Kokkejævel hadde et innlegg her på onsdag om at han skulle gi seg mens han var på topp. (Selv om han på det tidspunktet ikke var på topp, men skjøvet helt ned på en tredje plass…) Slike utsagn gir selvsagt resultater, og i dag er han tilbake på toppen. Kokkejævel er god på overskrifter, for leser du det med liten tekst har han selvsagt ikke tenkt å gi seg med å blogge. Han kan ikke bare love tre innlegg hver dag.
Jeg lover ingenting, men har som mål å lage et innlegg hver dag. Helst to. Men jeg er jo bare på e 55. plass.
I dag er det nok en gang Rampenissen Alvin som er tema i Kokkejævel sitt innlegg. Alvin har fått besøk av kjæresten Alf som vist nok er fra Syria eller Gratangsbotten. Hvem bryr seg om opphavet til en plastnisse? Eller kjærlighetslivet for den saks skyld?
Det er helt sikkert noen som har bursdag i dag, men det er ikke denne kjerringa. Det er over 8 måneder til jeg fyller 54… Men Sophie Elise øverst på bloggtoppen hadde bursdag i går, fylte 25 år.
Høvdingen hadde også bursdag i går. Han fylte 89 år. Stua var full av barn, barnebarn og svigerbarn og selv om alle ikke var samlet, ikke alle som kan komme en onsdag ettermiddag midt i desember tror jeg han hadde en fin kveld.
På Sophie Elises blogg kan dere se en video om hvordan dere smører på dere selvbruningskremene hennes.
Jeg skal spare dere for en slik video av kjerringa, selv om det sikkert hadde gitt klikk. Men sorry, folkens. Jeg har ikke noe self-tan verken Glød Sophie Elise eller andre merker i huset. .
Ikke har jeg noe eget glødende kosmetikkmerke, eller andre produkter jeg kan kalle “mine”.
Så jeg laget et reklameinnlegg med brune fine ting jeg fant på nett. Klikk i vei, hvert klikk gir meg penger inn på konto – men først når det blir veldig mange av dem Hittil har jeg tjent ca 50 kroner på disse reklameinnleggene mine, men får ikke utbetaling før jeg runder 500 kroner. Så med den farten jeg har hatt til nå, vil jeg gå første utbetaling rundt november 2029.Blir fint å spe på pensjonen med
Eller, det kan jeg selvsagt ikke love. Det hender jeg ikke klarer å holde kommentarene mine for seg selv….
Men Sophie Elise lover oss at dette er hennes eneste kommentar om rumpa si, så får vi se hvor lenge det løftet holder… Jeg har i det minste håp om at dette innlegget skal få meg oppover fra min begredelige 56. plass. (Hva kan jeg egentlig forvente etter det underbukse-innlegget i går–?)
Først vil Sophie Elise referere tilbake til et innlegg hun hadde 16.oktober. Hun setter inn link, så jeg går inn for å se hva hu refererer til. Det er et innlegg som heter “rumpe-oppdatering”. Jeg vet at jeg har lest og kommentert det innlegget, det finner dere her (min rumpeoppdatering, altså. Sophie Elise sin får dere lete frem selv) Les gjerne det først, så kommer du raskt inn i saken.
Heslt skulle jeg ikke ha skrevet en dritt om rumpa til Sophie Elise etter det innlegget, fordi
1. Rumpa til Sophie Elise er like lite interessant som underbuksene til Kokkesnobben.
2. det er barnslig og fordummende. (I følge Sophie Elise) Jeg håper inderlig det ikke er barnslig å operere rumpa si. Jeg håper inderlig ingen foreldre får operert rumpa til ungene sine. At det er fordummende… jeg tror ikke man blir dummere av å operere rumpa si. Botoxen silikonen, fettet eller hva man nå bruker som fyllmasse siver nok ikke inn i hjernevevet. Jeg tror mer at man operere rumpa si fordi man er dum. (Dum og deilig).
Sophie Elise mener og at det er blitt gjort til en mye større sak enn det det er. (Jeg trodde det liksom var vitsen med sånn rumpeekstensjon. )
Jeg skjønner egentlig ikke at rumpa til Sophie Elise skal være så interessant som den faktisk er for mange. 140 kommentarer på det siste innlegget hennes. 75568 klikk! Jeg aksepterer at det gir mange klikk når jeg skriver om rumpa til Sophie Elise, selv om det sånn når man tenker gjennom det egentlig er helt uakseptabelt at rumpa til en ung kvinne skal være gjenstand for en så stor debatt – selv om hun har valgt å leve livet sitt i det offentlige og dele mye av livet sitt. Jeg er glad det ikke er rumpa mi.
Akkurat denne rumpeoperasjonen i L.A. , som hun i grunn har skrevet en del innlegg om, vil hun holde for seg selv. egentlig…
Sophie Elise mener at vi som dumper innom bloggen hennes ikke har gått av å vite detaljer om rumpeoperasjonen hennes. Vel, jeg har arbeidet snart tretti år i spesialisthelsetjenesten. Jeg tror ikke jeg ville ta direkte skade av en operasjonsbeskrivelse.
Selv om hun ikke vil dele alt forteller hun gledelig at hun dro til L.A. med et åpent sinn og åpen lommebok. Hun ville lytte til kirurgen og følge hans anbefalinger.
Det er ikke alltid jeg lytter til kirurger og andre leger jeg møter på min vei… Og det er ikke alltid alle leger lytter til mine anbefalinger. Jeg kan ha anbefalt et par å dra til et sted det er ganske varmt og utrivelig opp gjennom årene….. Men hvis legen har planer om å legge meg i narkose eller kutte i meg med kniv er jeg gjerne litt mer ydmyk.
En gang skulle en asistentlege på kirurgen som jeg hadde idioterklært noen dager tidligere fjerne en føflekk jeg hadde som det hadde gått betennelse i. Han var så nervøs at han mistet skalpell, arteriepinsett og tupfere på gulvet gang på gang. Sykepleieren som assisterte hadde sitt svare strev med å fylle opp med nytt utstyr. Likevel fikk jeg stafylokokker i såret og har et langt fra vakkert arr i dag.
Når det gjelder rumpa mi, så har jeg ikke flyttet på fett eller tatt BBL bare så det er sagt.
Nå tror jeg ikke folk spekulerer så veldig på hvordan kroppen min ser ut. Den er stor og den synes godt. Sånn er det med kroppen til Sophie Elise og. Ja, ikke at den er stor men den synes liksom likevel. Men samme hvor mye folk spekulerer vil hun ikke si noe om hva hun har gjort eller dele bilder… i teorien. Bare fortelle at hun har gått for det som gir det beste resultatet.
Jeg går i kjole hvis jeg vil. Det synes jeg alle bør få lov til. Er det noen som ønsker å ta screen-shot å forstørre rumpa mi ytterligere står de fritt til det, men jeg tror jeg vil anbefale en synstest. Rumpa mi burde synes godt nok.
Sophie Elise vil ikke være rumpe-jenta eller hun plastikk-kirurgi-jenta. Vel, jeg får si som Gamle-ordføreren så til meg “En får være som en er når en ikke blei som en sku” Passer bedre på Sophie Elise enn på meg. Jeg ble akkurat som jeg skulle. Ikke noe plastic-fantastic her.
Jeg mener ikke å promotere plastiske operasjoner, og det gjør jeg da heller ikke. Jeg mener ikke å romantikere det, det gjør jeg heller ikke. Og jeg har heller aldri fått sponset plastiske operasjoner. Bortsett fra da det offentlige betalte for at jeg fikk operert bort et stygt arr etter hjerteoperasjon. Jeg mener at en skal få leve det livet en selv ønsker. Og jeg er for lengst ferdig med å leve slik alle andre ønsker jeg skal leve. Sluttet med det i 1985 da jeg slutta på gymnaset. Jeg kommer til å legge ut bilder av meg selv, selv om jeg ikke ser ut som Sophie Elise. Og jeg driter i hva ungdommen måtte mene om det.
Jeg har aldri påstått at jeg er normal, men jeg er i det minste naturlig. Nå skal jeg slutte dette innlegget med å gratulere Sophie Elise med 25 års dagen. Håper du koser deg masse. Håper du forstår at mange av de som kritiserer deg er misunnelige på deg. Kanskje ikke for utseende ditt, men for suksessen din. Ha en fin bursdag.
Har ikke noen bilder av underbuksene mine, og har ikke tenkt å fotografere dem heller. Er liksom ikke så opptatt av å dele underbukser på blogg som det Kokkejævel på toppen av lista er. Sikkert derfor jeg har ramla ned til en 52. plass. Så mye har en igjen for liksom å fremsnakke bloggere fra Hønefoss.
Nei jeg skulle nok heller plassere en plastnisse i ei skål med cornflakes og dele bilder av underbuksene mine, slik som Kokkejævel. Da hadde jeg fått klikk.
Her i huset lurer vi litt på om vi skal investere i en rampenisse før neste jul. For selv om vi har huset fullt av nisser, oppfører de seg ganske bra. Tror dere Alvin er på halvpris på Nille sammen med den andre julepynten?
Kokkejævel påstår at han ikke har delt bilde av undertøy på flere dager, men det hang da ei klessnor full av undertøy på gårsdagens bilde… Klar over at det muligens ikke var hans undertøy men det har vi ingen garantier for.
Jeg har tenkt å bruke dagen til å lete etter feil og mangler hos mennesker jeg møter. Skal ta på meg den hvite pysjen og bestråle mennesker med røntgenstråler for å avdekke hvordan de er, innerst inne. Altså arbeide som stolt radiograf. Ha en strålende dag.
Gubbene har overtatt bloggtoppen. Geriatriks er fremdeles på første plass. Jeg liker det. Ikke bare fordi han er fra Hønefoss, men fordi han ofte har noe fornuftig å komme med. Han skriver om både det ene og det andre i samfunnet. Og veldig ofte er jeg enig med han – ikke alltid.
Jeg er på 44. plass med over 900 klikk i går. Det er jeg strålende fornøyd med, selv om det er 83.0000 klikk mindre enn Geriatriks. Studere statistikken litt nærmere og ser at Geriatriks har dobbelt så mange klikk som Sophie Elise. Jeg tror vi trygt kan si at det har skjedd en merkbar forandring på topplista denne høsten og vinteren. En endring som helt klart er til det bedre. Større mangfold.
Denne høsten har man jo og fått bevist at det er tull det Geriatriks sier, at mannlige bloggere ikke har den store tilhengerskaren. Kokkejævel har jo ligget på topp helt siden september.
Geriatriks fremmer i sitt siste innlegg en liste over tidligere innlegg han er særs fornøyd med og som han mener andre bør få med seg. Først innlegget fra torsdag om First-Price unger som brakte han på bloggtoppen. Et innlegg om at vi voksne har et stort ansvar som forbilder for barn og unge rundt oss.
I hans mest leste, og mest omdiskuterte innlegg Skjære unge menneske… tar han opp språkutviklingen her i landet, som han i likhet med meg ikke er spesielt fornøyd med.
Geriatriks har også et innlegg om at så mange unge kvinner legger seg under kniven eller fyller seg opp med silikon eller underhudsfett for å se ut som plastic fantastic En mann forelsker seg ikke i kjønnsleppa di
Han er opptattav mobbing i mange av sine innlegg. Ikke sånn tragiske, jeg – et mobbeoffer innlegg, men mer en alvorsprat foreldre som forhåpentligvis ubevisst legger grunnlaget for mobbing og utestenging av andres barn. I innlegget skamløse bursdagsforeldre er det det å invitere til bursdagsfeiringer som er poenget.
Flere tanker rundt barneoppdragelse kan du og finne i dette innlegget Geriatriks slår fast at oppdragerrollen er det foreldrene som har, ikke lærerne og ikke trenerne . Nyttig påminnelse for mange.
I likhet med meg har Geriatriks også kommentert toppbloggere og deres ansvar som rollemodeller det kan du lese her
Det innlegget Geriatriks er mest fornøyd med, og som han har et ønske om at flest mulig leser er innlegget Hva vet du om den som er syk? Det er et ønske jeg stiller meg 100% bak. Som delvis sykemeldt i snart et år får jeg mange av de reaksjonene Geriatriks skriver om. Nå sist for et par uker siden, og hun mente det sikkert ikke vondt. Jeg vet hun er et godt menneske. Men hun nevnte at jeg som ikke orker arbeide mer enn 50 %, orker å stå på valgkamp stand. Kommentaren svei. Jeg forsøkte å forklare, oghun å glatte over. Praten gikk videre, men jeg hadde en liten klump i magen. Ser hun på meg som en som skulker? Erdet flere som tenker som henne?
I forrige uke var jeg innom Fretex en tur. Det gir som kjent ro i sjelen for meg i en stressa hverdag.
Nå ligger en av skattene som ble med hjem på bordet i stuen og pynter opp i en mer og mer julepynta stue. En flott håndheklet duk som med en rød underduk glir rett inn i interiøret i stua.
Det er nesten flaut, eller det ER flaut at for denne skjønnheten av en duk betalte jeg under hundre kroner. Jeg har gått gjennom den nesten maske for maske etter at jeg kom hjem, men jeg finner ingen flekker, hull eller feil.
Den er heklet i et tykt bomullsgarn som gjør at den ligger stødig på bordet. Mange timers arbeid fra en flink hånd ligger bak dette kunststykket.
Jeg kjenner at denne duken kommer jeg til å bli glad i. Den passer perfekt til det flotte runde bordet, kjøpt på loppemarked for 12 år siden. En litt større blomsterdekorasjon, oppsats nå i stedet for julestjerna så er den delen av stua duket til fest.
Livet skal være som en vakker forsommerdag. Som en klar junihimmel skal livet strekke seg foran deg. Kanskje noen få hvite skyer i horisonten, en eksamen man gruer litt for, usikkerheten om man får drømmejobben man har søkt på eller vinner budrunden på drømmeboligen. Slike skyer som mer skaper litt spenning, litt driv. Ingen tunge, truende skyer og langt i fra en gråværsdag med tåke og piskende regn. Blank og stille skal fjorden ligge, det er ikke rom for et opprørt hav med storm i kastene når vi skal leve våre perfekte liv.
Curling-foreldre. Vår generasjon voksne ønsker at våre unge skal skli gjennom et skinnende speilblankt liv uten en eneste hump eller hinder. Et helt liv uten at noe lugger, bremser eller gir friksjon. Vi går foran og ordner opp, feier vekk alt som kan spolere den glatte fasaden. Fjerner alt som kan være vondt og vanskelig så det kjæreste vi har bare kan seile avgårde i et speilblankt fantasiliv.
Gang på gang har jeg vært der når bråbremsen kommer. Når speilfasaden har slått sprekker. Når unge voksne finner ut at livet ikke alltid er en dans på roser. Noen ganger stiller jeg meg undrende på hvor liten hump, hvor liten utfordring, som skulle til for å velte hele livet.
Et ungt par. Bryllupet sto for tre år siden. I juni. Sola skinte fra klar blå himmel, fullsatt kirke, fantastisk fest. En perfekt dag. Drømmeboligen hadde de flyttet inn i få uker tidligere. En flott enebolig i et nytt boligfelt litt utenfor sentrum. Spennende stillinger begge to. Livet leker! Prinsen kom etter et års tid. Lykken var fullkommen. Nå er Prinsen to år, stor barnehagegutt, og paret venter barn nummer to. Ei lita prinsesse, slik de har planlagt.
…..Så viser ultralyden det den ikke skulle vise. En ung mor oppløst i tårer forlater legekontoret.
For ultralyden viser at den lille der inne ikke er den Prinsessa de drømte om, men derimot en fantastisk liten og feilfri Prins nummer to.
Det må sykemelding, krisepsykiatri og sorgbearbeiding til før mor klarer å møte Prins nummer 2 velkommen til verden noen måneder senere. (Og arkitekttegninger, banklån og et løfte fra barnefaren om at de må få barn nummer tre, et fjerde soverom og en leilighet til Au-pairen.) Hun hadde alltid tenkt seg to barn, Storebror og Lillesøster. Verden var urettferdig, rå og brutal som ikke ga henne det hun drømte om.
Jeg som har to barn på kirkegården prøver meg med to velskapte barn, hva kan være bedre enn det. Men jeg er bare ei gammel kjerring som ikke skjønner noen ting..
Vantro ser han på meg. Hvordan våger jeg? Står jeg, gamle kjerringa, og påpeker mangler og svakheter ved det han nettopp har lagt frem?
Er jeg, gamle kjerringa, frekk nok til å irettesette HAN! Han som har gjort kometkarriere i firmaet. Ung og fremadstormende har han sklidd på en friksjonsfri himmelstige til han nådde lederstillinger han hadde i dag, og så kommer jeg og hevder at det er feil og mangler ved arbeidet hans!
Etterpå gråter han på skulderen til sin nærmeste underordnede. Hun trøster og ringer meg. Jeg får en skjennepreken for å ha vært “slem” mot sjefen over alle sjefer. Det er ikke så lett å være sjef, får jeg høre. Nei. Det er sikkert ikke lett, det er derfor firmaet betaler deg en million i årslønn. Jeg, som ser svakhetene i arbeidet ditt tjener under halvparten. Det er flere som kan finne livet urettferdig til tider.
I kommunestyresalen denne uka måtte vi representantene sitte skolerett mens en kommunalsjef kalte kritiske spørsmål for anklager og beskyldninger. Ja, det var i grunn mange nede på rådhuset og så blant representantene som følte seg anklaget når politiske meninger forsøkte å argumentere for et annet politisk syn.
Det er noe galt når enhver motbakke i livet fører til sammenbrudd med behov for profesjonell hjelp.
Når all uenighet ses på som anklager og bebreidelser. Og alle forventer å seile gjennom livet på en speilblank fasade. Ingen problemer, ingen humper, ingen kritiske spørsmål. Vi kan alt og vet alt og nåde den som våger å stille spørsmål med det.
Livet var lettere før mannfolka på 40+ inntok bloggtoppen. Før Sophie Elise og rumpa hennes og Isabell Raad med sine ville fester ble dytta ned av tronen av først en Kokk som skriver om Bollemus og undertøy, og nå Geriatriks.(Sukk!!) En fyr som hovedsakelig skriver om sin store lidenskap – ISHOCKEY!
Jeg ble i grunn litt overrasket når jeg så at det var Geriatriks som tronet på toppen. Jeg har vært innom bloggen hans med jevne mellomrom. Ikke det at jeg er så veldig opptatt av ishockey. Jeg er i grunnen veldig lite opptatt av ishockey. Nei grunnen til at jeg har vært innom bloggen hans i ny og ne er at når han IKKE skriver om ishockey så skriver han innimellom noen sabla gode innlegg.
Jeg mistenker at det ikke er hans siste innlegg, en forhåndsanmeldelse av helgens ishockeykamper som har bragt han til toppen av lista, men nok heller innlegget han skrev på torsdag om First Price unger Det er et tankevekkende innlegg som bør leses av mange.
Men nå altså ishockey, det er det hans siste innlegg handler om. Nærmere bestemt 1. divisjon ishockey helgen 14.- 15. desember. (Sukk)
. For de som har slike spesielle interesser kan jeg opplyse om at hans nest siste innlegg handler om 2. divisjon ishockey… Ja du skjønner sikkert tegninga. En blogg med et litt snevert interessefelt. Ja, når han ikke glimter til med noe helt annet.
Men nå skal det altså handle om kampene i 1. divisjon ishockey denne helga.
Merk dere at innlegget er skrevet på fredag. Det er altså en forhåndsanmeldelse av helgens kamper, ikke kampreferat.
Det skal spilles fem kamper denne helgen leser jeg. 2 i går og 3 i dag.
Jeg har aldri vært på ishockey kamp, selv om Ringerike har et lag høyt oppe i serien eller hva det nå heter. Men av kampoppsettet ser jeg at Ringerike ikke skal spille kamp denne helga. (Hvis de er i 1. divisjon da… Eller er det noe som heter Get-ligaen?) Blås i det. Jeg har helt klart ikke tenkt meg på Ishockeykamp. Jeg har vært i ishallen en gang. Det var kjempe-kaldt.!
For meg er ishockey en vintersport som bedrives utendørs. Jeg vokste opp på isen på Steinsfjorden. De store guttene spilte ishockey på isen, og knuste sparken min til pinneved da jeg parkerte den i målet deres for n-te gang. Siden den gangen midt på 70 tallet har jeg i grunn ikke likt ishockeyspillere – ikke ishockey heller.
Tross iherdig googling har jeg problemer med å finne ut om Geriatriks spådommer om gårsdagens kamper har slått til. Å oppdatere diverse sider ser ikke ut til å være hockey-folkets sterke side., så kanskje Geriatriks sin blogg har sin misjon. Til slutt finner jeg ut at Nidaros vant 4-7 mot Hasle Løren, slik Geriatriks spådde. Nå virket ikke kampen så soleklar som Geriatriks ville ha det til da det var 4-4 5 minutter før kampslutt.
Hvorfor skal disse to lagene spille ny kamp allerede i dag? Det hadde det vært fint om noen kunne opplyse meg om. Ingen av de andre lagene har kamper begge dager.
En annen ting jeg ikke skjønner er at Geriatriks hevder at Hasle Løren hadde 17 utespillere i en kamp 4 desember og 14 i en kamp 8 desember.
Jeg har sett noen ishockey kamper på TV: Samtlige kamper i ishockey VM i 1989. Det var en fyr med slike interesser før Gamle Gubben Grå dukket opp. Jeg fulgte kanskje ikke så godt med på de kampene. Jeg vet det ble stille i stua, veldig stille. Finalekampen mellom Sovjetunionen (det het det på den tiden) og Canada hadde vart lenge nok, mer enn lenge nok i mine øyne, da de plutselig satte i gang med 3. omgang Og jeg, mitt dumme naut, eneste jenta blant en mengde øl-drikkende hockey-interesserte menn spurte spørsmålet som nok ga meg blondinestempel så det holdt. “Hvorfor spiller de tre omganger?” Husk; jeg hadde sett samtlige kamper i det årets VM, og altså knapt gjort noe annet enn å se ishockey de siste ukene.
Altså, jeg har sett mange TV kamper, og jeg er helt sikker på at det ikke er 34 ishockeyspillere på banen samtidig, ikke 28 heller, så hvorfor sier Geriatriks at Løren hadde 17 utespillere?
Også i kampen Tønsberg – Comet spår Geriatriks riktig resultat. Kanskje har fyren snøring. Og jeg slapp å skrive om en Kokkesnobb som er så høy på seg selv at han deler ut autografer i øst og vest
Det forsvant Gamle Gubben Grå og Yngste Sønn ut døra, og jeg unner meg en kopp te, ei brødskive med sylte og en liten pust i bakken. Klokka er 10, og jeg har som vanlig vært våken siden litt over 5. Begynner nok å bli gammel. Gamle folk våkner tidlig om morgenen har jeg hørt. Lå og drunta til klokka var 6.20 før jeg tusla opp. Liker tidlige morgner i fred og ro. Men Gamle Gubben Grå sto opp like etter meg, og det ble liksom ikke den fredelige stunden jeg håpet på. Ikke det at han bråker så veldig, eller at vi startet noe krangel eller noe slikt. Det er bare det at kaffemaskinen starter, noen hoster, snakker til meg, maser litt på Yngste Sønn, hundene bråker…. og jeg er sliten og føler at hodet sprenges.
Men nå senka roen seg, jeg har alt fått unna noe husarbeid og tar ei pause med god samvittighet. Det blir nok jul i år og. Jeg er fremdeles godt i rute. Vi har 6 kakeslag og 4 eller fem typer konfekt. Trenger ikke bake mer hvis vi ikke har lyst. Ribba kom i hus i går. Eldste Sønn jobber på Meny, og fikser prima ribbe. Han sendte meg melding i går, så da var det bare å svinge innom ferskvaredisken på vei hjem fra rådhuset og plukke med meg ribba, betale i kassa og dra hjem. Trenger ikke tenke på hvor stor ribbe jeg skal ha, hvilken type eller noe. Flott!
Jeg samler på nisser. Har over 200 stykker. Hele peisen og peishylla er full av nisser i keramikk og lignende samlet gjennom år. Mange har jeg fått i gaver av forskjellige mennesker opp gjennom livet. Mange av nissene har en historie. En nisse-peis full av minner. Ofte pleier nissene først å komme opp på Lille Julaften, men nå har de allerede vært på plass noen dager.
I Tante-Sofaen sitter det og en flott nisse-familie. Disse har jeg hatt problemer med å plassere. Har liksom aldri funnet det rette stedet. De er for flotte til å stå ute i vær og vind, og bør stå et sted de legges merke til, for de er virkelig fine, men på peisen vil de bli for store, og så vil de mindre nissene “drukne” blant disse store nissene. Men i år fikk jeg ideen om å plassere de i “Tante-sofaen”. Det var en løsning jeg ble riktig så godt fornøyd med.
Jeg har igjen å handle noen julegaver, og er nok det som må prioriteres til uka, Jeg har stor tro på at jeg skal komme i mål i år også.
Vet bloggen min ikke liksom har glødet de siste dagene. Hodet og formidlingslysten har liksom blitt brukt på innlegg i kommunestyresalen. Men nå er det lørdag, neste politiske møte er ikke før i februar, og litt bedre tid til å ha fokus på bloggen.
Jeg er langt fra ferdig til jul, og nå begynner julestresset og virkelig melde seg. Jeg som var så godt i rute for et par uker siden. Men så har personalsaker, politikk og gud vet hva liksom bare spist opp tiden min. Det og sofaen og pelspleddet. Jeg klarer ikke stå på langt ut i de små timer lengre.
Men hos Kokkejævel, der oppe på bloggtoppen, er det noen som har energi til å holde på i de små timer. Bilder av rampenissen har i løpet av nattens mulm og mørke blitt klistret opp i hele huset. Kokkejævel får frysninger. Det får jeg og. Men muligens av andre grunner. …. Vel, jeg slapp i det minste å se underbuksa hans i dag.
