Gamle Gubben Grå og jeg sitter med hver vår kaffekopp og leser i helgens papiraviser.  Det er jo så typisk sier jeg. Disse  sanksjonene til EU er jo bare symbolpolitikk! Gamle Gubben Grå ser ikke opp fra sin avis.  Jeg aner ikke om ha hører etter en gang. Vel, jeg er ikke politiker for ingen ting.  Jeg vet hvordan jeg skal vekke interesse for mitt budskap. Så jeg fortsetter litt høyere (Gamle Gubben Grå begynner å bli litt tunghørt, og nei jeg tror ikke han bare har selektiv hørsel.  Det er ikke bare meg han ikke hører.)  De skal boikotte vodka! sier jeg, og straks har jeg Gamle Gubben Grås hele og fulle oppmerksomhet,

EU vedtok nemlig torsdag kveld en femte sanksjonspakke mot Russland. Unionen forbyr import av russisk kull og  –  ja, vodka, Kullimporten utgjør ca 4 milliarder kroner årlig.  De andre varene man vedtok å forby import av, altså blant annet vodkaen  utgjør rundt 5,5 milliarder kroner. Altså utgjør den femte sanksjonspakka et økonomisk tap for Russland (hvis de ikke får solgt varene på et annet marked enn det europeiske) på i underkant av 10 milliarder årlig.  Mulig vil ikke denne sanksjonen ha den helt store innvirkningen på krigen, siden forsvarsbudsjettet til Russland ligger på nærmere 400 milliarder kroner.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Det som derimot kunne ha hjulpet på krigsviljen til de russiske lederne var om Europa sluttet å kjøpe gass fra Russland. Vesten kjøper daglig gass fra Russland for rundt en milliard. På årsbasis blir det omtrent samme sum som Russland bruker på sine militærstyrker. En sanksjon i den størrelsesorden ville kanskje få innvirkning på krigen.

Men selvsagt. Det går jo ikke.
For en slik sanksjon ville selvsagt også ha innvirkning på hverdagen i EU land.  Russisk gass sto i fjor for 38 prosent av all gassen Russland forbrukte.  Kunsten med sanksjoner er jo å ramme den man vil straffe, uten at det går nevneverdig ut over en selv.
Spørsmålet blir da hvor mye er den jevne EU borger, eller Europeer om du vil, villig til å gi avkall på for å få fred i Europa? Jeg tror det er urealistisk å tro at man kan presse Russland i kne ved sanksjoner uten at man er villig til å sanksjonere varer som utgjør en vesentlig del av den russiske økonomien. Ellers blir det bare symbolpolitikk i mine øyne.

I innlegget Hva vil DU bruke bloggen din til? etterlyste jeg, slik Bunny har gjort mange ganger før litt mer innhold på blogg. At man kanskje skrev om litt mer enn rene dagboknotater fra relativt vanlige, og kanskje ikke så interessante hverdagsliv. Det var med håp i blikket jeg begynte på topp og leste meg gjennom toppbloggerne i dag. Vel jeg ble raskt skuffet. Ingen brydde seg vel om hva jeg måtte mene.

Man gir over 12.000 klikk til en blogg som forteller om strømpebuksekjøp på Cubus. Forsvarsministeren går av mens Europa er i krig, og toppbloggerne skriver om påskepynt og mislykka gul kakekrem. Ja selv Bunny har gitt opp. Han har et innlegg uten tekst, kun med bilder.  Av bildene får jeg inntrykk av at han trenger noe sterkt. Det er chili i alle varianter.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Det er lavkarbo-påskegodt, eggesalat, eldgamle innlegg om barnebursdager og barnerom og innlegg om Påskeskirenn. (Jeg lever ikke alltid opp til det jeg selv prediker)

Det er ukemenyer, naturbilder, innlegg om sminking og bilkjøring og de nyeste innkjøpene i fra Cannes…..

Jeg stopper opp ved det innlegget om sminking og bilkjøring.  Innlegget Dødelig sminke  som “Livet med Vesla” har skrevet har et innhold det kan være mer riktig og viktig å reflektere over enn gul/ grønn kakekrem eller diverse varer fra Chili Klaus.

Vi kan alle være enige om at det å sminke seg under bilkjøring kan være direkte livsfarlig, men det er ikke det Livet med Vesla skriver om.  Hun er sikkert rimelig fornøyd med utseende der hun er på vei hjem etter en trivelig handlerunde sammen med datteren.
Jeg kjenner meg så godt igjen i situasjonen. Mor og datter i bilen på handletur.  Datteren og jeg har hatt utallige slike, og har fremdeles våre stunder med shopping og kaffelering.  Mor-datter-tid av god kvalitet.  De småprater om alt og ingenting. Samtaler i bil er gull verdt med tenåringer i hus.
Så plutselig Bråbrems!!!!! Oppmerksomheten til sjåføren hadde ikke vært max. En sminkende ungdom hadde sperret sidesynet.  Det gikk bra, men sjåføren kjente pulsen dunke i ørene.  Herregud, jeg kunne ha drept oss! 

Noen tenker at nå kommer en sånn skikkelig kjerring-belæring om å ha full fokus på kjøringen. Har man ikke fri sikt, ja så kommanderer man da en sminkende ungdom til å sitte pent i bilen og ikke forstyrre verken sjåfør eller siktlinjer. Og selvsagt er det det man gjør, eller helt klart det man burde gjøre.
Men den som hevder det bombastisk, og som tenker at det der aldri kunne ha skjedd meg, har aldri levd med tenåringer i hus – eller bil.

Mine barn er ikke tenåringer lengre, men jeg har ingen problemer med å huske tilbake.  Å leve med tenåringer er noen ganger som å leve i et minefelt. Samme hvor godt forhold man har til sine håpefulle, samme hvor god tonen er så skal det ikke alltid så mye til før fred og fordragelighet blir erstattet med noe som er langt mer farlig for kjøreturen enn litt dårlig sikt ut av vinduet på høyre side.

Om det kan virke totalt irrelevant for den voksne leser i kjerring-alder at man må ha perfekt leppesminke for å kjøre hjem fra butikken, er det ikke det for en tenåring. Man vet aldri hvem man kan se eller bli sett av langs veien. Eller i grunn tror jeg det er nok for tenåringen at hun selv vet at hun ikke har perfekt leppesminke.

Når vi nå skal ut i påsketrafikken med eller uten tenåringer i bilen håper jeg vi alle venter til sikten er klar. Enten det er sminkende tenåringer eller noe annet som hindrer fri sikt. Vi har noen rolige dager, vi har tid til å ta oss den tiden vi trenger for å komme trygt frem.  Da blir det en god påske for alle, vi har ingen å miste.

Fra jeg var barn har familien eid ei hytte på Damtjern.  Under oppveksten ble alltid deler av påsken tilbragt her.  Det var alltid mye folk fra bygda og venner av mine foreldre innom om dagene, de satt i solveggen  og koste seg med kaffe, Pappas ertesuppe og mye skravling.

Da vi tre søstrene fikk barn begynte vi å arrangere påskeskirenn for oss og ungene våre. Alltid koselig og mye moro har det vært opp gjennom årene.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

I noen år dabbet det av. Flere av oss arbeidet slik at vi jobbet også på helligdagene, flere av oss fikk oss hytter andre steder som vi og skulle på.  Det var vanskelig å finne en dag som passet for alle

Gøy var det da neste generasjon, altså en av nevøene mine, tok og blåste liv i tradisjonen for en del år siden. Det at ungdommen er de som drar det i gang er ekstra koselig.

De to siste årene har påskeskirennet av smittevernhensyn foregått på teams, men i dag var det endelig tid for et ekte, fysisk påskeskirenn. Det var bare å sette Påskehønelua på hue og dra av sted.

Gamle Gubben Grå og Eldste Sønn tok skiene fatt over isen, mens jeg som stillte med staver men uten ski tok veien rundt tjernet. Jeg har som mål og holde meg langt unna beinbrudd dette året, så derfor tenkte jeg ski på et føre som Føremeldinga karakteriserte “for spesielt interesserte” var litt vel risikosport for min beinskjøre kropp.

Vel best som jeg labbet av gårde nådde jeg igjen deler av resten av gjengen. Noen med ski, noen på beina som meg, noen i pulk, noen som overhode ikke ville sitte i pulk. Tempoet passet meg bra – og flere kom bak og sluttet seg til.  Et stort følge nærmet seg hytta.

Snart var alle fremme og samlet.  Vi ble 24 stykker, tror jeg med stort og smått.

Første post på programmet var påskeskirenn. Den med desidert størst vinnerinstinkt hadde ikke vært mer enn et par minutter på hytta før hun begynte å mase om renn. Hun er i femtiåra.  Jeg skulle som vanlig være i sekretariatet.  Vi er to som pleier å ha den jobben. Vi er ikke så glade i å gå på ski, og har funnet ut at hvis vi stiller uten ski er muligheten for å få oppgaven som starter og tidtaker større. I dag ble sekretariatet utvidet med to til som heller ikke hadde med ski.  Jeg var glad for all hjelp jeg fikk, ikke minst fordi vi i sekretariatet også skulle ha ansvaret for å fyre opp grillen.

Rennet er idealtid. Man skal altså gå to runder like fort. Man må da ha notert starttid, tid etter en runde og tid etter to runder på samtlige deltakere. Han som passet klokka og skulle gi meg beskjed om hvem som passerte når var ny i gjengen og hadde vel kun møtt en av oss fra før. Synes du klarte oppgaven med glans. Til tross for at det ikke var enkelt å huske hva alle het.

Alke blir selvfølgelig sultne etter rennet, selv om løypa ikke er så veldig lang. Yngste mann  som fullførte to runder på ski og ikke supert føre var fem år.  Det ble grillet og kaker, kjeks og marsmalovs dukket opp på bordet. Ja og disse kjempesøte påskemuffinsene. Vi har en ivrig ig flink baker blant oss som så og si alltid stiller med noe godt.

Når den verste sulten var stagget var det tid for premieutdeling. Alle, selv vi i sekretariatet fikk medalje!

Noen av dere husker sikkert at jeg lagde i stand et stort Påskeegg.i går. Det hadde jeg fått noen til å gjemme på en holme et stykke fra hytta som kalles “øya til Brit”. Jeg synes det var et passende sted. Flinke gutter fant raskt påskeegget når de fikk et hint om at noen syntes de hadde sett påskeharen borte på øya. Og de gjorde store øyne når lokket forsiktig ble tatt av egget når de hadde bært egget tilbake til hytta.

Alke fikk spise så mye de ønsket fra påskeegget  men  selv om vi var 24 ble det igjen en del. De små guttene ble gledelig overrasket  når jeg sa at de kunne ta med egget og innholdet hjem.  Det er bare en familie som har barn, resten  av gjengen er fra 19 år og oppove, så det føltes riktig at barnefamilier fikk egget.

Ved 16 tiden begynte vi og pakke sammen og sette nesa hjemover.  Nok en flott dag gikk mot slutten. Jeg håper vi ikke skremte dere som møtte denne brokete gjengen for første gang tok helt skrekken. Vi kan nok virke litt intense når du møter oss for første gang, spesielt når det er så mange av oss samlet, men vi er en fin og inkluderende gjeng. Her passer de fleste godt inn og vil finne seg til rette. .

Takk for en kjempetrivelig dag!

Jeg leste dette innlegget  i går, og det har liksom ikke sluppet taket. Sikkert fordi jeg er enig i mye av det som står i innlegget.  Så når jeg klikka meg inn på blogg.no og det første jeg så var et bilde av en smilende blogger på en sykeseng, selvsagt med munnbind, ja så ble jeg trist…
Trist, ikke engstelig.
Etter tretti år i helsesektoren trengte jeg ikke se på bildet lenge for å konstatere at bloggeren var ved relativt godt mot, og nok heller ikke i den største livsfare hvis hun lytter til legenes råd om å ta det rolig en stund.

Misforstå meg rett. Jeg har selvfølgelig medfølelse med bloggeren, men all erfaring og sunn fornuft tilsier at det siste mennesker tenker på når akutt sykdom eller skader opptrer er bloggen.  De sykehusbildene, for ja også jeg tok de da jeg ødela ankelen i fjor, de tar vi når vi kjeder oss litt. Når situasjonen er noenlunde avklart og vi ligger og venter på neste ting som skal skje.
Jeg har ennå, heldigvis, til gode at noen har ligget på akuttbordet i mottak og bedt teamet som arbeider med å redde livet ditt  eller avklare hvor skadet du er om å knipse bilder.  Og hadde de bedt om det, hadde nok traumeleder eller en annen myndig person på den akuttstua gitt svar på tiltale.
De bildene som tas på akuttstua er det vi radiografer som tar. De livsviktige bildene har ikke noe med blogg å gjøre.

Det var jo dette jaget etter drama, det evinnelige fokuset på død og fordervelse som gjorde at HKH kokken fra nord måtte gi seg. Jeg vet at hans versjon er en annen.  Men hvis dere leser innlegget Noen tanker…… som er ett av de innleggene som noen mener er bevis på at jeg er en mobber, Et annet av diss innleggene hvor jeg mobbet denne kokken er innlegget Hjernehinnebetennelse….. Kokken visste at innlegg om sykdom og død dro klikk, men leserne – som meg – fikk nok av den vinklingen. Den ble jo brukt i tide og enda mer i utide,

Mamma på hjul er den nye stjerna.
Vivian sitt mål med bloggen er å sette fokus på livet med ALS.  Vise at det livet er relativt likt våre liv.  Hun skildrer godt hverdagens utfordringer, gleder og sorger.  I går forteller hun om kontrollen på sykehuset som hun er på hver tredje måned.  Ingen dramatiske bilder av sykehuskorridorer, blodprøvekanyler eller hvite frakker.  Nei, Vivian velger å illustrere innlegget med et bilde fra en sykkeltur med sønnen. Innholdet spoiler hun allerede i overskriften.  Man behøver ikke klikke seg inn med hamrende hjerte for å se hvordan prøvene gikk. Svaret får man allerede i overskrifta. Da satser vi på tre måneder til.
Jeg tror alle Vivian sine mange lesere gleder seg over den meldingen. Vi heier på henne og liker det best når hun er ute og opplever ting sammen med familien sin.
Man behøver altså ikke velge de mest dramatiske virkemidlene for å holde på leserne.

Folk må selvsagt få bruke bloggen sin til hva de vil. Skrive om det de føler for. Og ja, mangfold er bra.  Det er det som gjør blogg til en formidlingsform jeg liker både å skrive og lese.   Man finner noe for en hver smak. Alt fra mat til Ishockey via vaksinemotstand og lokalpolitisk satire.

Mens Bunny ikke ønsker å lese om blomstene i hagen, og om folk går til høyre eller venstre når de går ut utgangsdøra kan jeg godt lese de innleggene – hvis folk har et godt språk og en fin formidlingsevne.  De innleggene jeg sliter med, eller hopper over da – er alle matinnleggene, og spesielt ukemenyene. Jeg har masse kokebøker og nettet er fullt av oppskrifter.

Det å sette ord på følelsene når livet er vanskelig er bra.  Og de innleggene gir meg mye.  Friluftsheidi, for eksempel har en tøff periode for tiden, og jeg følger hennes blogg med interesse. Heier og håper.
Men når kriser går over til hverdag, og interessen for helsa dabber av, ja da håper jeg at innleggene om helse blir færre og innleggene om friluftsliv, isbading og bålkos blir flere. I Heidis tilfelle blir de nok det. Jeg vet at det er det livet Heidi vil tilbake til.

Det å bruke blogg som terapi er sikkert viktig og riktig i mang sammenhenger.
Men når man har mange innlegg hver dag, alle med dramatiske overskrifter som liksom ikke står helt i stil med innholdet ja da mister jeg interessen. Da leser jeg heller ikke de innleggene som er virkelig bra – og som tar opp viktige tema. Man virker mer desperat etter å få klikk enn å ha et budskap å formidle.

Og der er jeg vel fremme ved sakens kjerne. For meg må bloggen ha et budskap.
Det kan være om en fin gåtur, eller blomstene i hagen. Det kan være om mat – jeg skal sylte egg til påske inspirert av en matblogg. Det kan være samfunnsspørsmål  eller de virkelig viktige temaene som hvorfor er vi til.
Når vi setter oss ved tastaturet å knotter ned noe vi ønsker å publisere, må det jo være fordi det er noe vi ønsker å formidle.  Ikke bare fordi vi kjeder oss litt og venter på at noe skal skje.

Det nærmer seg enhver årets store høydepunkt, slektas tradisjonsrike Påskeskirenn.. Etter to år med Påskeskirenn på teams er det i år endelig klart for et ordentlig, fysisk påskeskirenn. Jeg tror dere knapt kan forstå hvor gøy det skal bli.

I år fikk jeg i oppgave å ordne påskeegg, til påskeegg-skattejakten. Og siden vi er 26 stykker i et aldersspenn fra snart ett til nittien hvis alle stiller må det være litt størrelse på egget og et variert innhold.  Her håper jeg det er noe for en hver smak.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Påskehønelua er klar.  Værmeldinga sjekka. Det blir overskyet, varmegrader og vind i følge yr.no, men kjenner jeg sola rett så stikker den nok innom når denne gjengen skal samles til vennskapelig kappestrid.

Jeg gleder meg.

Det kan muligens virke som at det eneste vi i kommunestyret på Ringerike er opptatt av er toalett Jeg vet at jeg har skrevet om det et par ganger tidligere. Hønefoss har vært uten offentlig toalett siden den gamle, slitne dassen på drosjene (og drosjene for den saks skyld) måtte vike for vekst og utvikling i form av boligkomplekset Fossetorger, eller brutorget. Jeg husker aldri hvem SV blokkene som er hvilket “torg”. Samme det, det er ikke torghandel på noen av de.  Forresten skulle dette hsndle om toalett og ikke torg.

Offentlig toalett har vi jo fiksa  Det skal dukke opp i Bussgata innen mai  altså rimelig snart. Så var det den andre dassen da. I går het saken Riddergprden – plassering av nytt toalettbygg.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Riddergården er et museumsområde på Nordsiden av byen. En gammel løkkegård etablert av familien Ridder en gang på 1730-tallet. Ikke alt for mye aktivitet, men det kan det jo gjøres noe med. Det er et fint område.  Men der trenger altså et toalett med universell utforming. Altså et toalett som også er tilgjengelig for bevegelseshemmede.

Mulig jeg har litt tungt for det, men både av saksfremlegget og av tittelen ble jeg villedet til å tro at dette dreide seg om et toalett for og på Riddergården. Bygget skulle og huse utstyr for sprinkleranlegget som vi skal ha på hele Riddergården så ikke det samme skjer med Riddergården som skjedde med kirken på andre siden av elva. Den brant ned.

Forslaget til vedtak utarbeidet av administrasjonen var at dassen måtte ligge utenfor Riddergården, umulig med nybygg på museumsområdet. Men likevel måtte det være då nære Riddergården som mulig på grunn av det der sprinkleranlegget. Administrasjonens forslag kom nok en gang farlig nær fotballbanen til tidligere Hønefoss skole. En plassering et samlet kommunestyre hadde sagt et tydelig nei til både i møte i september ig i møte i november. Det er helt klart ikke bare denne kjerringa som har litt tungt for det.

Det ble og levert et forslag på å etablere toalett for Riddergården på Riddergården. Man kunne bruke en del av låven.  Det negative ved den ideen var i følge saksfremlegget at akkurat der hadde man tenkt at barn skulle hoppe i høyet.  Dumt å la en dass fortrenge noe som er til glede for barna. Bedre å la Bestemor med rullatoren skli ned skråningen til den universelle dassen nede ved (ikke på) fotballbanen.

AP sin representant  gikk på talerstolen og snakket om at dassen på Riddergården ville jo bare være tilgjengelig i Riddergården sine åpningstider, mens dassen ved (ikke på) fotballbanen ville kunne være tilgjengelig for publikum 24/7 til glede for bar gjestene på vei hjem  fra byen, brukere av området ved Gladtvedt brygge rett nedenfor Riddergården.  Ja og for de som kommer fra show-scenen og nattklubben Glædeshuset.

Da gikk det opp for meg. Vi behandler feil sak.  Vi behandler en sak som burde hete Offentlig toalett på nordsida for denne saken hadde egentlig ikke noe med å ha et toalett tilgjengelig for handikappede på Riddergården. Men hvis det var saken som skulle behandles burde man jo og vurdere steder som ikke ligger i nærheten av Riddergården, men som ligger lettere tilgjengelig i forhold til hvor folk vandrer på Nordsiden.

Og ja, selvsagt ble det flertall for at toalettet skal ligge nede ved (ikke på) fotballbanen og ikke på Riddergården.  Så nå har vi vedtatt offentlig toalett på Nordsiden, men Riddergården får fremdeles ikke noe toalett med universell utforming…

Jeg sitter her og leser det siste innlegget til Martine Halvs da ideen ramlet ned i hodet mitt.  Hvis Martine bare kan bestille flybilletter og vips så er familien, eller i det minste lillesøsteren på vei fra Norge til Los Angeles, ja da kan jo jeg gjøre det samme. Sette meg ned og bestille billetter, og vips så er familien vår i Los Angeles her hos oss i Norge.

Tenk så gøy om vi kunne ta med søsteren til Gamle Gubben Grå, mann hennes og de to ungene deres på påskeskirennet til min familie. Hele storfamilien på begge sider.  Velkomne hadde de vært, det er jeg sikker på. Slekta er inkluderende sånn.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg går inn og sjekker billetter.  Billigste alternativ for å få familien hit er 22.786 kroner.  Da har de en mellomlanding i Paris på hjemveien på litt i overkant av 14 timer.- En hel natt. Høres i grunn ikke så ok ut. 14 timer på en nattestengt flyplass på slutten av en ferie sammen med to slitne tenåringer…..
Raskeste billettalternativ koster litt i overkant av 90.000.

I ingen av alternativene har jeg lagt inn bagasje ennå. Og jeg regner med at de ville ha med seg litt bagasje hvis de skulle dra fra solfylte LA til påskeferie med skirenn i Vinter-Norge.
Jeg nøler… Ikke bare fordi jeg lurer på hvor mye bagasje de trenger. Men fordi 90.000 er utrolig mye penger.  Mer enn jeg har på konto….
22.000, skulle jeg klare å skrape sammen.  Jeg er jo blogger, akkurat som Martine. Og på kontoen for blogginntekter står det rett i underkant av 20.000 kroner.  Det er alt jeg har tjent som blogger siden jeg begynte å få betalt for snart to år siden.
Skal jeg tømme den kontoen for å få familien til Gamle Gubben Grå hit?
Er det det mest fornuftige jeg kan bruke de sparepengene til?

Misforstå meg rett.
Jeg er utrolig glad i gjengen i LA; og vi ser hverandre alt for sjeldent.  Det går år mellom hver gang.
Men jeg har ikke økonomi til å svi av 90.000 på å impuls-hente de til Norge på påskeferie, samme hvor mye jeg hadde ønsket det.  Ikke 22.786 kroner heller – egentlig.
Så jeg dropper å bestille billetter – selv om det fremstår som verdens beste ide’.

Jeg skriver ikke dette for at folk skal synes synd på meg.  Jeg lever helt greit med at jeg ikke ser familien i LA i påsken.   Jeg skiver heller ikke dette innlegget fordi jeg er misunnelig på Martine som har økonomi til å hente familien til LA. Jeg unner henne besøk, og en fin påske.

Det jeg ønsker med innlegget mitt er å sette fokus på de forskjellene det er i Norge, forskjeller som all statistikk viser at øker.  For mens toppbloggeren kan fly familien halve jorda rundt fordi hun kjeder seg i påskeferien, skal du ikke langt ned på blogglista før du finner bloggere som overhode ikke har råd til påskeferie – og heller ikke råd til lammelår, vin, og store hauger med påskegodteri.

Det er midt på natta, klokka nærmer seg halv fire og jeg er lys våken. Våknet for en times tid siden av at Charlie Chihuahua turnerte rundt i senga. Tok en tur på toalettet og Charlie stormet inn på kjøkkenet og kastet seg over vannskåla. Jeg lot Charlie være på kjøkkenet og rusla tilbake til senga.

Når Charlie hadde drukket vannskåla tom meldte et nytt behov seg.  Så da var der å åpne utgangsdøra og slippe Charlie ut i hagen. Charlie er liten og litt engstelig for mørket ute.  Han blir stående på trammen og se bedende på meg. Kan vi ikke gå tur, sammen? Vel, nei! Jeg var overhode ikke kledd for å vandre ute i nabolaget. Jeg var ikke kledd for å tusle rundt i egen hage. Jeg var ikke kledd i det hele tatt.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Til slutt drister Charlie seg ut i hagen mens han skorter mot døra for å forsikre seg om at jeg står i døråpningen. Kjerringa i all sin prakt i en opplyst døråpning går nabolaget tåle, det er ingen å se, og det er vel bare de i nabohuset som har fri sikt til den døråpningen fra huset sitt.

Når nødvendig ærend var gjort ute gikk Charlie og jeg tilbake til soverommet. Og så var det tid for Charlie sin oppgave som PT (personlig trener) for kjerringa. Det foregår ved at Charlie tilsynelatende går til ro under senga,når så kjerringa nesten har funnet søvnen oppi senga begynner klynking og skraping fra Charlie for å komme opp i senga. Vel, det løses med at kjerringa får samlet din begredelige kropp oppi sittende stilling, og så bøyer seg mot gulvnivå for å drive manual-løfting av chihuahua. Et hundredels sekund før kjerring-fingre når hund gjør Charlie en lynrask retrett under seng.

Kjerringa forbanner hund, kryper tilbake til seng, får lagt seg godt til rette- og med alle mine vondter tar det litt tid. Så kommer nye såre klynk, og øvelsen gjentas.  I natt var det 3 repetisjoner før kjerring fikk tak i kjøter.

Så nå ligger jeg lys våken og kjenner på vondtene mine. Det er mest høyere albu og høyere ankel som verker i natt, mens Charlie Chihuahua og Gamle Gubben Grå drar tømmerstokker om kapp.

Som den observante leser har fått med seg har de få innleggene som har kommet fra denne kjerringa de siste dagene i grunn vært noen langtrukne gjesp. Å se på grafen over sidevisninger denne kjerringa har klart å karre til seg, antakelig i ren medfølelse, forteller meg at dette går strake veien nedenom og hjem.  Fortsetter det slik så blir jeg kastet ut av blogg.no og forvist til miniblogg lenge før vi kan tenne St.hansbålene.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Ansvaret for de dårlige tekstene tar jeg selvsagt på egen kappe, men jeg sier som Egon Olsen Amatører! Idioter! Pappskaller og hengerumper! Den konstruktive tilbakemeldingen går til toppbloggerne, for de har ikke gjort livet lett for en satiriker.  Siden jeg vet det finnes noen lettkrenka individer på bloggtoppen understreker jeg at de litt sterke virkemidlene i form av ord som ikke utelukkende er positivt-ladet kun er ment som konstruktive tilbakemeldinger. Hvis noen skulle oppleve det som krenkende kritikk beklager jeg deres opplevelse.

Man må sies å være relativt Amatør når Dask klarer å glemme telefon, snusboks, ørepropper og nøkler på vei ut døra.  Det er så en får lyst til å spørre om hun hadde husket å ta på seg klær før hun dro på jobb.

Matine kaller leserne for  Idioter, Eller hun bruker selvsagt ikke språket på en like tydelig måte som meg. Hun sier:

Ofte sier folk til meg at “ah, jeg skjønner det Martine”, og jeg sa seinest i går at jeg kom til å klappe til neste mann som sa at hen forstår. Kanskje jeg er litt sliten, som ikke er så rart, men… Man kan ikke skjønne det, ikke om man ikke har gjort det eller gjør det sjæl. Uansett hvor hardt man forsøker. 

Jeg kan godt innrømme at jeg ikke skjønner stort.  Ikke fordi jeg er redd for å få meg en på tygga av Martine. Hun befinner seg på andre enden av Atlanteren hvis jeg har forstått rett, Grunnen til at jeg ikke forstår kommer mer av hennes manglende evne til å beskrive situasjonen. Det er en del ufullstendige setninger i det innlegget.

Hvem jeg ser på som pappakaller og  hengerumper tror jeg og jeg skal holde for meg selv.  Jeg kalte ei venninne for Påtent pappskalle en gang på ungdomsskolen. Hun er såra og vonbråten over den betegnelsen fremdeles selv om de fleste andre av oss har kommet oss over det meste av det som skjedde i 1980…
Og når vi snakker om hengerumpe…. vel Jeg er så glad i rumpa mi…..

Jeg fortsetter heller med nok et sitat fra Egon Olsen Dere eier ikke fremdrift! enten så er det det ene eller så er det det andre.   Det er litt mye sykdomsprat og annet på repeat hos enkelte der på toppen.
Ta Bunny for eksempel.  Fremdeles skriver han antivaksine propaganda og skjeller ut Nakstad og Camilla.  Covid og pandemi sluttet vi andre å bry oss om i februar.  Det er så “last year”.  Nå er det ikke FHI som er i vinden og på pressekonferanser – og skal man være politisk ukorrekt og skjelle ut en Stoltenberg nå, så må man ta Jens og NATO.

Vel, da har de fem på topp fått sitt pass påskrevet.  Jeg har en plan, alt er tima og tilrettelagt. Meste parten av dagen vil bli tilbragt på kommunestyremøte.  Hvis noen skulle få lyst til å sitere Egon Olsen tilbake og for eksempel si Hold kjeft, ditt sinnssyke kvinnemenneske! slik Egon sa til Valborg så vil mitt svar også være hentet fra den nå så mange ganger siterte Egon Olsen “Gå hjem tel å hvalborg å begynn å grin a”

Å komme over denne listen av Olsenbanden sitater, over hva man serverte familien i beste T-tid og på kino da jeg vokste opp,  var et tankekors. Slik kunne man altså sende på statskanalen uten at det ble lange diskusjoner om at noen følte seg krenka, den skadelige påvirkningen på unge sårbare sinn eller at noen skrek opp om at serien straks og med en gang burde fjernes fra skjermen.
Verden går videre. Men er vi alltid sikker på at den går i riktig retning?

Da jeg kom hjem fra Rådhuset i går kveld flata jeg ut på sofaen med beina høyt. Middagen tok jeg med meg fra Mix  på veien.  Burger med søtpotet.

Møtet i hovedutvalget ja.  Den eneste saken det ble debatt om var som forventet fremtiden til tilbudet i Villaen. Jeg foreslo på vegne av Rødt at vi skulle stryke punkt tre som var punktet om konkurranseutsetting. Arbeiderpartiet foreslo et nytt punkt 3 som sa at tilbudet skulle driftes av kommunen. Det blir omtrent det samme, men jeg mener selvsagt at mitt forslag var det beste.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Frp og Høyre sine representanter idioterklærte Arbeiderpartiet sitt forslag i vide ordelag.  Og ba de trekke det umulige og idiotiske forslaget. De var nesten ufine i måten de karakteriserte Arbeiderpartiet. Heldigvis bøyde de seg ikke for presset.

Mitt forslag om å stryke punkt tre fikk 2 stemmer. SV og Rødt. Så satt vi Rådmannens forslag til punkt 3 altså konkurranseutsetting opp mot Arbeiderpartiet sitt forslag. Altså drifte tilbudet i egen regi. Arbeiderpartiet sitt forslag fikk 6 stemmer. (Arbeiderpartiet, SP, SV og Rødt) Rådmannens forslag fikk 3 stemmer. (Høyre, Frp og KrF.)

Glad for at tilbudet så langt ikke blir konkurranseutsatt.  Men kampen er ikke ferdig. Saken skal opp i Formannskapet og så endelig vedtas i Kommunestyret. Antakelig i Mai-møtet.  Det kommer til å være stort press på Arbeiderpartiet om å endre syn. De er i posisjon sammen med Høyre, FrP, Venstre, Krf og MDG.

Jeg fikk ikke gehør av Kommunalsjefen i at mine lovtolkninger var riktige. I det minste ikke når det gjaldt lov om offentlig anskaffelser. Men hun lovet å sjekke det opp og gi meg det lovgrunnlaget jeg etterlyste. Fortell meg hvilken lov eller forskrift som tilsier at det er lov med en begrenset konkurranseutsetting. Jeg mener den muligheten ble borte ved en lovendring i juni 2016.

Jeg håper Kommunalsjefen hoster opp den lovhjemmelen før saken skal behandles i formannskapet og i det minste før kommunestyret.

Etter møte i Hovedutvalget var det bare å ta heisen ned i første etasje og styremøte i Rødt Ringerike. Først når klokka hadde passert 21 satte jeg kursen hjemover.