Som jeg skrev i innlegget Advent så var vi ikke helt i rrutetil advent i dag morges. Vi manglet lys på utejuletrærne, adventsstjerne i vinduet og julekrus til å drikke morgen-teen av.
Men i år går alt på skinner. Så når mørket senker seg lyser det fint til adve til både i stjernene i stuevinduet og i oppkjørselen. Julekrusene har og kommet ned fra loftet. Så godt i gang til jul tror jeg sjelden eller aldri jeg har vært 1 desember.
Eller helt ferdig er jeg ikke med pynting ute Den ene ledlys lenka nektet å lyse, så en av stressende står uten lys. Sånn kan vi selvsagt ikke ha det! Dere ser på bilder litt lenger ned. Det skal være et juletre på hver side av de lysende sukkertøystengene.
Så jeg må få tak i ei lyslenke til. Det fikser jeg i morgen. Orket ikke ut å stresse med det på en søndag.
Jeg synes vi har fått gjort mye i dag. I tillegg til adventsstjerner og julelys ute er all julepynten båret ned fra loftet. Jeg har mye julepynt. Kanskje litt for mye. Men nå som alt er nede fra loftet allerede 1. Desember, er det jo håp om at jeg virkelig kan kose meg med å pynte. Ta meg god tid. Ikke som når alt først kommer ned fra loftet Lille Julaften, gjerne etter kveldsvakt. (Yes, det har skjedd.)
I tillegg har jeg gjort et par prosjekter fra permen med utklipp fra alle interiørbladene jeg stadig henter hjem. De tenkte jeg å lage egne innlegg om ut over i førjulstiden. Så følg med, i år skal det virkelig bli jul i Drømmehuset.
Datteren var hjemme tidlig i november, eller mulig det var sent i oktober. Hun hadde med julegaver. Godt å slippe å ha for mye bagasje når hun skal hjem til jul. Jeg fikk sirlige instrukser. Gavene i den haugen var til de som skal feire jul i Drømmehuset, gavene i posen skulle til folk utenfor huset og de to gavene i brunt papir skulle Gamle Gubben Grå og jeg åpne i dag, første desember. Det sto og på merkelappene. Jeg sjekket merkelappene en ekstra gang i dag morges da jeg tok de to pakkene ut av gjesterommet. Ville jo ikke begynne å åpne julegaver allerede 1. desember. Riktignok har jeg tenkt å feire jul i hele desember, men akkurat julegaveåpning har jeg tenkt å vente med til kvelden den 24.
Den minste pakka var til meg. Den inneholdt te-kalender! Nå skal jeg virkelig kose meg med en god kopp te hver morgen. I dag ble det te med kokosnøtt og pasjonsfrukt. Nydelig! Skulle hatt bilde med tekopp, men julekrusene har ikke kommet ned fra loftet ennå. Målet er å få de ned i løpet av dagen. Mye er som vanlig her i Drømmehuset. Selv om vi er godt i gang med juleforberedelsene er vi like sent ute som vanlig med advents-forberedelsene. Men regner med at både julekrus, adventsstjerner og ute-julelys er på plass i løpet av dagen – eller i det minste i løpet av neste uke….
Det var adventskalender til Gamle Gubben Grå også. Den litt større pakka. Det var en Haribo-kalender. Du vet sånn med sånne små gele-bjørner. En liten pose hver dag. Gamle Gubben Grå er veldig glad i Haribo-bjørner.
Datteren har fiksa adventskalender til oss “gamle” de siste årene. Jeg har kjent på den barnslige gleden det faktisk gir. Jeg har egentlig slutta med adventskalender til voksne unger for mange år siden. Men i år skal guttene og få adventskalender, Datteren og samboeren har selvsagt ordnet kalender til seg selv.
Gamle Gubben Grå og Kjerringa har tradisjon tro tenkt å la dere følge oss gjennom adventstida. Bli med på alle juleforberedelsene og se om det blir jul i Drømmehuset også i år. Men før vi kaster oss over alle vår tids førjuls-sysler la oss ta et tilbakeblikk på hvordan juleforberedelsene var i gamle dager, og nå snakker jeg riktig gamle dager. Ja faktisk så langt tilbake i tid at verken Gamle Gubben Grå eller Kjerringa var født.
Historien jeg nå tar utgangspunkt i fant jeg i heftet Ringerike for 1968-1969, men den ble første gang utgitt i heftet som ble utgitt i1934. Det er et intervju en “Pan” hadde med Sara Moe i desember 1934. Sara Moe var født på gården Mo i Steinsfjerdingen i Hole i 1867. Jørgen Moe var hennes onkel. Hun var gift med agronom Knut Mo på Berger i Norderhov.
Hvad synes De om julen før og nu? spør Pan, og Sara Moe som er en kvinne på 67 år i 1934 svarer villig. Oppriktig talt er jeg ikke svært begeistret for måten å feire julen på nu for tiden. Før i tiden, for eksempel sånn i 70-80 årene, var julen en typisk hjemmets fest. Ungdommene kom alltid sammen i hjemmene i julen, og kun der. Nu forlater ungdommen hjemmene i julen og det er blitt utelivet, hotell- og restaurantlivet som florerer.
Når Sara i dette intervjuet viser til 70- og 80 årene er det ikke min ungdomstid hun snakker om, men julefeiringen i 1870- og 1880 årene. Jeg vet ikke hvordan utelivet på Ringerike var på 1930-tallet, men jeg innbiller meg at Sara Moe ikke hadde likt den utviklingen vi har sett de siste 90-årene siden dette intervjuet ble gjort. Jeg tror ikke ungdommene er noe mer i hjemmene nå.
Pan, intervjueren, forfølger den saken. Men før i tiden dro da også byfolket på landet i julen? Sara svarer kjapt; Ganske visst, men det var til slekt og venner, og hjemmene var alltid det store sentrum og det satte et ganske annet preg på festlighetene.
Nå er det lenge siden jeg har vært veldig mye ute på byen i jula, men jeg husker andredagsfesten på Fossen på 1980-tallet. og det har vel hendt at jeg har vært med på ett og annet julebord etter den tid. Så, ja jeg tror jeg er enig med Sara i at hvis alle fester foregikk med storfamilien fra små barn til gamle grandtanter til stede, så ville det sette et ganske annet preg på festlighetene.
En juleforberedelser da, med julegater og slikt? spør Pan, den desemberdagen i 1934. Det er og noget helt nytt. svarer Sara Moe. Før i tiden måtte man aldri pynte juletrær eller “lage julestemning” før selve julaften. Jeg tror det var noget riktig i det. Dette passer jo helt med innlegget mitt fra i går. Vi lar Sara Moe fortsette sitt resonement.
For all denne lagede julestemningen i byene og juleunderholdning i radioen, på forhånd, under alt ståket, ødelegger den intensitet det var over julefesten før, da stemningen først seg inn over en selve julekvelden, når alle forberedelsene var slutt.
Jeg tror ikke Sara ville være begeistret for julepynt og julemarsipan i butikkene allerede fra starten av oktober, tente julelys fra tidlig i november og juletrær i annenhver stue ferdig pyntet allerede første søndag i advent. Kanskje har vi mistet noe av den intensiteten Sara Moe snakker om.
Hvordan var juleforberedelsene før da, slik på en typisk Ringeriksgård? spør Pan videre. Det var for det første sne, sier fru Moe og ser bebreidende mot vinduet.
Tidligere i artikkelen har Pan fortalt at det denne desemberdagen rett før jul i 1934 er bart og regnvær omtrent som i år. Klimaforandringene hadde nok allerede startet her på Ringerike.
Så fortsetter hun Men det var ikke slik den gang at man reiste til Hønefoss og kjøpte lakksko og klær. Det begynte en tre ukers tid før jul med at sypiken, skredderen og skomakeren kom til gårds og forsynte hver enkelt fra topp til tå med klær av hjemmevevet vadmel og verker.
Juleslaktningen begynte fjorten dager før jul, og på en stor bondegård blev det som regel slaktet en seks griser, syv åtte sauer, et par kuer, en okse og en hest. Men naturligvis ikke for salg. Man laget opp mat for vinteren fremover. Slaktingen varte i åtte dager. Det typiske billede fra den tiden var 4-5 kjerringer som sitter med sine traug og lager søte og salte blodpølser, mens en stadig gikk rundt og pusset nesen på dem så det ikke skulde dryppe ned i trauget.
Jeg tenker litt på den der kjerringa som vandrer rundt og tørker snørr av de andre for å unngå å få snørr i maten…..
Vi fortsetter med mer av slaktingen. Så sto det et par husmenn og banket talg i en tro med øksehammeren. Det var helst fåretalg som pikene og de gamle laget julelys av.
Pan fortsetter med sine spørsmål. Og de siste åtte dagene før jul? Da var det rengjøring fra gulv til tak. Og så vedhugging i stor stil som karfolkene bar inn i svalen for at ingen skulle traske ute i sneen i julehelgen, for det var nu alltid sne den gangen. Hun er opptatt av den manglende sneen, men hun snakker ikke om klima-krise. Bare nevner det.
Så er vi nu kommet til selve julekvelden? Om formiddagen var det storvask på alt folket. Enkelte lauget seg kanskje bare denne ene gangen om året, og nogen var det vel som innskrenket sig til å vrenge skjorten.
Klokken 5 kom alle tjenerne inn, vannkjemmet og i sin beste puss, og så ble juletreet tent. Det var og skikk at alle gikk ut og hørte på kirkeklokkene som kimet høytiden inn. Jeg er litt overrasket over at de nøyde seg med å lytte til kirkeklokkene og ikke var i kirken på julaften.
Pan fortsetter sin utspørring. Dere hadde vel presanger den gangen og? Å ja da. Barna tenkte vel mest på presangene som nå. Men det var bare nyttegjenstander. Som hva? Tja, for eksempel pipe og tobakk til mannfolkene..
Jeg er litt usikker på om jeg ser på piper og tobakk som nyttegjenstander….
Så fortsetter de å snakke om maten. Pan spør hva de spiste, og Sara svarer: Festmåltidet var risengrynsgrøt og ribbestek enten vi vilde eller ei. Enkelte brukte lutefisk og så hjemmebrygget øl.
For å skildre alle festlighetene i romjula får hun datteren til å komme inn fra julebaksten for å synge en gammel vise som illustrerer det. Jeg skal ikke gjengi den her. Visa er på 13 vers. Men jeg forstår at det på romjulsfestene som turnerte fra gård til gård litt etter rang var livlige og ikke så sjeldent varte til det grydde av dag.
Dette innlegget ble litt langt, det skal ikke fortsette slik i hele adventstiden, men jeg syntes det med å se litt tilbake på julefeiringen for over 100 år siden kanskje bidrar litt til julestemningen…. (Selv om den vel ikke burde komme på lenge ennå, skal vi lytte til Sara Moe…)
Mulig det er totalt politisk ukorrekt, men i kveld gleder jeg meg med Trond Giske. Jeg koser meg med en kaffekopp og følger utmeldinger og folk som i protest trekker seg fra lista. Hvis Trond Giske får første plassen vil ikke jeg være 9. vara. Og hva så? Hvem bryr seg egentlig om hvem som er nummer 9 på ei stortingsliste fra Trøndelag Arbeiderparti? De får jo inn to, maks tre representanter. Og det er vel heller ikke spesielt sannsynlig at Jonas og gjengen sitter med regjeringsmakt etter stortingsvalget neste høst? Synd men sant.
Jeg tror det kan være bra for Arbeiderpartiet å få Trond Giske inn igjen i den rikspolitiske manesjen. Det gjør jo ikke så mye om det finnes en i Arbeiderpartiets stortingsgruppe som har kontakt med grasrota og fremdeles husker hva sosialistisk politikk er. Det har vært lite med det fra Arbeiderpartiet sentralt i det siste.
Her er hva jeg tror kommer til å skje. Arbeiderpartiet gjør ett av sine dårligste valg på svært lenge høsten 2025. Det betyr bye-bye for Jonas som partileder og statsministerkandidat. Antakelig på Landsmøte 2026. Antakelig er Jonas klok nok til å se at det kommer til å skje, og trekke seg før noen ber han gå. Han får sikkert en eller annen internasjonal toppjobb han rømmer til med æren i behold.
Så blir det et bikjeslagsmål uten like opp mot det landsmøte om hvem som skal overta tronen. Brenna, Vestre, Hadjik… alle vil nok være med i den kampen. Så tipper jeg det endelige slaget kommer til å stå mellom Tonje Brenna og Trond Giske. Da er det bare å kjøpe pop-corn å følge godt med. Giske vinner til slutt. Mulig blir han ikke partileder, men “bare” statsministerkandidat. Så ved valget 2029 blir Trond Giske statsminister, og vi får en regjering som vil føre sosialistisk politikk.
Husk du leste denne politiske analysen først på bloggen Kjerringtanker. Det er heller ikke første gang jeg kommer med denne spådommen. Den kom kjerringa med også i februar 2024.
Det er langt fra ferdig pynta juletre i Drømmehuset. Men så viser da kalenderen fremdeles november. I min barndom ble ikke juletreet pyntet før på formiddagen julaften. Det er ikke så mange år siden jeg motvillig gikk med på å pynte juletreet på Lille Julaften.
Jeg har holdt på tradisjonene om å starte smått med adventsstjerne og adventsstake første søndag i advent, og så tatt julepynten de aller siste dagene før jul. Så har jeg holdt på gamle tradisjoner og latt tre og julepynt være oppe til tjuende dag jul, altså 13. januar.
De siste årene har jeg følt at jeg l stor grad feirer jul etter at de fleste andre for lengst er ferdig med det. 13. januar har de fleste andre for lengst kastet ut juletre og pakket ned julepynten, De er for lengst i stand med å få frem pastell-farger i interiøret og gjøre alt klart til våren. (Som for øvrig ikke kommer før om tre til fire måneder.)
I år har jeg bestemt meg for i større grad å feire jul samtidig som alle andre. Ikke slik at juletreet blir pynta i november, men kanskje siste uka før jul? Nissene på peisen kan og få komme opp av baljer og esker før Lille Julaften. Jeg skal tenke at det er jul i hele desember, ikke spare all feiringen til en hektisk uke mellom julaften og nyttårsaften.
Mitt svar på helgeutfordingen til Ut i friluft denne helgen, lys. Dette er et arkivbilde tatt på ei strand ikke så langt herfra. Det er tatt i øyeblikket mellom lys og mørke, rett før sola går ned. Sola speiler seg i isen som fremdeles ligger på fjorden. Jeg tipper det er tatt i mars en gang.
Når jeg klikker meg inn på det siste innlegget på den bloggen som ligger over meg på lista denne morgenen, en av disse evinnelige ukemeny-bloggene, lyser ordet Medisterkaker mot meg. Medisterkaker eller kjøttkaker som vi sa i barndomshjemmet ja det har jeg faktisk noen tanker om.
Mors kjøttkaker har jeg hørt er slik utflytta voksne barn gjerne lengter etter. Du vet, ingen kan lage kjøttkaker og annen tradisjonsmat akkurat slik som mor lager det, Jeg tror ingen av våre barn har det på den måten. Det virker mer som de blir litt betenkt hvis de hører at det er jeg som skal lage middagen når de har tenkt seg hjem. Mulig de heller burde ta turen hjem en annen dag.
Fars kjøttkaker derimot… Eller for å være helt nøyaktig, Gamle Gubben Grås medisterkaker. Da får i det minste Datteren stjerner i øynene og jul i tankene. At han absolutt ikke gjør noe annet med de medisterkakene enn å steike opp en stor boks farse kjøpt på Coop, betyr ingenting. Det skal være medisterkaker formet, stekt og kokt av faren deres for at det skal bli jul. Her holder det ikke med ferdigkjøpte medisterkaker, samme hvor kort-reiste eller fulle av kjøtt de er.
Så når Gamle Gubben Grå sto og stekte medisterkaker her om dagen var jeg ikke sen om å sende snap til Datteren. Måtte fortelle at det ble medisterkaker slik de skulle være til jul. Svaret kom raskt: Da kommer jeg innom med en gaffel.
Godt å se at de og har noen tradisjoner de og forbinder med meg. For nystekte medisterkaker på gaffel er en tradisjon jeg har med fra mitt barndomshjem.
Jeg vokste jo opp på gård med dyr. En stund før jul leverte vi kjøtt til “hakka”, slakterbutikken, som de kvernet opp og lagde medisterfarse og medisterpølser av. Når så farsen og pølsene kom hjem sto Mamma og stekte og kokte opp kjøttkakene og ga de rå medisterpølsene et oppkok før de ble pakket i poser og lagt i fryseren. Vi barna fikk nystekte medisterkaker og prøvesmaking av medisterpølse servert på gaffel. Gode barndomsminner, og tradisjonen med medisterkake på gaffel har jeg videreført til mine barn. Den medisterkake-stekende Gamle Gubben Grå var i følge Datteren ikke like glad i den tradisjonen. I det minste ikke hvis hun og gaffelen hennes stakk av med for mange av medisterkakene.
Det var ingen unger som koste seg med medisterkaker på gaffel i år, men jeg fikk snoket til meg hele tre stykker. Tradisjoner er viktig. Og du hvor godt det er med helt fersk og varm medisterkake på gaffel.
Hvorfor skyndte jeg meg ikke i dag morges og fikk gjort ærendene mine før Gamle Gubben Grå skulle ha bilen? Jeg angrer på det nå. Ut å kjøre på blakke-fredagen som jeg og har hørt kalles bulke-fredagen, og det i mørke og regn, underkjølt regn.
Meteorologisk institutt har meldt gult fare-varsel for glatt føre, og radioen har gjentatt det hver halve time for å være sikker på at jeg får det med meg.
De meldingene blåser 90% av andre bilister i Jeg er blant de 10% som sitter stiv av skrekk og forventer å skli av veien hver gang jeg er borti bremsepedalen eller kommer til en sving.
Jeg strakk ut hånda etter telefon i sted for å ringe Gamle Gubben Grå å be han kjøpe med det nødvendigste. Samtidig hørte jeg at han kom inn ytterdøra. Sukk.
Heldigvis skulle jeg bare en tur ned på Kiwi. Er der nå, ferdig med å handle. Så er det bare å snirklete seg hjem igjen. Sukk. Jeg blir sånn “Kjerring med hatt” bak rattet så fort jeg tror det er glatt.
Tekopp og tastatur. Denne kjerringa har god tid til sitte å reflektere over smått og stort. Temaet for refleksjonen settes av det siste innlegget som er publisert på bloggen over meg på bloggtopplista. I dag skal jeg reflektere over kylling med grønnsaker og blomkålris.
Jeg sukker litt oppgitt. Hvem er vel egentlig interessert i å lese hva denne kjerringa måtte mene om blomkålris? Antakelig ikke de som liker å leke at blomkål er ris, og de som ikke føler behov for å smuldre opp blomkålen til korn bryr seg sikkert ikke stort om temaet de heller. Det finnes da langt mer interessante og viktige ting å bruke tankevirksomheten sin på.
En mann i 50 åra har blitt dømt til 20 års fengsel for 215 seksuelle overgrep og krenkende adferd mot barn. Det er i alt 250 barn blant ofrene. Overgrepene foregikk via den nå nedlagte chatte-tjenesten Omegle. Ifølge dommen er de fornærmede barna i saken mellom 6 og 14 år.
Saken ble oppdaget fordi et foreldrepar oppdaget at deres 12 år gamle datter hadde fått vippset 1.000 kr fra en for dem ukjent mann. Når de begynte å stille spørsmål forklarte jenta at hun og en venninne hadde fått pengene fordi de hadde koblet seg til Omegle for å chatte med nye mennesker fra hele verden. Sånt er jo spennende for 12 år gamle jenter. En av de de to jentene traff på var denne mannen i 50-åra ansatt ved en skole i Nordland. Ved å tilby jentene penger hadde mannen fått dem til å vise de nakne kroppene sine på video.
Politiet ble koblet inn. Deres etterforskning avdekket 215 overgrep og krenkende handlinger mot barn. Han skal ha fått barna til å utføre seksuelle handlinger mot seg selv og andre barn. Dette innebærer 20 tilfeller av grov voldtekt av barn under 10 år, 11 tilfeller av medvirkning til grov voldtekt av barn under 10 år, 14 tilfeller av forsøk på medvirkning til grov voldtekt av barn under 10 år, 94 tilfeller av voldtekt av barn under 14 år, 12 tilfeller av medvirkning til voldtekt av barn under 14 år, 7 tilfeller av forsøk på voldtekt av barn under 14 år, 17 tilfeller av forsøk på medvirkning til voldtekt av barn under 14 år, 18 tilfeller av seksuell omgang med barn under 16 år, 2 tilfeller av medvirkning til seksuell omgang med barn under 16 år, 20 tilfeller av seksuelt krenkende adferd mot barn under 16 år, 1 tilfelle av produksjon og oppbevaring av fremstillinger som seksualiserer barn. Det er folk som driver med langt verre ting på nett enn å skrive blogg.
Han gjorde selvsagt opptak av video-chattene med barna. Totalt er det snakk om 447 egenproduserte videoer med en spilletid på 48 timer og 39 minutter. Hvis de nektet å gjennomføre det han ba de om truet han med å publisere videoene
. – Du blir en hit på YouTube, skal mannen ha skrevet til ei 12 år gammel jente etter at hun nektet å gjøre som han sa.
Jeg kjenner at saken virkelig gjør meg skikkelig forbanna. Jeg finer knapt ord.
Mannen har tilstått overgrepene. Sikkert smart siden politiet jo sitter på omfattende bevismateriale. Fordi han har tilstått får han ett års strafferabatt. Fra 21 år til 20. Aktor la ned påstand om 20 års forvaring med en minstetid på 13 år. Aktor la også ned påstand om inndragning av PC, telefon og en harddisk. Aktor mener at samfunnet trenger beskyttelse fra tiltalte i lang tid, de tenker at han om 20 år fortsatt kan begå de forbrytelsene som han har begått i perioden før han ble arrestert, De viser til at de sakkyndige har konkludert med at den tiltalte mannen i 50-årene er pedofil. Aktor er bekymret for at han vil kunne fortsette sin virksomhet straks han kommer ut og får tilgang til internett igjen.
Selv nekter denne skolemannen for at han er seksuelt tiltrukket av barn, altså pedofil.
– Jeg vet det er veldig vanskelig å tro på, med tanke med det som har skjedd. Men jeg påstår at jeg ikke er det. Jeg kunne aldri tenkt meg til å gjøre noe sånt. Og jeg har heller aldri gjort det i det vanlige livet, sa mannen da han forklarte seg for retten.
Hva er det denne gamle grisen ikke har forstått? Alle de 215 overgrepene han nå er dømt for skjedde i det virkelige liv. Det var virkelige barn som kledde av seg på hans oppfordring. Virkelige barn som voldtok søsken eller kamerater fordi han truet eller lokket de til det. Hvis han ikke foretok disse 215 overgrepene fordi det tilfredsstilte han seksuelt Hvorfor gjorde han det da? Ren sadisme?
Jeg blir virkelig provosert når jeg leser rettens kjennelse. Snakk om alderisme! Altså fordommer mot, en aldersgruppe. For mannen ble ikke idømt sikring slik aktor ba om. Retten begrunner dette med at tiltaltes alder vil om 20 år være høy. Hans helsesituasjon på det tidspunktet er vanskelig å vite noe om. Det samme gjelder tiltaltes motivasjon for, og evne til, seksuell aktivitet på dette tidspunkt Det er også et moment i vurderingen at tiltaltes overgrep utelukkende har skjedd på internett. Den fremtidige utviklingen av internett og utvikling av elektroniske hindringer for at voksne skal komme i kontakt med barn på nettet, er i dag vanskelig for retten å forutse.
Mannen vil om 20 år være i 70-åra. Han har lov til å søke om løslatelse når han har sonet 2/3 av straffen. Det vil si om litt over 13 år. Siden jeg ikke vet eksakt alder på mannen, bare at han er i 50 åra, vil jeg tro han er rundt 70 år om 13 år. Er det en høy alder i Norge i dag? At man ikke kan vite noe om den dømtes helsetilstand 20 år frem i tid vil vel gjelde for alle dømte, uavhengig av alder. Og det nesten mest provoserende. Retten mener at hans “høye” alder vil gjøre at mannen er mindre motivert eller har evnen til å sitte foran en dataskjerm og se på barn voldta hverandre,
Det er som å si at mennesker i 70 åra ikke har interesse for ting som skjer på skjerm. Nei, for du finner aldri en eldre person foran en TV eller en dataskjerm? Det er ikke sånn at straks man har passert pensjonistalderen så er man utelukkende interessert i kamferdrops, Norge rundt og Der ingen skulle tru at nokon kunne bu.
Det virker som om retten har tenkt som overgriperen. Overgrepene har “bare” skjedd på internett. Og siden ingen vet hvordan nettet utvikler seg de neste 20 årene så behøver ikke overgriperen å idømmes sikring. De 215 overgrepene har skjedd. Det er virkelige barn som har blitt lokket og truet til å utføre de. Hvis nettet er så barnesikkert i 2044 som dommerne håper, så kunne man jo løslatt han da. Nå slipper han sikring fordi retten har en veldig optimistisk tro på teknologiens utvikling.
Beklager til de som hadde gledet seg til å lese om blomkålris. Jeg synes bare det var litt lite interessant å reflektere over det temaet i dag. Noen ganger må blogg ta opp langt alvorligere ting enn mat.
Vi politikere vedtar mye rart. Noen ganger er jeg rimelig uenig i det flertallet vedtar. Slik er det å være representant for et mindre opposisjonsparti.
For litt over ett år siden, før forrige komunevalg, bestemte flertallet å kjøpe Kefas bygget. Ordførerens våte drøm er å bygge et nytt rådhus der. Eller et nytt administrasjonsbygg. Når vi i så fall skal ha råd til det vites ikke. Mest sannsynlig ikke før om 15 til 20 år. Vi skal bygge to sykehjem, en brannstasjon og forhåpentligvis et krematorium før den tid. Slikt koster penger. Bare det første av sykehjemmene, det som er under planlegging, har en kostnadsramme på 1,2 milliarder så langt. Alle vet at innen det er ferdig vil det garantert koste 1,5 milliarder, mulig nærmere 2.
I formannskapet her om dagen var det oppe til debatt hva vi skal bruke tomta til mens vi venter på å få råd til å bygge dette nye rådhuset, unnskyld, jeg mener selvsagt administrasjonsbygget. Jeg trodde egentlig vi hadde bestemt det da vi vedtok å kjøpe bygg og tomt. At den skulle brukes til parkeringsplasser og derved skaffe kommunen litt inntekter til vi får råd til å bygge det nye rådhu… administrasjonsbygget. Så enkel er ikke verden. Nå var spørsmålsstillingen parkering eller parkering med en del som kunne romme basket-kurv og litt grønt areal. Flertallet gikk da for et forslag fra Høyre om å få utredet og lage mesteparten av området om til et grønt-areal med basket kurv og andre aktivitetstilbud som hører hjemme på et slikt sted.
Jeg er i og for seg ikke i mot å anlegge en grønn lunge sentralt i byen. Fosseparken, en aktivitetspark for skating og sykkel på andre siden av Kongensgate for denne tomta har vært et stort pluss for byen. Det har skapt et sted ungdommen kan henge, og samtidig holde på med sunne aktiviteter og det blir virkelig brukt. Så ja, på en måte er det en utrolig mer fornuftig måte å bruke tomteområdet på enn bare en kjedelig og grå parkeringsplass. I tillegg ønsker vi mindre biler i sentrum. .
Men. Det er ofte et men. Var ikke hensikten med å kjøpe denne relativt overprisa tomta at vi skulle bygge nytt administrasjonsbygg? Hvis vi opparbeider tomta til et grøntområde med aktiviteter for barn og unge, hvordan kan vi da om 15 til 20 år få bygd noe som helst på tomta? Jeg kan allerede tenke meg hva befolkningen i 2040 vil mene om idiotiske politikere som vil frata barn og unge en park med basketkurv, grøntområde og andre aktivitetstilbud for å bygge nytt rådhus. Det tok jo helt av i fjor da vi vedtok å fjerne en jordvoll på stadion. Enkelte hevdet til og med at den jordvollen var et kulturminne fordi de hadde lekt på den som barn og luftet hunden der som voksen.
Nå regner jeg ikke med at det blir mitt problem. Det er vel mindre trolig jeg er så aktiv i kommunepolitikere når jeg nærmer meg 75 år. Men likevel, ga vi politikere over 17 millioner for en tomt midt i sentrum (mot Rødt sine to stemmer) som man øyensynlig ikke hadde noen konkret plan for hva vi skulle med. Det er de samme politikerne og de samme partiene som nå vil ha park der de I fjor ville ha et stort kontorbygg. Jeg nekter å tro at hvis vi opparbeider et område med grøntarealer slik det står i Høyre sitt forslag at dette området da vil bli sanert og gjort om til administrasjonsbygg om 15-20 år.
Selgeren av det gamle bygget med alle sine feil og mangler lo sikkert hele veien til banken etter at salget gikk i orden. Til og med Høyre har innsett at det der nye rådhuset kanskje ikke var verdens beste ide, og nå prøver de å finne på noe de kan realisere på tomta som innbyggerne vil ha og som ikke koster alt for mye.
Lokalavisas relativt nye redaktør kastet seg inn i debatten i går. Han foreslår rundkjøring på tomta. Om to uker skal saken opp til behandling i kommunestyret. Da får vi se om det blir parkeringsplass, park, rådhus eller rundkjøring.
