Vel hjemme gikk jeg en tur med Charlie Chihuahua. Det var godt med frisk luft og absolutt stillhet.
Så var det å lage middag. Vel, lasagne lager seg jo nesten selv Hadde sånn halvfabrikata. Da rakk jeg å få unna litt husarbeid mens maten sto i stekeovnen.
Nå er middagen spist og jec har tatt kvelden. Nå er restitusjon frem til leggetid.
Se på dette hyggelige julekortet som lå og ventet på meg da jeg kom fra jobb i går! Jeg elsker gode, gammeldagse, fysiske julekort med håndskrevet hilsen.
Skriften på konvolutten var ukjent, men nå er det noen år siden jeg fikk så ofte og mange håndskrevne konvolutter at jeg øyeblikkelig kjente igjen avsenderen på håndskriften.
Med et smil om munnen åpnet jeg spent konvolutten. Det var en hyggelig julehilsen for en fra meg ukjent bloggleser. Eller ukjent og ukjent. Lurer på om jeg fikk julekort fra denne leseren også i fjor? Skriften ligner, men på bildet på mobilen har jeg utelatt navnet. Det mysteriet blir kanskje løst hvis jeg finner julekortnissen. Der pleier ofte julekortene fra i fjor ligge. Slik kan jeg glede meg over de en gang til.
Men overraskelsen stoppet ikke der. Inne i kortet var det festet et gavekort!!! Et gavekort fra Mester Grønn og beskjed om at jeg skulle kjøpe meg en pynteting eller en fin blomst til Drømmehuset. Jeg elsker blomster, og å pynte og dille rundt meg. Må nok en tur på nærmeste Mester Grønn butikk etter jobb i dag og sjekke hva de har. Pleier å være masse fint der.
Tusen, tusen takk ukjente bloggleser som jeg bare vet fornavnet på! Du gjorde at smilet mitt gikk nesten rundt i går og jeg fikk en god følelse i hele meg.
Jeg glemte jo helt å takke Bunnytrash i går. Men jeg var altså så heldig å vinne flaxlodd i Bunnytrash sin adventskalender for andre gang. Merkelig, for jeg har aldri vinnerlykke.
Det er gøy å vinne. En slik beskjed gir dagen en positiv lys, og man smiler for seg selv når en leser slike beskjeder. Så tusen takk Bunnytrash, du gjorde dagen min enda bedre!
Det forrige flaxloddet ba jeg Bunnytrash sende til SollivHun forsøker å vinne penger nok til å realisere hyttedrømmen. Jeg synes det hadde vært så gøy om hun hadde klart det, og ja, hun har lovet å be med både Bunnytrash og meg på hyttetur hvis hun vinner. Jeg tror det kunne bli en interessant hyttetur med noen heftige diskusjoner… Bunnytrash og jeg ser litt forskjellig på en del ting og ingen av oss er redde for å gi uttrykk for vårt syn med relativt klar tale.
Så også dette loddet håper jeg blir sendt til Kråkerøy og Solliv. Kanskje blir det hyttetur til sommeren.
Har vært på jobb i dag og har derfor ikke rukket å blogge før nå. Men nå har jeg funnet sofaen, pelspleddet og horisontalen. Kjenner at kroppen er sliten, men på en god måte.
I dag har jeg sittet og besvart corona-telefonen. Svart på spørsmål om alt fra karantene til hva man skal gjøre hvis man har hatt litt vondt i halsen et par timers tid. Forstår godt at folk har mange spørsmål når det plutselig dukker opp en positiv test i ens nærhet eller man begynner å føle symptomer.
Det var en arbeidsoppgave jeg likte godt. Arbeidsdagen gikk veldig fort. Rakk nesten ikke å se på klokka før dagen plutselig var over. Føler jeg fikk brukt meg selv på en god måte.
Rakk et par ærend i byen før jeg dro hjem til middagslaging og litt husarbeid. Gamle Gubben Grå var flink til å hjelpe til i dag. Tordentalen min i går har muligens hatt en innvirkning.
Nå er middagen spist og jeg har krøllet meg godt sammen på sofaen sammen med Charlie Chihuahua. Her blir jeg nok resten av kvelden.
I dag har jeg hatt fri og har stått på relativt bra her hjemme. Ryggen har vert vond i hele dag, og jeg har sukket og bært meg her jeg har holdt på for meg selv i hele dag, men det er havannenuke til jul og nok av ting jeg mener må gjøres før den tid. Jeg har måkt snø, vasket klær og løpt kjellertrappa opp og ned en mengde ganger. Jeg har ryddet og ordnet, og sukket oppgitt over Gamle Gubben Grås samler-mani som stadig tar opp mer og mer plass i huset. Tydelig at det er en stund siden mor selv i huset vandret rundt og virkelig ryddet opp.
Ettermiddagen nærmet seg. Jeg var i grunn ganske fornøyd med egen innsats, og fremdeles hadde jeg energi igjen. Jeg hadde akkurat lempet plantebordet som har stått i stua siden Gamle Gubben Grå sådde tomatplanter en gang i mars-april ut på terrassen og skulle til å gå på haugen med skittentøy som ligger i skittentøysdunken på soverommet og få den ned i vaskerommet i kjelleren da jeg så bilen til Gamle Gubben Grå rygge inn på gårdsplassen. Gamle Gubben Grå kom inn i entreen, hilste blidt og kastet et blikk på kommoden som står rett innenfor inngangsdøra, og uttrykte med frustrasjon i stemme; Hvor er den lille skruen og pakningen som lå her?
Kjerringa hadde tatt seg den frihet og byttet ut brikka på kommoden med en med julemønster. Jeg hadde løftet opp røykpakka, de fem lighterne og de tre askebegrene som sto der og skiftet brikke. Hvorfor det står tre askebegre og ligger fem lightere der kan du spørre Gubben om. Antakelig er det lettere å ta frem en ny lighter enn å fylle den gamle. Antakelig er det lettere å sette opp et nytt askebeger enn å tømme det som har blitt fullt. Jeg vet ikke. Noen skrue eller pakning hadde jeg ikke sett.
Vel, Gamle Gubben Grå fikk svar på tiltale. Han fikk greie på at hvis han gjorde noe annet enn å rote og fylle opp hver ledig plass han finner med rotet sitt så kanskje han fant igjen ting. Skruer om pakninger skal ikke ligge på den kommoden. Ikke tre askebegre og fem lightere heller….. Ei sliten kjerring tente på alle pluggene.
Og etter den utblåsningen gikk liksom litt av piffen ut av meg. Ryggen føltes enda verre, og det lysten til å bære hauger med skittentøy ned kjellertrappa forsvant som skruen på kommoden.
Dagens blomst går til Haukeland sykehus og de som har hatt ansvaret for oppussing av Sentralblokka og Øye-bygget der. Og ja, den er i høyeste grad ironisk ment!
I Norge har vi et lovfestet krav om universell utforming i offentlige bygg. Det betyr at alle offentlige bygg skal være utformet slik at alle, uavhengig av funksjonsevne skal kunne bruke byggene. Diskrimineringsnemnda har konkludert med at sjukehuset har brutt regelverket ved å ikke tilrettelegge for blinde og svaksynte da de renoverte de to byggene. Ja du leste riktig. Haukeland Sykehus har ikke tilrettelagt Øye-bygget, altså bygget som rommer øyeavdelingen, for blinde og svaksynte da de renoverte bygget. Det er så dumt at det grenser til latterlig at man ikke har sett behovet for å tilrettelegge bygget for det som man må regne med utgjør en stor del av pasientgruppa. Tragikomisk, men dessverre ikke overraskende.
Det de hadde “glemt” eller ikke tatt seg råd til var ting som ledelinjer i gulvet, som skal hjelpe blinde og svaksynte med å finne fram til viktige punkt i bygget, som for eksempel resepsjon og heiser, fare-felt i gulvet som skal gjøre personen oppmerksom på farlige element, som for eksempel ei trapp som går ned og at man kan lese med fingrene hvilken knapp man skal trykke på i heisen for å komme til riktig etasje. Ingen av disse helt uvurderlige hjelpemidlene for blinde og svaksynte har den helt stor kostnaden. Jeg er overbevist at når man har brukt rundt 30 millioner på denne renoveringen, ja så hadde man funnet midler til dette. Antakelig er det en prosjektgruppe med svært få eller ingen personer av de som arbeider i bygget er med. Da er det fort gjort at slike selvfølgelige ting blir glemt.
Det er faktisk god økonomi i å gjøre ting riktig fra starten av. Ikke bare fordi diskrimineringsnemnda har pålagt Helse Bergen å betale dagbøter på 5000 kroner, dersom manglene ikke blir rettet opp innen 1. mars 2022, men fordi det er god driftsøkonomi å utforme bygget slik at brukerne blir mest mulig selvhjulpne og slipper å be om hjelp fra personalet for å komme seg frem.
Grunnen til at jeg nevner økonomi foran det faktum at de aller fleste mennesker ønsker å være mest mulig selvhjulpne, er at “money talks”, og ofte er det det språket de som tar beslutninger i sykehus forstår best.
I dag har jeg fri. Yngste Sønn har alt reist på jobb, snart forsvinner også Gamle Gubben Grå avgårde og jeg får huset for meg selv. Gleder meg. Da skal jeg virkelig svinge meg og få unna litt av alt jeg mener skal gjøres før jul. Lot Yngste Sønn få bilen, så ungår vi at jeg plutselig befinner meg nede i byen med en kopp kaffe-latte i hendene. I dag skal jeg være flink her hjemme.
Radioen melder om høye smittetall, over førti nye bare her i kommunen i løpet av helga. Regner med at det er nok å drive med på jobben. Når man hører på Nakstad forstår man at det mest sannsynlig bare er et tidsspørsmål før det kommer en ny nedstengning. Munnbind, begrensing på folk som møtes og avstand er ikke nok. Snart er det permitteringer og fare for arbeidsplasser igjen. Slitne helsearbeidere er i ferd med å knele.
Samtidig samlet uvaksinerte, og sikkert noen vaksinerte seg for å demonstrere mot smitteverntiltakene og spre litt smitte nå før julehøytiden. Argumentet er “Jeg kjenner uvaksinerte som har hatt Korona, og det var som en lett influensa” OK, jeg kjøper den at ikke alle blir syke, ikke alle havner på sykehus, ikke alle havner på respirator og ikke alle dør. Men selv om noen bare får lette symptomer betyr jo ikke det at ingen blir syke. Kan man ikke bare følge smittevernsanbefalingene sånn i solidaritet med de som kan risikere alvorlig sykdom og slitne helsearbeidere? Er det et så stort offer å ikke samle store mengder mennesker? Er det så grusomt å bruke munnbind? Går det ikke helt greit og holde litt avstand til mennesker rundt deg?
Noen mener at regjeringen innfører for strenge tiltak. At det går på menneskerettighetene løs. Jeg kan på mange måter se den. Hadde noen jula 2019 snakket om at myndighetene kunne innfør begrensninger over hvor mange som kunne samles til familiemiddag i det enkelte hjem, ja da hadde selv jeg reagert og reagert sterkt.
Men så kom det en pandemi.
Jeg har sett intensivpasienter med Covid-19. Det så ikke ut som en lett influensa. Jeg har sett røntgenbilder og CT bilder av lungene til slike pasienter, jeg forstår hvorfor de har problemer med å puste. Og jeg har sett mange røntgenbilder av lunger og intensivpasienter i løpet av 30 år som radiograf. Jeg forstår at disse pasientene virkelig er syke. Kanskje ikke mer syke enn andre med alvorlige luftveisinfeksjoner, men det er mengden av de som kan bli kritisk. Omikron smitter som ild i tørt gress, og ser ikke ut til å gjøre forskjell på om du er uvaksinert eller vaksinert med en, to eller tre doser. Forskjellen ligger ikke i hvor vidt du blir smittet, men hvor vidt du blir syk. Så la oss gjøre det vi kan for at vi skal holde nivået på hvor mange som blir syke så lave som mulig.
Jeg har snakket med bekjente av meg som har hatt Covid-19. I utgangspunktet spreke folk i sin beste alder uten underliggende sykdom. De forteller om et lavere energinivå flere måneder etter sykdommen, og at de blir andpustne med langt mindre anstrengelser enn før. Jeg tror dem, hører de puster tungt i trapper, og vet at dette er folk som vanligvis “aldri” er syke. Det gjelder ikke alle. Også jeg vet om folk som har vært smittet, men som kun har hatt lette symptomer. Jeg sier ikke at alle blir syke, men la oss ved å begrense smitten mest mulig begrense hvor mange som blir det.
Kanskje er tiltakene for inngripende. Kanskje hadde andre tiltak vært bedre. Kanskje får vi ikke stoppet smitten samme hva vi gjør. I ettertid må vi evaluere pandemihåndteringen, men vi tar ikke evaluering midt under ei krise. Og jeg er ikke sikker på om det er demonstranter med hvite hetter som er de rette til å ta den evalueringen. Ikke Stoltenberg, Nakstad, Solberg, Høie, Gahr-Støre eller Kjerkhol heller.
Til den evalueringen vil jeg gjerne melde inn både beredskapslager på smittevernutstyr, intensivkapasiteten i helseforetakene og helsedirektoratets bestilling av hurtigtester til kommunene. Men la oss ta det når vi ikke står midt oppe i en uoversiktlig utvikling. La oss ta evalueringen når vi kan ta den med senkede skuldre og et klart blikk.
La oss følge myndighetenes anbefalinger nå, og så kan vi heller komme med kritikken i etterkant. For selv om alle smitteverntiltakene er kjipe, så går det fint an å leve med dem.
All som demonstrerte i helgen er ikke konspirasjonsteknikere. Men noen av de finnes der ute.
Er viruset menneskeskapt? Vi diskuterte det her om dagen over en kopp kaffe. Jeg vet ikke. I min hjerne er det like trolig som teorien om at vi har en verdensomspennende pandemi fordi en kineser spiste en uggen flaggermus. Men jeg tror og håper at hvis viruset er menneskeskapt så var ikke hensikten å lamme en hel verden i så stor grad som det som ble resultatet.
Teoriene om at myndighetene påtvinger oss alle disse smitteverntiltakene helt unødvendig fordi det er del av en stor plan med skjult agenda kjøper jeg ikke. Både smitteverntiltakene, smittesporingsarbeidet og alle de økonomiske krisepakkene som følger med koster, og det koster myndighetene mye. Jeg klarer ikke å se hva den skjulte agendaen skulle være som kunne rettferdiggjøre en slik offentlig sløsing. Samtidig måtte denne agendaen være en overenskomst mellom politiske aktører i hele verden med relativt ulikt politisk ståsted – uten at noen av de så at de og deres parti var best tjent med å være den som avslører hemmeligheten. Jeg klarer ikke å kjøpe, eller få en slik teori til å henge på greip.
Så begrens nærkontaktene, hold meteren, bruk munnbind når du ikke kan overholde meteren, vask hendene og hold deg hjemme når du er syk. Hvor vanskelig kan det være? Hvor stort offer er det, egentlig?
Snøen har lavet ned her i dag. Men det er søndag og turdag, så Gamle Gubben Grå, Charlie Chihuahua og jeg måtte selvsagt ut på tur. Det ble en fem kilometers tur langs elva.
På bildet ser dere Begna bru, eller “Jernbanebrua” som den heter blant folk flest. Brua sto ferdig til åpningen av Bergensbanen i 1909. Den ble vedtatt bygget i 1898, samtidig med at det ble besluttet at Bergensbanen skulle gå om Hønefoss. Arbeidene med å sett opp brua kom i gang utpå høstparten i 1907, og den sto altså ferdig til åpningen av Bergensbanen to år senere.
Begna bru var i sin tid Norges lengste steinbru. Den vakre brua ble etter årtusenskiftet kåret til «århundrets byggverk» (1900-tallet) på Ringerike.
Vi er veldig stolte av brua her på Ringerike. Den er blant annet med på Hønefoss- smykkene som en lokal gullsmed har lansert. I kommunestyremøte denne uka vedtok vi at brua skal få belysning slik at den fremstår i all sin prakt. Det blir sikkert et flott fotomotiv.
Det var kjølig ute, og kulda sitter liksom i kroppen selv etter at jeg har kommet inn. (Seøv om jeg var godt kledd.) Har varmet meg med gløgg og pepperkaker mens jeg sitter og strikker på bjellekransen. Nå har jeg tenkt å ta en liten strekk under pelspleddet på sofaen.
Bunnytrash har en slags omvendt adventskalender på bloggen sin. Det tok litt tid før jeg forsto konseptet. Ja, jeg vet. Det er jeg som noen ganger har litt tregt for det. Vel i denne adventskalenderen sender han et flaxlodd til en heldig vinner basert på plassering på bloggtoppen. En hyggelig hilsen og litt spenning i førjulstiden.
I dag var det jeg som ble trukket ut. Det synes jeg var utrolig hyggelig. Som mange kanskje har fått med seg er ikke Bunnytrash og jeg alltid perlevenner. Fin omtale av meg og bloggen min har han viet på bloggen sin. Eller fin og fin. Det er selvsagt ikke alt jeg er enig I, men i dag dro jeg på smilebåndet flere ganger. Det hender man kjenner seg igjen selv om en ikke liker beskrivelsen.
Flaxloddet har jeg bedt han sende til Solliv Dette har ikke noe med utakknemlighet å gjøre, men rett og slett for å øke spenningen ved det loddet. Solliv har vunnet lodd før, skrapt det med stor spenning. Hvis hun vinner en skikkelig sum skal hun kjøpe hytte. Den hyttedrømmen har vi som følger bloggen til Solliv hørt en del om. Hun vant 25 kroner, fikk etter litt styr byttet det i et nytt lodd med 0 gevinst. Der hadde vært så gøy om hun vant hytte, så jeg donerer loddet mitt for å øke vinnersjanser hennes – og koser meg med spenningen Solliv skildrer på sin blogg.
Takk igjen til Bunnytrash. Gå inn på bloggen hans og les. Han er en mann med mange meninger som virkelig provoserer meg, men jegvtror han innerst inne har et hjerte av gull.
Herrens veier er uransakelige. Undre skjer, og jeg tror at man kan bli bønnhørt. Jeg tror at noen som virkelig sliter med strømregninga og ikke vet hvordan de skal betale den kan bli bønnhørt og at man enten får uventet hjelp eller at det dukker opp penger man ikke hadde forventet. Kanskje er det da en Gud som står bak og styrer det hele. Hadde det vært meg som hadde opplevd noe slikt hadde jeg takket høyere makter.
Dette innlegget skriver jeg altså ikke for å så tvil om Herrens godhet. Det er ikke Gud jeg kritiserer, men de som utgir seg for å snakke på vegne av han for å berike seg selv. Jeg snakker om Visjon Norge som har bedt sine tilhengere å ikke bekymre seg for strømregningene, ikke betale den, men heller gi pengene til Visjon Norge og deres arbeid. Gjør tilhengerne det så påstår Visjon Norge at Gud vil sørge for strømregninga.
Jeg forstår at hvis du som leser dette er en av Visjon Norges tilhengere så har du problemer med å tro mer på meg, ei knallrød kommunistisk kjerring enn på de pene veltalende mennene i dress i Visjon Norge, Men la oss gå til skriften. La oss gå til Bibelen og se hva Gud selv mener. Når man skal ha opplysninger er det bedre å gå til kilden enn å gå via mellommenn.
Slå opp på Matteus 21.12-13 Og Jesus gikk inn i Guds tempel og drev ut alle dem som solgte og kjøpte i templet, og pengevekslernes bord og duekremmernes stoler veltet han, og han sa til dem: Det er skrevet: Mitt hus skal kalles et bedehus. Men I gjør det til en røverhule. …
Jeg tror Jesus ville sammenlignet Visjon Norges arbeid med pengevekslerne og duekremmerne. De var i tempelet for å tjene penger på blant annet å selge offergaver de som kom til tempelet for å legge sine bønner frem for Herren. Altså for ¨berike seg selv på andres tro.
Alle evangelistene har denne beretningen med. Det tror jeg kommer av at Gud mener den er viktig.
Markus 11.15 Og de kom til Jerusalem; og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte i templet, og pengevekslernes bord og duekremmernes stoler veltet han,
Lukas 9.45 Og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som drev handel der,
Johannes 2. 14-16 Og i templet fant han dem som solgte okser og får og duer, og pengevekslerne som satt der, og han gjorde sig en svepe av rep og drev alle ut av templet, både fårene og oksene, og pengevekslernes penger spilte han, og deres bord veltet han, og til due-kremmerne sa han: Ta dette bort herfra! gjør ikke min Faders hus til en handelsbod!
Disse beretningene gjorde inntrykk på meg i oppveksten. For Jesus var sint, virkelig sint! Og det er ikke mange steder i Det nye testamentet at Jesus viser et slikt sinne. Han fremstår jo som en forsonende og tilgivende person. Til kvinnen som ble tatt i hor (Johannes 8.11) sa han ” Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort og synd ikke mer” Ingen tordentale, ikke noe sinne ikke noe fordømming. Heller ikke når han blir sviktet av sine tilhengere, overlatt til dommerne og skal bli hengt på korset er det noe sinne å spore. (Lukas 23.34) «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.»
Men han var skikkelig sint på de som gjorde tempelet om til en handelsbod, en røverhule. Når man blir så adrenalin-sint som det Jesus var i denne beretningen er det mye følelser i sving. Et slikt sinne klarer man ikke å oppdrive når man vanligvis er et mildt og vennlig vesen med mindre det er noe som virkelig opprører deg.
Gi gjerne av din overflod til de som trenger det. Gi med hjerte, slik Visjon Norge sier, men koble ikke ut hjernen. Som flyvertinnene sier, fest først surstoffmaska på deg selv slik at du blir i stand til å hjelpe andre. Og du, hvis du vil gi av ditt hjerte – er du helt sikker på at det er predikantene og økonomene i Visjon Norge som trenger pengene dine best?
