I går var jeg en tur i byen. Trenger å se litt folk i blant. Ja, ikke bare det. Jeg hadde noen ærend og. Forhåndsstemte blant annet. Så er det gjort. Liker egentlig å stemme på valgdagen. Det er liksom noe med det og. Husker foreldre og besteforeldre kledde seg pent når de dro gor å stemme. De stakk liksom ikke bare innom en stand på vei gjennom kjøpesenteret slik jeg gjorde i går. Kjøpte rødvin og stemte Rødt på vei fra polet.
Etterpå tok jeg en kaffe-latte. Ei jeg kjenner litt kom og satte seg ned. Vi er begge samfunnsengasjerte mennesker selv om vi kanskje ikke stemmer på samme parti.
Vi var enige om mangt. Men når det kom til Hamas, Palestina og Israel ble det brått slutt på enigheten. Ja, Hamas begynte (denne gangen), men nå har vel Israel tatt igjen med renter og renter rente? Vi skiltes som venner da. Greit å drille person og sak.
Har vært i byen i dag og. Valgkampstand. Det var Ringeriksmaraton og mange folk i byen. Gøy på stand. Hadde besøk av førstekandidaten vår fra Drammen og. Bra dag på stand. Var vel 8 stykker i dag og.
To fine dager i byen. Skravlet masse med mange forskjellige folk. Både om saker jeg brenner for og alt mulig annet. Slike dager gjør meg godt.
For et par uker siden ble det litt rabalder her på blogg da jeg uttalte meg om godt voksne kvinner og menn som har kosedukker hengende å dingle i veska. Det var vel ikke først og fremst dukkene i seg selv jeg var kritisk til, selv om jeg finner det barnslig. Det jeg var kritisk til var prisen på disse dukkene, og seremoniene rundt anskaffelse av de – som jo selvsagt må deles på sosiale medier.
Litt rart forresten. Vi snakker om at barn knapt er barn lenger. At leken forsvinner.. At de liksom blir mini-voksne nesten før de er gått ut av barnehagen mens voksne kjerringer på både 30 og 50 skal vandre rundt med kosedukka på slep.
Men nok om det. Dette skulle ikke handle om disse dukkene. Det er jo mye annet enn kosebamser en kan pynte veska si med. Det finnes jo så mye annet dingel-dangel. Og vet dere hva? Jeg er absolutt ikke i mot dingel-dangel. I det minste hvis den ikke er overpriset. Litt personliggjøring av håndveska, noe som gjør at veska di skiller seg litt ut av mengden av andre identiske vesker det er jeg for. Jeg er stort sett for det meste som er med på å vise litt identitet. Litt individualisme. Ja så lenge ikke alle henger nøyaktig identiske dingel-dangel i veskene sine da. Da går vinninga litt opp i spinninga.
For en tid tilbake kom jeg over et tilbud jeg ikke kunne si nei til, og skaffet meg litt dingel-dangel jeg syntes viste hvem jeg er på en god måte. Røde Brit. Det er meg.
Når jeg i dag leser det siste innlegget til bloggeren på plassen over meg på topplista ser jeg at hvis du er rask og smart kan du og skaffe deg dingel-dangel som ikke mange andre har. Ja, som er laget i et begrenset opplag.
Nei. Jeg mener selvsagt ikke at alle skal gå rundt som Røde Brit. Så få andre enn meg dess bedre. Jeg liker å være unik, ikke se ut som jeg er masseprodusert på et samlebånd. Men klikk deg inn på lenka over, inn på bloggen til Vibbedille og se de eksklusive dingel-dangelene hun har lagt ut for salg. Kanskje finner du noe med et budskap og en farge som glir rett inn i din personlighet. Hva er det de sier i reklamen? Løp og kjøp!
Hvor er besteforeldrene dine født? Alle fire teller. Ikke bare hun som var nummer 4 i en søskenflokk på 6 på en odelsgård på Toten eller i Hallingdal, men alle 4. Har det sneket seg inn ei bestemor fra Danmark eller en bestefar som ble født i England men flyttet til Norge som 5 åring i 1906? I så fall, hvis ikke samtlige av dine besteforeldre er født i Norge, ja da er ikke du etnisk norsk. Svigermor er født i Tyskland, ergo er ikke mine barn etnisk norske selv om både de, faren deres og jeg har bodd i Norge hele livet.
Hvis AfD i Tyskland får det slik de ønsker så skal man deportere alle de som ikke er etnisk tyske fra Tyskland. Det kalles remigrasjon.
Det finnes flere personer i Norge som liker slike ideer. Flere enn jeg i grunn liker å tenke på. Nå er det muligens ikke først og fremst mennesker med tysk etnisitet de ønsker å deportere fra Norge, men et prinsipp er et prinsipp, ikke sant? Norgesdemokratene, for eksempel er for remigrasjon. I første omgang av økonomiske velferdsinnvandrere og kriminelle innvandrere, men det kan sikkert utvides ved “behov”.
Norgesdemokratene arrangerer i disse dager en konferanse i Oslo for ytre høyre. Blant de som deltar på denne konferansen er Lena Kotré fra AfD og franske Renaud Camus.
Renault Camus står bak konspirasjonsteorien om «den store utskiftningen», altså at det finnes en hemmelig plan om å bytte ut befolkningen i Europa med ikke-europeiske innvandrere. Og ja, det finnes faktisk folk i Norge som tror på slike konspirasjonsteorier. Noen av de er sikkert på denne konferansen.
Lena Kotré er ikke en av de mest kjente AfD-politikerne i Tyskland, men hun regnes som en av de mest ekstreme. I Norge deler vi politikere ut vafler, kulepenner og i Rødt sitt tilfelle tannbørster når vi driver valgkamp. Når Lena Kotré driver valgkamp for AfP i Tyskland deler hun ut stikkvåpen. Selvforsvarsvåpenet kalt kobutan er omtrent 15 cm langt og spisst i den ene enden. I disse dager er hun altså i Oslo og besøker Norgesdemokratene. Kanskje står hun på stand på Karl Johan og deler ut stikkvåpen side om side med Rødt som deler ut tannbørster.
Jeg aner ikke om Lena har tenkt seg på valgkampstand eller om hun har med stikkvåpen til utdeling til velgerne. Det jeg vet er at hun i dag var på en befaring på Grønland. På sin egen Facebook-side skriver hun at hun skal se på «parallellsamfunnet som brer seg i Oslo.
Norgesdemokratene er et miniparti med oppslutning milevis under sperregrensen. De har ingen reell mulighet til å få inn noen på Stortinget ved dette valget. Likevel tror jeg ikke det er tilfeldig at konferansen finner sted akkurat under den norske valgkampen. Man bereder grunnen, sår inn argumentene, får litt blest om politikken – og om noen år er det et nytt valg hvor politikken deres har blitt litt mer spiselig. Holdningsendringer skjer sakte og over tid. Du må ikke sove!
Kretahalvorsen er på ferie i Danmark, og deler inntrykkene fra ferien med leserne. som vanlig når de er på tur er det en mengde bilder av veien tatt gjennom frontruta, hvert eneste måltid de spiser, (til og med en pølse i brød blir behørig dokumentert) og litt lite informasjon om stedene de farer forbi eller besøker.
Jeg skroller meg halvinteressert gjennom innlegget. Først når det blir snakk om Jomfru Ane er det noe som vekker interessen hos denne kjerringa. Kretahalvorsen kan fortelle at partygata i Ålborg heter Jomfru Ane Gade, at suiten de bor på på hotellet heter Jomfru Ane Suiten, at det finnes et annet hotell i gata som heter Jomfru Ane Hotell, og Jomfru Ane teater… Det jeg blir nysgjerrig på er selvsagt; Hvem var denne Jomfru Ane? Hvorfor har hun liksom blitt partydronninga i Ålborg?
Innlegget til Kretahalvorsen gir ikke svar på spørsmålet, så jeg må google litt. Jeg finner ut at Jomfru Ane Gade har eksistert med sitt nåværende navn siden slutten av 1500-tallet, og antas å være oppkalt etter en Jomfru Ane som i 1568 var bosatt i Skavegade. Denne Jomfru Ane antas å være identisk med jomfru Ane Viffert, som var en tidligere nonne fra Ø Kloster ved Limfjorden.
Jeg antar at gaten som ble døpt Jomfru Ane Gade allerede på 1500-tallet antakeligvis fikk navnet sitt lenge før den ble party-gate. Og at Jomfru Ane ikke skal ha ansvaret for det noe utsvevende livet som til tider sikkert utspilles i denne gaten. Muligens roterer hun i sin grav ved Hals kirke når hun tenker på det. Kanskje godt at kirken ligger over 3 mil fra Jomfru Anes Gade, slik at hun ikke går rundt i gata som gjenferd. Dere vet, folk som ikke får fred i grava gjør fort det.
Hals kirke, der Jomfru Ane ble begravet i 1573 er den samme kirken som da hun døde, selv om den har blitt restaurert en gang på 1700-tallet. Vel verdt et besøk hvis du er i Ålborg og er interessert i litt mer enn party.
Hals Kirke Af PD70.Licens: CC BY SA 4.0
Jomfru Ane var ved Økloster. Det var et nonnekloster for benediktinerordenen. Klosteret opphørte å være kloster etter reformasjonen i 1536. Muligens derfor Jomfru Ane avsluttet sitt nonneliv og bosatte seg i Skavegade.
Ane Madsdatter Viffert var datter av Mattis Jonsen Viffert og Ellen Jensdatteer Seefeld. Hun hadde av forståelige grunner ingen etterkommere. Jomfruer har sjelden det. Hun hadde 4 brødre og 2 søstre. Jeg har ikke klart å finne ut når hun ble født, men hun var den nest yngste i søskenflokken på 7, og hennes far døde i 1507. Så man kan vel anta at hun er født på slutten av 1400-tallet eller starten av 1500.tallet. Hun døde i 1573.
Det var det jeg klarte å finne ut om Jomfru Ane som ble den store partydronninga i Ålborg. Eller det er kanskje galt å kalle den gamle nonnen for partydronning. Det er ikke hennes feil at gata som bærer hennes navn har blitt partygate.
I en hver familie er det vel slik at forskjellige oppgaver fort faller på ett av familiemedlemmene. At mor tar oppvasken og far skifter dekk. Kanskje litt nervøs likestilt enn det nå i 2025, men at mange liksom får en automatisk deling av oppgavene.
I Drømmehuset har jeg pleid å si at GGG tar de oppgavene som durer, mens jeg tar de som ikke inneholder elektronikk. Han støvsugde, jeg vasket gulv med bøtte og langkost. Han kunne sette på og ta ut av oppvaskmaskinen mens jeg var den som vasket opp det som måtte vaskes for hånd.
Enda tydeligere var det med hagearbeid. Jeg er rå med den manuelle hekkesaksa og til å luke, men har aldri brukt hverken gressklipper eller vedkapp. Heller ikke kantklipperen.
I dag føler jeg på mestring. Nettopp fordi jeg har drevet i hagen med en maskin som durer. Jeg og kantklipperen har tatt oss en liten runde I hagen! Jeg klarte både å finne riktig batteri og få satt det i maskinen. Stolt av meg selv. Når jeg og fikk maskinen til å dure og gå ble jeg nesten i ekstase. Ok at det sprutet både singel og jord til jeg fikk tak på det, samt at det sikkert kunne vært gjort enda bedre, men heg er fornøyd. Jeg klarte! Det ble kanskje ikke perfekt, men det ble bedre. Øvelse gjør mester, ikke sant?
I dag er det Allan som er på plassen over meg på topplista. Hvordan gjøre dama blid og fornøyd? spør Allan, og svarer selv. Jo da gir man dama ei fin og dyr rette-tang til en verdi av nærmere 3.000 kroner. Blir de derimot ikke så fornøyde, må jeg si at de er vrange og vriene og vanskelige, og da skal det godt gjøres å gjøre en slik dame fornøyd, konkluderer Allan i sitt innlegg om kvinner som ikke ville bli fornøyd med å få en slik rette-tang. Mulig Allan synes jeg er ei kjerring som er både vrang, vrien og vanskelig, men jeg ville ikke hoppe i taket av glede over en rette-tang. Og hadde en fyr svidd av 3.000 kroner på ei rette-tang til meg hadde jeg mental-undersøkt fyren på flekken. At det gjør meg til vrang, vrien og vanskelig er jeg uenig i. Prøv med en kopp kaffe-latte og iskrem, og denne kjerringa skinner som sola.
Rette-tang har jeg aldri følt behov for. Håret mitt er naturlig linjal-rett. Men likevel har jeg noen spørsmål når det gjelder denne rette-tanga Allan er så opptatt av å få prakket på leserne sine.
Den har 18 unike temperaturinnstillinger leser jeg, Hvor mange av de tror du kommer til å være i bruk? Kokeplatene på komfyren i Drømmehuset har 9 forskjellige temperaturinnstillinger. Jeg tror jeg hadde klart meg greit med en fire, fem. Jeg ser overhode ikke et behov for dobbelt så mange. Det kan jeg ikke fatte at jeg ville føle behov for når det gjelder rette-tenger heller.
Den beskytter selvsagt mot varmeskader på håret. Det er selvsagt bra. Men beskytter den mot varmeskader på ører og? Jeg skal forklare bakgrunnen for mitt spørsmål. Rette-tenger har jeg av naturlige grunner ingen erfaring med, men da jeg var ung kom min far hjem fra jobbreise i Tyskland med en krølltang for å glede hustru og tre døtre. Dette var på siste halvdel av 70-tallet og ja vi damene i huset ble smilende fornøyde. Spesielt vi unge. Storesøster har alltid likt å stelle med hår. Både eget og andres. Så det varte ikke lenge før jeg satt på en pinnestol foran speilet i gangen og hun var i gang med å prøve ut tanga på mitt hår. Under prosessen klarte hun å få med litt av sen øverste delen av øret mitt inne i tanga. Jeg hylte og skreik og ba henne stoppe, men Storesøster var liksom ikke den flinkeste til å ta i mot kommandoer fra ei 13 måneder yngre lillesøster. Storesøstre er ofte ikke det. Så hennes svar på mine smertekrik og tårer var Man må lide for skjønnheten. Om jeg ble så veldig skjønn med brannsår på øra er jeg derimot usikker på…
En siste kommentar til innlegget til Allan. Det gjelder ikke rette-tanga men mer de vrange, vriene og vanskelige damene som ikke blir glade for en overprisa rette-tang. Allan foreslår at man kan prøve å gi en slik dame en robotstøvsuger for å blidgjøre de. Jeg vil først si at jeg er ei sånn kjerring som helt klart ville bli mer glad for en robotstøvsuger enn ei rette-tang, likevel vil jeg advare menn for å gå for den løsningen hvis de ikke kjenner kjerringa si godt nok til å vite at gaven blir satt pris på. En god del damer har det med å surne litt hvis de får rengjøringshjepemidler i personlig gave for eksempel til 50 års dag eller bryllupsdag. Smartere da å forsøke med iskrem og kaffe-latte.
For fire år siden var jeg nummer to på lista til Rødt i Buskerud. Vi fikk ikke inn noen representanter fra Rødt i fylket vårt, men hvis jeg hadde kommet inn på Stortinget høsten 2021 så hadde jeg hatt milionlønn og ikke uføretrygd i dag. Sagt litt på en annen måte; Hadde jeg stilt til valg for Ap eller Høyre (som har to representanter fra fylket vårt), så hadde jeg ikke vært uføretrygdet i dag. Ja, eller hvis Rødt hadde fått inn to representanter.
Jeg sier ikke at helsa mi hadde vært markant bedre hvis jeg hadde vært stortingsrepresentant. Jeg tror det kan være slitsomt nok. Og grunnlaget for min uførhet var nok lagt lenge før stortinget trådde sammen i oktober 2021. Men hvis jeg hadde vært stortingsrepresentant og ikke vanlig arbeidstaker hadde jeg fått full lønn eller sykepenger da, hvis jeg var syk, i hele stortingsperioden, altså i beste fall fire år. Mens en vanlig arbeidstaker som kjent bare får sykepenger i ett år før man må over på AAP, arbeidsavklaringspenger og derved får redusert inntekten med 34%. Altså en inntektsreduksjon på over en tredjedel.
Under partilederdebatten tidligere i uka spurte Marie om borgerlig side om de ville være med på å fjerne denne forskjellen. Altså gjøre så stortingsrepresentanter i likhet med andre arbeidstakere får sykepenger i bare ett år. Da ble Erna streng i stemmen og sa; Når man er valgt inn på Stortinget må man være stortingsrepresentant i den perioden, da kan man ikke bestemme seg for å gå på AAP. Det hun egentlig sa med den uttalelsen var at som Stortingsrepresentant kan man ikke bestemme seg for å bli syk, eller velge å bli syk. Er Erna så dum? Det tror jeg ikke.
Man kan selvsagt ikke velge hvor vidt en vil bli rammet av sykdom eller ulykker. Det kan skje den beste. Også stortingspolitikere. Det er urovekkende men ikke overraskende at flere av våre fremste folkevalgte argumenterer som om sykdom er noe man selv velger. Som om man kan skylde seg selv.
Lavkarbo frønsj-meny er det Katrine Stenhjem på plassen over meg på topplista serverer i sitt siste innlegg. Denne kjerringa spiser ikke frønsj. Jeg spiser frokost. Ja, og så spiser jeg karbohydrate hvis noen var i tvil. Jeg har alltid hørt at frokost er dagens viktigste måltid, og har du en god og næringsrik frokost holder du lenger ut over dagen før du blir sulten igjen. Forskning viser at jeg har rett i det. Det hender ofte at jeg hopper over lunsjen, men så og si aldri frokosten.
Når jeg pendlet til Drammen mye i mitt mest hektiske liv og forlot Drømmehuset litt over 6 om morgenen ble det ikke alltid frokost med tekopp og brødskive før jeg dro, men heller baconpølse og cola på bensinstasjonen på Vikersund. Ikke det sunneste alternativet, men det hadde ikke vært smart å møte til drøftningsmøter, lønnsforhandlinger eller andre møter på tom maga. Når denne kjerringa er sulten er hun verken samarbeidsvillig eller direkte positiv.
Nå er frokost med tekopp og tastatur en del av morgenrutinene. Fin måte og starte dagen på.
Jeg har før fått masse motbør når jeg har skrevet at jeg er negativ til lavkarbo-kosthold. Ikke det at jeg bryr meg med hva andre folk putter i munnen sin eller hvordan de velger å leve livene sine. Jeg har aldri vært en moraliserende helse-freak. Det jeg er skeptisk til er denne nesten religiøse overbevisningen om at karbohydrater er roten til alt ondt Så enkelt er det ikke.
Det er bevist at 1 av 3 som går på et lav-karbo.kosthold over tid får en betydelig økning av kolesterol i blodet. Jeg ligger høyt i kolesterol allerede. Kan jeg unngå og bruke kolesterolsenkende medikamenter med å la kostholdet også inneholde karbohydrater er det et pluss. Jeg putter heller karbohydrater i kroppen enn medikamenter.
Katrine Stenhjem begrunner sin frønsj, noe sene frokost, med at hun faster mellom 16 og 20 timer hvert døgn. Det har jo vært en trend en stund at man faster store deler av døgnet og så kan spise “det man vil i noen få timer”. Jeg tenker først at det ikke er noe for meg. Men så begynner jeg å telle timer. Det var en stund siden middagen i går da jeg satte tennene i kaviarbrødskiva i dag ved 8 tida. Jeg teller etter. Det er over 14 timer. Og nei, jeg småspiste ikke noe i går kveld. Det er kos som hører helgene til. Ikke det at jeg er fanatisk på noen måte, men jeg kjøper kun in snack og godteri til helga, og det er som regel borte før det blir mandag.
Hvordan spiser dere? spør Katrine. Jo nå skal du høre. Jeg åpner munnen, stikker maten inn i munnen, tygger maten og svelger. Jeg antar det kanskje ikke var helt det hun spurte om. Jeg spiser frokost med tekopp og tastatur på morgenen. Som regel består den av to brødskiver. Pålegg kan variere, men jeg er glad i kaviar… Lunsjen er nok det jeg oftest hopper over. Mulig jeg tar ei eller to brødskiver hvis jeg kjenner blodsukkeret er litt lavt. Eller det kan bestå av litt frukt eller noen grove kjeks med ost, og noen ganger en croissant hvis jeg er ute og drikker kaffe-latte. Middag er også for meg et viktig måltid. Er ikke det på mange måter dagens hovedmåltid? Jeg har som mål at jeg skal være flink til å lage ordentlig middag selv om det ofte bare er jeg som spiser den.
Folk må få spise hva de vil. Men sjokolade har aldri fristet meg til frokost. Fettkaffe høres bare ekkelt ut. Så dessverre var det ikke så mye av menyen til Katrine som fristet meg. Jeg får holde meg til kaviar-brødskiva,
I morges postet Vibbedille dette innlegget. Der forklare hun at AI har karakterisert henne som et lokalt kjøttstykke, og altså ikke vet hvem eller hva Vibbedille er.
Jeg tok samme øvelse. Googlet gryterett og Kjerringtanker. AI hadde tydeligvis fått med seg at jeg er en blogger, men er ikke spesielt imponert over variasjoner i matinnleggene mine.
Oppskriftene kan variere fra tradisjonelle gryteretter som Coq au Vin (en fransk gryterett med kylling og rødvin), til enklere, raskere varianter som en “enkel form for Coq au Vin” med ferdiggrillet kylling.
Konklusjon. Jeg er mer kjent enn Vibbedille, men har et noe ensidig kosthold.
