Lavkarbo frønsj-meny er det Katrine Stenhjem på plassen over meg på topplista serverer i sitt siste innlegg.
Denne kjerringa spiser ikke frønsj. Jeg spiser frokost.  Ja, og så spiser jeg karbohydrate hvis noen var i tvil.
Jeg har alltid hørt at frokost er dagens viktigste måltid, og har du en god og næringsrik frokost holder du lenger ut over dagen før du blir sulten igjen. Forskning viser at jeg har rett i det.
Det hender ofte at jeg hopper over lunsjen, men så og si aldri frokosten.

Når jeg pendlet til Drammen mye i mitt mest hektiske liv og forlot Drømmehuset litt over 6 om morgenen ble det ikke alltid frokost med tekopp og brødskive før jeg dro, men heller baconpølse og cola på bensinstasjonen på Vikersund. Ikke det sunneste alternativet, men det hadde ikke vært smart å møte til drøftningsmøter, lønnsforhandlinger eller andre møter på tom maga. Når denne kjerringa er sulten er hun verken samarbeidsvillig eller direkte positiv.

Nå er frokost med tekopp og tastatur en del av morgenrutinene. Fin måte og starte dagen på.

Jeg har før fått masse motbør når jeg har skrevet at jeg er negativ til lavkarbo-kosthold. Ikke det at jeg bryr meg med hva andre folk putter i munnen sin eller hvordan de velger å leve livene sine. Jeg har aldri vært en moraliserende helse-freak. Det jeg er skeptisk til er denne nesten religiøse overbevisningen om at karbohydrater er roten til alt ondt  Så enkelt er det ikke.

Det er bevist at 1 av 3 som går på et lav-karbo.kosthold over tid får en betydelig økning av kolesterol i blodet. Jeg ligger høyt i kolesterol allerede. Kan jeg unngå og bruke kolesterolsenkende medikamenter med å la kostholdet også inneholde karbohydrater er det et pluss.
Jeg putter heller karbohydrater i kroppen enn medikamenter.

Katrine Stenhjem begrunner sin frønsj, noe sene frokost, med at hun faster mellom 16 og 20 timer hvert døgn. Det har jo vært en trend en stund at man faster store deler av døgnet og så kan spise “det man vil i noen få timer”.
Jeg tenker først at det ikke er noe for meg. Men så begynner jeg å telle timer. Det var en stund siden middagen i går da jeg satte tennene i kaviarbrødskiva i dag ved 8 tida. Jeg teller etter. Det er over 14 timer. Og nei, jeg småspiste ikke noe i går kveld. Det er kos som hører helgene til.
Ikke det at jeg er fanatisk på noen måte, men jeg kjøper kun in snack og godteri til helga, og det er som regel borte før det blir mandag.

Hvordan spiser dere? spør Katrine.
Jo nå skal du høre. Jeg åpner munnen, stikker maten inn i munnen, tygger maten og svelger.
Jeg antar det kanskje ikke var helt det hun spurte om. Jeg spiser frokost med tekopp og tastatur på morgenen. Som regel består den av to brødskiver. Pålegg kan variere, men jeg er glad i kaviar…
Lunsjen er nok det jeg oftest hopper over. Mulig jeg tar ei eller to brødskiver hvis jeg kjenner blodsukkeret er litt lavt. Eller det kan bestå av litt frukt eller noen grove kjeks med ost, og noen ganger en croissant hvis jeg er ute og drikker kaffe-latte.
Middag er også for meg et viktig måltid.  Er ikke det på mange måter dagens hovedmåltid? Jeg har som mål at jeg skal være flink til å lage ordentlig middag selv om det ofte bare er jeg som spiser den.

Folk må få spise hva de vil. Men sjokolade har aldri fristet meg til frokost. Fettkaffe høres bare ekkelt ut. Så dessverre var det ikke så mye av menyen til Katrine som fristet meg. Jeg får holde meg til kaviar-brødskiva,