Dette er ikke en god morgen. Jeg var usikker på om Gamle Gubben Grå hadde stilt klokkeradioen på nattbordet mitt, om den viste vinter- eller sommertid. Den viste sommertid. Altså sto jeg opp halv seks i stedet for halv syv. Jeg har sovet under 5 timer i natt.
Nå sitter jeg her, trøtt og uggen og kikker engstelig ut av vinduet. Det er spådd at det skal begynne å snø om en times tid. og så snø i nesten et døgn.
Som om ikke dette er nok, eller mer enn nok, ligger den samme bloggen på plassen over meg på bloggtopplista som i går. Og det med det samme innlegget. Altså skal jeg la meg inspirere av den samme ukemenyen til å komme med nok et blogginnlegg. Herre gi meg styrke!
Jeg mener, hvor mye er det mulig å reflektere over pølsestroganof med potetmos og boknafisk?

Jeg lager meg en stor kopp te. Føler jeg trenger det i dag. Drikke te og sitte i min egen boble til dagen føles litt bedre.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Er det slemt av meg å sitte slik med tekoppen og reflektere over stroganof og koteletter? Folk er så lettkrenka for tiden.

Før var det stort sett tenårings-jenter i puberteten som lagde drama over de minste ting.  Nå for tiden synes jeg menn på 40+ kan være like nærtagende.
Jeg husker en episode fra ungdomsskolen. Hesten Sveik på ridesenteret i byen var dårlig. Kolikk om jeg ikke husker helt feil. Heste-jentene i klassen, de som vanka på stallen, kom på skolen med tårevåte kinn og brøt ut i krampegråt i annenhver time. Jeg vanka ikke på stallen. Var ikke en av dem. Jeg ankom skolen uten å ha den minste anelse om at en gamp på ridesenteret var alvorlig syk, og hadde av alle ting svartpølse (“hestepølse”) på brødskiva i matpakka.
Det ble ikke en fredelig matpause i storefri for å si det sånn. Og jeg ble stempla som både hjerterå og slem.
Jeg hadde kun tomat og agurk på brødskiva i flere uker etterpå.

Har dere tenkt på at det å “føle seg krenka” også kan være en utmerket hersketeknikk?
Jeg tror det er derfor så mange menn på 40+ benytter seg av det grepet. Å påføre andre skyld og skam er et velkjent virkemiddel for å prøve å fremheve seg selv og forsøke å få den andre til å føle seg liten eller fremstå i et dårlig lys.
Jeg tror det er derfor alt fra ordførere til toppbloggere til tider fremstår som tenåringer med furte-leppe.

Jeg er ei voksen kjerring. Det er flere tiår siden jeg forlot de engstelige tenårene hvor jeg var usikker på meg selv.  “Unnskyld at jeg er til”  var liksom kjennetegnet mitt i mange år. Livredd for å ta plass, synes, gjøre noe som noen kunne mislike.
Heldigvis er jeg blitt voksen.  Jeg lar ikke lenger andre diktere hva jeg skal mene, stille spørsmål ved eller reflektere over.

Jeg har ikke noe ønske om å være slem. Jeg har ikke noe ønske om å såre noen. Men man kan ikke lage omelett uten å knuse noen egg. Heller ikke grønnsaksomeletten til Mat fra bunnen. Noen ganger kan folk føle at jeg med mine refleksjoner tråkker dem på tærne. Jo større føtter og jo større ego folk har jo lettere er det at jeg treffer noen ømme tær.  Så spørs det da om det er refleksjonene, egoene eller føttene som er problemet.

Folk kan dyrke seg selv og ha så stort ego de bare vil for meg. Men forvent ikke at jeg skal bøye nakken i nesegrus beundring og ydmykt innordne meg folks primadonnanykker.
Jeg er bare ei halvgammel kjerring som reflekterer over alt fra ukemenyer til at folk frykter ei frittalende kjerring.

Tekoppen er drukket. Frokosten er spist. Snøen har jeg enn så lenge ikke sett snurten av.

I går da jeg som vanlig klikket meg gjennom de siste innleggene til de bloggerne jeg følger mer eller mindre fast fant jeg av alle ting et matinnlegg som vekte min interesse.  Oppskrift på Løvbiffrulader inne på bloggen til Toms matprat. Den retten så utrolig god ut. Akkurat noe slikt som ville falle i smak hos folka her i Drømmehuset.

Gamle Gubben Grå sto og laget middag i går da jeg oppdaget oppskriften, så da ble det en pastarett.
I dag var det derimot min tur til både å bestemme og lage middag. Jeg behøvde ikke tenke lenge på hva jeg skulle lage. Jeg ville teste løvbiffruladene til Tom.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det angrer jeg overhode ikke på! Dette var godt! Oppskriften finner du inne hos Tom, bare å klikke på linken over.

Tom regner to ruller pr. person. Jeg gjorde det samme. Gamle Gubben Grå er glad i mat og Yngste Sønn arbeider som blikkenslager og pleier å være rimelig sulten etter endt arbeidsdag.
Gamle Gubben Grå spiste to, men da var han god og mett. Nesten for mett. Jeg var mett etter en. Det er ost inne i rullene og de  er dampet i fløte tilsatt parmesan. Med stekte poteter ved siden av blir man fort mett.
Yngste Sønn hadde spist middag da han kom hjem, så vi har tre ruller igjen til i morgen. Blir nok varm lunsj.
Tror man med hell kan beregne en rull per person, og bare to til ordentlige stor-spisere,

Jeg var redd det skulle være vanskelig å lage rullene. At kjøttet ville bli for klissete og rullene falle fra hverandre, eller at de ikke ville la seg rulle og åpne seg når jeg snudde på de i steikepanna. Jeg er litt klønete slik.
Tom foreslo tannpirkere, men jeg hadde ikke noe slikt liggende. Så jeg tok sjansen på å prøve uten.
Det gikk lekende lett!

Dette er en rett jeg gjerne prøver igjen. Og Tom;

TAKK FOR MATEN!

Jeg velger meg april skrev Bjørnson. Og ja, jeg kunne og fort valgt april som en av mine favorittmåneder. Det er så utrolig godt når naturen våkner til etter vinterdvalen. I dag har jeg gått tur på bar mark i furuskog. Deilig.  Jeg kommer nok til å være mye ute de neste dagene og ukene. Dette er en av de flotteste tidene på året.

De driver og snakker om snøvær og glatte kjøreforhold i morgen. Så akkurat den dagen ar jeg muligens planer om å forbigå i stillhet, eller i det minste med gjendratte gardiner innendørs. Piggskoa er parkert for godt for denne sesongen. Jeg har ingen planer om å plukke de frem igjen.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Eller jeg må vel muligens en tur ut. Det er et møte jeg skal på på ettermiddagen i morgen. 1.mai komiteen.
Det begynner å nærme seg 1. mai, så forberedelser til den dagen vil jeg nok bruke litt tid på. Eller i det minste delta på noen møter i forbindelse med. Litt annen politikk skal jeg og få tid til.

Har og en time på sykehuset i Drammen denne måneden, så da blir det en tur til Drammen og selvsagt et besøk på Fretex på Åssiden. Yndlingsbutikken min.

April blir en fin måned. Jeg må bare få jaget vekk siste rest av snø.

Kjerringa skal la seg etter beste evne inspirere av en ukemeny. Hverdagen er definitivt tilbake, også her på blogg.  Jeg sukker litt mens jeg skroller meg gjennom menyen og venter på at tevannet skal bli varmt.. Joda, både hjortebiff og Hawai-koteletter kan alltids friste. Men er ikke hjortebiff litt råflott på en vanlig onsdag?

Tevannet er varmt, så jeg reiser meg for å trekke et stort krus te. Mens jeg driver med teen tenker jeg litt over hvor interessant, eller kanskje mer hvor lite interessant det må være for leserne mine å lese hva jeg skal ha til middag i dag. Forskjellige blogger har forskjellige lesergrupper, og jeg har følelsen av at folk ikke klikker seg inn på denne bloggen primært for å få inspirasjon til dagens middag.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Eller kanskje jeg skulle kaste meg over trenden med å dele matoppskrifter. Tom er jo tilbake på bloggtoppen etter et par dagers påskeferie. Det er mat-innlegg som gjør at folk når toppen og klarer å holde seg der uke etter uke, måned etter måned. Slik har det vært i snart 5 år.
Ikke rart at populariteten rundt blogg generelt er dalende. Folk tror vel at vi skriver om mat hele gjengen.

Det kommer ikke noe ukemeny-innlegg fra Kjerringa. Jeg har vanskelig med å tro at det ville gi leserstorm og mengder av klikk. Det får holde med de klikkene jeg klarte å lure til meg med et arkivbilde av mat.
Derimot kan jeg røpe hva som vil bli servert til middag i Drømmehuset i dag. Det er nemlig jeg som skal stå for matlagingen. Jeg har tenkt å servere løvbiffrulader. Selv denne kjerringa lar seg inspirere av matblogger, og disse ruladene fikk jeg lyst på da jeg leste innlegget til Tom i går kveld.

Espen Barth Eide, Norges utenriksminister, fordømmer ødeleggelsene av Shifa-sykehuset.
Han frykter at angrep i Midtøsten den siste tiden kan føre til mer ustabilitet.
Barth Eide finner det videre uakseptabelt at sju hjelpearbeidere fra organisasjonen World Central Kitchen drept i et israelsk angrep.
Norge har vært tydelige på at deler av krigføringen ikke er i tråd med krigens folkerett, legger han til.
Videre understreker Eide at angrepet som i går rammet Irans ambassadeområde i Damaskus, er en farlig opptrapping.
Utenriksministeren er i tillegg svært bekymret over nyhetsmeldinger om at israelske myndigheter vil forby Al Jazeera i Israel.

Alt dette skriver Barth Eide i en e-post. Så nå blir det sikkert fred i Midtøsten.
Jeg er litt usikker på hvem han sender e-posten til. Om  det kun er Dagsavisen, flere norske medier eller om Netanyahu også er på mailinglista. (I så fal forhåpentligvis på en versjon som ikke kun er på norsk.)

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Mulig det er fordi jeg både er født og vokste opp lenge før den digitale tidsalderen, men jeg er litt usikker på om en e-post liksom er det som skal til for å skape fred på konflikter som har vart i 80 år.

Mulig Netanyahu ikke bryr seg så mye om hva Barth Eide, en fyr i et land langt borte som han hadde et kort møte med for elleve år siden, måtte skrive i en e-post. Heller ikke om den e-posten er sendt til hans sekretariat.

Jeg synes det liksom ikke holder å fordømme, frykte, finne det uakseptabelt og være svært bekymret for en utenriksminister. Jeg synes det må litt mer håndfast til.
Slutte å la USA sende våpen til Israel hvor større og mindre deler er produsert i Norge. Hadde muligens hjulpet litt mer. Boikott likeså. Og da kanskje litt mer enn å boikotte Israelsk vin og Melodi Grand Prix.

Hva med å slutte å kjøpe Israelske varer som frukt og grønnsaker, ny-poteter og høyteknologi?
Hva med å slutte å selge norsk laks?
Ville ikke slike tiltak ha større innvirkning enn å sende en e-post?

Jeg er helt klart villig til å klare meg uten ny-poteter i mai hvis det kan føre til at ikke flere uskyldige barn dør på Gaza.
Klarer helt fint å vente på de norske potetene. Det ville ikke være et stort offer. Og ja, jag kan klare meg uten dadler og avokado og.

Å sende en mail med ønsker eller krav, eller bare dele sine synspunkter har liten virkning hvis man ikke har noen makt bak krava. Jeg misliker sterkt at du sprenger sykehus og dreper barn og hjelpearbeidere. Hvis du fortsetter med det har du spist din siste norske laks. Et slikt utsagn ville muligens (avhengig av hvor glad Netanyahu er i laks.)
Hvis du vil fortsette å krige, sprenge og drepe blir det uten norske våpen og norske våpendeler. Et utsagn jeg mener Norge for lengst burde ha kommet med, og fulgt opp i praksis.

Det er klart at verdenssamfunnet kunne ha avsluttet lidelsene og krigshandlingene på Gaza for lenge siden hvis de virkelig hadde ønsket det. Det hadde muligens gått ut over noen økonomiske interesser, men det burde være et overkommelig offer for å få slutt på det folkemordet vi har sett de siste månedene.

Det må litt mer til enn å sende en e-post for å oppnå fred. Vi er nødt til å være villige til å gjøre noen offer selv. Som å la butikkhyllene tømmes for Jaffa-appelsiner, avokado og israelske nypoteter.
Vi er nødt til å være villige til å ofre egen profitt på varer til Israel.

Det er vel der skoen trykker mer enn de potetene.
Det at økonomiske interesser kunne bli skadelidende av å stoppe norsk eksport til Israel.
At den amerikanske våpenindustrien eller laksemilliardærer som har flyttet til Sveits skulle føle at deres fortjenestemuligheter var truet. At deres profitt kunne bli truet.

Når palestinske barns lidelser blir veid opp mot norske økonomiske interesser…..
Ja, da er det nok best å ikke gjøre noe mer drastisk enn å sende en mail.

Våren er her. Hester på beite er et tydelig tegn på det. Men fy så surt det var ute! Skikkelig sur vind. Det ble ikke mye fotografering. Best å holde seg i bevegelse. Gå så en holder varmen.

Det ble 3 km. Sier meg fornøyd med det. Det var en del stigning så jeg fikk litt puls og pust. Da er visst treningseffekten sikret har jeg hørt.

Ikke det at jeg trener. Det vil jeg ikke ha på meg. Jeg bare går og holder meg i bevegelse for å oppnå målet mitt om å bli 100 år.

Det er gått å gå tur selv om vinden er sur. Da er det bare ekstra godt å komme inn igjen.

Det er ingen hemmelighet at jeg lengter litt vel etter vår. Skikkelig vår. Blomster. Farger. Sol. Varme. Ja dere vet, alt som hører den vare tiden til.

Bortsett fra en potte med stemorsblomst er det dårlig med blomster på trammen. Selv jeg forstår at det er litt vel tidlig. (Ryktene skal ha det til at det er meldt snø på torsdag, men jeg nekter å høre på rykter.)
Så kom jeg til å tenke på lego-blomsterbuketten min. Den jeg fikk i julegave av Eldste Sønn. og som jeg virkelig har kost meg med å bygge. Snakk om å være i sin egen boble når jeg satt der med alle de bittesmå bitene. Avslappende for hjernen min som har det med å kverne på litt mange ting samtidig.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Denne fargerike blomsterbuketten tåler jo både frost og en og annen regnbyge. Så jeg fant en gammel urne, et loppe-funn, og danderte blomstene i.
Nå lyser de opp på trammen og ønsker husets folk og gjester velkommen på en fargerik og glad måte.

Hverdagen er tilbake og flokken min er ferdig med late feriedager. De som har vært hjemme på ferie har reist hjem til seg selv, i dag er alle tilbake på jobb.  Ikke jeg. Jeg sitter her med tekopp og tastatur som jeg pleier. På utsiden av det pulserende livet.

Er jeg heldig som kan fortsette “ferien” på ubestemt tid? Eller ikke ubestemt tid. Jeg har vel mest sannsynlig “ferie” resten av livet. Siden jeg har planer om å bli hundre år vil det si rimelig lenge.
Jeg føler meg ikke heldig. Jeg skulle gjerne slengt veska over skuldra og hastet av gårde på jobb.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Samtidig forstår jeg at det ville ikke gått i lengden. At kroppen min ikke ville tåle det hektiske arbeidslivet spesielt lenge. Jeg kunne sikkert krumme nakken og klart meg på jobb en uke, noen måneder, men det hadde ikke gått lenge før jeg hadde måtte kaste inn håndkle igjen.
Jeg liker det ikke. Jeg føler det fremdeles som et nederlag. At jeg ga opp. Samtidig vet jeg at det er realiteten.

Det å forstå og det å akseptere er to forskjellige ting.

Det jeg skal prioritere er egen helse. Det føles egoistisk for ei som alltid har satt jobb, verv og andre mennesker først. Det gir meg dårlig samvittighet å pleie meg selv når jeg kunne ha brukt tiden på å være der for andre.

Trærne på Mølen er formet av vinden. Du ser på trærne hvordan vinden har påvirket dem. Hvordan de er skjeve og krokete etter den lange påkjenningen.  Hadde de ikke gitt etter for påkjenningen men stått der staute og ranke, så hadde de sikkert knekt når stormen ble som hardest. Knekt eller blitt revet opp med roten. Kanskje til slutt skyllet eller blåst på havet. Ligget der blant steinene som drivved  og langsomt blitt borte.
Da er det bedre å finne seg i at påkjenningene er store og godta å bli både krokete og vindskjev.

Jeg var kjerringa som fikser alt. Jeg er kjerringa som fikser alt. Jeg fikser dette og. Jeg lar meg ikke knekke. Jeg har ingen planer om å ligge i de grå steinene å vente på å bli skylt vekk eller råtne langsomt opp. Vindskjev og skakk er jeg her fremdeles.

Hverdagen er tilbake. Jeg sitter her med tekopp og tastatur. Snart skal jeg ta meg meg hundene og alle vondtene mine og gå en tur. Det gjør både hundene og meg godt. Drømmehuset trenger litt shining etter at vi her hatt noen late feriedager. Våren er her og hagen dukker langsomt frem fra snøen. Med det dukker og hagearbeidet opp.
Jeg skal nok holde meg i aktivitet selv om tempoet ikke alltid er like høyt og jeg trenger en pause i kurvstolene på trammen eller en liten strekk på sofaen innimellom.

Jeg kjenner at dette egoistiske latmannslivet gjør meg godt. Det å ha muligheten til å gjøre ting i mitt eget tempo og ta hensyn til alle vondtene og dagsformen.  Hverdagen er tilbake. Det er opp til meg og gi den mening og innhold, samtidig som jeg tar vare på meg selv.  Det skal jeg klare nå som vinden har løyet og påkjenningene ikke er så store.

Det her er den ene boka jeg har kost meg med i påsken.  En påtroppende ordfører som blir halshugget og hvor hodet hans dukker opp blant sauehodene på bordet på årets smalahode-festival.  En slik historie snakket virkelig til meg.

Historien er godt og underholdenede skrevet. I tillegg til en god historie er det gode personskildringer, noe jeg synes er viktig i ei bok. Persongalleriet skal tre levende frem for meg. Ikke bare som figurer, men som mennesker.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Skal selvsagt ikke røpe noe av handlingen, men synes forfatteren også har med mange gode elementer om lokalpolitikk. Bekjentskaper betyr mye, kanskje mer enn ideologi. Også når man velger parti.
Hvem som samarbeider med hvem blir og da følgelig ofte mer ren matematikk enn basert på ideologi. Kanskje ikke så rart, hvis egen makt og egen posisjon er viktigere enn politikken og ideologien.

I boka samarbeider SV og Høyre om å danne flertall. Ikke utenkelig i norske kommuner, men relativt merkelig hvis man legger ideologien til partiene til grunn.

Ei god krimbok som passet til å lese i påsken. Ikke for tung, ikke for komplisert, men ikke så gjennomskuelig at man har avslørt hvem morderen er allerede i andre kapittel. Ei bok som du kan ta med på en lang tog- eller flytur. Eller på late feriedager. Og nei, du trenger ikke være interessert i lokalpolitikk for å ha glede av boka, selv om det gjør boka litt ekstra underholdende for oss som er det.

Nå skal jeg ikke påstå at jeg har begynt på en pilegrimstur til Nidaros eller Trondheim. Det ville vel være en litt for opplagt aprilspøk for de fleste. Men en liten del av pilegrimsleden har jeg vandret i dag. Fra Bønsnes kirke og et stykke videre mot Hole kirke gikk turen.

Den pilegrimsleden som går her er den vestre ruta av Gudbrandsdalsleden. Og ved Bønsnes er det som du ser 657 km igjen til Nidaros. Gudbrandsdalsleden var hovedveien til Nidaros i middelalderen. Det er en godt merket tur som går gjennom variert kulturlandskap og natur.
Det er lagt opp en tre dagers tur her som går fra Sundvollen i Hole til Granavollen på Hadeland med overnatting på Klækken og Torbjørnrud hotell. Den biten er på 62 km, og man går ikke ved de trafikkerte hovedveiene, men på stier, gårdsveier og mindre trafikkerte veier.
Er du glad i å gå er det å gå deler av Pilegrimsleden absolutt å anbefale.  Det at overnattingene er på hotell gjør jo at man ikke lever så primitivt som mange andre lange fotturer. Man slipper å dra på hermetikk, telt og sovepose. Man kan ta en dusj, eller kanskje et bad på slutten av dagen og unne seg en god middag og ikke minst en god frokost før man starter neste dag.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Jeg skulle ikke på noen pilegrimstur. Jeg skulle bare gå en tur med hundene og nyte det flotte vårværet.  Da er biter av denne leden et utmerket alternativ.  Flott å gå  på grusveier som snor seg blant åkerlandskapet på Røyse.

Røyse er et av de mest produktive jordbruksområdene i Ringeriksregionen. Området er kjent for sin produksjon av korn og grønnsaker. Fra gammelt av var det stor fruktproduksjon på Røyse. I dag finnes en stor produsent av frukttrær her og en av Norges største salatprodusenter. Elstøen gartneri. De sliter litt nå etter flommen Hans og en elendig sommer i fjor. De er vel egentlig slått konkurs. Det er skikkelig trist, men jeg hørte noe om at de kanskje klarer å redde bedriften på et vis. Krysser fingrene.

Åkrene du ser på bildet her er en del av åkrene til Elstøen. I det minste noe av det. Skal ikke med sikkerhet si at de disponerer alt.

Røyse-området er også kjent for Ringerikspotet og Ringeriksert. Sistnevnte har vært produsert på Røysehalvøya siden første halvdel på 1800-tallet og har i dag en beskyttet opprinnelsesbetegnelse. Ringerikspoteten er også beskyttet, men ikke bare på Røysehalvøya. For den inngår også områder rundt Tyrifjorden som ligger i Ringerike kommune, og kan dyrkes på et litt større område enn erten.

Det er ikke bare salat, poteter og erter fra Røyse som er kjent utenfor distriktet. Visste du at annethvert solbær i Norge kommer fra Røyse?  Glade bønder fra Røyse har startet Røyse Bærpresseri AS. Flere av drikkene deres har vunnet premier i slike lokalmatkonkurranser. Jeg var en gang så heldig og fikk en hel eske med slike produkter, og ja det smakte utmerket.

Selv om du ikke er så veldig interessert i jordbruk eller mat er det likevel et utmerket sted å gå tur.  Landskapet er jo flott. Det er og nok av historie i området.

Bønsnes kirke, der vi parkerte bilen i dag har jeg skrevet om før på blogg. Det kan du lese her. Det er en liten langkirke fra, tja, i det minste fra 1300 tallet. Sagnet sier at den er grunnlagt av selveste Olav den hellige som vokste opp i området.

Det er mye ikinghistorie knyttet til området. Frøyshov gravfelt ligger også ved Gudbrandsdalsleden her på Røyse-halvøya. Feltet består av minst 20 rundhauger.  Disse kan være 1.000 til 2.000 år gamle. Kanskje eldre.

Vi så ikke etter vikinger heller i dag. Vi bare ruslet en tur og nøt sola, været og våren.