kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

Den beste måten å starte dagen på er med en kopp varm te etter at man har vært ute på dagens første tur.  Eller, jeg tar gjerne tekoppen før turen og jeg, men jeg må innrømme at den smaker enda bedre etter å ha trasket en runde ute i minus 8 (føles som 14 i følge Yr).

Etter at jeg har sittet her med tekopp og tastatur litt blir det tid for frokost. Jeg holder meg til den gode, gamle brødskiva. Kaster meg ikke på alle trendene på Tik Tok.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I dag tror jeg det blir enten med sildesalat eller edamer ost. Jeg har ikke begynt på årets svarte edamerost ennå. Eller fjorårets da. Jeg kjøpte den i november for å ha den i romjula.

Godt moden edamer ost er noe jeg virkelig setter pris på. Derfor teller jeg litt på fingrene og lurer på om jeg skal åpne den osten nå eller kanskje la den bli liggende uåpnet i kjøleskapet. Dere skjønner jeg har og blitt inspirert av Tik Tok. Det finnes ting der som er langt mer spennende enn rosa havregrøt. Folk lagrer edamerost i årevis i kjøleskapet sitt, og osten blir bare bedre og bedre. Skal jeg kose meg med osten nå, eller spare den til neste jul eller kanskje jula 2028? Fristende å forsøke for ei kjerring som er glad i vellagret ost.

Glad i ost, ikke like glad i grøt, uavhengig av farge. Så selv om jeg skal på tur i dag blir det brødskive og ikke grøt. Tror helt klart jeg skal klare å reise til Oslo og Svigermors familiemiddag uten å stappe i meg grøt på forhånd. Svigermor har alltid vært flink til å lage god mat.

Jeg ble sulten av alt dette matpratet, så jeg lagde meg frokost. To brødskiver, (76g), 7g bremykt og 26 g sildesalat. Jeg har forstått på Vibbedille at det er viktig å veie mat og telle kalorier selv om man ikke slanker seg. Det skulle gi et kaloriintak på…. 301,5 kcal. Rundt 50 kcal mindre enn grøten til Vibbedille uten topping.

Hadde antakelig blitt færre kcal hvis jeg hadde gått for edamerosten. Men jeg kom til at uåpnet edamerost er nok langt bedre å lagre enn åpnet boks sildesalat som har best før dato 28.1. Får spise opp det jeg har åpnet først. Så får vi se når jeg åpner osten. Jeg er nok mer opptatt av å begrense matsvinn enn å telle kalorier.

Arbeidsmiljøloven har lenge stilt krav om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Fra årsskiftet blir det tydeligere at kravet også gjelder det psykososiale arbeidsmiljøet. Dette synes jeg er en spennende lovendring, og på mange måter en lovendring det var på tide at kom.

Fastlege Mozzie Marvati skriver i et debattinnlegg i Dagsavisen at han som fastlege har jeg sykmeldt hundrevis av pasienter på grunn av arbeidsrelaterte psykiske plager. Historien er ofte den samme: Det handler ikke om for mange arbeidsoppgaver, men om ledere som svikter når det stormer. Jeg vil anta at de fleste fastleger kan fortelle det samme.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Psykiske lidelser som utbrenthet, angst og depresjon. står nå for 26,5 prosent av det legemeldte sykefraværet. Tapte dagsverk ved langtidsfravær med psykiske diagnoser økt med 48 prosent fra 2018 til 2022. Som mangeårig tillitsvalgt vet jeg noe om denne utviklingen. Ja. siden jeg selv har vært utbrent har jeg vel og vært en del av denne statistikken.

Mozzie Marvati slår fast i sitt innlegg at dette ikke er en bølge av «skjøre ansatte» – det er resultatet av et umodent lederskap. Jeg kan være enig i det.

Undersøkelser gjort viser at om lag en tredjedel av norske medarbeidere opplever at de har en leder som hindrer dem i å gjøre en god jobb.  Professor Linda Lai ved BI har pekt på at dårlig ledelse er den viktigste årsaken til at nordmenn slutter i jobben. Linda Lai var liksom en av guruene da jeg studerte HR-management for en del år siden. Når HR-feltet så på henne som en guru må det jo være noe i det hun sier.

Merethe Schanke Aasland tok i sin tid doktorgrad ved Universitetet i Bergen med en avhandling om destruktiv ledelse.  Et av de mest interessante funnene i hennes doktoravhandling er at det ser ut til at det å bli utsatt for passiv eller unngående «la det skure»-ledelse har sterkest negativ effekt på arbeidstakere når det gjelder jobbtilfredshet og jobbusikkerhet på lang sikt. Når sjefen fremstår utydelig og er redd for å gripe inn i konflikter, skaper dette stor usikkerhet – og da går ut over arbeidstakernes jobbtilfredshet.

Et annet problem i samme gate er usynlige ledere, eller fraværende ledere. Ledere som holder seg inne på kontoret sitt bal lukkede dører, ikke spiser på lunsjrommet, ikke deltar i det sosiale livet på arbeidsplassen. Travelt opptatt av å lede uten å kjenne de man leder.

En ansatt som hadde arbeidet på arbeidsplassen full tid ontrent ett år fortalte meg at hun aldri hadde vekslet et eneste ord med nærmeste leder. Da har lederen helt klart forsømt sin oppgave som leder.

Hele 21 prosent av norske arbeidstakere har gjentatte ganger opplevd ledere som unnviker problemer, gir uklare beskjeder og lar ting skure. Ledere som tenker at ting ordner seg sikkert av seg selv, eller som rett og slett ikke er klar over hvilke utfordronger som arbeidstakerne har på arbeidsplassen vedkommende er satt til å lede. Ledelse foregår blant medarbeiderne, ikke på ledermøter, lederseminar og hjemmekontor.

Fra nå av er arbeidsmiljøloven fornyet slik at det psykososiale arbeidsmiljøet likestilles med fysiske risikofaktorer. I praksis betyr dette at dårlig ledelse ikke lenger bare er «uheldig» – det blir en tydelig lovpålagt HMS-risiko på linje med manglende verneutstyr eller farlige maskiner.

Arbeidsgivere må nå kartlegge psykososial risiko systematisk. Hvis en leder skaper utrygt klima gjennom passivitet eller kontrollbehov, er det en HMS-mangel som Arbeidstilsynet kan slå ned på.

Dette er en lovendring hela samfunnet, både arbeidstakere og arbeidsgivere tjener på. Dårlig ledelse koster samfunnet enorme beløp i sykelønn og tapt produktivitet. For arbeidstakere har dårlig ledelse gått ut over helse og livskvalitet.

Så håper jeg slike kartlegginger ikke bare blir en kartlegging ledere ser på nok en oppgave de må krysse av for utført, men at de foretar en ordentlig kartlegging.

Det blir og spennende å følge lovanvendelsen. Se om den blir tatt i bruk og studere de første dommene. Lovendringen blir hilst velkommen av denne kjerringa.

Det er ikke noe skikkelig vinterlandskap å ta bilde av på min kant av landet for tiden. Klager ikke, men når Frodith ber om vinterlandskap er det jo greit med litt mer enn et lett snødryss. Så da måtte jeg lete i arkivet.

Dette bildet fra januar i fjor synes jeg viser vinteren på en god måte. Hvit snø, blå himmel og ikke minst ferdig brøyta gangvei.

I sitt siste innlegg skriver Allan om et par smarte tips til deg som skal rydde vekk jula. Det er nesten så jeg kjenner blodtrykket stige her jeg sitter med tekopp og tastatur. Dette er,  helt seriøst, en sak som engasjerer meg.

I dag er det 2. januar. Allan er garantert ikke den eneste som har tenkt å rydde vekk jula i løpet av helga. De første kastet ut juletre og julepynt for over en uke siden. Ja, jeg tipper de raskeste bar ut juletreet likt med papirrsøpla før de gikk og la seg på selveste julekvelden.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det er ikke slik at jeg mener at jula skal vare til påske,  men i dag 2. januar er vi kommet til 9. juledag. I følge gammel tradusjon skal jula ryddes vekk 13.  eller 20. dag jul. Dvs 6.  eller 13. januar. Selv holder jeg på 20. dag, altså 13. januar. Så her i Drømmehuset kommer både juletre og nisser være på plass i halvannen uke til.

Folk kan selvsagt få gjøre hva de vil med julepynten sin for meg. Jeg har ikke tenkt å opptre som noe jule-politi. Det jeg reagerer mest på er dette behovet jeg ser brer om seg om å leve livet på forskudd.

I går fikk jeg snap fra noen som hadde brukt årets første dag til å rydde vekk jula. Kommentaren ble at det vel bare var 11 måneder til de skulle ha frem pynten igjen og pynte til neste jul. Det ble bekreftet. De begynte å pynte boligen til jul 1. november.

Jeg forstår at når du begynner å bli lei julepynt, barnåler og nisser hvis du har vaset rundt i det i 2 måneder. Det jeg ikke forstår er behovet for å lage jul lenge før jul. For meg vil det ta vekk litt av kosen og magien med julen når man er mett av jula lenge før den egentlig starter.

Jeg gnåler om dette hvert år. Det er som sagt noe som engasjerer meg.  I år har jeg endelig fått støtte for mitt syn fra proffesjonelt hold. Geir Thomas Risåsen er landets eneste julekonservator. Han er kunsthistoriker og konservator ved Norsk Folkemuseum, og arbeider for tiden full tid med jul og juletradisjoner.  Han har gitt ut en bok som heter  GOD JUL med undertittelen Hvordan feire jul fra første søndag i advent til tjuende dag jul». 

I boken deler handet norske juletradisjoner fra førkristen tid til i dag. Gjennom århundrene har nordmenn skapt en fantastisk mye rikere feiring enn den moderne amerikanske, som overtar mer og mer. I USA er det hverken advent, romjul eller små nisser som bor sammen med folk. understreker han i et intervju i Aftenposten. Det var der jeg fant ut at en slik bok er utgitt. Jeg skrev den umiddelbart opp på min private ønskeliste.  Dessverre lå ikke boka under juletreet i Drømmehuset i år. Jeg oppdaget boka litt sent.  Men det er ikke for sent å skaffe seg boka før neste jul.

Risåsen slår et slag for å ta tilbake gamle tradisjoner, feire jul fra advent til 20. dag jul. Brygge øl, sette ut grøt til nissen og alle de gamle tradisjonene. Motvekt til å feire jul til kassa-aparatenes bjelleklang på overfyllte kjøpesenter.

Du skal selvsagt få både pynte og rydde vekk jula når du vil for meg. Jeg tror bare vi mister noe på veien når vi hele tiden halser mot neste ooplevelse, neste høytid. Og du, når du har fått julepynten inn i boden, jeg regner med at du har fått frem fastelavnriset og har bakt fastelavnsboller. Det er under halvannen måned til fastelavn.

I løpet av jula ramlet det inn en mail i innboksen En forespørsel fra en forfatter om jeg ville anmelde hans nyeste bok på bloggen min.

Blant bloggere i Norge har jeg forsøkt å finne noen som interesserer seg for livets dypere spørsmål, slik jeg formulerer det i boka. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

skrev han så besnærende. Det er klart ei tenkende kjerring lot seg friste av en slik henvendelse.  Spesielt med tanke på at et av nyttårsforsettene mine er å lese flere bøker.

Så nå har jeg tatt kontakt og meldt min interesse. Et eksrmplar av boka ventes i postkassa etterhvert.

En morsom start på blogg-året.

Med det nye året kom det et lett snedryss her. Ikke mye, ikke noe å sukke og syte over. Bare nok til å gjøre omgivelsene litt hvitere, litt lysere.

Det passer meg bra. For jeg har som mål for dette året at det skal bli litt lysere. 2025 var jo et mørkt og trist år for meg. Nå legger jeg det året bak meg og håper at 2026 skal bli et langt lysere år.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er mye i livet vi ikke rår over, som vi ikke kan styre. Men innstillingen  vi har til livet – ellet det nye året – kan vi gjøre noe med. Jeg har innstilt meg på at 2026 skal bli et bedre år enn 2025. Mest sansynlig ikke et år fyllt av feilfrie dager, men i det minste hakket bedre enn 2025. (Det skal ikke så mye til, så det bør være et oppnåelig mål.)

Da er det opp til meg og lete etter det som er positivt. Som at snøen som falt i natt gjør verden lysere i stedet for å fokusere på at kulden bet i kinnene, og at det er spådd mer snø ut over kvelden og natta.

De siste årene har jeg gitt årene som er forbi karakterer hvor 6 er toppkarakter og 1 er stryk. 2021 med ankelbrudd og slutt på det hektiske pulserende livet jeg elsket fikk 2. 2022 fikk 4 ser jeg, og 2023 fikk karakteren 3+.
Året 2024 var jeg tilbake på 2, kanskje til nød en 2+. GGG sin kreftdiagnose var grunnen til denne karakteren. 2025 får helt klart strykkarakter. Det å miste GGG har gjort at året har vært preget av sorg og savn. 2026 kan vanskelig bli tyngre enn 2025. Det gir meg troa på at dette året blir hakket bedre.

Jeg har og et ønske om å lese flere bøker i år, og bruke mindre tid på å scrolle på telefonen. Enn så langt i dag er jeg ikke så sikker på at det har vært nevneverdig mindre scrolling, men jeg har lest i boka jeg holder på med.

Jeg var dum nok til å nevne for Datteren at jeg hadde planer om å lese flere bøker i år.  Hun spurtr hvor mange. Hun er ei som liker å ha konkrete mål å strekke seg mot. Jeg tenkte litt og kom til at 12 bøker, en i måneden burde være realistisk. Hun kommer garantert til å spørre når året nærmer seg slutt hvor mange jeg har lest.

Jeg har og et ønske om å bli flinkere til å ta vare på meg selv. Ikke bare bøye nakken og gå på når jeg egentlig er tom for krefter. Skal jeg nå målet mitt om å bli 100 må jeg begynne å prioritere egen helse høyere. Jeg fikk innvilget uføretrygd i fjor. Det var for å kunne ha roligere dager og ta hensyn til at jeg har en kropp som trenger å bli tatt hensyn til. Det å kunne ha rolige dager uten å føle på dårlig samvittighet for alt jeg burde ha brukt tiden på er helt klart et mål for det nye året.

Litt flere bøker, litt mer egenpleie og en positiv innstilling. Det høres ut som gode mål for 2026.

Det finnes som kjent ikke så mye denne kjerringa synes er moro med vinter. I det minste ikke utendørs. Å sitte foran et sprakende peisbål med ei god bok er jo ok, men jeg er usikker på om det er det Frodith tenker på når hun ga oss stikkordet vinternoro. 

Bildet over er av en vinterdag jeg koste meg med noe jeg synes er ok, selv om det er vinter. Jeg liker å gå på tur på fjorden når det er fint, klart vintervær og sol.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Bildet er fra en slik dag på Steinsfjorden i 2019. Så langt i vinter har det ennå ikke kommet is på fjorden, hvis den ikke har lagt seg de siste dagene. Den er i såfall ikke smart å bevege seg ut på ennå.

Først bør jeg vel starte med å ønske alle leserne mine et riktig godt nytt år.  Jeg legger et tøft år bak meg, og tar i mot det nye året med åpne armer og et brennende ønske om å ytre meg om sokkestrikk…

Jepp, du leste riktig. Det første jeg tar for meg dette året er å skrive om sokkestrikk, og da spesielt sokk nr 2. I følge Vibbedille skal sokk nummer 2 værw blytung å strikke.  Det stemmer sikkert. Vibbedille pleier å vite hva hun skriver om når det kommer til strikking. Jeg har lite erfaring med sokkestrikk. Har riktignok strikket noen baby-sokker for maaange år siden. Det gikk rimelig raskt., også nummer to så vidt jeg husker.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ellers sitter Vibbedille og rabler. Det blir langt finere enn når jeg rabler. Den dama er rå når det gjelder kreativitet.

Men det er en setning jeg stusser på i innlegget til Vibbedille. Hun skriver

Noe må hjernen trimme med når eg ikkje er ute å gå tur!

Der er rablinga hun snakker om. Og ja jeg skjønner at det jeg kaller rabling er hjernetrim. Det er komponert på en langt mer systemarisk måte enn når jeg rabler tanketomt på et ark. Rablinga til Vibbedille er jo kunst!

Det jeg reagerer på er at Vibbedille mener hun trimmer hjernen når hun går tur. Jeg går tur for å hvile hjernen og kanskje sortere tanker. Jeg ser på det som avslaoning for hjernen, ikke hjernetrim. Jeg går ikke å løser integralregning eller kompliserte ligninger mens jeg vandrer av gårde på tur.

Ikke der ar jeg labber tanketom rundt. Det surrer alltid noen tanker rundt i dette kjerring-hue. Men turer brukes mer til sortering av tanker, til å roe ned enn til hjernetrim.  Å sette det ene benet foran det andre krever ikke alt for mye hjerneaktivitet at det kan kalles hjernetrim .

Jada, jeg vet hva Vibbedille vil kommentere til det. Vi går forskjellige turer. Det er sikkert en del av svaret.

Det var en rolig kveld i Drømmehuset i går.  Vi kostee oss med god mat og et glass vin mens fyrverkeri ble sendt opp i nabolaget nesten non-stopp fra kl 19 til rundt 01.  Lenge siden det har vært så mye fyrverkeri her på feltet. Det må være relativt store summer som har gått opp i røyk og kruttslam. Ja, ja. Det var i det minste ikke tvil om at vi gikk inn i et nytt år.

Heldigvis reagerer ikke Kidd nevneverdig på fyrverkeri. Jeg gikk en lang tur med han ved 16-tiden og Yngste Sønn  ny tur ved 01.30 tiden når det hadde blitt rolig her.

Stikkordet i Frodits fotoutfordring denne gangen er snø. Jeg er, som mange sikkert har fått ned seg, ikke så veldig begeistra for snø. Ikke har vi snø her rundt Drømmehuset heller, og jeg har ingen planer om å lete den opp. Så da får det bli et bilde fra arkivet.

Bildet er fra påsken i år oppe i området rundt hytta vår på Reinli i Valdres. Den siste snøen ses i liene som ligger mer i skyggen, mens i solhellingene er det bar mark.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg liker i grunn best snø som smelter. Poster og bildet som en påminnelse til meg selv om at om et par måneder er det straks vår. Greit med slike påminnelser. Det sies det skal komme snø til natta.

Nesfotballen på plasse over meg på topplista sitt siste innlegg handler om toppscorere. Jeg har aldri vært noen toposcorer.  Det har jeg levd helt greit med.

Kanskje ikke så rart at jeg aldri har vært toppscorer, jeg har aldri drevet med lagidrett som håndball og fotball. Eller annen form for idrett for den saks skyld. Har heller aldri vært noe savn. Jeg hadde andre fritidsaktiviteter som speideren, bygdeungdomslaget og en kort periode korps.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vi spillte jo håndball og forball i gymtimene på skolen, men jeg tror aldri jeg scoret et eneste mål. Gym var liksom ikke mitt fag.

En gang tok læreren meg ut til klasselaget i håndball på ungdomsskolen. Det skulle være cup mellom de forskjellige klassene på skolen. Jeg skulle spille strek, av alle ting. Jeg var høy og tynn og så muligens ut både som en strek og en god strekspiller. Men i løpet av skoleåret burde en gymlærer ha observert at jeg løp forferdelig sakte. Jeg er og rimelig sikker på ar gymlæreren var informert om at det noe bedagelige tempoet kom av en medfødt hjertefeil. Jeg har alltid lurt på om laguttaket den gang var et misforstått forsøk på inkludering eller ren ondskap fra lærerens side.

I klassen var det elever som ikke kom med på laget som var langt bedre enn meg. Elever som virkelig ønsket å bli tatt ut til det laget, og som selvsagt ble skuffa og sure når de ble forbigåtr av klassens dessidert dårligste spiller.  Laguttaket gjorde og at klassens muligheter til å vinne turneringen ble redusert. Det var ikke populært hos de i klassen med høyest vinnerinnstinkt. Mye av den frustrasjonen mange følte på etter laguttak og cup gikk ikke uventet ut ovet meg. Jeg var fra før et mobbeoffer.

Det er ikke bare på ungdomsskolen jeg opplevde misforstått snillisme, hvis det var det laguttaket den gang var. (Jeg holder fremdeles en knapp på at det var ondskap.)

Det siste eksempelet jeg husker var etn fest for rundt 20 år siden.  Det var mange på festen som ikke kjente hverandre, og vi ble delt i grupper som skulle gjennom forskjellige poster som “bli kjent aktivitet.”  På en av de postene var et håndballmål med en keeper, og så skulle alle i gruppa skyte tre kast mot mål. Jeg overrasker sikkert ingen når jeg sier at jeg ikke scoret mål på noen av mine tre forsøk. Og det var helt greit for meg. Jeg hadde blitt mer overrasket hvis jeg hadde scoret. Men så sa en på gruppa som kjente meg fra barndommen at jeg kunne få tre nye kast, og at jeg da kunne få lov å gå nærmere mål og skyte derfra. Jeg antar at hun hadde snakket eller signalisert til keeperen at han da måtte slippe inn minst et skudd.  Jeg så vantro på henne. Så sa jeg: Dette er ikke allidrett for barn under 10 år. Jeg er en voksen kvinne på 40. Jeg blir forbanna når du prøver å få det til å virke som jeg er en person som trenger spesialbehandling. Jeg lever godt med at jeg ikke scoret. Så gikk jeg rolig i retning neste post.

Jeg er muligens ikke noen toppscorer når det gjelder ballspill, men verbalt er jeg rimelig god til å få inn noen pasninger.

Noen har det i hue og noen i beina pleide de voksne å si da jeg var barn. Med det mente de at noen var flinke i teoretiske fag, såkalt skoleflinke. Andre hevdet seg mer i praktiske fag og innen idrett.  Alle kunne ikke være flink til alt. Skole og teoretiske fag var min arena. Der kunne jeg briljere til tider. Så for meg har det alltid vært greit at idrettsbanen ikke var min arena. At der kunne andre få briljere. Andre som kanskje slet mer med skolefagene. Vi trenger alle å føle på mestring, men jeg tror ikke man trenger å føle på mesteing på alle områder.  Jeg tror det kan være sunt å se at dette er jeg god i, men på dette onrådet er det andre som er bedre. Det kan og være sunt for barn og unge å erfare at forskjellige mennesker har forskjellige ting de er gode på.

Jeg tror og at sånn misforstått snillisme som å ta ut klassens desidert dåeligste elev til klasselageteller la noen få stå omtrent inne i et mål og kaste på en keeper som ikke “klarer”  å stoppe en ball som triller i mål i lav fart ikke gir mestringsflølelse.  Det kan tvert i mor bidra til at man oppfatter seg som en taper som trenger ekstra hjelp og bistand.

La barn og unge oppleve mestring på de arenaene de behersker. Gi de gjerne nye utfordringer de må strekke seg mot, men ydmyk de ikke med spesialtilpasninger hvis det ikke er svært gode grunner til det.