Sophie Elise på toppen av lista har ikke kommet med noe nytt. Det er de samme spørsmålene som hun hadde i går. Jeg gidder ikke svare på de samme spørsmålene dag etter dag,.
Hopper til nummer to på lista. Kokken, og bollemusa hans – stekt denne gangen. Må jeg si mer? Jeg sukker og vurderer å ta en ny vri. Hva med å kommentere den nederst på lista? Nummer 100!
Der er det inngående skildring av tannverk og trekking av visdomstenner…… Jeg dropper andre bloggere og konsentrerer meg om mitt eget liv.
I går var det heldags kommunestyremøte. Budsjettet skulle vedtas. Etterpå var det middag og en tur på byens juleshow. En lang dag.
I dag er det dag to av kommunestyre. Om et par timer må jeg dra ned til rådhuset igjen. Parkeringa der nede er glasert, og jeg håper jeg klarer strekningen bil-rådhus-bil uten å knekke bein, armer eller lårhalser. Ja, helst uten å ramle og. Lite verdig om jeg skulle bli liggende på ryggkulen å sprelle som en hvalross på land .
Hei folkens. Jeg har kommet meg opp på en 48. plass igjen 582 klikk. Dagens analyse; å skjelle ut Kokkejævel gir flere klikk enn sponsing av Kirkens Bymisjon. Trist, men jeg er jo glad for plassen og klikkene jeg.
Men i dag er atter Sophie Elise på topp av lista, og hun svarer på spørsmål – så da setter vi i gang med spørsmålsrunde. Jeg vet at mange av dere er nysgjerrige på å lære litt mer om denne kjerringa..
Hvorfor vil du ha akkurat de hunderasene, Chihuahua og Australsk Sheepard når du får så mye kritikk for det?
For det første, når har denne kjerringa brydd seg om hva folk måtte mene?
Når det er sagt, så har ikke jeg fått med meg noen kritikk av hundene våre og valg av rase heller.
Hundene våre er omplasseringshunder. Toby, Kjøteren, har vært hos oss i 11 år. Han er en voksen hund på 16 år. han kommer fra familien til kameraten til Yngste Sønn og ble omplassert til oss etter samlivsbrudd. Jeg fant han på Finn. Men kjente jo både eier og hund fra før. Godt for en gutt som etter at foreldrene gikk fra hverandre og han flyttet tilbake til Tyskland med mor og søster at det var bestekompisen og hans familie som overtok hunden “hans”.
Charlie Chihuahua dukket også opp på Finn. Vi ønsket en mindre hund. Så da muligheten meldte seg ble det chihuahua. Litt kult, fordi chihuahua er liksom ikke den rasen folk forventer av denne kjerringa. Charlie er omplassert to ganger. Hos første eier var han “veskehund” og statussymbol. Hos andre eier var han mer hund, var mye i bur, og lite ute på tur, Men var trent masse i kunster.
Hos oss er han hund. Oppdras som alle de andre hundene vi har hatt, men får ligge i senga om natta fordi han er nervøs og kontaktsøkende. Han hopper i snøen, er med på lange turer og koser seg med å være hund.
Så som dere skjønner, lite med Research på oppdretter, men litt på rase.
Hvor produseres Glöd Sophie Elise? Hvor kan jeg få tak i det om det er utsolgt?
Har ikke peiling på hvor den blir produsert. Sophie Elise påstår UK, men hva vet jeg? Kan godt være laget av barnearbeidere i Bangladesh for alt jeg vet. Hvis den er utsolgt er det nok av andre ting du kan smøre inn kroppen din med.
Er du ferdig med å pusse opp hjemmet ditt nå?
Niks! Men jeg mener at oppussing av Drømmehuset er et evigvarende prosjekt. Det er alltid noen nye ideer man kan teste ut og noen forbedringer som må gjøres når man har et hus.
Jeg ønsker meg nytt gulv, brystningspanel som ser ut som røkt eik, og en kunstig peis i gangen. Gjøre om gjesterom fra avdanka ungdomsrom til noe mer hotellfølelse. Fiskebeinsparkett i stua, finne på noe spennende på loftet og i loftstua, pusse opp vaskerommet ,gjøre noe med hobbyrommet og fikse opp kjellerboden, lage vinkjeller…. Nok av ville og mindre ville ideer. Ja og male hele kjøkkenet, innredning og vegger grønt.Nytt gulv skulle jeg også gjerne ha der, og tak over terrassen….
Har du vaskehjelp hjemme?
Niks.
Jobber egentlig faren din for deg, betaler du han?
Niks.
Pappa er 89, og en sprek mann for alderen. Utrolig sprek. Men det er nok jeg som gjør han flere tjenester enn at han jobber for meg. Slik bør det vel og være?
Hva er det beste med Gamle Gubben Grå?
Vet du, det spørsmålet har jeg stilt meg selv mange ganger…
Men jeg føler i motsetning til Sophie Elise ikke at jeg forelsker meg i et nytt menneske ofte. Etter 30 år sammen kjenner vi hverandre ut og inn, på godt og vondt. Han fornyer seg sjelden, leses aldri. Rutete flannelsskjorte i dag som i 1989. Lewis 501 er derimot byttet ut med ei grusom arbeidsbukse, og han har ikke tatt meg med på den “reisen”, for å bruke Sophie Elises uttrykk.
Vi er ikke flinke til å aktivt jobbe med forholdet, men vi er flinke til å sette av tid til hverandre. I det minste når jeg finner tid til det. Vi er flinke til å kommunisere eller kommuniserer i det minste tydelig. Ja, noen ganger så tydelig at halve nabolaget får det med seg… (Det er selvsagt alltid Gamle Gubben Grå sin feil ) og han får av og til frem det verste i meg.
Samtidig får han frem det beste i meg. Sammen med Gamle Gubben Grå er jeg trygg, kreativ og leken. Han er min rake motsetning. Vi utfyller muligens hverandre..
Hvorfor er du så sjeldent sammen med venner? Hvem vil du regne som dine nærmeste?
Jeg går blitt flinkere til å prioritere venner, og jeg hadde en god kaffe-prat med Barndomsvenninna i forrige uke. Jeg ringte og ” Hun som ikke er så pen, men veldig klok”. Vi hadde en god prat til tross for at det var midt på natta der hun var, i Thailand. (Hun nevnte liksom den kjennsgjerningen i en bisetning sånn et stykke ut i samtalen.) Hun som dukka opp i venneflokken på ungdomsskolen har jeg ikke snakket med på en stund, og hun som dukka opp i venneflokken på gymnaset likeså. Med store barn, gamle foreldre og mye arbeid blir det ofte slik.
Jeg har ramla ned til 56 plass og fikk bare 558 klikk. Analysen jeg trekker ut av det, er at rompa til Sophie Elise selger mye bedre enn reklameinnlegg for Kirkens Bymisjon. Synd men sant.
I dag er det Kokkejævel og rampenissen hans som er på topp. (dukk) noen ganger gleder jeg meg til jul, bare for at denne pina av en adventskalender skal ta slutt…
Jeg forstår at den som hjelper Rampenissen til Kokkejævel med alle rampestrekene har det ganske så morsomt. Og som intern humor i heimen kan jeg le av en del av de. Men må alt deles på blogg?
Som sagt, jeg ser humoren.
Hadde jeg pakket inn kaffemaskinen her i huset i aluminiumsfolie og også pakket inn ledningen og på den måten forsinket dagens første kaffekopp for Gamle Gubben Grå med flere minutter, hadde det blitt månelyst her i Drømmehuset også.
Hadde jeg i tillegg også pakka inn røykpakka med mengder av papir og tape samtidig, ja da kunne vi sikkert feira nyttårsaften her på feltet med en gang. For da hadde den vanligvis ganske sindige Gamle Gubben Grå eksplodert som en ildsprutende drage og jeg kunne ha ventet meg en grusom hevn.
Og Kokkejævel; hvor spennende tror du det er at du nesten daglig viser frem underbuksa di på blogg?
Sorry, men man drar ikke lesere på blogg med undertøy med mindre det er en smekker kropp inne i undertøyet, en som kan å posere.
Hva som er mest mandig av undertøy med nissemotiv og undertøy med pepperkakemønster? INGEN AV DELENE!!!!!
Reklame | merket for å kunne bruke ordene rabatt og reklame + sikkert noen til
Hei dere
Jeg visste jeg kunne stole på Sophie Elise. Nå er jeg oppe på en 47. plass med 818 klikk, en økning på 3 plasser og 3 klikk. “Jeg er så glad i rumpa….. til Sophie Elise.” Og nettopp Sophie Elise troner fremdeles øverst på lista også i dag!
Nå har jeg en virkelig gladnyhet til dere. Nei, jeg har ikke ordnet noen rabattkode hos Body-Shop eller noen andre butikker for dere. Ikke har jeg prøvd å få til det heller. Men man kan glede andre uten å gi bort rabattkoder.
Det er flott at Body Shop gir litt av fortjenesten for hvert salg til Plan International. Men jeg blir ikke så imponert over en slik PR gimmick. (Selv om de gjorde det allerede før det ble trendy.) Vil du at julehandelen din virkelig sjal gjøre en forskjell, Gi ei geit! (Kirkens Nødhjelp) eller støtt Kirkens Bymisjon sitt arbeid, og gled en som gruer seg til jul.
Sophie Elise er veldig fornøyd med Tea Tree produktene som har gjort underverker på hennes hud. Du kjøper et “Kit” for bare 229 kroner, og bruker du rabattkoden hennes blir det enda billigere. Hvor mye billigere sier hun ikke noe om, prosentregning og sånt er ikke hennes greie, (Tallet er 183,20)
Gaveeskene til Body Shop er ekstra fine i år, synes Sophie Elise. Og produktene er så drøye. Hun har en body-lotion hun har hatt i over et år. Ja, hvem av oss har ikke noe krem eller lignende fra en gavepakning vi fikk i fjor innerst i badeskapet? Jeg har opp til flere krukker. (Memo til meg selv På tide og ta en opprydning i badeskapet.)
Hun liker ansiktsmaskene deres og…. Ja hun kunne faktisk ha ramset opp hele produktkatalogen deres. SÅ glad er hun for dette samarbeidet. Så kan vi alle tenke oss hvor mye hun får betalt for dette samarbeidet. For husk; Sophie Elise er en suksessrik forretningskvinne.
Jeg er glad i å gå på kaffe’. Jeg er glad i kaffe-latte Her i byen koster en latte rundt 47 kroner på de fleste kafeene. På kafeen til Kirkens Bymisjon, midt på torget, koster den 38,-. En kopp svart kaffe koster der 20 kroner, med påfyll. Kirkens Bymisjon overtok det gode gamle bakeriet og konditoriet midt på torget etter at både den ene og den andre hadde gått konk der. De gir arbeidstrening til folk som trenger det, og byen har fått beholde en kafe som har vært der i generasjoner. Folk slutter opp om tilbudet. Det er alltid stinn brakke, og de måtte etter et halvt års drift kjøpenabolokalet, slå ut veggen og doble arealet.
På kafeen til Kirkens Bymisjon i Hønefoss får du altså billig og god kaffe, og noe å bite i hvis du vil. De har et stort utvalg. Du behøver ikke hilse fra meg, hviske konspiratorisk en rabattkode eller vise frem dette innlegget i kassa. Rabatten er den samme for alle. Mulig det finnes et lignende tilbud i nærheten av der du bor.
(Nei, jeg får selvsagt ingen ting for å skrive dette innlegget. Ønsker bare å støtte opp om en god sak)
Noen ganger smiler lykken til meg. I går var jeg deprimert, hadde havnet på en 63. plass med bare 466 klikk og en fasttape kokk i underbuksa var det jeg skulle skrive om.
Men litt skriverier om sex, tøypeniser og familie-bibler og vips så er jeg oppe på en 50. plass med 815 klikk. Og ikke nok med det, ingen fasttapa kokk øverst på bloggtoppen i dag, men derimot gode gamle (?) Sophie Elise og rumpa hennes.
Sophie Elise er som “alle” vet i L.A. for å operere rumpa si nok en gang. Nå er operasjonen over, og hun begynner å komme til hektene igjen Både foran og etter operasjonen har hun lurt veldig på hvordan hun skal dele opplevelsen med oss leserne.
Hvem ser på en operasjon som en opplevelse?
Hun vil heller ikke romantisere det hun har gått i gjennom, det er bra. Jeg synes ikke en rompe-operasjon høres spesielt romantisk ut.
Hun har hovnet opp i hele kroppen, og har kastet opp, hvis noen av mine lesere synes det er nødvendig informasjon og få til kaffekoppen. Så hun ligger stort sett på magen i senga og ser på serier .
Sophie Elise ble provosert men ikke sjokkert når hun fikk greie på at implantatet hun fikk i rumpa egentlig var beregnet til puppe-forstørring. Hun hevder at det at det er brukt silikonimplantat i rumpa i stedet for fettimplantat har gitt henne ubehag og smerter, og at de på sikt ville vært direkte farlig.
Sophie Eises eventuelle ubehagsfølelser og smerter er jeg ikke så opptatt av. Men kan et silikonimplantat i rumpa virkelig værefarlig? Her må googling til.
Jeg finner ut at et av verdens mest brukte silikonimplantat firmaer hadde en skandale i 2011 eller der omkring da man fant ut at silikonet de hadde brukt ikke var til medisinsk men til industriell bruk, og at man mente at mange kvinner hadde fått lymfekreft etter at slike silikonimplantat hadde lekket. Jeg vet og at noen mener det er en viss sammenheng mellom silkonimplantat og bindevevssykdommer som f.eks fibromyalgi, men det er vel ikke avhengig av hvor silikoner er sprøyta inn.
Men nå har jo ikke Sophie Elise silikon i rumpa. Hun har foretatt en BBL (Brazilian buttock lift). Altså har hun fått sprøytet inn sitt eget fett, fettsugd fra et annet sted på en mager ungjentekropp, Plastikkirurgen i L.A. sier at dette er den farligste kosmetiske kirurgien du kan gjøre, med høyest dødelighet. Bedre å kaste bort pengene sine på han, altså, enn å kaste de bort på rumpekirurger nede i Tyrkia.
Men det er faktisk fakta at BBL er den kosmetiske kirurgien med høyest dødelighet. Det skyldes at når man sprøyter fett inn i rumpemuskulaturen, er det fort gjort at det går hull på en blodåre og at man da får fett sprøytet inn i blodbanen. Med den faren det gir for blodpropp. en slik blodpropp transporteres med blodet, og kan feste seg på et dertil lite egnet sted, som for eksempel hjernen (Hjerneslag) eller hjertet (Hjerteinfarkt) eller stenge blodtilførselen i andre områder av kroppen hvor det også er kjekt med litt blodgjennomstrømning.
Hvilken måte Sophie Elise er operert på nå, sier hun ikke noe om. Men jeg håper de fleste av mine lesere er enig med meg i at det er en totalt unødvendig operasjon.
Nå får ikke Sophie Elise sitte mer enn 15 minutter om gangen de neste to ukene. Det blir en slitsom flytur hjem til gamlelandet i overmorgen. Sliten for alle medpassasjerene når hun skal traske opp og ned midtgangen hvert kvarter i en elve timers flytur. Sitter du i L.A: og skal hjem til Oslo på onsdag kan det være en ide og vurdere ombooking av billetten…
At hun ikke kan trene på en måned derimot tar jeg ikke så tungt. Jeg har heller ingen planer om å trene den neste måneden.
Sophie Elise har med seg Henrik, som ikke må forveksles med kjæresten Kasper. Det er hun glad for, for hun har vært i dårlig form med oppkast og forstoppelse. Hvorfor man da ikke liker å ha kjæresten der til å dulle rundt seg, forstår jeg ikke. Nå er ikke Gamle Gubben Grå den beste på dulling, men når jeg har trengt noen til å stelle med meg, er det han jeg ønsker å ha der og ingen av mine gode venner, selv om de er aldri så kjærlige.
Jeg er utrolig glad i den rumpa jeg har, mulig den henger litt. Men den er stor og rund og god å sitte på. Lytter til DDE, og svinger vaskefilla. Her skal det vaskes til jul!
Gamle Gubben Grå og noen av slektningene hans ryddet og tømte leiligheten etter en avdød enslig onkel i går. Den gamle hadde levd et godt og langt liv, og døde tidligere i år. Nå skulle leiligheten tømmes og klargjøres for salg. Mye er samlet etter et langt liv, og det noen ser på som lite å ta vare på kan andre se på som skatter.
En av de tingene Gamle Gubben Grå hadde med hjem var denne Bibelen.
Som dere ser er dette Bibelen til Magnhild Randem, gitt i konfirmasjonsgave i 1909.
Magnhild var farmor til Gamle Gubben Grå. Hun døde da han var 9 år gammel.
Jeg tar litt skinnpleie og renser den velbrukte skinnpermen. Gullskriften stråler litt bedre frem Jeg går ut i gangen og titter opp på bildet av Gamle Gubben Grå sine besteforeldre som henger på veggen i gangen såmmen med andre for lengst avdøde slektninger i Gamle Gubben Grås familie.
Ville du like at ett av barnebarna tok vare på Bibelen din?
På en av de første sidene har Bestemor Magnhild skrevet med sirlig skrift. navn og fødselsdato til ektemannen sin Einar Peder Nikolai Bøhler, så sitt eget navn og fødselsdato og så ungene en etter en navn og fødselsdat o; Ole, Gunhild Sofie, Inger Thorine, Hans Per, Åse o Knut, Svigerfar og yngstemann i søskenflokken. Familiebibel.
Nederst på siden har noen ført inn Magnhilds dødsdato 18.12.1972 og datoen for begravelsen
10 år senere har noen klippet sirlig ut dødsannonsen til ektemannen Einar og puttet den forsiktig inn i Bibelen.
Jeg leser navnene en gang til. Magnhild og Einar døde for mange, mange år siden. Av barneflokken på seks er det bare Inger som fremdeles lever. Ei gråhåret lita dame som fylte 90 nå i høst. De andre er døde. Snart er det vi som er den eldste generasjonen.
Jeg lukker Bibelen, og bærer den bort til anretningsbordet i stuen. Vi har hatt en gammel Bibel jeg har kjøpt på et loppemarked liggende der. Nå skal den få avløsning av Bibelen til Magnhild. Så hekter jeg bildet av Magnhild og Einar ned fra veggen i gangen, plasserer det sammen med Bibelen på bordet og tenner et lys. Jeg liker den følelsen av slekters gang som slike ting gir. .
Nå er det krise folkens! Jeg har havna helt nede på en 63. plass med bare 466 lesere. Og så jeg som satt og var så tøff i tryne på julebord i går og sa at jeg hadde stabilisert meg rundt 50. plass med rundt 700 klikk. Det ble skrytt av at Kokkejævel hadde kåret meg til Norges morsomste blogg, og greier. Og hvis folk sjekker fakta i dag, så er jeg på en 63. plass med bare i overkant av 400 lesere. Gjett om denne kjerringa på 50+ kommer til å fremstå som ei som er litt stor på seg selv.
OK, jeg har kanskje ikke vært så veldig morsom de siste dagene.
Jeg skroller nedover min egen blogg. De siste innleggene er ikke akkurat noen høydere. Det siste gode innlegget var Til deg som ønsker å leve som jeg skrev på onsdag. Det er et bra innlegg. Et jeg er stolt av. Men det er jo ikke et morsomt innlegg, mer et alvorlig tema. Det er lenge siden jeg har vært morsom…Forfullgt av x-en… som jeg skrev torsdag 29.11 var vel sist det var tilløp til humor på denne bloggen.
Så når jeg sto opp i dag, klikket jeg meg kampklar inn på topplista. I dag skulle jeg, med utgangspunkt i dagens toppblogger skrive et innlegg som virkelig setter rammen for det noen en gang mente var Norges morsomste blogg Og hva møter jeg? Først mitt eget nederlag med en 63. plass. Kan jo helt ta motet av ei kjerring dagen etter julebordet. (Man er alltid mye tøffere på julebordet enn dagen derpå..)
Så var det toppblogger-innlegget da.. Motet sank ytterligere. For hva møter meg? Jo en kokk som har tapet seg fast til spisebordet kun iført nisse-truse, og som skylder på ei bollemus og en haug plast-nisser. Man kan få lyst til å dunke hodet i tastaturet av mindre.
Innlegget har han til overmål kalt “Kringsatt av fiender”.
Sangen, eller diktet, “Til ungdommen” av Nordal Grieg, også kjent som “Kringsatt av fiender” er en av de sterkeste tekster jeg vet om.Jeg har alltid likt den, spiller den ofte i bilen når jeg suser av gårde mellom alle mine gjøremål. Den er på motivasjonslista mi.
22. juli 2011 ble den sangen enda mer spesiell for meg. Jeg er blitt fortalt at noen av de som svømte fra Utøya den gråe og regntunge julidagen sang den sangen mens de svømte. jeg sto på sykehuset og tok i mot flere av disse redde, ungdommene som var blitt skadet mens de flyktet for livet. For meg handler disse ordene “Kringsatt av fienden” om noe langt mer alvorlig enn en kamp mot tøynisser og bollemus.
Jeg klarer ikke å være morsom i en tekst med en slik overskrift.
Og det er kanskje sakens kjerne. For siden torsdag 28.november, sist jeg klarte å være morsom på blogg, har jeg ikke hatt lyst til å være morsom. Jeg har kanskje på mange måter følt meg, som kokken der han satt i trusa omgitt av tøynisser. Følt meg omringet av et samfunn som jeg undres på om er i ferd med å gå av hengslene.
Hva i all verden er det egentlig som skjer?
spør Kokkejævel i innlegget sitt. Det spørsmålet har jeg spurt meg selv en del ganger de siste 10 dagene.
Er det virkelig mulig? Skjer dette på ordentlig?
spør Kokkejævel. Og jeg har vel stilt meg lignende spørsmål de siste dagene.
Jeg er et slikt menneske som ikke ler av grove vitser, men rett og slett blir flau, ille berørt. Et menneske som mener at det Gamle Gubben Grå og jeg måtte bedrive over eller under dynene hører privatlivet til, og som fort blir litt flau hvis sex blir tema. Kall meg gjerne prippen eller kysk, men slik er jeg. Mens jeg skriver dette, blir jeg plutselig oppmerksom på at radiogudstjenesten toner ut av radioen som alltid står på på kjøkkenet, og rødmer av å skrive om sex midt i kirketiden, selv om jeg sitter helt alene ved spisebordet.
De siste dagene har kjensgjerninger som Fucking-good-friends, snapp av snopp, og andre problemstillinger rundt sex- og arbeidsliv vært tema for en møteserie og for ganske mye tankevirksomhet.
Når helga endelig kom sent fredag ettermiddag var jeg temmelig utlada og klar for noen rolige dager.
Jeg tok med meg Lille Bille og tre Muncholm på julebord. Var sliten og som sagt ikke egentlig i festhumør. Men gjengen på jobben på sykehuset er en morsom gjeng, og når det blir innbudt til Julebord i garasjen hos a Bjørgunn i år som i fjor, ja da møter jeg selvsagt opp. Og til deg som spurte; JA, jeg synes helt klart Sjefen også burde ha følt sin besøkelsestid.
Gjengen på jobben på sykehuset vet heller ikke alltid hva denne kjerringa bruker tida si på, og hva temaet for diverse møter er. Så de kunne ikke vite at denne kjerringa knapt har tenkt på noe annet enn sex den siste uka og var drit-lei alt som hadde med peniser og andre lignende ting å gjøre. (Ikke be meg definere lignende ting! Jeg er prippen, OK?) Ikke tror jeg de ville tatt nevneverdig hensyn til mine sarte følelser heller. Så dette var det de vartet opp med som underholdning.
Ei utslitt og vanligvis rimelig prippen kjerring brast ut i en utrolig befriende latter. Jeg lo så tårene spratt. Verden har gått av hengslene, jeg er ei totalt akterutseilt gammel kjerring som ikke har noe som helst ønske om å følge med i denne utviklingen.
Så denne en av mine mest absurde uker ble avsluttet med at jeg satt totalt edru, drakk Muncholm og gaulet med til denne sangen som tona ut av høyttalerne mens folk slang rundt med forstørrede tøy-peniser.
Her kommer det en liten lørdagsoppdatering, og en liten takk for alle fine meldinger jeg har fått de siste dagene. Det gjør meg SÅ glad. Tar gjerne flere kommentarer jeg, ikke for å klage altså, men det er plass til flere i kommentarfeltet. Det er ikke SÅ mange.
I dag har jeg helt fri!!!
Så jeg har vært oppe siden klokka ringte 05.30. Jeg skal love det ikke var lystbetont å stå opp 05.30 på en frilørdag. Men noen skulle som vanlig transporteres til Botilrud, og i dag var det Gamle Gubben Grå som skulle av sted til Oslo.
Stakk en tur innom jobben for å sjekke et par ting.
Så var jeg på Kiwi, brødboksen var relativt tom.
Bilen måtte og ha påfyll av næring, så det ble en tur innom Shell.
Hjemme ventet to hunder med labbene i kors, så da bar det ut på tur
Og klokka 9 kunne jeg endelig få i meg dagens frokost.
Antakelig venter en liten kjøretur, eller to ut til Høvdingen, og i kveld er det julebord på jobben.. Gamle Gubben Grå må vel og hentes på bussen en gang…..
Som dere ser, en helt rolig og avslappende frilørdag….
Jeg håper å få gjort mest mulig husarbeid, og noen julegaveprosjekt….
Og jeg lovet å ringe noen for en litt lengre prat i dag….
Vi får se hva jeg får ut av dagen, kunsten er å unngå å havne under pelspleddet på sofaen.
Hei fredagen og hei dere. Om dere lurer på hvordan en toppblogger ser ut, så ikke se på meg. Jeg ligger og vaker rundt en 50. plass. Midt-på-treet-blogger, med andre ord, eller middelmådig. Martinehalvs troner fremdeles vel fortjent på toppen etter at hun på tirsdag skjelte ut nasjonens lettkrenkede-forståsegpåere, som vil fjerne marsipangriser , engler, nisser, julemat og Gud vet hva for ikke å såre folk som har kommet hit med en annen kulturbakgrunn. Ingen er så god som Martine når hun skriver rett fra hjertet og levra.
I går følte hun seg som et ute-juletre som har ramla over ende. Ei som har sett sine bedre dager.
Her jeg sitter bustete på hue, litt småtrøtt og glipper med øynene har nok jeg forhåpentligvis også sett mine bedre dager. Er litt usikker på om jeg ligner noe juletre, tviler på det. Nei, her er det nok mer ei knusktørr, og grå gammal tørrgran.
På onsdag var det over 106 tusen som var inne og leste på bloggen til Martine. I går nesten 93 tusen. Astronomiske tall! Jeg ligger rundt 700. 770 i dag. Husker ikke hvor mange i går. Og jeg synes 700 er et litt skremmende høyt tall. Men 106.000!! Det er jo vilt!! Da skjønner du at du har skrevet noe riktig og viktig.
I går var en travel møtedag. Forlot Drømmehuset klokka 06 om morgenen, og klokka hadde passert 18 før jeg på ny ramla inn døra hjemme igjen. I dag er en litt roligere dag. Har ikke noen avtaler før på ettermiddagen. Det er godt å kunne ta det litt roligere på formiddagen. Trenger noen hvileskjær innimellom…
Martine og samboeren har forhåpentligvis kommet frem til Skien. De skulle kjøre i natt, og mødrene deres var usikre på om det var en lur ide, og ringte og maste om at de åtte kjøre forsiktig.
Minner meg om Mamma, som alltid maste om at vi måtte kjøre forsiktig, og at vi måtte ringe henne å gi beskjed når vi var kommet trygt frem. En oppfordring som nok ikke alltid ble sett på som kjærlighet fra en Mamma som bare ville meg alt vell. KGB og meldeplikt var vel oftere tanker som for gjennom hodet mitt.
Nå er Mamma borte, og plutselig er det Høvdingen som kommer med formaningen “Kjør forsiktig!”.
Martine kommer med en oppfordring i sitt innlegg som jeg gjerne vil dele:
Om du ser en eldre person, noen på krykker eller noen andre som for eksempel sliter med å bære med seg handleposen ut i bilen, så vær et medmenneske, hjelp til og gjør dagen til noen! Det skal så lite til å være ålreit og å gjøre en forskjell, og du er neppe så opptatt at du ikke klarer å gå et par skritt ekstra for en som syntes at det er skikkelig tungt.
Jeg har ved flere anledninger vært den som ser på strekningen fra butikken til bilen som en nesten uoverkommelig strekning. Når kneet var ny-operert og jeg var avhengig av krykker for eksempel, eller når jeg hadde prolaps og hvert skritt ga smerter.
Det koster så lite å gi en hjelpende hånd, og det betyr så utrolig mye for den som møter utfordringer vi andre ikke tenker over.
Hei fra hun som spiser Kremet laksepannacotta til frokost klokka 05.30 en torsdag morgen. Slik er livet når man lever sammen med Gamle Gubben Grå. Jeg ser Martine Halvs, oppe på bloggtoppen koser seg med Toro ferdigretter for fjerde dag på rad. Det er forskjell på folk.
Som vanlig er jeg oppe før hanen fiser, sto like godt opp 04.15 i morges. Fikk ikke sove. Nå som klokka straks nærmer seg 06.00 er det snart på tide å komme seg av gårde. En lang dag venter.
Nei, jeg bruker ikke morgentimene på trening, slik Martine helst gjør. Nei, jeg skal som vanlig ut å redde verden, samfunnet, helsevesenet, arbeidshverdagen…. Det er nok av ting å rydde opp i.
Jeg elsker dette travle, engasjerende livet. Så jeg klager ikke. Jeg møter spennende utfordringer. Utfordringer, husk at det et utfordringer og ikke problemer. Det er noen ganger litt vanskelig å skille…
En tur til Bærum, videre til Drammen og så et telefonmøte før jeg kan sette snuten tilbake mot Ringerike og starte planleggingen av morgendagen og morgendagens utfordringer. Så kan jeg dette ned i en stol hjemme når kvelden senker seg og muligens delta på noen nettdebatter i lokalavisen. Jeg har sett et par overskrifter som engasjerer…
Sola farger himmelen over Bærum sykehus rosa. Jeg tar en slurk av colaen, børster vekk de siste bollesmulene – En ny dag har begynt.
