Nå er det krise folkens!  Jeg har havna helt nede på en 63. plass med bare 466 lesere.  Og så jeg som satt og var så tøff i tryne på julebord i går og sa at jeg hadde stabilisert meg rundt 50. plass med rundt 700 klikk.  Det ble skrytt av at Kokkejævel hadde kåret meg til Norges morsomste blogg, og greier.  Og hvis folk sjekker fakta i dag, så er jeg på en 63. plass med bare i overkant av 400 lesere.  Gjett om denne kjerringa på 50+ kommer til å fremstå som ei som er litt stor på seg selv.

OK, jeg har kanskje ikke vært så veldig morsom de siste dagene.
Jeg skroller nedover min egen blogg.  De siste innleggene er ikke akkurat noen høydere.  Det siste gode innlegget var Til deg som ønsker å leve  som jeg skrev på onsdag.  Det er et bra innlegg. Et jeg er stolt av. Men det er jo ikke et morsomt innlegg, mer et alvorlig tema. Det er lenge siden jeg har vært morsom…Forfullgt av x-en… som jeg skrev torsdag 29.11 var vel sist det var tilløp til humor på denne bloggen.

Annonsørinnhold

De fineste kjolene til vår- og sommersesongen

Så når jeg sto opp i dag, klikket jeg meg kampklar inn på topplista.  I dag skulle jeg, med utgangspunkt i dagens toppblogger skrive et innlegg som virkelig setter rammen for det noen en gang mente var Norges morsomste blogg  Og hva møter jeg? Først mitt eget nederlag med en 63. plass. Kan jo helt ta motet av ei kjerring dagen etter julebordet.  (Man er alltid mye tøffere på julebordet enn dagen derpå..)
Så var det toppblogger-innlegget da.. Motet sank ytterligere.  For hva møter meg? Jo en kokk som har tapet seg fast til spisebordet kun iført nisse-truse, og som skylder på ei bollemus og en haug plast-nisser.  Man kan få lyst til å dunke hodet i tastaturet av mindre.

Innlegget har han til overmål kalt “Kringsatt av fiender”.
Sangen, eller diktet, “Til ungdommen” av Nordal Grieg, også kjent som “Kringsatt av fiender”  er en av de sterkeste tekster jeg vet om.Jeg har alltid likt den, spiller den ofte i bilen når jeg suser av gårde mellom alle mine gjøremål. Den er på motivasjonslista mi.
22. juli 2011 ble den sangen enda mer spesiell for meg.  Jeg er blitt fortalt at noen av de som svømte fra Utøya den gråe og regntunge julidagen sang den sangen mens de svømte.  jeg sto på sykehuset og tok i mot flere av disse redde, ungdommene som var blitt skadet mens de flyktet for livet.  For meg handler disse ordene  “Kringsatt av fienden” om noe langt mer alvorlig enn en kamp mot tøynisser og bollemus.
Jeg klarer ikke å være morsom i en tekst med en slik overskrift.

Og det er kanskje sakens kjerne.  For siden torsdag 28.november, sist jeg klarte å være morsom på blogg, har jeg ikke hatt lyst til å være morsom. Jeg har kanskje på mange måter følt meg, som kokken der han satt i trusa omgitt av tøynisser. Følt meg omringet av et samfunn som jeg undres på om er i ferd med å gå av hengslene.

Hva i all verden er det egentlig som skjer?

spør Kokkejævel i innlegget sitt. Det spørsmålet har jeg spurt meg selv en del ganger de siste 10 dagene.

Er det virkelig mulig? Skjer dette på ordentlig? 

spør Kokkejævel.  Og jeg har vel stilt meg lignende spørsmål de siste dagene.

Jeg er et slikt menneske som ikke ler av grove vitser, men rett og slett blir flau, ille berørt.   Et menneske som mener at det Gamle Gubben Grå og jeg måtte bedrive over eller under dynene hører privatlivet til, og som fort blir litt flau hvis sex blir tema.  Kall meg gjerne prippen eller kysk, men slik er jeg. Mens jeg skriver dette, blir jeg plutselig oppmerksom på at radiogudstjenesten toner ut av radioen som alltid står på på kjøkkenet, og rødmer av å skrive om sex midt i kirketiden, selv om jeg sitter helt alene ved spisebordet.
De siste dagene har kjensgjerninger som Fucking-good-friends, snapp av snopp, og andre problemstillinger rundt  sex- og arbeidsliv vært tema for en møteserie og for ganske mye tankevirksomhet.
Når helga endelig kom sent fredag ettermiddag  var jeg temmelig utlada og klar for noen rolige dager.

Jeg tok med meg Lille Bille og tre Muncholm på julebord. Var sliten og som sagt ikke egentlig i festhumør. Men gjengen på jobben på sykehuset er en morsom gjeng, og når det blir innbudt til Julebord i garasjen hos a Bjørgunn i år som i fjor, ja da møter jeg selvsagt opp. Og til deg som spurte; JA, jeg synes helt klart Sjefen også burde ha følt sin besøkelsestid.
Gjengen på jobben på sykehuset vet heller ikke alltid  hva denne kjerringa bruker tida si på, og hva temaet for diverse møter er.  Så de kunne ikke vite at denne kjerringa knapt har tenkt på noe annet enn sex den siste uka og var drit-lei alt som hadde med peniser og andre lignende ting å gjøre. (Ikke be meg definere lignende ting! Jeg er prippen, OK?) Ikke tror jeg de ville tatt nevneverdig hensyn til mine sarte følelser heller. Så dette var det de vartet opp med som underholdning.

Ei utslitt og vanligvis rimelig prippen kjerring brast ut i en utrolig befriende latter. Jeg lo så tårene spratt.  Verden har gått av hengslene, jeg er ei totalt akterutseilt gammel kjerring som ikke har noe som helst ønske om å følge med i denne utviklingen.
Så denne en av mine mest absurde uker ble avsluttet med at jeg satt totalt edru, drakk Muncholm og gaulet med til denne sangen som tona ut av høyttalerne mens folk slang rundt med forstørrede tøy-peniser.