Ta det som en mann…..

Husker dere begrepet “myk mann!?   70-tallet, fotformsko og menn som satt med tekoppen og snakket tåredryppende om følelsene sine.  Jeg vokste opp i et miljø hvor menn var menn og damer var på side 19, som det het i en Vi Menn reklame.

Jeg har aldri blitt tiltrukket av de ultra-macho mennene, og har hilst utviklingen med et samfunn hvor også menn er mer i kontakt med følelsene sine velkommen. Men det er en grense…Jeg mener, en mann skal da fremdeles være en mann og ikke en sutrete guttunge?
Og når det er sagt så liker jeg ikke sutrete kjerringer heller.  Har du passert en viss alder forventer jeg at du oppfører deg som voksen. Den alderen er litt flytende, vi mennesker modnes ikke likt. Men de fleste burde nådd voksen alder før de bikker førti.

I innleggene Mer saklig kritikk. og Jeg har funnet frem kanonene….. har jeg forsvart Kokkejævel mot kritikken han har mottatt de siste dagene.  Men det er nok nå.  Alle som har vært innom blogg.no den siste uka har fått med seg at Kokkejævel helt der oppe på bloggtoppen er såra og vonbråten over kritikken han har mottatt etter at han valgte å dele følelsene sine rundt det at datteren skal bo mer hos sin mor.
Men, Kokken, hvis den kritikken har gått så inn på deg, hvorfor gjør du alt du kan for å holde liv i debatten? For vi andre har liksom blitt ferdig med den debatten nå, gått videre. Nå debatterer vi Giske. Du kunne pustet letta ut. Så hvorfor blåser du liv i glørne med et nytt innlegg hvis debatten går så inn på deg? Sank antall sidevisninger såpass mye at du var redd for at Isabelle Eriksen skulle danke deg ut? Herregud du har fremdeles over dobbelt så mang sidevisninger som det hun har!

Jeg hadde medynk med Kokkejævel, men nå er han bare patetisk.
Jeg skal ikke fortelle Kokkejævel eller noen andre hvordan de skal leve livene sine. Jeg ser ikke på meg selv som et menneske som aldri gjør noen feil, eller er bedre enn alle andre. Noen dager føler jeg meg som det dummeste, mest håpløse menneske som går på to bein. Så jeg belærer ikke Kokken, jeg sier bare hvordan jeg opplever innlegget hans.

Jeg ble mobba gjennom hele skoletiden. Fra første klasse til ut gymnaset. Det var ikke “saklig kritikk”. Det var mobbing!  Og overhode ikke saklig. Jeg føler med Kokkejævel og alle andre som har opplevd å bli mobbet. Jeg forstår utmerket godt at det setter spor, og at slike opplevelser kan prege livet ditt langt opp i voksen alder.

Jeg er ikke noe mobbeoffer. Nettopp fordi jeg på et tidspunkt bestemte meg for ikke å bli det, et offer. Jeg bestemte at de som mobbet meg den gang ikke skulle ha definisjonsmakt på hvem jeg kom til å være i fremtiden. Det betyr ikke at jeg ikke i visse situasjoner kan kjenne på de litt såre følelsene fra den tiden. Det betyr bare at jeg ikke ønsker å forbli der.  Det har rent en del vann i elva siden den gang. Jeg har kommet meg videre.

Men da jeg var et mobbeoffer.  Da jeg følte meg liten og sårbar.  Ja da gjorde jeg alt jeg kunne for å unngå mobbingen og mobberne. Forsøkte å gjøre meg usynlig, forsvinne inn i mengden, ta omveier, gjemme meg.  Og hvis de en dag endelig ga meg fred, ja så stille jeg meg ikke opp i skolegården og skrek “Hei! Her er jeg! Skal dere ikke erte, plage, håne og mobbe meg i dag? ”

Når man blogger, deltar i den offentlige debatten eller på annen måte stikker hodet frem vil man motta kritikk. Det er liksom en del av gamet. Alle vil ikke gi tommelen opp, overøse kommentarfeltet med hjerter eller være hjertens enig.  Noen vil trekke på skuldrene og tenke “tulling.” Andre vil tilkjennegi kritikken. Ikke all kritikken som kommer er saklig. Mange kommentarer burde helt sikkert aldri vært skrevet.  Men ved å dele innbyr en jo til en viss grad til debatt.

Det er fullstendig innafor å dele på blogg om det å miste barn, det å slite psykisk, det å være stolt av seg selv, det å tigge til livets opphold….  Og det er lov å synes at det innimellom blir i meste laget. At det liksom ikke et måte på elendighet.

Jeg forstår at kritikken går inn på Kokkejævel. Men hvem kan stoppe kritikken? Er ikke det også nettopp Kokkejævel? Hvis kritikken om at han deler for mye om familien sin går inn på han slik han skriver. Hvorfor fortsetter han å dele innlegg om temaet? Han vet jo at det vil få kritikken til å fortsette. Det er her det å bli voksen å ta ansvar for sine egne handlinger kommer inn.

Når jeg publiserer dette innlegget kommet jeg til å motta kritikk i kommentarfeltet.  Saklig kritikk og kritikk jeg opplever som usaklig. I det øyeblikket jeg trykker på publiser har jeg tatt valget om å utsette meg for den kritikken. Jeg måtte ikke skrive dette innlegget. Det var ingen som tvang meg. Når jeg likevel valgte å gjøre det, valgte jeg å utsette meg for den kritikken jeg vet kommer. Det var mitt valg

Jeg er ikke så opptatt av å være størst, best, raskest, sterkest, smartest osv. Slike ting har aldri vært viktig for meg. Jeg har aldri hatt de fysiske forutsetningene for å være raskest eller sterkest  og jeg har alltid hatt et elendig konkurranseinstinkt. Det som har vært drivkraften min opp gjennom livet er å stå opp for det jeg tror på. Være tro mot meg selv.

Jeg tror det er ille for en ung jente å lese negativ omtale av faren sin  Det var derfor jeg skjøt med kanoner på mine egne her om dagen. Ønsket å få de til å forstå at debatten skadet noen andre enn han vi kritiserte. Mange burde gå i seg selv å se hva de selv har skrevet. Argumentet “slutter kokken slutter jeg” et like umodent som når ungene i skolegården sier “Det var ikke jeg som begynte” .

Vi har alle et ansvar for hva vi skriver i kommentarfeltet. Men vi har og et ansvar for hva vi velger å publisere. Kokkejævel skriver i sitt innlegg at han vet at dette er en dum blogg å skrive. Det beste hadde bare vært å la være å skrive noe som helst. Likevel velger han å skrive innlegget og publisere det. Hvem har da ansvaret for at det kommer kommentarer på innlegget, kommentarer som kanskje sårer de han er glad i? Er det bare se som skriver kommentarer, eller har Kokkejævel også et ansvar?

 

 

 

 

 

 

 

 

8 kommentarer
    1. Igjen et viktig innlegg! Du kan aldri bli ulykkelig uten at du selv tillater deg å bli det. Det jungelordet kan omskrives til mye. Det ligger mye i hvordan man tar ansvar for sitt eget velbefinnende. Trives man i stormen, får man skape storm. Trives man på toppen, får man lage det som skal til – ofte provokasjoner, private utleveringer eller overraskende vendinger. Jfr. Nicolai Tangen, som tydeligvis virkelig VIL bli oljefonddirektør. Det er ikke bare på blogg det skjer.

      Vi får plaske videre i vår egen andedam og engasjere oss der vi finner det utviklende.

      God hælj!

    2. Innlegget ditt er litt over gjennomsnittet av hva man forventer av en blogger.. Det blir spennende å se fremover, å se hva leseren ønsker, fortsatt ( min påstand) svart -hvitt tenkning / for eller mot meg, eller om du klarer å endre det. Jeg er usikker. Foreløpig baserer kokkejævel seg på for eller i mot tenkning. Og det går som det suser. Såkalt saklig kritikk, er foreløpig det samme som du er i mot meg. Ingen ytterligere refleksjoner rundt det, tvert i mot: du er i mot meg. Og det er tydeligvis det jeg ønsker, vi ønsker som leser.Ellers hadde vi vel ikke lest blogger? Er det noen som leser blogger for å bli intellektuelt utfordret? Håpet du fortsetter, så vi evt får endring. Ha en kjempe fin helg. En tilbakemelding får jeg avslutter; supert at du tar litt bedre bilder nå 8 ærlig skal man være) og at du har avsnitt mellom tekstene dine. 😅ble litt «svett»i perioder med masse tekst, uten avsnitt.😅

      1. Jeg tviler på at jeg klarer å endre den svart hvitt tankegangen som rår. Men håper å bidra til at noen kanskje reflekterer -litt! Jeg håper og tror at blogg kan utvikle seg til å bli litt mer utfordrende, rent refleksjonsmessig. DA blir blogg virkelig spennende.
        Takk for konstruktive tilbakemeldinger, eller kritikk som det vel heter i disse dager.

    3. Så enig, nå er det vel nok snart. Man tar valg og de er egne. Velger vi å stå i stormen så gjør vi det. Det er ingen som ber andre å stille seg for hugg, men kun oss selv som tar valg for å publisere saker og ting. Vi er ansvarlig for de spor vi etterlater på nettet.

      1. Ja, avslutningen på Kokkens innlegg er interessant. Han skriver det han vil men ønsker ikke kritikk. For kritikken er en belastning for de rundt han, men ikke en så stor belastning at han er villig til å ta ansvar. Nei, det får alle andre ta.

    4. Så enig, så enig! Liker din blogg bedre og bedre – og kokkens mindre og mindre – i begynnelsen var den frisk og forskjellig fra de bloggene jeg aldri har vært tiltrukket av – har lest veldig lite blogger – verken interiør, mote eller slankeoperasjoner interesserer 😉
      Men kokkens har blitt nesten ren sosialporno – man leser den på samme måte som man (skyldig) kikker på se og hør forsidene i kassakøen eller til og med blar i på tannlege-venterommet… flau og rødmende skyldig 😂
      Det er patetisk hvor få kommentarer som ikke er skryt av ham, som han svarer på med annet enn nedsabling og nedlatenhet. Han har blitt veldig høy på seg selv og tåler veldig lite kritikk. Selv om kritikken er saklig og ikke krass.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg