Lange late feriedager

Lever fremdeles godt på minnene om en deilig avslappende sommerferie som dessverre gikk alt for fort.  Ser på alle bildene, minnes alle turene med hundene og Gamle Gubben Grå og drømmer meg tilbake.  

Bildet er fra Frisvannet innerst i Strømsoddbygda.  Et sted jeg snublet over i fjor, og som er et av de mest idylliske fotomotiv jeg kan tenke meg.  Vi var der en dag i ferien, og det var like idyllisk i år som i fjor.  
Vi er lovet en fin høst, og jeg har lovet meg selv at jeg skal ta grep slikat jeg får til noen gode opplevelser i hverdagen også når det ikke er ferie.  Har kanskje ikke lykkes så godt med det denne første arbeidsuka, men jeg var da ute med kameraet en ettermiddag og fikk tatt noen bilder, helsebot for sjelen.  Jeg fikk og med meg Gamle Gubben Grå og hundene på en tur en ettermiddag etter jobben.  Så litt flink er jeg, men jeg skal bli bedre.  

Jeg er redd for å bli gammel og pleietrengende

Eldreomsorg er et tema som opptar meg.  teksten under er et leserbrev jeg har skrevet til lokalavisa som svar på et leserbrev fra en politisk motstander. 

Jeg er redd for å bli gammel på Ringerike, Runar Johansen,  og ditt leserinnlegg gjorde meg enda mer engstelig.  
Den taksameter-eldreomsorgen som du skisserer skremmer meg virkelig.  
Man skal få en “basis-pakke” og alt ut over det må den eldre eller dens pårørende betale mer for. Jeg føler jeg får frysninger langt nedover ryggen av en slik kynisk og menneskefiendtlig tankegang. 
“Fylle opp vannglass 2 kr”
“Trøste engstelig beboer 50 kr”
“Ekstra toalettbesøk 30 kr – pluss ev. smusstillegg ” 
Er det en slik prisliste du tenker deg?
For å snakke et språk du forstår, blåruss-språket. Er du klar over hvor mye ressurser vi måtte bruke på å administrere et slikt system?  Hvor mye ressurser som kunne vært brukt til ren konkret omsorg som du med din taksameter-eldreomsorg ville kaste bort på rene administrative kostnader?
Jeg forstår at du ønsker private tilbydere – velferdsprofitører- inn på markedet, men tror du det blir mindre administrasjon av den grunn?  Og for fortsatt å holde oss til blåruss-språket, om det er privat aktører eller det offentlige som utøver tjenesten er det fremdeles “kunden” som betaler for de administrative kostnadene.

Du er blåruss, jeg har arbeidet 30 år i helsesektoren.  De 30 årene har gjort meg mer og mer overbevist om at er det en sektor hvor markedsøkonomisk tankegang og New Public Management virkelig er feil, så er det helse- og omsorgssektoren.  Pleie og omsorg bør deles ut etter behov, ikke etter størrelsen på lommeboka eller hvor mye “kunden” er villig til å betale.

Du sier vi må tenke nytt i eldreomsorgen, jeg foreslår at vi tenker nytt når det gjelder kommunepolitikken. Politikk handler om prioriteringer.  For meg er flere sykehjemsplasser og økt grunnbemanning i hjemmetjenesten viktigere enn økte politikerhonorar og sponsing av snø på Ringkollen.
Hvis vi som politikere gjør de riktige prioriteringene nå, kan jeg gå alderdommen trygt i møte.  Da slipper jeg som gammel og pleietrengende å være redd for at jeg må be en av ungene vipse over en  hundrings før jeg trekker i ringesnora og bestiller et ekstra toalett-besøk.

Hvor dum kan en bli?

Uavhengig av om regjeringen er blå-blå, knall rød eller går i sjatteringer av gult og grønt forventer jeg at regjeringsmedlemmene  er noen av våre fremste hoder.  Jeg forventer at de som er satt til å lede landet er plukket ut blant de virkelige toppene i sine partier, og at partiene velger de fremste av sine medlemmer til og fronte de tyngste plassene partiet skal  betjene.  Når jeg nå kritiserer Per Sandberg, er det Per Sandberg jeg kritiserer.  Ikke Frp som parti, ikke Frp sin politikk – og ikke samtlige andre mennesker som føler eller har tilknytting til partiet.   Dette handler ikke om å skåre enkle poeng i en politisk kamp.  

At Fiskeriministeren reiser på ferie til Iran uten og informere statsministerens kontor, i strid med regelverket, er slik jeg ser det, litt mer enn kritikkverdig. At han mener at han selv er i stand til å bedømme sikkerhetsrisikoen og ta de forholdsregler som er nødvendig, i stedet for å overlate det til PST, viser at han enten har utrolig stor tro på egne evner, eller utrolig liten tro på PST sine kunnskaper.  Jeg er ikke sikker på hvilke av de alternativene som gjør meg mest bekymret..

Når han tar med seg jobb-telefonen sin, med alle de opplysninger som ligger i en slik telefon i dag, ja da viser det om slett dømmekraft, og en utrolig liten forståelse for hvilken sikkerhetsrisiko han utsetter langt flere enn seg selv for.
Er vi tjent med å ha et menneske med så slett dømmekraft i regjeringen? Jeg mener nei.

 

 

Iskrem hos slakteren

Har du sett noe så fristende som denne iskremen her?  
Gamle Gubben Grå kjøpte den til meg en dag i ferien. Vi hadde tatt en tur til sentrum an Hønefoss, og ville bevilge oss en liten rast på torget.  
Iskremen er kjøpt i slakterforretningen til Leiv Vidar.  Ja, du leste riktig. Iskremen er kjøpt hos slakteren.  Leiv Vidar, kanskje best kjent for sine pølser, har et slakteriutsalg i Storgata rett ved torget og der har de en “ismaskin” som blander iskrem og bær til den lekreste is mens du står og venter.   Dette er bringebær-varianten, og den smakte enda bedre enn den ser ut.  I følge Gamle Gubben Grå smakte multeisen akkurat like fantastisk. 
Så er du i Hønefoss en gang bør du unne deg en iskrem fra slakteren.

Dette innlegget er overhode IKKE sponset,

#iskrem #leivvidar #hønefoss

Mine manglende kokekunnskaper slo til igjen….

Her om dagen skulle vi unne oss en ordentlig gourmetmiddag i heimen.   Vi fordelte arbeidet.  Gamle Gubben Grå, som jo er kokk, skulle ta seg av frrett og hovedrett og jeg skulle stå for desserten.  

Gamle gubben Grå imponerte som vanlig. Tryllet frem parmesan-panert ei med fennikel-salat og noen helt fantastiske akte Cherry-tomater til forrett. .  Det var fantastisk godt.  Spesielt var jeg fornøyd med de tomatene… jeg er utrolig glad i tomater.
Han fulgte opp og leverte om mulig i enda større grad på hovedretten. Kalvesteik, pastinakk- og potetrøsti med soppsaus og kryddersalat.   Hva skal man med dyre restaurantbesøk når man har “verdens beste” kokk boende i huset?

Så var det min tur da. Jeg og desserten. 

Jeg hadde startet tidlig på dagen. En god dessert trenger gjerne litt forberedelser, eller litt tid i kjøleskap eller fryser.   Så allerede rett etter frokost var jeg i gang.  Jeg skulle lage Lime-kransekake med hvit sjokolade.  Virkelig noe søtt og godt og som skulle serveres med en god kopp svart kaffe.  
Kransekakedeigen hadde jeg kjøpt ferdig, den ble revet grovt på rivjern og så blandet med melis, eggehvite og revet limeskall.  Dette gikk helt greit.  Rivjernet kan jeg bruke – både til lime og kransekakedeig, og jeg er en kløpper på å skille plomme og hvite.  Ikke er kjøkkenmaskinen  så veldig dårlig til å røre ting sammen heller, så dette ble bra. Prøvesmakte litt- og var fornøyd.
Deigen ble satt et par timer i kjøleskapet..

Så ble deigen rullet ut til små kuler.  Barneskirenn.  Egentlig skulle disse kulene dras litt opp, slik at de fikk dråpeform – ikke fullt så enkelt. Men selv om jeg ser at estetisk ville nok dråper være bedre enn kuler,  bestemte jeg meg for å kalle kulene mine for perler, det hørtes finere ut, og droppa å slte med å få til dråpeformen.  
Perlene blestekt, og de ble fine og gylne, ikke for lyse, og ikke for brune. Snart kunne jeg håve inn noen etterlengtede husmor-poeng.  

Det var bare den siste lille finishen igjen.  Den hvite sjokoladen.  
Den skulle smeltes, og så skulle dråpene… jeg mener perlene, dyppes delvis i sjokoladen. 
Vi har en sjokoladesmelter her i huset.  En liten kjele som passer oppe i en litt større kjele.  Sjokoladen skal i den lille kjelen , vannet i den store, og så smeltes sjokoladen langsomt i vannbad på en plate på komfyren. (Det er slike ting man ofte får i huset når man er gift med en kokk..)  Utrolig praktisk, men den sto skitten på oppvaskbenken uten at jeg helt forsto hva den var blitt brukt til… (Mulig den kan brukes til annet enn sjokolade…) Fant ikke noen andre kjeler som passet til sjokoladesmelting i vannbad. Så jeg bestemte meg for å smelte sjokoladen rett i en liten kjele på kokeplata.  Går sikkert helt greit, hvis jeg rører godt og er ekstra påpasselig.  
Men så så jeg bort et minutt eller to for mye, kjente lukta av lett svidd sjokolade, og den hvite sjokoladen hadde blitt- om ikke brun så litt gyllen…. 
Nei, jeg ville ha HVIT sjokolade, så ny plate ble funnet frem.  Nå bestemte jeg meg for å være smart og moderne, ny-tenkende – og puttet sjokoladen i mikrobølgeovnen, skrudde på knappen på full styrke, og bestemte meg for å rydde litt på kjøkkenet til mikroen kom med sitt glade pling.  
Etter få minutter var kjøkkenet brått og uventet fylt  av røyk.  Det sto store røykskyer ut av mikrobølgeovnen.  Og det som lå i porselensskåla var langt fra hvitt. 

Limekransekake UTEN hvit sjokolade er også godt….

Liten hund på lang tur

Her om dagen, mens det fremdeles var ferietid, var jeg og Charlie Chihuahua på en ordentlig langtur.   Charlie Chihuahua er ikke vant til å gå så veldig lange turer.  10 minutters småturer i nærområdet var nok vanen der han bodde før han kom til oss.  Til å begynne med var han veldig pysete.  Ville ikke ut når det var kvelden, ikke ut i regnevær, og både vanndammer og høyt gras var farlig, veldig farlig.  

Gradvis har vi latt han utforske verden, og vi ser at han blir tøffere og tøffere.  I går hoppet han rundt i styrtregnet og så ut som om han koste seg veldig. Gras og skog går og bra, og han nøt å være på hytta her om dagen.  Han har lært seg og gå trapper, og å hoppe opp i sofaen. Blir spennende å se han til vinteren.  

Så her en ettermiddag tok Charlie Chihuahua og jeg og gikk en 10 km tur.  Vi gikk stort sett på grusveier og gode stier, mens sola gikk ned i vest. Siden Gamle Hund bare klarer slike turer på de beste dagene, var det godt å ha med en hund som orket å traske litt.