Det var en helt vanlig fredag. Jeg lå på sofaen i stua, godt under pelspleddet. Ryggen var vond og jeg hadde spist smertestillende og halvsovet under pleddet hele formiddagen. Småtrøtt sjekket jeg Fb på mobilen.  
En som arbeider i fengselsvesenet har delt en artikkel om vold og trusler som fengselsbetjenter blir utsatt for på jobb “Kutt i bemanning og innhold så får mann det slik.. 4 nye år med det samme gjør det neppe bedre.”   er hans kommentar.Leser ikke artikkelen da. Tenker at det er ille at man sparer på sikkerheten til de fengselsansatte.

Skroller meg videre nedover Fb. En  bekjent deler et klipp fra VG TV.  VG TV skulle lage en dokumentar om vold og trusler vektere blir utsatt for i sin arbeidshverdag. De intervjuer en vekter på gata i Oslo. Midt under intervjuet kommer det en og slår til vekteren. Når vekteren ber han roe seg, går han til videre angrep. Vekteren legger han i bakken og tilkaller politiet. Men flere publikum kommer til for å hjelpe han som blir holdt nede av vekteren.

To innlegg om vold og trusler i arbeidslivet på min Fb feed på en helt vanlig fredag ettermiddag.

Annonsørinnhold

Her får du tak i den søteste kalenderen for 2025

Ser på innslaget på VG TV om vekteren. 
En forbipasserende som kommer bort og spør. Muligens litt rusa?   En vekter som svarer rolig. Så smeller det.   
Situasjonen virker kjent.  Lett påvirkede personer som ikke helt er fornøyd med det svaret du gir. 

På VG TV er det linket til flere voldsepisoder. Sloss-kamp med hammer i en rundkjøring i Oslo, blind vold på Torgalmenningen i Bergen.  Det er en kjensgjerning at det er mer umotivert vold og trusler om vold der ute.

Vi i helsevesenet er og mer utsatt for vold og trusler om vold.  Og da tenker jeg ikke bare på de som arbeider innen psykiatrien. 

Radiografer møter folk som har skadet seg og har vondt.  Mange er påvirket av alkohol og andre rusmidler.  Mange bærer på traumer. Mange har bare lav impulskontroll.  Ikke alle er like samarbeidsvillige når vi skal vri og vende på skadde håndledd eller undersøke hodet deres i store tromler.  
Trusler eller ufine kommentarer tror jeg mange av oss har opplevd. Ei gammel dame sa hun skulle sprette meg opp med kniv en gang. En narkoman sa han visste hvor jeg bodde. Flere har gitt meg lite flatterende kommentarer om både alder og kroppsfigur.

Direkte voldsepisoder kjenner jeg ikke til.  
Men jeg kjente vindpustet av en knyttneve som svingte noen millimeter fra ansiktet mitt en gang.  Jeg har sett kollega blitt kløpet i brystene da hun forsøkte å berolige en engstelig pasient.  Knyttneveslag har ødelagt apparatur. Noen kastet møbler vilt rundt seg en stille natt.  

En dag, eller kanskje mest sannsynlig – natt, smeller det.  

Det er kanskje ikke så mye man kan gjøre med økende voldsbruk i samfunnet.  
Men noe kan gjøres for å øke sikkerheten til utsatte arbeidstakere. Det er en kjensgjerning at alenearbeid øker risikoen for å bli utsatt for vold og trusler. 
I artikkelen fra fengselsvesenet leser jeg:
I august i år ble en fengselsbetjent utsatt for et knivangrep av en innsatt. Betjenten var alene, men greide å tilkalle en kollega som hjalp til med å få kontroll over knivmannen
At fengselsbetjenter kan bli angrepet av innsatte med kniv, hørtes utrolig feil ut.  Men tydeligvis, slike ting kan skje.

At helsepersonell kan bli angrepet med kniv, finner jeg mer sannsynlig.  La da den radiografen få slippe å rope nytteløst etter hjelp. For ingen hører en ropende radiograf i en øde sykehusfløy.

#nattevakt #voldogtrusler #arbeidsliv 

Nobelkomiteen ga i år fredsprisen til Den internasjonale kampanjen mot atomvåpen, ICAN. Det er en verdig mottaker.  Organisasjonen får prisen for sitt arbeid med å påpeke de katastrofale humanitære konsekvensene av enhver bruk av atomvåpen, og for sin banebrytende innsats for å få til et traktatfestet forbud mot slike våpen.

Lenge håpet jeg at atomvåpentrusselen ble borte da den kalde krigen tok slutt.  Men når jeg ser hvor mange nasjonale ledere uten kurs i sinnemestringskontroll som finnes i dag er det grunn til ny bekymring.  Donald, Putin og han der i Nord-Korea er liksom ikke de mest rolige og avbalanserte menneskene.

Jeg husker jeg skrev stil på ungdomsskolen om atomvåpen.  Det var midt under den kalde krigen, i1982.  Breznjev og Reagen var presidenter i Sovjet og USA og våpenkappløpet var på sitt sterkeste. I researchen til stilen leste jeg i ei bok om virkningene av en atombombesprengning, og i boka var det skissert hva som hadde skjedd hvis man sprengte en atombombe over min hjemlige del av verden. I boka hadde man valgt å detonere atombomben over midten av Nordmarka. Virkningene sjokkerte meg, og jeg sov dårlig den natta.  Nå, 35 år senere, husker jeg fremdeles følelsen av håpløshet – at menneskene kunne være så dumme og så onde.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

I dag har jeg foretatt min prøvesprengning

http://nuclearsecrecy.com/nukemap/
Via nukemap har jeg foretatt min prøvesprengning. Det kan du se på linken over. En tjeneste som lar deg se effekten av forskjellige atomvåpen over hvilket som helst sted på google-map. 
Jeg tok Tsarbomben.  Den største atombomba som noen gang er detonert. Den ble prøvesprengt  av Sovjetunionen over Novalja Selma i1961. 
Jeg prøvedetonerteden over Hønefoss sentrum.
Det ville drepe mellom 50 og 90% av de som befant seg i området Heradsbygda – Haugsbygd – Norderhov- Berengsletta bare pga den radioaktive strålingen. Skadene av trykkbølger og sammenraste bygninger ville komme i tillegg.
Ildkula ville svi av et litt større område. Her tar vi med hele Norderhov, Snyta; opp til Heggen;og Nymoen
Trykkbølgene ville rasere de mest solid byggete bygninger helt ut til Veme, mellom Ask og Tyristrand, store deler av Røyselandet Steinsåsen, utslette hele Åsa opp til Damtjern (min barndoms bygd).  Øyangen, Åsbygda, nesten til Jevnaker og helt opp til Grønvold oppover Ådalen.
Dårligere bygde  bygninger ville kunne rase så langt unna som Sokna, Drolsum, nesten til Solihøgda, Sørkedalen, Harestua, og godt forbi Grindvoll og på nivå med Samsjøen.
Alvorlige hudskader som 3.grads forbrenning, nerveskader og  andre alvorlige skader ville kunne ramme i hele området ut til Stavn (mellom Flå og Nesbyen) i Hallingdal, hele Eggedal, til Veggli i Numedal; Svene og nesten til Kongsberg, Vestfossen, godt forbi Drammen, nesten ut til Svelvik; ut til Drøbak og Sørumsand, og dermed også hele Asker, Bærum og Oslo. Videre ut til Sørumsand og Vormsund. Dermed hele Lillestrøm og Jessheim. Videre forbi Eidsvold Verk til Minnesund og Morskogen.Nesten helt til Lena, Skreia og Raufoss. Helt til Hov på østsiden av Randsfjorden og langt opp i Begnadalen.

Et slikt tankeeksperiment er tankevekkende og skremmende.
Gå inn på Nukemap selv, og prøvespreng over ditt hjemsted, eller et annet sted.
Prøv Tsarbomben som jeg tok, eller prøv en litt mindre bombe som f.eks “Little Boy” bomba USA slapp over Hiroshima, den siste bomba Nord Korea testet nå i 2017, eller W39 en hydrogenbombe som nesten ble detonert ved et uhell i 1961.
Valgene er mange.

Skremmende ikke sant?

Men skal jeg fortelle deg noe som nesten skremmer meg enda mer?

I går skrev 130 nasjoner under en FN avtale om å avskaffe atomvåpen.  Det er i og for seg en gledelig nyhet, og denne avtalen er en medvirkende årsak til at ICA får fredsprisen.  
MEN den Norske regjering ønsker ikke å undertegne denne avtalen.  
Det er skremmende:  Det gjør meg trist og ikke så lite forbanna.
Norge, som deler ut fredsprisen, som ønsker å fremstå som en fredsnasjon vil altså ikke undertegne en FN avtale om å forby atomvåpen.  I stedet for å stå sammen med flertallet av verdens nasjoner, de 130 som undertegnet avtalen, ønsker den norske regjering å stå sammen med Nord Korea, Irak India, Pakistan, Russland og NATO:
Jeg gremmes. 

Norge lager stor fest, deler ut fredsprisen til en forening som har klart å få til en FN avtale om å forby atomvåpen, en avtale som Norge ikke ønsker å undertegne.  Det er noen som bør få en flau smak i munnen under fredsprisutdelingen om halvannen måned.

#fredspris #ica #atomvåpen #nukemap

Jeg ser jo at lesertallene mine har mangedoblet seg det siste døgnet.   (Det har antagelig sammenheng med at jeg svidde av 15 kr i blogg-shout.)
Jeg har og fått en ny fast leser, og er nå oppe i et antall som nærmer seg skonummeret mitt. 
Dette begynner å bli noe! Sophie Elise, din tid på toppen er forbi. For her kommer ei diger dundre i over hundre og bare RASER oppover blogglistene. 
Nå i kveld ble også min første sponsorgave levert på døra.(Helt sant!) Eller den ble faktisk ikke levert på døra, men båret inn og plassert ved siden av meg her ved spise-/ skrivebordet. 
Min første, og enn så lenge, eneste, sponsor; Gamle Gubben Grå hadde vært en tur på Kiwi og plasserte en halvliter Coca Cola foran meg. “Sånn, nå har jeg sponset denne blogginga di” sa han med et lurt smil. 
Så nå venter jeg bare på fortsettelsen.  Det gassdrevne forbrenningstoalettet står øverst på ønskelista.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

AUU!!
Det var jeg som skrek. 
Gamle Gubben Grå kikket spørrende opp fra kaffekoppen. Kjøteren kom tassende med et spørrende blikk.
Jeg skulle bare ta på meg sokkene. Det burde være en overkommelig oppgave. Men så smalt det til i ryggen.  Jeg reiser meg opp, og vet at profilen ser ut som ei kjerring på nærmere hundre enn …ok,jeg har passert 50, men dog.  
Jobben blir ringt.  Håper at en dag med litt rolig aktivitet vil gjøre underverker denne dagen og.  
Litt senere er jeg på vei ut utgangsdøra.  Gamle Gubben Grå står i ytterdøra og røyker.  “Hvor skal du?” undrer han.  “Ut og hente avisen:” svarer jeg.  “I crocs?” spør han, og kikker bekymret ned på føttene mine.  “Ellers får jeg ikke plass til raggsokkene” forklarer jeg. Noen ganger er Gubben litt kort i hodet… 
“Trammen kan være glatt ,,,” sier han.  Klart jeg vet det. Har vel gått på ryggkulen på trammen mange nok tidlige høstmorgener. Det var hvitrima i går, men i dag ser det bare vått ut.  Jeg snur meg og smiler til den bekymrede Gubben. “Du må huske at dette ikke er vanlige crocs” sier jeg. “Det er godt utslitte hage-crocs fra Rusta”  sier jeg for å berolige den engstelige sjelen.   Driver da ikke med risikosport.  

..og om du lurte: Turen til postkassa gikk helt greit.

Har jo fått med meg at alle disse toppbloggerne tjener store penger på bloggen sin. Bloggere som skriver om klær og moter skjønnhet  og slanking. 
Men hva med oss bunn-bloggerne? Vi som har ti lesere på en god dag? Er det ingen som vil sponse oss?
Ei diger dundre på over hundre, ferdig med midtlivskrisa og har for lengst passert 50.  Har det ingen interesse for sponsorene?
Ei kjerring som skriver rett fra levra om politikk, arbeidsliv og Gamle Gubben grå, burde da være i målgruppa for noen sponsorer.
(Jeg har spurt Gamle Gubben Grå om han vil sponse bloggen min ved for eksempel å dra ned på Kiwi å kjøpe Coca Cola til meg, men det ga ikke ønsket respons.)

Foruten Gamle Gubben Grå, Kiwi og Coca Cola kunne jeg godt tenke meg litt sponsing av noen som kunne bidra til oppussing av gamle-hytta. Jeg har vel skrevet 8 innlegg om det prosjektet som går sakte fremover. Sakte men sikkert. Mangel på tid, og ikke økonomi til å gjøre alt på en gang er den store utfordringen.  Neste oppgave blir å få på plass kobberplate under den nye ovnen, bare nevner det….  Og en forbrenningstoalett som går på gass!  Det hadde vært lykke! Hvorfor kan du lese her:
http://kjerringtanker.blogg.no/1424642566_hyttekos.html

Et annet sponsortips er kirken. Rød og radikal som jeg er, er jeg kanskje ikke den mest selvsagte kirkeforkjemper .Men kirken, nye Hønefoss kirke, en kirke som tiltrekker seg ungdommen, den skeive kirken, har liksom blitt “min” kirke lenge før den idet hele tatt åpner.
http://kjerringtanker.blogg.no/1499808725_den_skeive_kirken.html

Annonsørinnhold

Januarsalget: Stor oversikt over de beste kjøpene

Et kurs i arbeidsrett hadde heller ikke vært å forakte.
Jeg blogger en del om utfordringer i arbeidslivet, og om hva arbeidsgiver og arbeidstaker kan forvente og hva de kan kreve.

Jeg skriver en del om samlivet med Gamle Gubben Grå. Vi har vært kjærester i snart30 år, og gift siden en gang i forrige århundre.  Det har ikke alltid vært en dans på roser, men vi har da holdt sammen til tross for alle utfordringene.  Sponsing av en kjærlighetsweekend tas i mot med takk.

Og så Kjøteren. Jeg skriver en del om Kjøteren.  Så kanskje sponsing av hundeposer kunne være en ide?
http://kjerringtanker.blogg.no/1473582609_et_hundeliv.html

Så, det siste sponsorønske. Reise. Jeg er glad i å reise, og gjerne litt utenfor den opptråkkede turistløypa.  En ukes ferie i (eller på?) Bud i Møre og Romsdal var feriens høydepunkt i 2016.Ellers har vi feriert på ukjente steder som Pitigilano og Pag. (Google så finner du ut hvor vi har vært.)

Så, kjære sponsorer, hva med å sponse en bunn-blogger til en forandring?

Og takk til kristin.blogg.no som ga meg ideen til dette innlegget.