“Vi ønsker alle å bekjempe arbeidslivskriminalitet, sosial dumping og svart arbeid” sier den lokale Høyere representanten etter at saken har vært til behandling i kommunestyret . Lokalavisen intervjuer høyredama for å høre hvorfor Høyre stemte i mot forslaget. Og dama hadde svaret som ikke levner noen tvil om at hun har valgt rett parti:
“Vi kan ikke bare se på de ansatte, vi må og ta hensyn til hvordan dette rammer andre aktører i markedet” er hennes forklaring.
Ja, slik snakker en ekte Høyre representant. “Andre aktører i markedet” må jo være bedriftseierne, entreprenører når det gjelder bygg og anlegg, restauranteiere når det gjelder restaurantbransjen osv
Det er klart at hvis man bekjemper arbeidslivskriminalitet vil det raskt kunne ramme bedrifter som ikke holder seg på rett side av lovverket. Men er ikke lovverket, innbefattet arbeidsmiljøloven, til for at de skal etterleves – også av bedriftseiere?
Får vi en slutt på sosial dumping, vil det helt klart ha negativ innvirkning på bunnlinja til firmaer som har benyttet seg av underbetalte arbeidere.
Å få slutt på svart arbeid slik at alle bidrar til fellesskapet vil være et gode for alle – også Høyre folk. Da ville man ha økonomi til skattelette til de rikeste uten at man forringet tilbudene i velferdsstaten.
For kjære høyre-dame. Ingen ville drive med arbeidskriminalitet, sosial dumping og svart arbeid hvis det ikke var for de konkurransefortrinn det gir de firmaene som er villige til å ta slike virkemidler i bruk.
Jeg har ikke noe i mot at folk tjener penger, så lenge de gjør det uten å utnytte svake grupper, bryte loven og unndrar å bidra til fellesskapet.
I går var jeg ute og “kaffelerte” med Datteren. Det er så kos å gå på kafe’ ta en kaffe-latte og skravle. Jeg er glad for at Datteren og jeg har et slikt mor-datter forhold at hun kan snakke med meg om alt. Vi trivesgodt sammen.
Da jeg kom hjem ble Gamle Gubben Grå, Yngste Sønn og jeg sittende og prate rundt spisebordet. Stort sett var det Yngste Sønn som pratet, og samtalen gikk lett. Tema gled naturlig over i nytt tema,, humor og alvor. Vips hadde en time blitt til 2 og tre….
Jeg er heldig som har så kjekke og kloke unge voksne som vil prate med meg.
Koser meg fremdeles med helgens Magasin.
Det er og et intervju med Truls Svensen. Du vet han litt tykke, blide fyren som gikk på ski over Grønland sammen med Cecilie Skog.
Hans kommentar til det kroppshysteriet mange av oss opplever i dag er så bra. Det skal jeg ta til meg og bruke som mitt.
Jeg er dritsexy for dem som liker sånne som meg
Så gjenstår det å finne ut om Gamle Gubben Grå fremdeles er enig i det…..
Koste meg meden kaffekopp og leste Magasinet til Dagbladet på lørdag.
Der var det et portrettintervju med Knut Nærum. Siden Nærum er en fyr jeg virkelig har sansen for, koste jeg meg virkelig med artikkelen.
Jeg har visst en stund at Nærum og jeg er “partikollegaer”, Det synes jeg er flott. Det beviser at Rødt ikke bare er et parti for den type mennesker som mange forbinder med oss på ytterste venstre side i politikken. Jeg er så utrolig lei av at folk har så store fordommer motpartiet at de ikke gidder sette seg inn i hva vi egentlig står for. (NEI, vi er ikke for væpna revolusjon. Nei vi vil ikke at Staten skal eie alt..osv..)
Dagbladet henger muligens også igjen i de fordommene. Når de skriver “Uten at konkurransen er alt for sterk, seiler Knut Nærum opp som en av bokhøstens, og partiets Rødts, mest velkledde..”
Nå skal ikke jeg uttale meg om høstens forfattere, men jeg var på Rødt sitt landsmøte i våres og kan forstå hva de sikter til…
Fra Lesja til Hamar er det 228 km. Blir du full og gal på Lesja, og politiet ønsker å sette deg i fyllearresten, som er på Hamar, så kan du sove ut rusen i baksetet på politibilen. Bilturen ned til Hamar og arresten vil ta nesten tre timer. Jeg vil anta at strekningen tilbake til Lesja er nøyaktig like lang. Så når politifolkene har levert deg i arresten, gjort unna papirarbeidet, tatt en kjapp kopp kaffe og ei pølse i brød på nærmeste Cirkel K, og kjørt tilbake til Lesja, ja da er den arbeidsdagen over.
Er det riktig bruk av politiressurser? Å bruke politifolk som drosjesjåfører ?
Og hva skjer på Lesja mens politiet er på vei til og fra Hamar?
Når regjeringen har valgt å legge ned 126 lensmannskontor, så er det vanskelig å se at det er en nærpolitireform.
Nærpoliti burde fungere slik en politimann forklarer det i et leserinnlegg i Firda: «Da jeg var politimann i Trøndelag for mange år siden, jobbet vi på en helt annen måte enn i dag. Vi var veldig tett på lokalmiljøet gjennom arbeidshverdagen. Folk så oss i butikken, på bensinstasjonen og på skolen. Det var lett å slå av en prat. Resultatet var at vi hadde veldig god oversikt over lokalsamfunnet. Vi hadde det heller ikke fullt så travelt som nå. Vi brukte gjerne ledig tid til å hilse på en innflytter som hadde kommet til bygda. I alle fall gjorde vi det dersom vi fikk følelsen av at noe ikke stemte. Et stort lager av kunstgjødsel og jorder der ingenting dyrkes, stemmer ikke. Politinysgjerrigheten ville vært vekket».
Det er vel slik et nærpoliti skal fungere?
Vi behøver ikke reise langt ut i distrikts-Norge for å finneeksempler på at politireformen har virket mot sin hensikt. I Asker og Bærum har antall arrestasjoner blitt redusert med 2/3 etter at politiet nå må kjøre arrestantene til Oslo etter at arresten i Sandvika ble nedlagt.
Politiets fellesforbund problematiserer på sin nettside; Hva om det skjer en voldtekt i Aurskog. En sårbar ung jente trenger hjelp fra politiet, men alle de politiansatte som hun kjenner igjen fra nærmiljøet er borte. Borte er også Aurskog og Høland lensmannskontor hvor hun kunne fått bistand, hjelp og oppfølging. I stedet må hun selv reise til Lillestrøm for å anmelde voldtekten, noe som medfører at terskelen for å anmelde voldtekten stiger. All erfaring tilsier at det er vanskelig å kontakte politiet i en sårbar situasjon.
Dette er distrikter rett utenfor hovedstaden.
Politiet har over tid utviklet seg mot et sterkere blålyspoliti, som rykker ut når det har skjedd noe alvorlig. Framveksten av blålyspolitiet har sammenheng med sentralisering som igjen fører til større vaktregioner og større avstand mellom politi og publikum. Vi beveger oss stadig lenger fra et lokalt forankrede politi som er til stede i lokalmiljøene der folk bor, til et sentralisert aksjonspoliti som rykker ut i bil når det har hendt noe. Mye blir borte på veien. Det viktigste som forsvinner er evnen til å forbygge kriminalitet. Forebygging krever at politiet er til stede i nærmiljøet kontinuerlig, at de er en integrert del av lokalmiljøet. Det er tross alt slik at ingen er født kriminelle. Kriminell er noe man blir. For å hindre en kriminell karriere må noen være der og se tegnene, slik at de kan gripe inn. Dette er politiets rolle. Det er nærpolitiet som er til stede i lokalmiljøet. Det er nærpolitiet som vet hva som .skjer i lokalmiljøet. Og det er nærpolitiet som forebygger i lokalmiljøet. Det å kutte i nærpolitiet, er å kutte i forebygging.
Sentralisering av politiet er ingen ny ide. Det er prøvd ut før, ikke minst i vårt naboland Sverige.
Svensk politi sentraliserte og la ned. Nå viser det seg at kriminaliteten har nådd nye høyder, volden er grovere, responstiden er lengre og svensk politi roper så høyt de kan at de har mistet kontrollen. Svenske politiansatte sier opp jobben sin i fortvilelse.
Jeg håper ikke vi vil få “svenske tilstander” her i landet . Det er en utvikling ingen er tjent med.
Denne uka kom statsbudsjettet, og vi på venstresida raser og er opprørte over de utrolig mange idiotiske krumspring regjeringa har funnet på denne gangen,. Men ærlig talt; Er det så overraskende at de blå-blå fører høyrepolitikk?
Hvis man stemmer frem et parti som har som mål å trygge investeringsevnen til de som driver firma, kan man da bli overrasket over at man ønsker å finansiere skattelettelse for de som investerer i aksjer med å dekke opp det inntektstapet med å la de som er arbeidsfolk og bor på brakke betale mer i skatt.
Hvis velgergruppa er de som ønsker å betale seg vekk fra alt som kan minne om fellesskapsfølelse og dugnadsånd ved å vipse noen kroner eller sende au-pairen, så satser man ikke på økt støtte til ideelle organisasjoner. Politikken går ut på at enkeltindividet skal betale, ikke fellesskapet.
Som dere som har fulgt med på bloggen min den siste tida sikkert har fått med dere, så er jeg på leting etter sponsorer til oss bunnbloggere.
Den jakten har så langt resultert i en sponset halvliter med Coca Cola sponset av Gamle Gubben Grå. (Den er for lengst drukket opp.)
Men nå tror jeg at jeg har funnet en ny sponsor.
Det har nemlig kommet meg for øre at firmaet Skiltmax med nettsiden Skiltmax.no kan gi gratis skilt til bloggere. Så jeg tenkte det var verdt et forsøk.
Jeg gikk inn på siden deres for å se hva slags skilt det var snakk om. Jeg trenger liksom ikke noen skilt med “Bred last” selv om jeg jo er ei diger dundre på over hundre. De hadde utrolig mange typer skilt, og det var mye jeg kunne tenke meg å bestille. Kanskje må jeg bestille flere skilt.
Dørskilt i messing med navnet til meg og Gamle Gubben Grå hadde vært kjekt nå som alle ungene snart har flyttet ut. Men jeg får kanskje vente til Yngste Sønn har flyttet ut……
Et hundeskilt som fortalte alle og enhver at vi har hund i huset hadde og vært kjekt. Siden Turbo ble borte er det ikke lengre noen som står i vinduet og bjeffer hver gang det rører seg ute på veien.
Jeg kunne og trengt et navneskilt når jeg arbeider på sykehuset. Det forrige, eller alle de skiltene jeg har hatt, har for lengst blitt med skittentøyet til fellesvaskeriet og aldri dukket opp igjen.
Men siden jeg har vært på utkikk etter sponsorer til hytta. “Gamle hytta skal bli ny prosjektet” så må det jo bli et hytteskilt.
Som den observante leser ser har vi allerede et hytteskilt på veggen. Det har ungene laget da de var yngre, og skal selvsagt få henge der, men på forsiden, ved inngangen, ønsker jeg meg et skilt med hyttenavnet. Der henger det et navneskilt på Svigerfar og hans bror som vi har overtatt hytta fra. Det skal fortsatt få følge hytta, men siden det er Gamle Gubben Grå og jeg som eier hytta nå, må vi jo ha et skilt med navnene våre på og. Og Skiltmax hadde et flott hytteskilt i tre som ville passe perfekt.
(Når jeg studerer hytteskiltene ser jeg at de og har slike fine skilt i akryl. Det kunne jo og bli fint her hjemme i Drømmehuset… Like fint som dørskilt i messing… Det blir ikke lett å velge.. Men det får bli når siste mann av ungene har flyttet ut…)
“I dag startet straffesaken mot en 48 år gammel mann fra Drammen, tiltalt for voldtekt av fire kvinner, hvor en av dem var 15 år gammel da overgrepet skal ha skjedd.”
Setningen fra radioen svirrer rundt i hodet mitt. Voldtatt flere kvinner, den ene 15 år gammel. Jeg føler jeg blir provosert og ikke så lite opprørt. Selvsagt over overgrepene mannen er tiltalt for. Men han er tiltalt, det er en rettssak, han vil få sin dom. Jeg har tro på rettsvesenet. (Selv om jeg ofte synes at dommene for voldtekt og andre overgrep er for lave.)
Det som gjør meg provosert og opprørt i dag er at radiostemmen sier. “En kvinne på 15 år voldtatt.”
15 åringer er IKKE kvinner.
15 år gammel går du på ungdomsskolen. Du er muligens konfirmant. Gleder deg til snart å ta mopedlappen. Sitter barnevakt og går med avisen. Du er ung, Du begynner å bli selvstendig Du kan være både moden, fornuftig og tidlig utviklet. Du er helt i starten på en utrolig spennende tid hvor du skal finne ut hvem du er og hvem du skal bli.
Men du er under den seksuelle lavalder. Juridisk sett er du i den sammenheng et barn.
Jeg håper og tror at mannen er tiltalt for sex med en mindreårig – pedofili – i tillegg til voldtekt av de tre andre kvinnene. Det burde radiostemmen ha opplyst om. Det hadde fått lytterne til å reflektere over alvoret at en mann i 40 årene voldtar en 15 åring.
Klokka er 06.32. Jeg står ute i den svarte morgenen og skraper is av bilvinduene mine.
Hva gjør jeg her? Hvorfor står jeg ute i den bekmørke morgenen? Jeg har fri i dag. Jeg skal ikke noe sted nå. Har et møte på Rådhuset klokka 16.15. Det er nesten 10 timer til. 10 timer! Jeg hadde ikke brukt 10 timer ned til Rådhuset om jeg hadde krabbet.. (Rent bortsett fra at knærne mine aldri hadde tålt den krabbeturen….) Ryggen er vond, jeg har vært hjemme fra jobb et par dager. Jeg burde ligget innenfor de igjentrekkte soveroms gardinene under den gode varme dyna og sovet.
Og hvorfor skraper jeg is?
Der, bare noen få meter unna står den store fine doble garagen, Den store fine garagen som var ett av kriteriene på blokka da vi lette, fant og kjøpte drømmehuset for 10 år siden. Jeg vet at en av grunnene til at vi skulle ha en dobbel garage var at vi skulle ha plass til begge bilene slik at vi slapp å skrape is hver morgen halve året. Jeg skuler surt bort på den nedfrosne bilen til Gamle Gubben Grå som står litt lenger bort på gårdsplassen.
Men selvsagt er jeg oppe.
Hvordan skulle ellers Yngste Sønn klare å stå opp.?
Selvsagt må jeg skrape is.
Hvordan skulle ellers Yngste Sønn komme seg på jobb?
Selvsagt står ikke bilen min i garagen.
Hvor skulle ellers Gamle Gubben grå ha alt rotet sitt?
Jeg er nesten helt ferdig med å skrape is når Yngste Sønn kommer ut. Jeg tar de siste kjappe dragene med isskrapa, og så kjører vi i stillhet av gårde.
20 minutter senere er vi fremme på Yngste Sønn sin arbeidsplass. Han snur seg mot meg da han går ut av bilen.
“Som alle andre morgner, selv om jeg ikke sier det støtt; Takk for at du kjører meg.”
Da jeg kjører hjem mens sola står opp i øst tenker jeg;
“Det er verdt det!”
I fjor ble det anmeldt dobbelt så mange volds- og trussel-episoder i de videregående skolene, i forhold til året før. De ferskeste tallene fra Utdanningsetaten i Oslo viser at økningen har fortsatt i år. Første halvår i år anmeldte skolene 216 svært alvorlige voldshendelser, mot 94 i samme periode i fjor. Tallene gjelder barneskoler, ungdomsskoler og videregående skoler. Hvor mange voldshendelser skolene har anmeldt etter sommerferien i år, har ikke Oslo kommune tall på ennå. Politiet opplever at det anmeldes mer vold tidlig på høsten enn resten av året.
For mange føles det utrygt å ta kontakt med elever i gangene, eller irettesette uønsket atferd fordi elevenes respons kan være uforutsigbar. Ettersom det også sirkulerer våpen i disse miljøene finnes det en frykt for at disse også kan tas med på skolen står det i et skriv fra AMU ved en videregående skole.
Lærere kan oppleve det som vanskelig og skremmende å skulle avverge vold og rus på skolene, sier Einar Osnes, hovedverneombud for lærere i Oslo kommuneDu ser hva ungdommene er i stand til å gjøre. Du vet at noen av elevene har forbindelse til andre miljøer, som ikke går på skolen, men som elevene kan tilkalle hvis de ønsker det, sier Osnes.
Vold og trusler i skolen. Vold og trusler i vekterbransjen. Vold og trusler i fengslene. Vold og trusler i helsevesenet. Et økende problem over alt.
Et tøffere samfunn. En uønsket utvikling. Hva årsakene kan være, kan vi gjerne debattere. Men frem til vi finner løsningen på det, frem til vi får snudd utviklingen, frem til da må vi gjøre alt vi kan for at ingen lærere, vektere, fengselsbetjenter eller radiografer blir skadet eller drept på jobb.
