Snart er det jul….

Om fire måneder er det jul.  
Med den opplysningen mener jeg ikke å starte julestresset allerede før julemarsipanen dukker opp i butikkhyllene.  Heller tvert i mot.  Det er fire måneder folkens.  Du har fremdeles god tid.  God tid til å få unna litt av  alt som du mener må gjøres i god tid før julestresset tar deg. 

Har dere hørt Prøysen-historia “Bygda som glemte at det var jul”?  I fjor var jeg den bygda.
Eller, jeg fikk selvsagt med meg at jula nærma seg.  Allerede fra slutten av oktober begynte julemarsipan og julenisser og dukke opp i butikkene og i aviser og blader.  Men jeg hadde god tid.  Og siden livet mitt som vanlig gikk i hundre, jeg dro ut før klokka 06.30 om morgenene og tørna inn inngangsdøra sliten og grinete sånn rundt 23 om kvelden fikk jeg liksom ikke med meg at dagene gikk – uten at jeg gjorde alt det som jo skal og må gjøres for at det skal bli jul. 

Jeg hadde tatt meg ferie fra og med 18. desember, og alle juleforberedelsene ble utsatt til den uka.   6 dager på alle juleforberedelsene. For ei som elsker jula og som før i tiden har hatt opp til 17 slag småkaker, laget juletreteppe hvor 201 filt-deler møysommelig ble klippet ut og sydd fast – for hånd, bedt hele slekta på juleverksted, brygget øl, gravet kjøtt og laks, laget hodesylte, plukkefinke og rull,  Vasket husvask og selvsagt hugget mitt eget juletre var stressnivået rimelig høyt da ferien startet og det gikk opp for meg at det var under en uke til jul.

I tillegg var jeg utslitt. Selv om jeg ikke møtte veggen  før i januar, så var jeg vel på god vei i slutten av desember…
Det gikk ikke.  Selvsagt ble det jul.  Og jeg tror at jeg fikk kjøpt julegaver til alle.  Jeg antar at de jeg bor sammen med spiste ribbe, pølse, surkål  og det som hørte til her hjemme sammen med Svigermor. Selv var jeg på jobb, hadde vakt julaften.  
Men vi hadde ingen hjemmebakte kaker. Ikke hjemmebrygget øl, sylte, plukkefinke, rull, gravet kjøtt eller laks. 
Juletreet var pyntet og nissene var satt opp på peisen, men det var ikke noe kos over det. Bare stress å få ferdig alt før klokkene kimte jula inn og jeg dro på jobb.  
Ingen julekort var skrevet. 
Ingen koselige førjulsaktiviteter med venninner, unger eller familie. Bare pliktmessig med på jobbens julebord noen timer – bare for å ha vært der.

I år vil jeg ikke ha det slik.
I år vil jeg ta jula og kosen tilbake.  For for meg er jul kos, høytid og det å være sammen.  Førjulstida er full av forventning, koselige forberedelser og positivt stress. 
Så i går pakket jeg inn de første julegavene.  De ble kjøpt på salg i  januar og mai. Og siden jeg hadde ruller med julepapir i hylla og  til/ fra lapper i esken med kort pakket jeg inn gavene allerede i august.  Jeg hadde god tid, og fikk pakket inn de tre gavene pent.  Til fra lappene fikk vakker leselig skjønn-skrift.  .
Snart, en av de nærmeste ukene, skal jeg sette meg ned og lage fotobøker og julekort.  Om jeg bestiller de nå eller i november har lite å si.  
Kaker kan lages i oktober og fryses ned. hvis jeg får ånden over meg.
julegaver skal jeg kjøpe på rolige kvelder foran PCn, gjerne med et glass rødvin som selskap.

Det er fire måneder til jul.  Jeg har god tid.  I år skal jeg ta den tiden og kose meg med juleforberedelsene.
I år skal jeg rekke julekonserter og julegudstjenester  
I år skal jeg gå inn i julehøytiden med senkede skuldre.

Det er fire måneder til jul Jeg har god tid.

Kirkegården erfull av uerstattelige mennesker….

Det var visst Einar Førde som er opphavsmann til sitatet “Kirkegården er full av uerstattelige mennesker.”  Det er mange som trodde de var så uerstattelige i arbeidslivet, i politikken eller på andre arenaer at de arbeidet seg frem til fast plass på kirkegården.  

Jeg er ikke uerstattelig for andre enn for ungene, Gamle Gubben Grå og kanskje den nærmeste familie og vennekrets.  Alle de verv og oppgaver jeg påtar meg kunne fint være utført av noen andre. Det er viktig å minne seg på nå som jeg er tilbake.  
Det å møte veggen i vinter var en vekker. Men nå som jeg har klart å komme tilbake til det pulserende, hektiske livet som jeg jo elsker er det viktig å ta grep så jeg ikke plutselig smeller hodet i en ny vegg.  

Satt lenge på jobb i går.  Helt til hjernen ikke klarte å produsere noe fornuftig, og fingrene ikke klarte å produsere fornuftige svar på mailer.  Arbeidslista var langt fra tom, men hjernen sa nok er nok.
I dag var en ny lang dag.  Men i stedet for å få en kortere arbeidsliste, har lista over ting jeg må gjøre bare blitt lengre.  
Jeg kjenner at stresset kommer snikende.   
I morgen er det fredag.  Skal jeg holde løftet til meg selv om å ha tom liste når jeg går fra jobb i morgen tyder det på en ny veldig lang dag. Da bryter jeg et annet prinsipp, nemlig at jeg skal gå fra jobb senest klokka 16 på fredager.  Ta helga, senke skuldrene og slappe av.

Nei, jeg tar helga i morgen! 
Det som ikke er gjort da får vente til neste uke.   Så enkelt og så vanskelig er det.
Var link i dag, forresten.  Det trengtes en tillitsvalgt til en arbeidsgruppe, maks 4 møter.  Ingen hadde lyst eller tid.  Men jeg klarte la være å melde meg. I grunn litt stolt over meg selv der.  Ble ikke mindre stolt da først en, og litt senere en annen foreslo meg – og jeg likevel klarte å si Nei.  

Kanskje er det et lite håp om at jeg har lært – litt.

 

Alene….

Alenearbeid kan være akutt farlig på to måter: For det første er det en større risiko for at en ulykke inntreffer, men i tillegg vil mulighetene arbeidstakeren har for å varsle være mer begrenset. Sjansen for at ulykken blir registrert av andre ? og hjelp tilkalles ? kan være høyst vekslende. Ifølge Arbeidstilsynets statistikk fra årene 2011 til og med 2014 skjedde 42 prosent av arbeidsrelaterte dødsfall under alenearbeid, men tallet kan være høyere. I denne perioden døde i snitt 46 personer hvert år i landbaserte næringer som følge av arbeidsulykker.  Det vil si at hvert år dør rundt 20 arbeidstakere i arbeidsulykker mens de arbeider alene.

Arbeidstilsynet har de siste årene hatt en økning i antall meldte hendelser hvor påført vold har ført til alvorlige skader og arbeidsskadedødsfall. De ser også en økning i antall skadede personer.

Arbeid opp mot  pasienter og brukere er noe som bør tas med i risikoanalysene, understreker etaten.  De framholder også at risikoen for vold kan øke til bestemte tider på døgnet, på bestemte dager i uken,  eller der det er lange ventetider for klienter.  Lurer på hvordan arbeidstilsynet ser på faren for vold og trusler når vi legger sammen faktorene pasient, rus/ alkohol lørdag natt og lang ventetid…..  Det er arbeidshverdagen til mange turnusradiografer.

Fire nye år….

I forrige uke svarte jeg ja på spørsmålet om jeg vil stå på lista til Rødt ved neste års kommunevalg.   Det var et lett valg.  Politikk er gøy, og Rødt er blitt mitt parti.  
I disse dager arbeider vi med å lage valgprogram.  Hva er viktig for Rødt på Ringerike?  Rødt på Ringerike har selvsagt de samme politiske prioriteringene som Rødt på landsbasis, så det er snakk om å tolke hva Rødts arbeidsprogram betyr for aktuelle politiske spørsmål i Ringerike.  At vi er for flere sykehjemsplasser og vil sloss for at Hønefoss Sykehjem ikke skal bli nedlagt før nytt sykehjem er på plass, (Og da snakker vi om nytt sykehjem og ikke omsorgsboliger med eller uten bemanning) har sikkert mange fått med seg.  At vi mener fellesskap fungerer og er negativ til velferdsprofitører  er vel og relativt kjent, men hva mener vi om byutvikling i Hønefoss? Hvilken trase ønsker vi for veien mellom Nymoen og Eggemoen? og  hva mener vi om eiendomsskatt?  
Når valgprogrammet er på plass, må vi og sette sammen lista. Bestemme hvem som skal stå hvor.  
De som kjenner meg vet at jeg ikke driver med politikk for å være listefyll.  Om det blir plass en, to eller tre er ennå ikke bestemt.  Det har ikke så mye å si  Det er velgerne som bestemmer hvem som kommer inn, Men målet mitt er selvsagt å komme inn i kommunestyret
I en kommune hvor Arbeiderpartiet og Høyre har samarbeidet tett i flere perioder – og er så enige og tro at de er vanskelige å skille, og SV i flere og flere saker nesten kan forveksles med Høyre,  ja da er det på tide å få en sterk gruppe fra Rødt.  Solidaritetslista har en representant i kommunestyre i dag.  Målet vårt må være å få inn flere enn det.    

Ennå er det over ett år til valget.
Ennå er det lenge til valgkampen starter.
Jeg vet at mange av leserne mine ikke er like politisk interesserte som meg,  jeg skal ikke trette dere med mer valgprat nå.
Men  løpet av året skal jeg klare å overbevise minst en av dere om at politikk virkelig kan være gøy.

I dag gleder vi oss

Hun lukket øynene og trakk pusten godt inn. Fylte lungene med den kalde, litt fuktige høstlufta.  Hun var ute, ute i friluft.  Det var bare noen få meter utenfor inngangsdøra, men du hvor godt det føltes.  Det duskregnet.  Hun rettet seg opp i stolen, strakte ansiktet oppover mot skyene og følte regndråpene som forsiktig traff henne i ansiktet.  “Er det kaldt? Fryser du?” spurte noen med litt engstelig stemme.  Hun ristet på hodet, Kaldt, vått og deilig var det. Friskt.  

I flere  dager, uker, ja måneder hadde hun ligget i sengen.  I timer, dager, uker hvor lenge visste hun ikke helt, hadde hun ligget i sengen i rommet med de gule veggene, men i dag hadde hun kommet opp i rullestol og ut av rommet. Og nå, nå satt hun ute i en grå høstettermiddag og kjente regndråper kjærtegne ansiktet.  Hun trodde nesten at hun drømte, men regnet føltes virkelig nok.

Det var ingen drøm.  
Jeg satt der ved siden av henne i duskregnet og holdt henne i hånden.  Tårene rant litt nedover kinnene mine. Gledestårer? JA! Helt klart gledestårer.  Det var så utrolig godt å se henne i rullestolen og ikke i senga.  Det var så fint å ta henne med ut og se henne nyte den friske høstlufta og duskregnet. 

I dag gleder vi oss. 

I morgen skal jeg stille spørsmål ved hvorfor det ikke har skjedd før….

Det har aldri skjedd…..

Det har aldri skjedd, så det kommer aldri til å skje….
Det er begrunnelsen.  Jeg er lamslått og finner ikke helt ord. Et voksent menneske forteller meg at fordi det har gått bra i mange år, så kommer det aldri til å skje.  Har det klikka for dama?  Eller har a fått en utrolig sterk Gudstro? 

Det har aldri skjedd, så det kommer aldri til å skje.
Selv om du aldri har knust skallen når du har tryna på sykkel, bruker du sykkelhjelm og pålegger barn og barnebarn å bruke det.
Selv om huset ditt aldri har brent har du brannforsikring.
Båten din har aldri havarert, men du bruker redningsvest.
Du har aldri kjørt bilen til totalvrak, men bruker sikkerhetsbelte og kjøper bil med airbag…

Det har aldri skjedd, så det kommer aldri til å skje.
 Er det de samme risikovurderingene  som de moderne vaksinemotstanderne tar ?  Ingen i min familie har hatt tuberkulose de siste to generasjonene, så vi skipper BCG vaksinen, eller Difteri og trippelvaksinen.  For meg er det like dumt.  Det at ting aldri har skjedd, er jo ikke en sikkerhet for at det ikke kan skje. Noen ganger kan det være smart å være føre var.  

Sykkelhjelmer, redningsvester, brannforsikringer og biler med airbag er tiltak som har en kostnad.  
Det å sikre arbeidstakere mot vold og trusler vil og ha en kostnad.   
Men hva er kostnaden av en sykkelhjelm målt opp mot en knust skalle?
Smerten av et nålestikk mot det å være alvorlig syk?
Trygge arbeidstakerne før noe skjer, i stedet for å stå i etterkant og måtte forklare hvorfor du valgte å ikke sette inn tiltak.

Det har aldri skjedd.  Det kommer aldri til å skje.

 

 

 

Det er din skyld….

Det er en utrolig fin søndag i siste halvdel av august.  Jeg har tatt med meg litt rester fra gårsdagens middag, et lite glass sommerfugler og ei god bok og satt meg ut i kurvstolen på trammen.  Fridagen skal nytes.  
Charlie Chihuahua sover i den andre kurvstolen. Ingen gressklippere, motorsager eller løvblåsere forstyrrer freden. Alt er bare ro og fred. 

Da høres litt leven på andre siden av huset og en bannetirade som er en bryggesjauer verdig.  Hvem kan ha et så ukristelig språk på en hellig søndag? tenker jeg og ser sløvt opp fra boka.  Charlie Chihuahua løfter og dovent på hodet og knurrer lavt.  Rundt hjørnet kommer Gamle Gubben Grå og han banner og bærer seg fremdeles. Det er som om røyken står ut av ørene hans, enda sigarettpakka, lighteren og alt ligger på bordet på trammen rett foran meg.   Han åpnergarasjedøra og henter noe, mens han fortsetter å skjelle og smelle. “Aldri noe hjelp å få ” synes jeg det høres ut som. Så fortsetter  han rundt hjørnet igjen.  

Jeg forsøker å konsentrere meg om boka, men tankene tumler litt rundt Gamle Gubben Grå.  Hva var det han var så forbanna for nå?  Han drev og malte.  Jeg tror i grunn det og ved-kapping er to ting han i grunn liker.  Hva er det som gjør han så sur?  Jeg går inn og tar en titt gjennom stuevinduet.

Hm, Jeg har lenge irritert meg over den brune plena denne tørkesommeren har skapt.  Men nå er ikke plena brun lenger – eller i det minste ikke hele plena.  En stor flekk like ved stuevinduet har blitt hvit og det er ikke snø.  Forsythiaen under vinduet har også en del hvitflekkede blader.
Har du velta malingsspannet? spør jeg Gamle Gubben Grå.  Han bekrefter det surt.  Hvordan gikk det med deg, spør jeg og forsøker å legge litt omtanke i spørsmålet Jeg hadde jo sett at han så forholdsvis frisk og rørlig ut.  Nei, alt var bra med han.  Han hadde bare forsøkt å flytte på gardintrappa uten å løfte ned malingsspannet…. 
Så avslutter han som så mange ganger før – “Det er din feil…”  
Min feil.. selvsagt er det min feil.  Jeg satt jo helt rolig i en kurvstol på andre siden av huset. Klart det er min feil…

 

Det går sikkert bra….

I går meldte nyhetene om en drosjesjåfør som var blitt ranet og utsatt for vold., og en kvinne som var blitt overfalt i en garasjekjeller på vei til jobb.  
I dag melder nyhetene om en kvinne som ble knivstukket til døde utenfor en butikk på Kjelsås i Oslo i natt.  
Jeg lytter til radioen mens jeg leser Dagbladets Magasin fra i går.
Magasinet har en artikkel om vold i skolen.  Utdanningsetaten la i mai i år frem en rapport om vold og trusler mot ansatte i Oslo-skolen. Rapporten viste en kraftig økning av vold og trusler de senere årene.  Mens det i 2015 ble meldt om i underkant av 900 hendelser, et tall jeg finner svimlende høyt, ble det i 2017 registrert over 3000 hendelser.  3000!!! Det blir i snitt 20 hendelser hver skoledag. Og da snakker vi bare om skolene i Oslo….

Videre viser norsk forskning, forteller artikkelen meg, at rundt 4%av barna i grunnskolen har så store adferdsproblemer med utagering og vold at de har behov for hjelp eller behandling.  Det er i snitt en elev per klasse.  
Da Utdanningsforbundet utførte en spørreundersøkelse tidligere i år svarte 19% av lærerne at de har blitt utsatt for vold og trusler i løpet av det siste året.  27 % av dem oppfattet volden som svært eller ganske alvorlig

Men det går helt sikkert greit at en ensom radiograf er helt alene på nattevakten stund til,….

Kanskje er det jeg som tar feil….

Kanskje er det jeg som tar feil. 
Kanskje er eldreomsorgen i Ringerike helt fantastisk. 
Kanskje holder det i massevis at hjemmetjenesten har 20 minutter til et morgenstell.  20 minutter il å få opp en gammel person, få tatt morgenstellet, fått hjulpet den gamle på med klærne, gredd håret, fulgt den til kjøkkenet eller stua og kanskje hjulpet til med matlaging og spising.  Og husk – hverdagsrehabilitering er viktig! Det er viktig å ta seg tid slik at den gamle gjør mest mulig av det han fremdeles klarer selv.  20 minutter går fort. 
Jeg ser på meg selv som en relativt selvhjulpen og oppegående person, men det hender ofte at jeg trenger 20 minutter fra jeg våkner og til jeg er ferdig med morgenstellet, påkledning og frokost og er klar til å løpe ut døra..
20 minutter til morgenstell og frokost- kanskje er det tid i massevis for en pleietrengende person 

Kanskje holder det i massevis at stoppeklokkeskjemaet sier 5 minutter for tilsyn og medisinutdeling i løpet av dagen.  
Kanskje er det ikke for mye at en person i hjemmetjenesten skal ha 34 bruker-besøk i løpet av en 8 timers vakt. Med litt kjøretid imellom brukerne er det litt av et tidsskjema. Men kanskje er det jeg som tar feil, kanskje er verden så enkel at den lar seg planlegge på et exel  ark ned til minste detalj – også når vi har med gamle og syke mennesker å gjøre. 

Kanskje er det god eldreomsorg å gi beboere på sykehjem som trenger hjelp til spising  en halv kopp velling til frokost – hver dag.
Kanskje er det bare rett og rimelig at den unge ekstrahjelpa, den unge 0% arbeidstakeren, som byttet ut vellingen med brødskiver – og fikk i beboeren 4 skiver mat + kaffe og juice får kjeft og ikke ros.  I en kostnadseffektiv eldreomsorg feildisponerte hun tiden.  Det tar langt mindre tid å helle en knapp desiliter ned i en tom, gammel mage enn å bruke tid på å langsomt putte inn brødbiter en for en.  

Kanskje er jeg bare kravstor når jeg mener det er dårlig pasientbehandling at en beboer på et sykehjem ikke er utenfor rommets fire vegger på over to måneder.  
Kanskje er det bare jeg som synes det er lite verdig at en gammel sjel må ta i mot gamle naboer som kommer på besøk kun iført bakvendt sykehus-skjorte og bleie.  
Kanskje er det bare meg som ikke synes det er OK at pleierne glemmer å gi en beboer mat til i snitt tre måltider i uka.

Kanskje blir lett for følelsesmessig engasjert, jeg har blitt beskyldt for det av politiske motstandere før, når jeg blir trist, utrolig trist av mailer hvor gamle mennesker ber meg om en giftsprøyte for å slippe å bli pleietrengende i vår kommune.  

Kanskje er det bare meg og de som mener det samme som meg, det er noe galt med.  Alle de som har viktige roller og vet, sier jo at eldreomsorgen er god i kommunen.  Kanskje er det bare jeg som er for kravstor.

Innesperra…

Så er det den dagen i året igjen. Vi er innesperret.  Umulig å forlate boligfeltet eller motta gjester som kommer så langveis fra at man trenger bil. Unntakstilstand.  
En hel horde svette mennesker med treningstights, vannflasker og matte blikk sperrer veien sammen med gule sperrebånd og bryske mennesker med gule refleksvester.
“Løpefest” kaller de det, og de gule plastbåndene har flagret fra tredje hvert grantre i hele sommer for å vise glade trimmere som eier veien og verden den mest snirklete veien mellom Vik og Jevnaker.  
Snart er festen over her oppe. Løperne har løpt av gårde til Maratonfester på Gledeshuset, Koopwrativen eller Sundvollen Hotel. Grøftekanter og hagegjerder kommer til å være dekorert med gjenglemte treningsjakker og drikkeflasker resten av helgen og et stykke ut i neste uke.  De gule plastbåndene kommer til å blekes utover høsten og langsomt ramle av grenene i løpet av høststormene og de mørke vinternettene.  Men under lyng og kvist ligger de sammen med båndene fra tidligere års maraton.