……en av de største private overvåkningsskandaler i norsk etterkrigshistorie! Kjerringa fnyser av det hun leser i det ekstra nyhetsinnlegget inne på bloggen til Gry Henriksen. Overvåkning var vel å ta litt hardt i. Det må da være lov å ta en aldri så liten tur til Drammen for å studere… tja…. fuglelivet? Det kan da ikke kalles overvåkning når man står (nesten) fullt synlig og observerer folk ute på en veranda, og litt senere publiserer samtlige observasjoner offentlig i innlegget Tidenes beste blogginnlegg? på egen blogg. Blogg er ikke dagbok, og heller ikke egnet som en overvåkningsrapport.
Ja, Kjerringa var misunnelig da Bunny og Gry dro til Bergen for å grave ned rådhuset. Det hadde vært så godt å få gjort noe konkret for å rette opp den uretten som er blitt gjort mot Vivian. Hun er rød, radikal og kanskje litt rebell, ikke sant? Men festlighetene oppe på den verandaen var hun ikke misunnelig på. Kjerringa ville bare være med hvis de fant på noe annet gøy – sånn som turen til Bergen.
Ikke kan kjerringa huske at hun noen gang har kommet med noe som ligner anger etter den inntrufne hendelsen. Å snakke om skam er helt klart ikke bare en overdrivelse, men direkte feil. Jeg har ikke noe å skamme meg over! hevder Kjerringa med fast stemme.
Chris Rock på steroider?? Kjerringa synes Gry minner mer om Will Smith der hun sitter og slår ut med armene mens hun gauler drikkeviser med høy og skingrende stemme. Det er bare så vidt Kjerringa ikke har fått seg en rett høyre opp til flere ganger etter at de kom til Hønefoss.
Egentlig er Kjerringa litt skuffet. Da Gry foreslo at de skulle reise til Hønefoss hadde Kjerringa regnet med litt action. Ikke det at hun hadde noe ønske om å grave ned rådhuset. Kjerringa er fornøyd med de oppgraderingene som er i gang, og har ingen ønsker om at det skal få en mer sentral beliggenhet. Kjerringa er litt usikker på om det er noe på Hønefoss hun ønsker å grave ned. (Noen, muligens som kunne bli gravd ned litt – sånn fra livet og ned en dag eller tre) men ikke noe bygg eller installasjon… Derimot er det mange av de politiske kampsakene som går litt sakte når man må forholde seg til politisk saksgang, høringsrunder, reguleringsplaner og ikke minst at flertallet i kommunestyret mener det samme som Rødt og innbyggerne når det kommer til endelig votering. Kjerringa hadde sett det mer fornuftig hvis hun og Gry hadde brukt kvelden på for eksempel å anlegge Elvelangs fra Tippen til stasjon før noen rakk å bygge et høyhus midt i veien. Kjerringa var på byen i Hønefoss hver helg på store deler av 80-tallet og føler at hun ble ferdig med sånne kvelder en gang i forrige århundre.
Det virker ikke som om Gry er særlig lysten på å anlegge gangveier i kveld, så en plan har blitt lagt i Kjerringas hode. Hun har selvsagt sine kontakter i utelivsbransjen. Når de nå snart forlater 2 brødre og tar veien til videre til neste pub vil Gry raskt få skyss tilbake til Drammen. Når den vanligvis så seriøse Rødt-politikeren forteller bartenderen at hun har problemer med en beruset blondine uten noe sted å sove i byen som har forfulgt henne hele kvelden, regner med hun at to uniformerte politibetjenter raskt og effektivt vil transportere kvinnen til arresten. Og siden arresten på Hønefoss for lengst har blitt nedlagt, må nok Gry belage seg på en ny tur til Drammen hvor den nærmeste arresten ligger.
PS, Gamle Gubben Grå har fått utallige hevendelser om han har noen kommentar. Hans svarer som de fleste andre politiker-ektefeller “Ingen kommentar!” De som lytter godt kan derimot høre han mumle for seg selv “Det er ikke første gangen jeg hører den såkalte seriøse Rødt-politikeren synge drikkeviser med tvilsom lyrikk…”
Var liksom ikke så mye som minte om påske når Charlie Chihuahua og jeg var på tur i dag. Regnet strømmet ned, og været minnet mer om høst enn vår eller vinter.
Det var ikke vanskelig å få med Gamle Gubben Grå på at vi utsetter å reise på hytta til i morgen. Regnet som siler ned her kommer sikkert som snø oppe ved hytta. Den ligger på tregrensa oppe på fjellet i Valdres. Tror den ligger litt i underkant av 1.000 m.o.h.
I morgen stopper nedbøren,og det klarner opp utover ettermiddagen i følge yr. På langfredag er det spådd sol og klar himmel fra morgen til kveld, før det skyer litt til igjen på påskeaften. Altså kan vi dra opp i morgen. Nyte hele Langfredag på hytta, og så bestemme om vi reiser ned på Påskeaften, første eller annen påskedag.
Jeg har lyst til å være med på Påskenattsmesse i Norderhov kirke. Det er en fin tradisjon jeg har vært med på flere ganger før. Ja Røde Brit føler seg hjemme i kirken selv om en fyr fra KrF. uttalte høyt og tydelig “Jeg trudde jeg sku drite i buksa da jeg så deg her i kirken”. Vel, det sier kanskje mer om KrF medlemmet enn om meg. Jeg vet stort sett hvilken språkbruk som passer seg i en kirke.
Men vi får se an været. Er det nydelig påskevær ofrer jeg gjerne kirken for solveggen på hytta. Det er ett år siden jeg var der sist, knekt ankel, rullestol, rullator og hele høsten på treningsleiren gjorde at utedoen nede i lia og dermed hytta måtte klare seg uten meg. Det finnes kirker i Sør-Aurdal og. Det er ingen gudstjenester i påske i Reinli Stavkirke, som er rett ned i lia fra hytta. Men kanskje jeg kunne få lurt med meg Gamle Gubben Grå på påskedagsmesse i Hedal Stavkirke. Hadde sikkert også vært en opplevelse…
Tenker og funderer litt. Er jo greit å få med seg litt av påske budskapet også. For påske et jo mer enn kyllinger, marsipan, solveggen og påskekrim.
Vivian har pyntet til påske. Jeg får kritikk i kommentarfeltet når jeg skriver om fargede egg og annet husarbeid. Ikke at det går inn på meg. Men jeg føler liksom ikke for å løpe rundt å fotografere påskepyntet hus akkurat nå. (Det er heller ikke så veldig mye å fotografere) Monica skriver om livet som tørrlagt rusmisbruker og hvor… Ja vi har lest det meste av det før, flere ganger bare i går faktisk. Doc og Dask har fått sprøyte i rumpa. Er nesten helt sikker på at jeg ikke bør kommentere rumpa til Dask… Vibbedille liker lappeteppe med bestemorsruter. Det var liksom heller ikke den helt store nyheten. Martine reklamerer for hudpleieprodukter, sukk utrolig lite interessant for denne kjerringa.
Så kommer jeg til Bunny. Han oppsummerer dagen sin med linker til alt han har publisert før i går, og så benytter han anledningen til å rakke ned på en eldre kvinne som har vært død i snart 25 år.
Jeg var 13 år i 1979 da Mor Teresa fikk fredsprisen. Den gamle, rynkete nonnen med sandaler gjorde sterkt inntrykk på unge Brit. I 1979 var det nok mer trolig at jeg skulle bli nonne enn kommunist. 9 år på søndagsskolen og jevnlige oppmøter med tekstlesing i Hønefoss Kirke sammen med speiderne var en viktig del av oppveksten min.
Bunny har funnet en YouTube video som han mener beviser at Mor Teresa ikke var den helgenen hun ble kanonisert til i 2016. Som jeg nevnte i innlegget Tidenes beste blogginnlegg? så var det der med Bunny og kildekritikk. Ingen røk uten ild, er det noe som heter – og Bunny har ofte snublet over biter av sannheter som han vrir og vrenger på slik at det passer med hans verdensbilde. Jeg blir såpass nysgjerrig at tanken om å skrive innlegg om påskepynt bare for å provosere en av leserne mine straks forsvinner. I stedet vil jeg renvaske en av mine ungdoms idealer. Bunny kødder ikke med mine helter uten at jeg tar til motmæle!
Dette kan fort bli et langt innlegg, så fyll opp kaffekoppen. Det er påske. Du har tid til å lese mer enn tre-linjers innlegg med 20 bilder fra påskefjellet.
Hvem var Mor Teresa? Hennes fødenavn var Agnes Gonxha Bojaxhiu. Hun var født 26. august 1910 i Uskup i Det ottomanske riket (nå Skopje, Makedonia). Hun vokste opp i en katolsk familie av Albansk herkomst. Hun gikk på en katolsk grunnskole og ble sterkt påvirket av jesuittmenigheten Jesu hellige Hjerte. Og for den som lurer, kilden jeg henter disse opplysningene fra er Store Norske leksikon.
Jesuittordenen. Jeg tenker først på Dan Browns bok Da Vinci-koden. Det er mange år siden jeg leste den, men der var det noe om jesuittordenen. Jeg vurderer to muligheter for mer innsikt om temaet. Enten å spørre Gamle Gubben Grå, eller å fortsette å lese meg opp på Store Norske leksikon. Jeg velger det siste, det går som regel raskere enn å spørre orakelet Gamle Gubben Grå. (Jeg må jo spørre han hva han vet om Jesuittordenen, sånn bare for å teste han. Han holder fremdeles et foredrag i bakgrunnen om en fransk mann som sto nær kongen..¨ Jeg har sluttet å lytte. Som vanlig mektig imponert over hva den mannen vet..) Vel, Jesuittene ble grunnlagt på 1500-tallet hadde og har relativt stor politisk, religiøs og økonomisk innflytelse i den Katolske kirken. De har en sinnrik organisering – som nok gir mye makt til de på toppen. Det er litt av et hierarki hvor jeg kan få inntrykk av at det er relativt lang avstand fra de som for eksempel arbeider som misjonærer i slummen i Calcutta og de som sitter på toppen av pyramiden i organisasjonen. Både når det gjelder liv og lære. Norges Grunnlov av 1814 hadde et forbud mot jesuitters adgang til riket. Forslag om å fjerne denne bestemmelsen oppnådde ikke det nødvendige to tredjedels flertall i Stortinget i 1897 og heller ikke i 1925, men ble først opphevet den 1. november 1956.
Jesu hellige hjerte var et nytt begrep for meg. I katolsk fromhetstradisjon symboliserer Jesu hellige hjerte kjærligheten som driver Jesus til å sone verdens synder og gi menneskene nytt liv. Et stort antall religiøse ordener er viet Jesu hjerte. De hadde ofte andakter til Jesu hjerte ved blant annet
å vie den første fredag i måneden til meditasjon (hellig time) over Jesu lidelse og død, hans kjærlighet og innstiftelsen av nattverden, det hele avsluttet med deltagelse i messen og kommunion
bønn til Jesu hjerte i form av et litani
feiringen av Jesu-hjertefest, fredag etter andre søndag etter pinse.
Jeg forstår at en slik menighet som Jesu hellige hjerte kan ha stor påvirkningskraft på et ungt barnesinn. Så det var kanskje ikke så rart at hun som 12 åring etter eget utsagn fikk et kall fra Gud om å vie sitt liv til å hjelpe de fattige.
Atten år gammel sluttet hun seg til den irske nonneorden Loretosøstrene og reiste til India som lærer. Etter tyve år følte hun et nytt kall om å forlate klosteret og gå ut i slummen og leve blant de fattige.
To år senere grunnla hun ordenen Missionaries of Charity, «Nestekjærlighetens misjonærer», som hjalp fattige og syke i Calcutta. Deres hovedarbeidsområde er drift av sykehus, hospitser for døende, skoler og barnehjem. De er aktive i 133 land (pr. 2012). Den første institusjonen ble åpnet i Calcutta (nå Kolkata) i 1950, etter at Moder Teresa hadde fått tillatelse til å starte den nye kongregasjonen. Nå er Wikipedia kilde for mine skriverier.
Med assistanse fra indiske embetsmenn fikk hun ta over et nedlagt hindutempel, som ble gjort om til Kalighat hospice for døende. Snart etter opprettet hun enda et hospice, Nirmal Hriday («Det rene hjerte»), et leprosarium kalt Shanti Nagar («Fredens by») og et barnehjem. Kongregasjonen tiltrakk seg nye kall og økonomiske bidrag, og i løpet av 1960-årene ble det åpnet barnehjem og leprosarier over hele India.
I 1965 gav pave Paul VI henne tillatelse til å spre ordenen til andre land. Nye hus ble åpnet en rekke steder; først Venezuela, Roma, Tanzania og deretter i mange land i Asia, Afrika og Europa.
Kongregasjonen etablerte et hus i Bergen i 2005. Søstrenes arbeid består av besøk på asylmottak, fengsler og aldershjem, og hjelp til narkomane, alkoholikere og hjemløse.
I begynnelsen av 1970-årene var Moder Teresa blitt verdenskjent. Malcolm Muggeridge laget i 1969 dokumentarfilmen Something Beautiful, og i 1971 gav han ut boken ved samme navn. Muggeridge har fortalt at de filmet under svært dårlige lysforhold, og regnet med at filmen ville være ubrukelig. Da den ble fremkalt viste det seg at belysningen var helt perfekt. Muggeridge mente selv av dette skyldtes et «guddommelig lys» fra Moder Teresa; mer skeptiske medlemmer av filmteamet tilskrev det til en ny type Kodak-film som ble brukt. Uansett konverterte Muggeridge senere til katolisismen.
I 1979 mottok hun Nobels fredspris. Da uttrykte hun ordenens misjon slik:
«Å vise omsorg for de sultne, de nakne, de hjemløse, de vanføre, de blinde, de spedalske, alle dem som ikke føler at de er ønsket, elsket eller tatt seg av i samfunnet, mennesker som har blitt en byrde for samfunnet og blir skydd av alle.»
Jeg forstår ikke helt hvorfor Bunny skulle ha interesse av å rakke ned på ettermæle til ei som hadde som livsoppgave å vise omsorg for alle de som ikke føler at de er ønsket, elsket i samfunnet, mennesker som har blitt en byrde for samfunnet og blir skydd av alle. For er det ikke noe av det Bunny skriver så mye om? At han som vaksinemotstander og islamkritisk føler at han ikke er ønsket i samfunnet?
Da hun i 1979 mottok Nobels fredspris ønsket hun ikke å delta på den seremonielle banketten. I stedet ba hun om at de omkring 6000 amerikanske dollar den ville kostet skulle sendes til fattige i India. Under prisutdelingen ble hun spurt hva man kan gjøre for å fremme verdensfred, og hun svarte «gå hjem og elsk din familie».
Også etter at hun fikk Nobels fredspris fortsatte hun sitt virke. Nå var hun jo blitt enda mer berømt. I 1982 klarte hun å overtale israelere og palestinere, som kjempet i Beirut, til å inngå en våpenhvile som varte lenge nok til at 37 psykisk utviklingshemmede pasienter ved et sykehus kunne evakueres. Hun er en av ytterst få personer som har oppnådd å få innvilget en slik våpenhvile.
Mor Teresa døde 5. september 1997. Den indiske regjeringen innvilget statsbegravelse med fulle æresbevisninger, noe som normalt bare gis til presidenter og statsministere.
Hun ble saligkåret 19. oktober 2003 av pave Johannes Paul 2, og hun fikk da tittelen Den salige Teresa av Calcutta. Hennes saligkåringssak ble åpnet før det hadde gått fem år fra hennes død, ettersom pave Johannes Paul 2 mente det var riktig å fravike den generelle regelen.
For å bli saligkåret trengs et dokumentert mirakel. I 2002 anerkjente paven et mirakel. Den indiske kvinnen Monica Besra hadde blitt kurert for en kreftsvulst i underlivet, etter å ha bedt om Moder Teresas forbønn og lagt en medaljong med bilde av henne over svulsten. Hun hevdet selv at en lysstråle kom ut fra bildet og fjernet svulsten. Kommisjonen tok ikke stilling til dette, men konstaterte at det ikke fantes noen medisinsk forklaring på at en svulst som var dokumentert med røntgenbilder og andre metoder plutselig forsvant.
I desember 2015 kunngjorde Vatikanet at hun skulle helligkåres i en seremoni i september 2016, etter at et andre mirakel har blitt anerkjent. En brasiliansk mann med hjernesvulst skal ha blitt mirakuløst helbredet etter at familien bad Teresa gå i forbønn for ham før han ble frisk uten at legene kunne forklare det som hadde skjedd. Mor Teresa er altså blitt en helgen.
Så til kritikken mot Mor Teresa som Bunny er så opptatt av 25 år etter hennes død. Det er særlig tre personer, den indiske legen Aroup Chatterjee og de britiske journalistene Christopher Hitchens og Tariq Ali som har presentert kritikken. Kritikken har i stor grad blitt presentert gjennom journalistenes dokumentarfilm Hell’s Angel og deres bok The Missionary Position: Mother Teresa in Theory and Practice, samt Chatterjees bok The Final Verdict. Christopher Hitchens har beskrevet hennes kongregasjon som en kult som fremmet lidelse, og ikke gjorde noe for å hjelpe de fattige.
Den eneste av de jeg finner så mye interessant om er Chritoppher Hitchens. Hitchens var kjent som en markert samfunnsdebattant og for sin ateisme, antiteisme, antifascisme og anti-monarkisme. Hitchens regnet seg opprinnelig som en marxist og trotskist, men begynte å bryte med den etablerte politiske venstreside etter det han kalte en «lunken reaksjon» fra vesten i kontroversen rundt Sataniske vers, samt venstresidens omfavnelse av Bill Clinton, og antikrigsbevegelsens motstand mot NATOs intervensjon i Bosnia og Hercegovina på 1990-tallet. Han ble senere en liberal hawk, og støttet George W. Bushs krig mot terror etter terroraksjonen den 11. september 2001. Likevel definerte han seg aldri som konservativ, og begrunnet støtten til krigen som en solidarisk handling til blant andre kurderne i Irak, samt motstand til totalitarisme og religiøs fundamentalisme. Han gav også støtte til de danske karikaturtegnerne som avbildet Muhammed i Jyllands-Posten. Hitchens støttet også sin kollega Salman Rushdies kontroversielle bok, Sataniske Vers, og fordømte Ayatollah Khomeinis fatwā mot Rushdie.
Hitchner er ingen hvem som helst. Ikke en som sitter å skriver mer eller mindre fornuftige tekster publisert blant likesinnede i ekkokammer på nettet. Hans sterke religionsmotstand og hans svært direkte og konstruktive kritikk mot politikere ga ham innflytelse innenfor media, og politikk. I 2009 ble han plassert som nummer fjorten på Forbes’ liste over «de 25 mest innflytelsesrike liberalere i amerikanske media». I 2011 plasserte magasinet Time Hitchens som den åttende mest innflytelsesike personen i verden.
Men det er vel ikke så overraskende at en ateist og sterk religionsmotstander skriver en flengende kritisk bok om en 85 år gammel, syk nonne som har oppnådd en berømmelse han nok mener hun ikke fortjener. Jeg mener 85år gamle nonner pleier ikke å ta til motmæle i sterke i ordelag – og en slik bok fra en innflytelsesrik forfatter og samfunnsdebattant ga nok en solid sum inn på konto.
Annen kritikk jeg ser blir fremmet om Mor Teresa er at hun da Indira Gandhi suspenderte borgerrettighetene i India i 1975 uttalte seg fordelaktig om det. Dette ble sett som er resultat av båndet mellom henne og Kongresspartiet, og hun ble kritisert fra mange kanter, inkludert i katolsk media utenfor India. I 1981 mottok hun Legion d’Honneur fra Haitis diktator Jean-Claude Duvalier, og uttalte seg positivt om ham; hun sa blant annet at han «elsket de fattige». Etter at Duvalier ble avsatt viste det seg at han hadde stjålet flere millioner dollar fra det fattige landets statskasse. Altså var han nok ikke så glad i de fattige som det Mo Teresa trodde. Kanskje var hun bare litt naiv? Han sa han elsket de fattige, og hun så ingen grunn til å tvile på hans ord. Charles Keating, som i 1980-årene stjal mer enn 252 millioner dollar i Savings and Loan-skandalen, donerte 1,25 millioner til Moder Teresas arbeid. Hun skrev til retten og ba om nåde for ham, og da anklageren ba henne betale tilbake pengene nektet hun å gjøre dette. Jeg vil anta at hun mente at hennes arbeid blant de fattige trengte pengene mer enn en relativt rik finansnæring.
Da redaktøren for det britiske legetidsskriftet The Lancet, Robin Fox, besøkte Calcutta i 1991, beskrev han den medisinske behandlingen på kongregasjonens institusjoner som «tilfeldig». Søstre og legmedhjelpere uten medisinsk utdannelse måtte ta medisinske avgjørelser på grunn av mangelen på leger. Han kritiserte spesielt at man ikke skilte mellom kurerbare og terminale pasienter, slik at de som ellers kunne overlevd ble liggende uten nødvendig tilsyn. Av positive ting nevnte han at hygienen var god, at sårstell ble profesjonelt utført og at søstrene var omsorgsfulle. Men han var sjokkert over mangelen på hjelp til smertelindring. Som en med mange år i helsevesenet ser jeg helt klart at det Robin Fox kritiserer helt klart er mangel på kompetanse. Altså mangel på leger og sykepleiere. Det kan være et rekrutteringsproblem å få nok kompetent personell til å arbeide for en ideell organisasjon i India. En organisasjon som nok ikke har de feiteste lønningene. Det er ikke alle helsepersonell som ser på jobben som er kall. Man bør og huske på at Mor Teresa begynte sitt virke som lærer (ikke helsepersonell) etter et par måneders opplæring hos noen nonner i Irland som 18 åring.
Min konklusjon; Å fremstille Mor Teresa med djevelhorn og som direkte ond slik Bunny gjør i YouTube-videoen i sitt innlegg faller totalt på sin egen urimelighet. Jeg ser heller ikke hvilken interesse Bunny har av å sverte ettermæle til en gammel nonne som ville væt 112 år i år hvis hun hadde levd. Man kan ikke dømme folk ut fra hva som føles riktig mange år etter at de levde.
Noen husker kanskje at jeg ble så begeistret for de sylta egga til Toms matprat for en tid tilbake? I går prøvde jeg ut oppskriften, og i dag måtte jeg sjekke resultatet Det ble så bra, så nå skal jeg teste å lage blå og rosa egg og. Dette var gøy!
Etter å ha sjekket eggene mine tok jeg en tur ut i hagen. Rake plen kan jeg bare glemme. Det ligger fremdeles is i skyggepartiene. Men jeg kunne så smått begynne å renske litt opp i kjøkkenhagen. Og vet dere hva jeg fant? Jo, under vissent løv og gras viste de første spede spirene av gressløk seg! Det gjorde godt å se de spede spirene.
Orklasjefen fikk plutselig, og muligens litt uventet påskeferie i dag. En riktig god og lang påskeferie. I likhet med meg er han nå uten fast arbeid.
Jeg vet ikke om han melder seg arbeidsledig hos NAV i løpet av påsken. Jeg tviler. For det første har han hatt litt i overkant av 8 millioner I årslønn., og med et sted mellom 4 og 500.000 inn på konto hver måned etter at skatten er betalt tror jeg liksom ikke at kontoen er tom siste uka før lønningsdag slik vi andre kan oppleve fra tid til annen.
Rundt en halv million etter skatt, hver måned! Jeg må skrive setningen et par ganger for å ta inn over meg beløpet størrelse. 500.000 etter skatt hver måned. Det er mange penger. Sikkert mer enn det mange av de ansatte i Orkla-konsernet tjener i året før skatten er trekt.
Man forsvarer ofte disse høye lederlønningene med at de har en utsatt posisjon. At de kan risikere å måtte, slik Orklasjefen måtte i dag, gå på dagen. Da er det kjekt at man kan bygge seg opp en buffer slik at man har noe å leve av frem til en får seg en ny sjefsjobb. Jeg kan til en hvis grad forstå argumentet. Men, man trenger ikke tjene over 8 millioner I året for å ha råd til å sette litt på sparekontoen til dårligere tider.
Forresten holder ikke argumentet vann. For disse lederne har i likhet med Orklasjefen forhandlet frem avtaler for hva som skal skje hvis de “må gå på dagen”. I dette tilfelle var det en oppsigelsestid på 6 måneder. Altså, selv om han må gå på dagen, har han oppsigelsestid frem til midten av oktober. Han får selvsagt som alle andre lønn i oppsigelsestiden. Men han trenger ikke møte på jobb. 6 måneders betalt påskeferie, kaller jeg det. Og med rundt 500.000 utbetalt i måneden og i underkant av en million I feriepenger i juni (de er jo opparbeidet i 2021) kan han nok ha en god og bekymringsløs påske-somner-høst-ferie. Trenger ikke stresse med meldekort til NAV eller å sende et behørig antall jobbsøknader
Når høsten kommer og det stunder mot jul, trenger ikke han selv om han fremdeles skulle være uten arbeid å bekymre seg for å ha nok penger til en skikkelig julefeiring. For I avtalen han har fremforhandlet er det ikke bare et halvt års oppsigelsestid, han har i tillegg krav på ett års etterlønn. Det vil si at han fortsetter med å få en halv million inn på konto hver måned frem til en god stund etter kommunevalget høsten 2023.
Han har altså full lønn i et og et halvt år etter at han måtte gå på dagen. Hva var argumentet for de høye lederlønningene igjen? Altså lønna på drøye 8 millioner. Var ikke det å ha mulighet for å legge litt til side hvis man plutselig sto uten inntekt? Plutselig og plutselig. Med full lønn 500.000 kroner etter skatt i måneden i halvannet år etter at du fratrer stillingen vil jeg si du har rimelig god tid til å områ deg på før du må begynne å leve på sparepengene.
Jeg tenkte ikke på å fremforhandle noen avtale om etterlønn da jeg tiltrådte radiograf stillingen på sykehuset for over tretti år siden. Jeg var bare glad for å få jobb der jeg ønsket. Ikke tror jeg det hadde vært mulig heller. Fast jobb, billig bolig og garantert barnehageplass når jeg trengte det var mer enn bra nok for meg. Det tror jeg er mer enn mange nyutdannede radiografer kan drømme om i dag.
Heller ikke da jeg begynte å arbeide i korona-teamet i kommunen var fallskjerm og sluttpakke et tema. Det var en midlertidig stilling til pandemien og arbeidsmengden avtok. Jeg fikk den arbeidskontrakten jeg mente var mest hensiktsmessig ut fra min situasjon.
En halv million utbetalt etter skatt hver måned i halvannet år. Det er jo slike summer og slike avtaler at det virker mer og mer uforståelig jo mer man tenker på det. Og fremdeles er det noen som mener vi har et land med små forskjeller.
Trenger du en god latter? Trenger du å le så tårene triller, ja da skal du lese dette innlegget her. Dette er så mesterlig skrevet at jeg bare må bøye meg i støvet. Gry er dronninga på blogg, selv om man må helt ned på 15. plass før man finner henne. Dette Gry, kan bare gå en vei. Rett mot toppen!
Jeg er misunnelig. Selvsagt er jeg det! Ikke fordi Gry skriver om Bunny og ikke om meg. Jeg har fått innlegget mitt, og lo godt av det. Men nei, jeg er misunnelig fordi jeg vil også være med på galskapen.
Det begynte allerede da Bunny og Gry dro til Bergen forrige uke for å grave ned Bergen Rådhus samme med mannen til Vivian. Jeg satt her på Hønefoss og leste om galskapen og tenkte Jeg vil og være med! Men innen jeg fikk satt meg i bilen og frest opp Hallingdal, over Hardangervidda og videre til Bergen var de ferdige med gravinga. Det å rydde opp har liksom aldri vært min sterke side, forresten er det kjedelig. Så jeg nøyde meg med å stå litt på avstand sammen med Rødt sine representanter i Bergen bystyre og riste lett rystet på hodet over dette angrepet på demokratiet.
Jeg har mange bekjente og gode venner i Drammen. En del av de leser bloggen min. Ikke nekt! Jeg vet det selv om dere aldri legger igjen en eneste kommentar. Ja, en tid tror jeg til og med noen tok seg betalt for blogglesing og leste bloggen min midt i arbeidstida. Vel, nok om det.
Jeg mottok et tips om at en viss blond skjønnhet var blitt observert på en terrasse på Fjell sammen med en fyr i kanindrakt. Det er ikke slik at jeg har spioner satt ut for å følge med fyren på Fjell, men latteren til blondina hørtes helt til Gulskogen-kanten der min informant bor. Så han tok seg en tur for å se hva dette var for leven.
Drammen er jo bare et steinkast fra Hønefoss, og jeg har kjørt turen i søvne mang en gang. Så, etter en drøy time var jeg fremme på Fjell.
Men hva skulle jeg gjøre nå? Som de fleste sikkert har fått med seg, er ikke Bunny så veldig glad i meg. Så det å bare dukke opp der oppe på verandaen virket som en dårlig ide’. Jeg kunne jo risikere å bli sendt hodestups ned på bakkeplan igjen. Bunny fremstår som en handlingens mann. Faren for at jeg fikk hilse på mine venner på røntgen på Drammen sykehus fremsto som mer sannsynlig enn at det ble bloggtreff på en veranda på Fjell.
Men jeg har flere kammerater i Drammen. Jeg har jo gode kontakter inn i det politiske miljøet. I tillegg til Bystyregruppa til Rødt, kjenner jeg flere politikere fra andre partier og selveste Stortingspresidenten som jo er radiograf. Det var selvsagt ikke noe problem for meg å få gjennomslag for et hastevedtak om å tillate bønnerop fra moskeen i Drammen.
ALLAAAAHU AAAAKBAAAAAARRR!!!
Ljomet det ut over Drammen by ved 8.30 tiden søndag morgen. Laylat al-qadr, skjebnenatten var over, eller noe sånt. Samme det. Bare vi fikk testa lydanlegget i moskeen etter dette hastevedtaket. Og jeg skal si det ble liv oppe på den verandaen på Fjell!! Jeg og informanten min fulgte med i kikkert fra trygg avstand. Det hadde virket litt dødt der de siste timene etter at det hadde vært høylytt festing i flere døgn.
Jeg er glad for at mine kammerater i Drammen bystyre så bort fra de 37.000 underskriftene mot bønnerop fra moskeen . Det var jo tross alt bare i underkant av 90 av de som kom fra innbyggere i Drammen kommune. Resten av de kom fra Askim, Oslo, Jevnaker og Karasjok.
Sharia loven i Drammen kan Bunny og Gry se langt etter. Det er bare skremselspropaganda fra den kanten. Det er bare 14% av muslimene i Norge som ønsker Sharia lover her i landet, og ingen av de sitter i bystyret i Drammen. Riktignok har MDG sendt inn et slikt forslag i et forsøk på å bevise folk om at de ikke bare er opptatt av miljøvern, men det kommer aldri til å bli vedtatt. MDG og forslagene deres er som vanlig helt virkelighetsfjerne. De har og fremmet forslag om å forby bilkjøring i Drammen. Forby bil i Drammen! En by som er verdenskjent fordi den er et stort veikryss, og hvor det mest kjente landemerke er motorveibrua. Snakk om fjern gjeng.
Men tilbake til verandaen på Fjell. Gjennom kikkerten kunne jeg se hvordan de to mennene forsøkte å tulle blondina inn i et svart silkelaken. Høres fornuftig ut. Hun kunne jo risikere å ikke få komme med toget så innsmurt som klærne hennes var etter en ukes tid på tur. En del grus og sand fra Bergen pluss litt sølte drikkevarer og spy etter fire dagers helgefyll i Drammen setter sine spor.
Et øyeblikk vurderte jeg å tilby skyss ned til togstasjonen, men besinnet meg. Hun bannet og svor så felt der inne i lakenet at jeg ikke kunne kjøre rundt med henne midt i kirketiden en tidlig søndag. Strømsø kirke ligge tross alt bare 850 meter fra Drammen stasjon. Jeg vil ikke ødelegge mitt gode navn og rykte heller. Også i den gjengen har jeg mine bekjente.
Bunny og Gry vil sloss mot islamiseringen av Norge. Et godt råd fra meg er pust med magen. Litt mindre Prosecco, og litt mer kildekritikk når dere finner informasjon på nett. Så skal jeg få mine kammerater i Drammen til ikke å teste høyttaleranlegget før neste gang dere fester på verandaen der oppe på Fjell uten å ha bedt meg med.
Våren har endelig kommet, også hit til Drømmehuset. Jeg sitter ute i kurvgyngestolen på terrassen med et glass Solo og koser meg i sola. Charlie Chihuahua nyter de varme solstrålene like mye som meg. Ungene i nabolaget har fått frem syklene, og koser seg med sykler og småsko.
Folk sender snap fra påskefjellet, og jeg vet jo at om få dager er det ingen bønn. Da blir også jeg fraktet vekk fra bar asfalt og sol på terrassen til hytta omgitt av snø og med utedoen langt ned i lia. Det er noe naturstridig for meg dette med å reise etter, for å oppsøke den siste rest av vinter når den endelig har forsvunnet.
Jeg har satt frem påskepynten. Påskehøna mi har fått plassen i den ene kurvstolen på trammen. Påskekrusene har fått plass I hylla I kjøkkenskapet og kyllingene til Vibbedille henger i kjøkkenvinduet. Jeg var så heldig og vant de i en giveaway for et par år siden.
Det dukker opp flere bilder fra påskefjellet på snap. Ser ikke ut som det er så mye snø på noen av fjellene. De som sender bilder befinner seg på hvert sitt fjell. Det er sikkert ikke så mye snø på hytta vår heller, heller ikke ned mot utedoen håper jeg.
Jeg måtte et stykke ned på lista før jeg fant noe å reflektere over i dag. Faktisk helt ned på 16. plass og Gry Henriksens innlegg 10 grunner til at du må ut av forholdet.
Noen forhold er helt klart usunne, og noen bør pakke sin egen eller partnerens koffert og så fort som mulig komme seg ut av forholdet. Kom deg unna folk som slår, driver psykisk terror eller på andre måter gjør at du føler deg utrygg i forholdet.
Men slik jeg ser det sånn i det store og hele er problemet mer at folk gir opp for fort enn at de blir i et forhold for lenge. Sånne som Gamle Gubben Grå og jeg som har vært sammen i over 30 år er snart en sjelden rase. I vennegjengen vår er vi de eneste.
Ulikt livssyn og politisk ståsted er den første tingen Gry mener er en god grunn til å avslutte et ellers velfungerende forhold. Selvsagt er det ikke det! Gamle Gubben Grå har en fortid i Unge Høyre. Med årene har han muligens beveget seg mer mot Fremskrittspartiet. Og jeg, jeg har politisk gått fra SV til Rødt i løpet av forholdet. Vi har overhode ikke et felles politisk ståsted. Det har vært grunnlaget for mange hissige, politiske diskusjoner rundt middagsbordet. Det har og vært grunnlaget for mer innsikt, dypere forståelse for hvorfor noen tenker sånn og noen slik. Respekt for den andres ståsted er viktigere enn felles ståsted. Når det gjelder livssyn og tro er vi nok mer på bølgelengde. Men der tror jeg og respekt for den andres religion og tro har mer å si enn felles tro. Jeg vet om par hvor den ene jevnlig går i kirken mens den andre regner seg som ateist. Jeg opplever ikke at det er et problem for paret – og bør da heller ikke være en god grunn for å avslutte et forhold som har fungert bra med ulik Gudstro i over 20 år.
Forskjellig kulturell bakgrunn er i følge Gry grunn nummer to til å avslutte forholdet, og for at det ikke skal bli ren gjentakelse av punkt en lar hun være å gå rundt grøten men gir leserne rene ord for pengene. Det er det fine med Gry. Hun kommer sjelden med vage hentydninger men kaller en spade en spade.
For å kalle en spade for en spade, så er dette punktet i særdeleshet myntet på jenter/kvinner i forhold til menn som har sitt kulturelle opphav i islam generelt, og de såkalte mena-land spesielt.
Jeg skal innrømme at jeg måtte slå opp begrepet mena-land det en refererer til med den betegnelsen er en gruppering av land som ligger i og rundt Midtøsten og Nord-Afrika . Plutselig blir Gry sin advarsel nesten som å høre ekkoet etter skrikinga jeg har hørt Anna Bråten fra Sian stå og remje på torget i Hønefoss. Dette punktet tror jeg handler mer om Gry sin fremmedfrykt enn en generell god grunn til å avslutte et forhold bare på grunn av geografi og ulik kulturell bakgrunn. Jeg kjenner til par hvor kvinnen er fra Norge og mannen er fra et av disse mena-landene. De har vært sammen omtrent like lenge som Gamle Gubben Grå og jeg, altså rundt 30 år. Det fungerer bra, og de er to likeverdige parter i forholdet. Det tror jeg er viktigere enn geografi og kultur, det at man er likeverdige parter. At den enes sannhet, den aenes måte å tenke på ikke er mer riktig eller viktig enn den andre. Kulturforskjeller er helt klart en god grunn til å få et felles ståsted for sånn gjør vi det med hensyn på barneoppdragelse og livsførsel.
Kulturforskjeller kan og være relativt store selv innad i et land. Gamle Gubben Grå er fra Ullevål Hagenisseby. Beste Oslo Vest. Svigermor lirte av seg noe om bondske mennesker mens hun rynket på nesa første gangen jeg var i Hagenissebyen på besøk (Det var ikke ment om meg) Jeg var fra gård innerst i Min barndomsdal. En av de første gangene Gamle Gubben Grå (betydelig yngre enn nå) var med hjem på gården kom det en lang tirade om “fisfine Oslofolk som ikke kunne …” (Uttalelsen var ikke mynta på Gamle Gubben Grå) Og ja, det er mange kulturforskjeller mellom en bondegård innerst ved Steinsfjorden og en villa i Ullevål Hageby. Men det går an å kombinere det beste fra begge kulturer, og så finne ut hva som gjelder hos oss. Så ungene har levd godt med at sånn kan vi gjøre hos Bestemor, sånn gjør vi det hos Mormor og sånn er ok hjemme.
En irriterer seg over ‘alt’ ved partneren er punkt nummer tre på Gry sin liste. Hvis jeg skulle gå hver gang jeg synes alt ved Gamle Gubben Grå er irriterende, ja da hadde jeg gått maaaaange ganger. Det verste er at det hadde nok han og. For merkelig nok kan det og være mange sider ved meg han til tider finner irriterende.
Jeg tror at i et hvert forhold vil det være perioder hvor det meste ved partneren virker irriterende. Ofte handler det mest om deg selv, eller kanskje om livssituasjonen. Det kan være kjedelig å sitte hjemme med den samme gamle gubben og glo på gullrekka på TV, mens venninna på spennende kjærlighetsferie med han nye erobringen teppebomber deg med bilder på snap, insta og fb. Gubben i joggebukse og den utslitte hettegenseren som drikker øl fra boksen og slipper en ikke helt lydløs fis kan virke irriterende når man sammenligner med den dresskledde erobringen som står håd i håd med venninna under stjernehimmelen foran Eiffeltårnet.
Det jeg sier er å tenke over om det er partneren som er irriterende eller om det bare er livet som er nede i en bølgedal. Og tenk litt over hva du kan gjøre for å få litt gnist inn i livet og forholdet. Det er ikke sikkert at fisen til neste gubbe du måtte dra i hus er noe mindre lydløs.
Kan du være deg selv fullt og helt? fortsetter Gry. Kan du noen gang være deg selv fult og helt år du lever sammen med et annet menneske? undrer jeg. Hvor mange ganger har jeg ikke hørt venner og bekjente si at de måtte gå ut av et forhold for å realisere seg selv, eller være tro mot seg selv. Vel, med et par unntak så ser jeg ikke at livet har endret seg stort for de fleste av dem. Ikke tror jeg de er mer realisert eller mer tro mot seg selv. Det var kanskje ikke partneren som gjorde at de ikke hadde drømmejobben, eller levde helt slik de egentlig ønsket. De ble ikke flinkere til å trene, flinkere til å spise sunt eller fikk et rikere sosialt liv selv om de kastet partneren på dør.
Sjalusi og/eller kontrollbehov. Her er jeg faktisk enig med Gry. Er partneren sjalu på alt og alle, og reagerer på at du hilser på kollegaer av motsatt kjønn på butikken, spør hvem han eller hun er med mistenksomhet i blikket bare du nikker til en bekjent på gata, og du må gjennom “forhør” når du har vært på alt fra vinkveld med venninnene til en tur på Kiwi som tok lengre tid enn forventet. Ja, da er det bare en ting å gjøre. Si tydelig fra at det finner du deg ikke i. Endres ikke oppførselen, varig – så gå. Gamle Gubben Grå hadde tilløp til eiertrang da vi ble sammen. En fyr som spurte meg om noe i en bar holdt på å få deg en rett høyre av Gamle Gubben Grå da vi hadde vært sammen noen uker. Jeg sa klart fra at hvis det der gjentok seg en gang, så var det slutt! Han forsto og har oppført seg som folk i tretti år nå.
Mobilen min ligger slengt rundt i huset. Det er ikke vanskelig for han å få tak i den. Jeg tror han vet pin-koden min, men hadde jeg sett han sitte og sjekk den for sms eller annen informasjon ja da hadde jeg virkelig reagert, Ikke fordi jeg tror det er noe på den telefonen som ikke Gamle Gubben Grå bør se, men fordi man ikke roter i andres saker. Jeg kunne heller ikke tenke meg å snoke på Gubbens telefon. Jeg har ikke noe kontrollbehov – og altså ikke noe ønske om å bli kontrollert. I et forhold må man ha tillit til hverandre. Og man må faktisk gi den andre rett til å ha et privatliv. Man er to personer – ikke en.
Voldelige tendenser og/eller ukontrollerte raseriutbrudd Tror dere det kan ha forekommet ukontrollerte raseriutbrudd i Drømmehuset? Tror dere ting kan ha blitt kastet i veggen? Tror dere Gamle Gubben Grå hadde vært her fremdeles hvis han hadde hørt på Gry og løpt med halen mellom beina ved første ukontrollerte raserianfall fra undertegnede?
Jeg tror de fleste forhold har godt av en real krangel en gang i blant. En gang i blant. Ikke slik at det jevnlig går ut over verken porselen eller andre materielle ting. Ikke slik at det skaper frykt og ikke slik at det skjer på daglig, eller ukentlig basis. Dagene uten raserianfall bør være i klart flertall. Man skal ikke gå rundt og frykte en partner man ser på som en tikkende bombe. Man skal ikke gjøre alt man kan for å behage hissigproppen slik at man unngår raserianfallene. Da er det bare å avslutte forholdet.
Og som min kloke gamle bestemor sa til meg lenge før jeg fikk min første kjæreste. Du må love meg å gå, eller kaste han på dør hvis han slår. Gå ved første slag, samme hvor glad du er i han.
Tilliten er ødelagt fortsetter Gry. Tillit er viktig og helt avgjørende i et forhold. Men ødelagt tillit kan repareres hvis begge parter vil, og jobber for å få det til. Jeg tror at når utroskap skjer, så er det kanskje og grunn til å ta opp flere ting ved forholdet til diskusjon. Hvorfor skjedde det? Under hvilke forhold? Det er forskjell på en one night stand i fylla på et seminar, og å være “seksuell mentor” for en 18 åring når man er 50+ Et hvert par må sette sine grenser, og våge og ta samtalen om hvorfor. Og har man valgt å fortsette, ja da kan man ikke begynne med kontrolltiltak, mistenkeliggjøring og dra frem den andres utroskap ved hver minste anledning.
Holder sammen av hensyn til andre er også en grunn Gry mener er god nok til å avslutte et samliv. Også der er jeg delvis uenig. For er det barn med i bildet, tenk deg da godt om. Er det forholdet som er så uutholdelig at du vil bryte opp familien, eller er det bare at du kjeder deg i hverdagens trivialiteter? Tiden som småbarnsforeldre kan være tøff, og enda verre med litt større barn hvor hverdagen er full av kjøreplaner og svette trenignsbagger pluss lekselesing, korpskonserter og en dørsmellende tenåring full av hormoner.
Og hvis kona di har holdt hjemmet rent og pent og tatt seg av barna, treningsbaggene og labradoren mens du har gjort karriere Er det da rettferdig og kaste henne på dør fordi labradoren er død, ungene har flyttet hjemmefra og du ikke trenger henne lenger, men har mer lyst på en yngre modell som matcher Teslaen? Burde du ikke da satse på og bygge forholdet nå som dere på ny er i den fasen hvor det bare er dere to?
Dere har ikke noe å snakke om er punkt 9 på Gry sin liste. Gamle Gubben Grå mener at jeg har alt for mye å prate om. I hans ører kunne jeg godt skravlet litt mindre. Av den grunn har han utviklet selektiv hørsel, ha hører det ha vil høre. Han har og utviklet en lytteteknikk hvor han sier hm og ja med jevn mellomrom til jeg får tømt meg for det meste jeg har på hjertet (For eksempel etter et litt frustrerende, men dog så engasjerende kommunestyremøte). Vel, den lyttinga fungerer for meg. Og det er vel det som er det viktige. Hvis de dype samtalene uteblir og alt man snakker om er barn, barnebarn og været, så er det helt ok hvis begge parter synes det er greit. Det er ikke alle par som har behov for å ta samtalen om meningen med livet opp til flere ganger i året. Ikke alle som vil diskutere den siste utviklingen i Ukraina eller bensinprisene. Hvis begge parter er fornøyde med det, så er vel det greit?
Du/dere søker bekreftelse fra andre er det siste punktet på Gry sin liste. Vis meg det menneske som kun søker bekreftelse hos partneren, og jeg skal vise deg et menneske som er underkua og fortest mulig burde komme seg ut av det forholdet. Hvis du ikke setter pris på annerkjennelse fra kollegaer, ros fra medbloggere, kompliment fra venner og bekjente men kun er opptatt av hva partneren din måtte mene om alt fra utseendet ditt til hvordan du utfører jobben din ja da ville jeg ta opp hele forholdet til grundig overveielse.
Gry kalte sitt innlegg 10 grunner til at du må ut av forholdet. Jeg kalte mitt 10 grunner til å bli. Som jeg skrev i innledningen tror jeg problemet i dag er at folk gir opp for lett, ikke at de holder ut for lenge. Et samliv har opp- og nedturer. Et forhold gjør seg ikke selv, men man må jobbe kontinuerlig med forholdet. Kanskje lete mer etter god grunner til å bli enn å lete etter grunner for å gå. Og hvis samlivet har mistet litt av piffen, hverdagene er blitt kjedelige eller preget av vaner og rutiner. Hva kan du selv bidra med for å endre det?
Mange sier Gamle Gubben Grå og jeg er heldige som har holdt sammen i over 30 år. Vel, det har ikke kommet av seg selv. Det har ikke vært en dans på roser, og av og til har det muligens føltes enklere og bare avslutte forholdet. Starte livet på nytt alene eller med noen som var mer spennende. Likevel har vi holdt ut. For Gamle Gubben Grå er der for meg når jeg trenger han. Vi har en felles historie. Og når vi er ferdige med å kaste ting etter hverandre, raseriet mitt har lagt seg og jeg har skravla meg tom, så kan vi ha det ganske så trivelig. Vi svever ikke på rosa skyer gjennom livet. Noen ganger er skyene nokså mørke og tunge. Hverdagen er ikke fullstappet av romantiske middager og spennende opplevelser, men den er ok. En tur med hunden, en kanne-latte. En rolig prat i kurvstolene på trammen. Trygghet, samhold, fellesskap. Er det ikke det det dreier seg om?
Det har vært en lat Palmesøndag i Drømmehuset. Ikke de store sprellene, men jeg har startet terrasse-sessongen. Sittet ute i sola og kost meg med helgas papiraviser.
Jeg har og tatt meg tid til litt refleksjoner. Et yndet tema på blogg er jo hva vi bør gjøre for å få fler lesere til blogg.no for å sikre platformen den økonomien eierne trenger for å legge penger i konseptet.
Noen har vært opptatt av hva folk bør og i enda større grad ikke bør skrive om. Andre har tatt til orde for at vi bør være den reneste Kardemomme by. Hvor alle bare er snille og greie med hverandre og ikke stiller spørsmål ved det andre bloggere skriver om. Ikke noen kritiske røster, ingen som tar til motmæle. Et ekkokammer hvor vi applauderer og fyller kommentarfeltet med hjerter og du et fantastisk samme hva en blogger lirer av seg. Og sist men ikke minst, du må aldri finne på å sette et kritisk blikk på hva en medblogger har skrevet i en eller flere av dine egne blogginnlegg. Da er du raskt en motbydelig mobber.
Jeg har tenkt litt over dette temaet mens jeg har kost meg med å lese andre blogger. Hva er det egentlig jeg liker med de bloggene jeg leser? Hvorfor bruker jeg relativt mye tid her inne?
Jeg har kommet at for meg er det ikke så viktig hva folk skriver om, selv om jeg liker at man tar opp temaer som kanskje er litt mer interessante enn rene dagboknotater. Nå kan det være interessant å lese om hverdagen til mennesker man av en eller annen grunn følger bli litt kjent med personen bak bloggen. Så da er det ofte selve språket og fortellerstilen som gjør at det fenger.
Nettopp ordet dagbok er stikkordet i dette innlegget. For blogg er ikke dagbok. Jeg skrev dagbok i mange, mange år da jeg var ung. Nedten hver eneste kveld fra slutten av barneskolen til jeg var ferdig med studiene noterte jeg ned tankene mine og hva jeg hadde opplevd den dagen i den ene dagboka etter den andre. Noen av dagbøkene hadde lås, og i det minste da jeg gikk på ungdomsskolen var vel noe av det verste som kunne skje at noen andre fikk tak i og leste i dagboka mi.
Når man skriver og publiserer på blogg så hvem som helst i hele verden kan lese det man skriver, ja da bør det ikke være tanker og ord man ikke ønsker at noen skal lese. Da burde man golde seg til dagboka og låse den trygt ned i nattbordskuffen. Ikke publisere ordene på det store internettet.
Det er så lett å tenke at vi skriver bare for oss her inne, oss her i bloggblokka. Men jeg skal vedde på at nesten samtlige her inne har følgere som aldri etterlater spor i kommentarfeltet. Noen av de er folk du ikke nødvendigvis ønsker at skal vite dine innerste tanker. Senest på torsdag, på kommunestyremøte kom det en representant fra ett av de andre partiene boet til meg og begynte å snakke om bloggen min. Godt voksen mann på over 70. Ikke det jeg tenker på som den typiske bloggleser. Jeg har mange eksempler på at folk nevner bloggen uten at jeg har tenkt på at den eller drn Jan ha snappet opp at jeg blogger og har interesse av å følge meg.
Det er jeg bevisst når jeg trykker publiser. Jeg må tåle å kunne stå for det jeg skriver, enten kritikken kommer i kommentarfeltet, i pausa på kommunestyremøte eller i andre sammenhenger. Og jeg må og tenke på at dette kan bli diskutert av folk jeg vet hvem er når jeg ikke er til stede. Jeg fikk en sms for et år siden. Den var fra en som jeg arbeidet sammen med for host over 20 nesten 30 år siden og knapt har sett siden. Han nevnte at jeg hadde gjort ordet kjerring til en hedersbetegnelse. Jeg forsto selvsagt at han måtte ha snubla over bloggen.
Som sagt jeg er alltid bevisst at når jeg trykker publiser er det akkurat det jeg gjør, publiserer. Da er det ingen vei tilbake. Da er det ord og formuleringer jeg må kunne stå inne for og forsvare.
Blogg er ikke dagboka di. Det er heller ikke noe du deler kun med de som klapper og sender hjerter. Et blogginnlegg kan vekke reaksjoner hos leserne både positive og negative. Det bør du tenke på før du trykker publiser. Før du publiserer.
I sted satt jeg ute i sola med papiravisene. Ting jeg leste i de ga grunnlaget for refleksjonene som førte til innleggene Hvor dum kan en bli?og Dobbeltmoral På samme måte vil noe av det jeg leser hos en eller flere av toppbloggerne være bakgrunnen for refleksjoner som fører til morgendagens første blogginnlegg fra denne kjerringa.
Noen fremstiller meg som slem som kan sette et kritisk lys på det de har skrevet I “dagboka” si. Men er jeg egentlig slem når jeg reflekterer over det noen har valgt å publisere? Det jeg sier et jo at det du skrev fikk meg til å tenke reflektere. Det du skrev rørte meg på en eller annen måte. Positivt eller negativt. Men det nådde inn. Er ikke det hensikten med all publisering? Å nå frem til publikum?
Så kjære medblogger. Skriv om hva du vil. Men vær klar over at det du skriver når flere enn du tror. Og husk at det alltid vil være positivt å få leserne til å tenke over det de leser – selv om de ikke alltid vil være enige i det de leser.
I går leverte en ny minister sin avskjedssøknad. En mann så sikker på egen suverenitet måtte pakke sammen, løpet var over. Samtidig som han forsvarte sin egen dumhet. Å innlede et forhold til ei jente som så vidt hadde gått ut av videregående kunne det da umulig bære noe galt med. Selv om han selv var over 50 år og gift. Det et ikke bare ei, men både to og tre bjeller som burde ringe før et menneske som forventes å være oppegående kommer med en slik uttalelse.
Man kan kanskje si at denne kvinnen burde sagt fra før, da forholdet var et forhold. Ikke nå over ti år senere. Og ja, det er jeg enig i – sånn i teorien. Men vi snakker om en veldig ung kvinne som ikke har den samme livserfaring som sånne kjerringer som meg. Og når man leser hennes historie, ja da forstår jeg hvorfor dette kommer nå og ikke da.
Men tilbake til Enoksen. Det et han som har gjort nor galt her, ikke kvinnen. Kvinnen har lidd nok, og søkt profesjonel hjelp for mange år siden.
Før Enoksen ble tilbudt vervet som Statsråd måtte han gjennom en undersøkelse og en samtale hvor han ble spurt om detvsr noe i hans fortid eller nåtid Statsminister og partiledelsen burde vite før han fikk en ministerpost. Noe som kunne skade han eller regjeringens omdømme. Nei, Enoksen kom ikke på noe. Nevnte at han muligens hadde vært utro, men holdt kjeft om aldersforskjell og omstendighetene rundt.
Da det dukket opp en sak for en ukes tid siden der det dukket opp to historier om Enoksen i media. En om et besøk i en damegarderobe og en om en hotellseng. På ny måtte Enoksrn forklare seg for Statsminister og partileder. Vet du om noe mer nå? skal han ha blitt spurt. Men nei, Enoksen dom har fått tillitt til å være Forsvarsminister, som jo må dies å være en rimelig tung ministerpost kan ikke komme på noe mer han bør nevne for Statsminister og partiledelsen.
Jeg synes faktisk ikke synd på Enoksen. Jeg synes synd på hans familie. Jeg synes synd på Støre som må finne et menneske som er ren nok til å inneha en ministerpost og som samtidig er villig til å bli Forsvarsminister under en pågående krig i Europa. Det bør og være rn person dom har kunskap og klokskap til å ivareta en slik post på en god måte. Jeg tror ikke det er alt for mange navn på den blokka.
