I gamle, gamle dager het sykehjemmet i Hønefoss for Hønefoss Hvilehjem.  Jeg syntes det hørtes koselig ut. Et sted gamle folk kunne få hvile etter et langt og ofte strevsomt liv.

Men du vet.  Folk ville ikke hvile. Eller mulig beboerne var fornøyd med navnet og tilbudet. At det var andre som reagerte, hva vet jeg.
Men hvilehjem var ikke en ok benevnelse. Mulig noen mente det henspilte på den siste hvile – som jo som regel er neste steg på den såkalte omsorgstrappa.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Hønefoss hvilehjem ble derfor til Hønefoss Gamlehjem.
Et hjem for gamle. Det hørtes bra ut – en stund.
Men så begynte man å tenke; Tenk om alle gamle ville kreve plass på gamlehjemmet. Det ville man helt klart ikke ha plass til. I kommunen har vi i dag en dekningsgrad på 9 prosent. Det betyr ar vi har plass til 9 prosent av de over 80 år på sykehjemmene våre. Ikke 99 prosent, som man jo burde ha hvis det skulle være plass til alle.
Nå var nok dekningsgraden den gang sykehjemmet het gamlehjem noe høyere. Vi hadde langt flere sykehjemsplasser og langt færre eldre over 80, men likevel.
Forresten. Når er man gammel? Og hva med de som trengte pleie og omsorg og som ikke var gamle? Hvor skulle de bo? Det å plassere unge på gamlehjem var jo heller ikke bra.

Så Hønefoss Gamlehjem ble til Hønefoss Sykehjem.
Nå lå det tydelig i navnet at stedet var for de som var syke. De som trengte pleie. Uavhengig av alder.
Man trengte heller ikke forvente stor pågang fra alle gamle, da det kom tydelig frem av navnet at dette var et hjem for de syke. De som trengte pleie og omsorg.

Men selvsagt holdt ikke dette navnet lenge heller.
For hvem vil vel defineres som syk? Ikke høres det så veldig positivt ut å få plass på sykehjemmet heller. Det er ikke alle de som trenger en slik plass som kanskje alltid ser hvor syke de er.
Det kan virke stigmatiserende å bli plassert på et sykehjem hvis du selv mener at det ikke er du som er syk, men alle rundt deg som lider av vrangforestillinger.

Så Sykehjem ble omsorgssenter.
Et senter hvor man får omsorg. Det må vi da alle være enig om at høres greit ut. Ikke sier navnet på omsorgssenteret noe om at det er et hjem. At det er et permanent oppholdssted. Man er der bare for en periode til man…… ja er klar for neste trinn i omsorgstrappa – eller siste etappe.

Nå er heller ikke omsorgssenter “bra nok” lenger.
Hvorfor er jeg litt usikker på. Mulig det blir sett på som krenkende å ha et navn på bygningen som tilsier at du trenger omsorg.
Eller kanskje det er en erkjennelse av at det ikke alltid er omsorg det som gis på et slikt sted.  At personal-ressursene ikke er gode nok til å gi den omsorg enkelte forventer.
Kanskje er det ikke ønskelig heller.
Med for mye omsorg mener jeg.
Med knapphet på omsorgsplasser er det jo kjekt med litt rullering på plassene. At man ikke får for mange liggedøgn. At man ikke blir liggende for lenge å oppta en plass når det er mange som venter i kø på sårt tiltrengt plasser.

Når vi nå skal bygge nytt sykehjem, eller hva du nå ønsker å kalle det, skal ikke navnet henspille verken på alder, sykdom eller at du har behov for omsorg.
Bygget som skal erstatte Hønefoss sykehjem skal hete Vestern-tunet.
Det skal ha både restaurant, handlegate og lekeplass(?) har jeg hørt.
Et tun midt i byen. Det høres bra ut synes de som er klokere enn meg.  At et tun midt i villabebyggelsen i sentrum blir feil og at Vestern blir feil rent geografisk er bare irriterende. Vestern er et gårdsnavn i Haug utenfor byen, Jeg er mer opptatt av innhold enn hva man kaller bygget.

Likevel har en tanke slått meg. Hvorfor dette behovet for å fjerne alt som minner om hvile, gammel, syk eller omsorg fra navnet? Alt som kan henspille på at dette er en offentlig institusjon?
Er det for å berede grunnen for at omsorgssenteret “når tiden er moden for det” lett kan overdras til kommersielle tilbydere – som jo har en forkjærlighet for navn som henspiller på villaer, eller andre gode, trygge boformer=

I går ble jeg valgt til leder for Rødt Ringerike.  Jeg vet ikke om jeg helt er klar over hva jeg har sagt ja til nå, for dette var et verv som jeg aldri hadde vurdert før forespørselen kom fra valgkomiteen for et par, tre uker siden. Jeg sitter i valgkomiteen i fylkeslaget, og var mer opptatt av det valget enn det i lokallaget.

Jeg hadde en god samtale med han i valgkomiteen som ringte meg, ikke minst om helsa mi. Om jeg trodde jeg var klar til å påta meg en slik oppgave.  Og ja det er jeg ganske sikker på at jeg er. Det er jo ikke snakk om et verv som tar mange timer hver dag, selv om det blir noen mailer som må besvares, en del ting og holde på styr på og noen møter å lede. Jeg tenker mer at dette er en oppgave som vil gi meg litt av den følelsen av å “være med” i det pulserende livet som jeg har savnet.
I tillegg har jeg et erfarent styre med meg og mange flinke og kloke folk i laget og rådføre meg med hvis jeg skulle trenge det. Dette er et lag vi driver sammen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Samtidig føler jeg på at det er store sko og fylle. Det har vært flinke folk i denne rollen før meg. Medlemmene i laget vil og ha andre forventninger til meg som leder enn de har når jeg “bare” er kommunestyrerepresentant.
På årsmøtet i går fikk jeg kritikk for at jeg stort sett delte bilder fra turer med hundene på Facebook. Jeg burde dele mye mer politikk! (Kritikken kom fra mann 80+ som nesten utelukkende deler bilder fra diverse fisketurer). Jeg ser han har et poeng. Skal skjerpe meg.

Stolt og ydmyk. Er det ikke slikt man sier når man blir valgt til et slikt verv?
Jeg føler det er dekkende for hva jeg kjenner på i dag. Jeg er ydmyk over det ansvaret som hviler på meg, samtidig er jeg stolt over at jeg ble valgt. Stolt over å ha blitt vist den tilliten.

Jeg gleder meg til å ta fatt på oppgaven. Forme lederrollen på min måte. Dette skal bli gøy.

Hva var det som fikk meg til å trosse vinter og snø i går og begi meg til Metodistkirkens møtesal?
Jo, vi i Rødt hadde leid lokalet for å ha et åpent møte om spion-samarbeid mellom Norge og USA.
Innleder var Bård Wormdal; forfatter og tidligere ansatt i NRK. Han har skrevet ny bok om det hemmelige spionsamarbeidet mellom Norge og USA: «Spionkrigen».

Han la spesielt vekt på Eggemoen, som er rett her borte. Gangavstand gjennom skogen fra Drømmehuset. I skogen bak den gamle militærleiren har E-tjenesten bygd opp en av verdens mest avanserte lyttestasjoner. Stasjonen til mange hundre millioner kroner er betalt av Norge, men med støtte fra den amerikanske etterretningsorganisasjonen NSA.
15 store parabolantenner peker i alle retninger, og kommer jeg litt for nær når jeg lufter hundene får jeg tilsnakk av militære vakter. Det har skjedd ved et par anledninger.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Lyttestasjonen samler data fra over 130 satellitter, sivile og militære og det har vært omstridt hvor vidt det er lovlig å lagre så mye data om helt vanlige mennesker som det de gjør.
Det er og omstridt om det er problemfritt at USA; ikke NATO, har en slik lyttestasjon her i Norge. (De har flere enn den på Eggemoen.)

Vi i Rødt har hatt besøk av Wormdal før. Han mente det er fem år siden. Kan nok stemme.
Interessant å høre på. Vekker noen tanker og refleksjoner.
Sist han var her kjøpte jeg den boka han hadde gitt ut da. Den ligger fremdeles i haugen over uleste bøker, så jeg kjøpte ikke den nye boka. Temaet er interessant nok, kanskje litt vel skremmende interessant. Samtidig tror jeg at temaet er såpas komplisert og ganske tungt. Jeg tror ikke jeg vil lese to bøker om temaet de nærmeste årene.
Gamle Gubben grå har lest den første boka. Jeg spurte han før jeg gikk om han ville jeg skulle kjøpe den nyeste boka, han hadde ikke et sterkt behov for det.

Temaet er interessant nok. Men jeg har ikke et brennende behov for å dykke mer i det akkurat nå.

Mulig jeg heller burde holdt meg inne og stoppet sokker i går kveld enn å begi meg på bytur.  Snøen hadde lavet ned hele dagen. Det har visst kommet et sted mellom 20 og 30 cm nysnø, og det snør fremdeles.
Selv om Gamle Gubben Grå hadde vært ute med snøfreseren på formiddagen måtte vi frem med snøskuffa for å få bilen ut av gårdsplassen. Og nei, det var ikke på grunn av brøytekant i innkjørsla etter snøplog, men rett og slett at man med snøfreseren ikke  får måkt under bilen.
E16, hovedveien mellom oss og sentrum, var stengt fordi en lastebil med flis hadde veltet. Vi kjenner bakveiene og kom oss frem.
Bildet over er tatt i Storgata i Hønefoss, selve gågata i sentrum, i går rundt klokka 18. Her kunne du funnet frem skiene hvis du hadde følt for det.
Jeg må innrømme at jeg begynner å bli litt lei vinter og snø.

Hvis du synes det minner mer om ei julegate i desember må jeg opplyse om at det selvsagt ikke er julebelysning men vinterlys. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Hva som lokket meg ut på slik en kveld? Selvsagt et møte i Rødt. Om jeg kanskje ikke går gjennom ild og vann for å delta, så forserer jeg gjerne en hel haug med snø.

I innlegget Personvern og lobbyvirksomhet skrev jeg om Stein Lier-Hansen og hans CV. Det slo meg da som litt merkelig at han gikk fra jobben som statssekretær for Arbeiderpartiet til Direktør i Prosessindustriens Landsforbund. Altså rett fra en stilling i et parti som i det minste historisk har sitt utspring i arbeiderbevegelsen, blant industriarbeidere, skog- og jordbruksarbeidere, gruvearbeidere og ja arbeidere og så rett til direktørstilling i en arbeidsgiverorganisasjon. Fra å arbeide for arbeidernes rettigheter og forhold til å arbeide for rettighetene til arbeidsgiverne, motparten, sånn historisk sett, over natta.

Stein Lier-Hansen er ikke den eneste som har tatt denne klassereisen i ekspertfart.
Da Gro Harlem Brundtland begynte å arbeide seg oppover i Arbeiderpartiet ble både bakgrunnen fra Harvard og boligen på Bygdø brukt mot henne. Hun hadde ikke den rette arbeider-bakgrunnen.
Nå er det knapt noen som løfter på øyenbrynene at lederen av Arbeiderpartiet har studert ved et elite-universitet i Frankrike og har en fortid som veskebærer i Høyre.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg tror at de fleste toppene i Arbeiderpartiet føler seg mer hjemme blant samfunnstoppene enn blant arbeidere, og det vi kan kalle “vanlige folk.”

Noen hevder at de har mistet kontakten med grasrota, men jeg tror det er verre enn som så. Man kan ikke miste noen man aldri har hatt. Problemet er at de fleste i ledelsen og sentrale verv i Arbeiderpartiet aldri har vært arbeidere og heller ikke har bakgrunn fra arbeidermiljøet. Anniken Huitfeldt  skryter av at hun er av en gammel dansk-norsk adelsslekt.

Du kan selvsagt innvende at dette ikke bare gelder for Arbeiderpartiet men i høyeste grad Høyre og andre partier og.
Joa, det er nok av Høyrefolk med adelsbakgrunn og vokst opp i overklassemiljø, men det blir ikke feil på samme måte. Det er liksom som forventet at partiet som skal sloss for de rike har representanter for de rike i sine rekker.
Det blir på samme måte som at det er en del bønder eller folk fra gård i Senterpartiet og en god del Kristne i Kristelig Folkeparti.

Det er nettopp det som gjør fraværet av arbeidere i Arbeiderpartiet så urovekkende.

Jeg tror veien videre for Arbeiderpartiet, hvis de har lyst til å gjenvinne gammel oppslutning er ikke å lete etter kandidater med plettfri Masteroppgave men heller lete etter folk med Fagbrev og en del år i arbeidslivet.
Ja hvis man fremdeles ønsker å være et parti for arbeidere da. Er målet å bli et Høyre-light og sloss med Høyre om de samme velgergruppene er det bare å fortsette som før.

Det er flere partier som ønsker å være talspersoner for vanlige folk og som kjenner hverdagen deres godt nok til å gjøre det på en god måte.
Som jeg sa flere ganger under valgkampen i år. Hvis du stemmer Arbeiderpartiet fordi du har gjort det i alle år og fordi faren din og bestefaren din også alltid har gjort det, sjekk programmet både til Arbeiderpartiet og Rødt. For jeg tror den politikken bestefaren din var opptatt av skal vi si på 1930 tallet ditt og faren din på 50-tallet så er det den politikken Rødt og ikke Arbeiderpartiet står for.
En voksen Ap mann jeg sa dette til på valgkampstand en lørdag kom bort til meg uka etter. Han kunne fortelle at han hadde tatt valgomaten og da overraskende blitt fortalt at han burde stemme Rødt.

Samme hva du, jeg og de fleste andre i Norge måtte mene er det en mulighet for at Donald Trump vinner det amerikanske presidentvalget i høst. Jeg tror det ikke bare er en teoretisk mulighet, men mest sannsynlig en ganske stor sjanse for at så skjer.

Ville vi da kunne stole på at USA kom oss til unnsetning hvis vi skulle bli angrepet av vårt store naboland i øst? Det er jo en av de viktigste argumentene for Nato-medlemskap. Et angrep på et av landene ses på som et angrep på oss alle. Er det ikke det det heter?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

America first! Slagordet fra mellomkrigstiden ble børstet støv av under valgkampen til Trump sist. Jeg fikk inntrykk av at han mente Amerika først, andre og tredje, eller meg, meg, meg som det heter blant bortskjemte egoister.

Nå har det blitt kjent at Trump ikke vil hjelpe et Nato-land under et tenkt russisk angrep hvis det landet ikke har oppført sine økonomiske forpliktelser til NATO: Altså at de bruker 6 % av Brutto Nasjonal Produkt (BNP) på forsvaret.
Han vil i stedet si at russerne kan gjøre hva f**** de vil med det landet.

Norge bruker ikke 2%av BNP på forsvaret. Regjeringen håper å komme opp på det nivået i 2026.
Vi kan, hvis vi skal tro Trump, ikke regne med hjelp fra USA hvis russerne skulle gå til angrep på Norge mens han er president.
Det synes jeg er relativt urovekkende.

Vitsen med å være med i Nato er at et angrep på en av Nato-landene vil bli sett på som et angrep på oss alle. Når Trump som amerikansk presidentkandidat ikke vil være med på den alle for en tankegangen bryter det med intensjonen til NATO.  Det er det ikke bare jeg som reagerer på.

– Jeg forventer at uavhengig av hvem som vinner presidentvalget vil USA forbli en sterk og engasjert Nato-alliert.

Dette sitatet er hva Jens Stoltenberg, sa i går etter at Trumps uttalelser ble kjent.  Men NATOs generalsekretær kan forvente hva ha vil, hvis den amerikanske presidenten ikke vil lystre tror jeg ikke amerikanerne kan tvinges med i en krig mot sin vilje.

VG har intervjuet USA-ekspert og rådgiver i tankesmien Civita Eirik Løkke.

– Det er ikke Russlands president Putin eller Kinas president Xi Jinping som er den største trusselen mot den vestlige sivilisasjonen siden andre verdenskrig. Det er Donald Trump, sier Eirik Løkke til VG og utdyper:

– Man må tenke en ekstra runde før man sier det høyt, men det er sant. Russland kunne vi nok håndtert, så lenge vi står sammen med Europa. Kina likeså. Men et USA som er i krig med seg selv, og ledet av en person som Donald Trump, det er en veldig alvorlig trussel.

Vestlige land er tradisjonelt opptatt av demokrati og samarbeid mellom land. Felleskap fungerer som vi sier i Rødt.
Trump er ikke så opptatt av liberale verdier og demokrati.  Trump står mer for det autoritære. Liker ideen om autoritære styresett og autoritære ledere.

Trump er jo en leder med klare autoritære verdier. Det at han har en god mulighet til å bli president i USA er et uttrykk for at vi her står overfor den største trusselen mot den vestlige sivilisasjonen siden andre verdenskrig, sier Løkke.

I år er jeg virkelig opptatt av hvem som vinner det amerikanske presidentvalget kjenner jeg.

Sitter her med tekopp og tastatur mens snøen laver ned utenfor Drømmehuset – igjen. Radioen melder om vanskelige kjøreforhold – igjen. Kanskje ikke nå på morgenen, men utover dagen. Det skal visst snø til ut på morgenen i morgen.
Jeg klager ikke. Jeg konstaterer fakta.

Når jeg så klikker meg inn for å se hva jeg skal la meg inspirere av i dag, føler jeg en lettelse når jeg ser at det ikke er sokke-stopping. Mors middag skriver som regel om mat. Når jeg klikker meg inn på innlegget og finner ut at jeg skal la meg inspirere av raspeball …….
Vel, ingen kan si noe annet enn at bloggere er opptatt av gammel kunnskap enten det er på sokke- eller matfronten.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg er ikke noe glad i raspeball, eller potetklubb som er vårt distrikts versjon av den tradisjonelle retten. Jeg tror aldri jeg har lagt det selv, men vi hadde det både titt og ofte i barndomshjemmet.
Jeg vil heller fortelle om hva vi hadde til middag i går.

Vi hadde kikertsalat med søtpotet og granateple.  Oppskriften fant jeg i Magasinet for 13. januar i år.
Litt overraskende fant jeg ut at jeg ikke hadde tatt bilde av middagen. Jeg vet jeg drev og styrte med det. Da jeg publiserte innlegget Almato på lørdag var det noen som syntes maten så fargeløs ut. Maten i går var langt fra fargeløs.
Antakeligvis fikk jeg ikke fotografert maten fordi Datteren ringte akkurat når vi satte oss til bords.
Vel, det var både godt og fargerikt. Bakt søtpotet, kikerter surret i panna med hvitløk og garam masala, hjerte-salat, rødløk og mynte. Retten ble toppet med creme fraiche og granateple-kjerner.

Kjekt med de raspeballene. Nå fikk jeg jo skrytt litt av hvor sunn mat vi spiser i Drømmehuset.  Og ja vi spiser rene grønnsaksmiddager oftere enn mange tror. Men i dag, i dag skal vi ha biff.

Lærerne kan ikke stå ved tavlen og forvente at det kommer ferdig oppdratte barn inn døren.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Sitatet over er hentet fra en kommentar i Aftenposten i går skrevet av Maryam Iqbal Tahir, og jeg spør meg Hvorfor ikke?  

Kanskje kan man ikke forvente at en seksåring har alle samfunnets regler for god oppdragelse inne når hen starter på skolen, men kan ikke lærerne forvente at seksåringen har det mest grunnleggende av oppdragelse i forhold til alder inne ved skolestart?

Alle voksne mennesker møter på sin vei, i barnehage, skole og fritidsaktiviteter er med på å oppdra barn i større eller mindre grad. Men hovedansvaret for oppdragelsen ligger vel fremdeles hos foreldrene?
At man ikke skal slå andre barn eller lærere, ikke kalle lærere for horer, ikke føle seg krenket hvis man ikke får toppkarakter i alle fag eller får være Lucia med lysekrone. Er det ikke vi som foreldre som skal lære barna våre å takle livets små og store utfordringer?

I teksten til Tahir virker det som om hun mener at ansvaret til foreldrene er helt fraværende.  Oppdragelsen til barna er helt overlatt til skole og andre offentlige instanser. Er det dit vi har kommet? At foreldrene har mer enn nok med seg og sitt, gjøre karriere og treningstimer på SATS, hva vet jeg, til å føle ansvar for å oppdra sitt eget avkom?

Stein Lier-Hansen, tidligere administrerende direktør i Arbeidsgiverforeningen Norsk Industri leide i mange år hytte og jaktterreng på Hardangervidda I leieavtalen var det både fiske- og jaktrettigheter. Fra 2015 fikk han arbeidsplassen sin til å overta leieavtalen og betale leia. I løpet av de 8 årene avtalen durte og gikk kostet det Norsk Industri 1,1 millioner kroner.
Selv mener han at han ikke har gjort noe galt, men han er ikke dum og kan se at det ikke ser bra ut når media begynner å skrive om det.
Jeg har lært at det som ikke tåler at mediene graver i det som regel ikke holder moralsk og eller juridisk. Mulig jeg og Lier-Hansen ser litt forskjellig på slikt.

Hvem er så denne Lier-Hansen? Hva har vært med og formet hans moralske kompass?
Han er født på Rjukan i 1955.  Sønn av en motstandsmann som var med på tungtvannsaksjonen. Altså sønn av en krigshelt. Jeg regner med at det kan ha vært med på å gi han litt kred under oppveksten på nettopp Rjukan.
Han er utdannet Cand Mag. og fra han var ferdig med studiene i 1982 til 1993 gikk han gradene i Norges Jeger- og Fiskeforbund, NJFF. Startet som utdanningskonsulent og endte opp som generalsekretær.
Så var han assisterende direktør og senere direktør i Direktoratet for naturforvaltning i 7 år.
Etter det var han statssekretær i Miljødepartementet fra 2000 til 2001.
Jeg regner med at han sluttet som statssekretær da Bondevik overtok regjeringsmakten etter Stoltenberg. Statssekretærene har jo partitilhørighet og Lier-Hansen er en Arbeiderpartimann.

Orker ikke filosofere så mye over hvordan en mann tilsynelatende fra arbeiderbevegelsen på Rjukan kan ende opp som administrerende direktør for en mektig arbeidsgiverforening. Det får bli et annet innlegg.

Eter perioden som statssekretær var Lier-Hansen direktør for industripolitisk avdeling i Prosessindustriens Landsforening (PIL) fra 2002 til 2004, og administrerende direktør fra 2004 til 2005. PIL ble i 1. januar 2006 slått sammen med Teknologibedriftenes Landsforening til Norsk Industri med Lier-Hansen som administrerende direktør.
Første januar begynte han å arbeide i Bellona. Skiftet fra Norsk Industri til Bellona har sin bakgrunn i akkurat denne hytta og jakt på Hardangervidda.

En ting er at han fikk jobben til å betale hytteleia si. Der kommer av at han brukte hytta til “relasjonsbygging”. Han tok med seg mennesker han ønsket å bygge nettverk til på jakt og fisketurer på hytta oppe på Hardangervidda.
De ble fløyet inn med sjøfly for å jakte, fiske, kose seg og nyte naturen.
Norsk Industri brukte i perioden 2019-2021 1,3 millioner kroner på sjøfly opp til hytta.

Hvem som var med på disse jakt- og fisketurene betalt av Norsk Industri? Nei det vet vi ikke. Det vil verken Norsk Industri eller Lier-Hansen opplyse. De viser til personvernet!! 

Personvern for at offentligheten ikke skal få greie på hvem som har vært med på smøreturer organisert av en mektig arbeidsgiverorganisasjon??
Var det kammerater fra fagbevegelsen og LO? Fikk man til minnelige ordninger i et lønnsoppgjør etter en tur med sjøfly, litt ferskt reinsdyrkjøtt, fjellørret og en jegerdram oppe på vidda?
Var det regjeringsmedlemmer?
Var det utenlandske samarbeidspartnere innen energiproduksjon, vindkraft, petroleumsindustrien, våpenindustrien, legemiddelindustrien?
Jeg mener at det er av offentlig interesse.

Det er forresten flere som ror i denne saken. Styreleder Ståle Kyllingstad sier at styret sa opp avtalene om hytte, jakt, fiske og sjøfly straks de var kjent med den. Dette skjedde i oktober 2023, og var og foranledningen til at Lier-Hansen valgte å fratre stillingen sin.
Vel…. Kyllingstad har vært styreleder siden 2021. Det vil si at han har godkjent regnskapet for både 2021 og 2022 hvor det årlig har vært utgifter til sjøfly og hytteleie på 600.000 kroner. Kan man ikke forvente av en styreleder at han gjør seg kjent med hva som ligger i disse regnskapspostene?

Jeg regner med at styret “ble kjent med saken” da noen begynte å stille spørsmål…….

Mens vi bloggere satt hjemme foran peisen med strikketøy og gullrekka på fredag kveld var de ordentlige influenserne på Vixen-utdeling.

Av de 18 prisvinnerne var det bare ei jeg hadde hørt om. Det var Enilie Nereng, tidligere Voe. Hun ble kåret til Årets influnser i kategorien mat.
Nå kjenner jeg ikke til Emilie på grunn av maten hennes, men rett og slett fordi hun er fra Hønefoss og moren hennes gikk i klassen under meg på ungdomsskolen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Ja og så har jeg hørt om Camilla Pihl som vant prisen i kategorien  Business. Jeg ante riktignok ikke at hun var en influenser, men jeg fikk dusj-skum og deodorant med hennes navn på i julegave fra Svigermor.

Når disse vinnerne av de 18 prisene i så liten grad har influert, påvirket, meg hvordan kan de da kalle seg influensere? Er ikke jobben deres å påvirke slike som meg?

Ok, hun Camilla Pihl har muligens influert Svigermor til gavekjøpet. Betyr det da at Svigermor på 85 følger mer med i tiden enn meg? (Skremmende tanke.)

Jeg sjekker hva slags mat Emilie Nereng liksom skal påvirke oss til å spise. Ser hun har gitt ut kokebok. Det er det mange som har gjort. Det finnes over 1.350 kokebøker på norsk, og det kommer årlig ut rundt 35.

Nina Sandbech vant prisen innen mote. Jeg regner med at hun ikke er i slekt med Vidar Sandbekk.
Leser meg opp på dama. Hun liker rosa. Sånn sjokkrosa som jeg hadde I brudekjolen min. Men jeg var garantert ikke influert av Sandbeck da jeg valgte farge på kjolen. Hun var bare 5 år da jeg giftet meg. Likte sikkert rosa da og, men jeg var ikke influert av en femåring fra Bærum. Mer av en tre åring fra Hønefoss. (Datteren).

Julie Fiala er en 17 år gammel jente som deler sminkevideoer på tik-tok. Hun ble kåret til Årets influnser Beaty.

En annen Julie, denne med etternavnet Lorentzen fikk prisen for interiør, bolig og uterom.
Jeg sjekker litt. Hun liker farger. Jeg ser hun har et rom med rosa/lilla tak. Jeg innbiller meg at hin ville like den rosa doen min. Men er det hun som har influert meg eller er det jeg som har influert henne? Jeg har delt en del bilder av den doen på blogg.  Vurderer litt å male taket på gjestedoen rosa.
Tror ikke jeg skal nevne det for Gamle Gubben Grå.

Innen reise og friluftsliv fikk Helene Myhre. Hun reiser rundt på bilferie i Norge og har gitt ut boken Tur-retur Norge. Masse flotte bilder fra det fine landet vårt også på Instagram.
Jeg liker og å reise i Norge.

At jeg ikke har hørt om årets influenser innen sport og trening forundrer sikkert ingen. Kasper Kvello er en fotballspiller fra 2. divisjonslaget Fram. Har ikke de som deler ut slike priser hørt om Haaland eller Northug?

Kaveh Rashidi som fikk prisen innen helse har jeg hørt om når jeg ser bilder av han.  Han er lege og var med i TV-origrammet Hva feiler det deg? men det er da år og dag siden det gikk på TV. Ser at han i tillegg til å være fastlege er litt sånn populær-kultur-lege. Hvilken påvirkning han har hatt på helsa mi er vanskelig å si.

Fra helse går vi til livsstil.  Årets influenser Livsstil gikk til Selene Fjellvang Lie. Hun skildrer livet i familien med en søster med Downs, og er et godt forbilde. Flott og verdig prisvinner.

Oskar Westerlin fikk prisen for Årets influenser Underholdning.
Når jeg leser meg opp på fyren ser jeg at han fikk denne prisen også i 2021. Samt at Forbrukertilsynet ikke liker han og sjokoaldereklame han har drevet med rettet direkte mot barn. Han er og kritisert for å promotere alkohol for barn.
Kanskje ikke den jeg ville tildelt en pris for god underholdning til, og antakelig ikke en god påvirker med positive idealer.

Årets forbilde ble Vidar Kristiansen. Han er psykologspesialist og driver som online-psykolog. Han har instagramkontoen @psykolog.pappa. Han har og gitt ut boka Psykisk sterk.  

Årets stjerneskudd ble Trygve Bennetsen. En 21 åring som nok er litt høy på seg selv. Skryter blant annet av at han fikk sparken på Meny etter å ha krabba rundt på fiskedisken for å få en fin video til tik-tok kontoen sin.
Også her er jeg usikker på om dette er et godt forbilde som fortjener en pris, samme hvor mange hundretusen følgere han har.
Skal man vær en påvirker må man jo påvirke til noe positivt, ikke til at det er kult å få sparken.

Det er mange som er tøffe på tastaturet. Den som ble kåret til Årets sterke mening var Frida Marie Grande.  Hun fikk og prisen som årets influenser og tok i mot prisene med en sløyfe i fargene til det palestinske flagget i håret.
Tror nok dette er ei dame med friske meninger, om kanskje ikke de mest kontroversielle….

Wasim Sahid fikk prisen for Årets influenser kunnskap.  Han er lege, kardiolog, altså hjerte-lege. Han har utgitt bøker, vært en del på TV og gjort seg  kjent i den offentlige debatten.  Flott fyr, og ja jeg har hørt om han fra før. Det gikk kanskje litt fort når jeg leste lista over vinnere og konkluderte med at jeg kun hadde hørt om to.

Jeg har selvsagt også hørt om Jenny Skavlan som fikk pris innen Bærekraft. Hennes evne til å sy om og skape nytt er vel kjent for mange. ikke minst hennes “bunader” eller folkedrakter.

Folkets favoritt ble Sara Emilie Tandberg. Hun er jo en av oss, eller var en av oss. Så vidt jeg kan se var sist hun publiserte noe her på bloggen sin på blogg.no i august 2020. Hun er en mamma- og livsstilsblogger som setter fokus på at livet ikke alltid er så perfekt som det vi elsker å fremstille det som på some.
Jeg husker henne ikke fra hennes tid her på plattformen, så hun har ikke gjort så dypt inntrykk på meg eller påvirket meg nevneverdig.

Det var lista med årets påvirkere. Det er nesten påfallende hvor få, om noen av de som har påvirket meg i nevneverdig grad. Det nærmeste blir Camilla Phil som i det minste påvirket Svigermor når hun skulle kjøpe julegave til meg. Eller kanskje det bare var et fristende tilbud plassert beleilig i tax-free butikken da hun kom fra Spania rett før jul……