var i ferd med å bli og som fremmet holdninger og meninger som eg tar stor avstand fra.I ettertid ser eg selv at det å slette var den beste avgjørelsen eg har tatt på lenge,daglig blir eg minnet om hvorfor eg gjorde det.
Som sagt,eg blogget i ti år – om det meste.Eg har også mistet barn,en sønn,han var 24 år og han døde i en fryktelig ulykke den 15.07.2005,altså for 15 år siden.På onsdag 05.08 har han bursdag,han ville vært førti år i år.På mine ti års fartstid på blogg.no blei min døde sønn nevnt to ganger,den ene gangen var i et innlegg der eg skreiv om redningsaksjonen som var helt skandaløs fra a til å og som eg fortsatt mener er den direkte årsaken til at ulykken fikk det utfallet den fikk.Den andre gangen var et innlegg til han på hans 30-årsdag,det var en betraktning over livet hans sammen med oss.Det falt meg aldri inn,og det er så simpelt som det er mulig å få det,å bruke sitt døde barn som “clikkbite”.
Vel,det ser ikke ut for meg som om han der kokken ikke har klart å omfavne opplevelsen av at barnet dør som det den er – – –
Masse hilsen fra synskepeggy.
Jeg kan forstå at sorgen over å miste et barn kan gjennomsyre hele deg, hele livet ditt og alt du gjør. Sorg er ulik fra person til person og vi sørger alle ulikt. Det finnes ingen riktig eller gal måte å sørge på. Kokken har sin måte å sørge på.
Den hjerteråe måten en felles bloggvenn ble brukt eller rettere sagt misbrukt på provoserte meg virkelig. Jeg skulle ønske hun sendte faktura for urettmessig bildebruk, men hun er for snill og for beskjeden. Han stjal bildet hennes for å skape børst om egen blogg. Alle kjenner bildene til vår bloggvenn. De er hennes varemerke, selv om hun kanskje ikke ser det slik selv.
Jeg husker bloggen din. Var innom den nå og da. Jeg blogger mest for morro skyld. Liker å skrive.. Men du skal innimellom ha litt tøff psyke for å stå støtt når du har tråkket på noen ømme tær. Uflaks for kokker med ømme tær har jeg lang erfaring i å provosere mennesker med makt eller mennesker som er litt høye på seg selv. Så jeg liker i grunn at det kommer noen friske vindkast i ny og ne.
Ha en fin kveld!
Hei igjen 🙂
Eg er helt og fullt enig med deg,alle sørger forskjellig,men samtidig kan eg ikke se at den voldsomme eksponeringen og omtalen av dødt barn kan ha noe positiv effekt på noens personlige sorgprosess – med mindre sympati og empati fra totalt fremmede anonyme i et kommentarfelt er en midlertidig trøst.
Bare for å ha sagt det så reagerer eg også på overdrevent eksponering av andre familiemedlemmer også.Det er fjollete å “anonymisere” familie med utstrakt bruk av kjælenavn i innlegg som er spekket med bilder av de samme familiemedlemmene og som eg oppfatter fungerer som bloggfyll.
Men,så lenge eksponering av døde og levende barn,død og tragedie selger å er det jo bare å smi mens jernet er varmt.
Ja,god psyke…eg vet ikke eg,eg hadde jo noen bloggtroll etter meg fra første til siste innlegg i min blogg.Det rare er at nå savner eg faktisk et par stykker av bloggtrollene som kranglet vilt og uten filter i kommentarfeltet mitt 🙂
Eg håper og tror at bloggvennen vår vet at vi er her for henne,uten baktanker og med helt ærlige intensjoner.
Ha en fin kveld du og 🙂 Hilsen synskepeggy.