Inspirert av flere andre her inne har også jeg tatt med meg lyng inn fra skogen. Litt høst, selv om det fremdeles er sensommer.
Hvordan gjøre Kjerringa blid og fornøyd…
I dag er det Allan som er på plassen over meg på topplista. Hvordan gjøre dama blid og fornøyd? spør Allan, og svarer selv. Jo da gir man dama ei fin og dyr rette-tang til en verdi av nærmere 3.000 kroner.
Blir de derimot ikke så fornøyde, må jeg si at de er vrange og vriene og vanskelige, og da skal det godt gjøres å gjøre en slik dame fornøyd, konkluderer Allan i sitt innlegg om kvinner som ikke ville bli fornøyd med å få en slik rette-tang.
Mulig Allan synes jeg er ei kjerring som er både vrang, vrien og vanskelig, men jeg ville ikke hoppe i taket av glede over en rette-tang. Og hadde en fyr svidd av 3.000 kroner på ei rette-tang til meg hadde jeg mental-undersøkt fyren på flekken. At det gjør meg til vrang, vrien og vanskelig er jeg uenig i. Prøv med en kopp kaffe-latte og iskrem, og denne kjerringa skinner som sola.
Rette-tang har jeg aldri følt behov for. Håret mitt er naturlig linjal-rett. Men likevel har jeg noen spørsmål når det gjelder denne rette-tanga Allan er så opptatt av å få prakket på leserne sine.
Den har 18 unike temperaturinnstillinger leser jeg, Hvor mange av de tror du kommer til å være i bruk?
Kokeplatene på komfyren i Drømmehuset har 9 forskjellige temperaturinnstillinger. Jeg tror jeg hadde klart meg greit med en fire, fem. Jeg ser overhode ikke et behov for dobbelt så mange. Det kan jeg ikke fatte at jeg ville føle behov for når det gjelder rette-tenger heller.
Den beskytter selvsagt mot varmeskader på håret. Det er selvsagt bra. Men beskytter den mot varmeskader på ører og?
Jeg skal forklare bakgrunnen for mitt spørsmål. Rette-tenger har jeg av naturlige grunner ingen erfaring med, men da jeg var ung kom min far hjem fra jobbreise i Tyskland med en krølltang for å glede hustru og tre døtre. Dette var på siste halvdel av 70-tallet og ja vi damene i huset ble smilende fornøyde. Spesielt vi unge. Storesøster har alltid likt å stelle med hår. Både eget og andres. Så det varte ikke lenge før jeg satt på en pinnestol foran speilet i gangen og hun var i gang med å prøve ut tanga på mitt hår. Under prosessen klarte hun å få med litt av sen øverste delen av øret mitt inne i tanga. Jeg hylte og skreik og ba henne stoppe, men Storesøster var liksom ikke den flinkeste til å ta i mot kommandoer fra ei 13 måneder yngre lillesøster. Storesøstre er ofte ikke det. Så hennes svar på mine smertekrik og tårer var Man må lide for skjønnheten. Om jeg ble så veldig skjønn med brannsår på øra er jeg derimot usikker på…
En siste kommentar til innlegget til Allan. Det gjelder ikke rette-tanga men mer de vrange, vriene og vanskelige damene som ikke blir glade for en overprisa rette-tang. Allan foreslår at man kan prøve å gi en slik dame en robotstøvsuger for å blidgjøre de.
Jeg vil først si at jeg er ei sånn kjerring som helt klart ville bli mer glad for en robotstøvsuger enn ei rette-tang, likevel vil jeg advare menn for å gå for den løsningen hvis de ikke kjenner kjerringa si godt nok til å vite at gaven blir satt pris på. En god del damer har det med å surne litt hvis de får rengjøringshjepemidler i personlig gave for eksempel til 50 års dag eller bryllupsdag. Smartere da å forsøke med iskrem og kaffe-latte.
Litt rart å tenke på.
For fire år siden var jeg nummer to på lista til Rødt i Buskerud. Vi fikk ikke inn noen representanter fra Rødt i fylket vårt, men hvis jeg hadde kommet inn på Stortinget høsten 2021 så hadde jeg hatt milionlønn og ikke uføretrygd i dag.
Sagt litt på en annen måte; Hadde jeg stilt til valg for Ap eller Høyre (som har to representanter fra fylket vårt), så hadde jeg ikke vært uføretrygdet i dag. Ja, eller hvis Rødt hadde fått inn to representanter.
Jeg sier ikke at helsa mi hadde vært markant bedre hvis jeg hadde vært stortingsrepresentant. Jeg tror det kan være slitsomt nok. Og grunnlaget for min uførhet var nok lagt lenge før stortinget trådde sammen i oktober 2021.
Men hvis jeg hadde vært stortingsrepresentant og ikke vanlig arbeidstaker hadde jeg fått full lønn eller sykepenger da, hvis jeg var syk, i hele stortingsperioden, altså i beste fall fire år. Mens en vanlig arbeidstaker som kjent bare får sykepenger i ett år før man må over på AAP, arbeidsavklaringspenger og derved får redusert inntekten med 34%. Altså en inntektsreduksjon på over en tredjedel.
Under partilederdebatten tidligere i uka spurte Marie om borgerlig side om de ville være med på å fjerne denne forskjellen. Altså gjøre så stortingsrepresentanter i likhet med andre arbeidstakere får sykepenger i bare ett år.
Da ble Erna streng i stemmen og sa; Når man er valgt inn på Stortinget må man være stortingsrepresentant i den perioden, da kan man ikke bestemme seg for å gå på AAP. Det hun egentlig sa med den uttalelsen var at som Stortingsrepresentant kan man ikke bestemme seg for å bli syk, eller velge å bli syk.
Er Erna så dum? Det tror jeg ikke.
Man kan selvsagt ikke velge hvor vidt en vil bli rammet av sykdom eller ulykker. Det kan skje den beste. Også stortingspolitikere. Det er urovekkende men ikke overraskende at flere av våre fremste folkevalgte argumenterer som om sykdom er noe man selv velger. Som om man kan skylde seg selv.
Frønsj….
Lavkarbo frønsj-meny er det Katrine Stenhjem på plassen over meg på topplista serverer i sitt siste innlegg.
Denne kjerringa spiser ikke frønsj. Jeg spiser frokost. Ja, og så spiser jeg karbohydrate hvis noen var i tvil.
Jeg har alltid hørt at frokost er dagens viktigste måltid, og har du en god og næringsrik frokost holder du lenger ut over dagen før du blir sulten igjen. Forskning viser at jeg har rett i det.
Det hender ofte at jeg hopper over lunsjen, men så og si aldri frokosten.
Når jeg pendlet til Drammen mye i mitt mest hektiske liv og forlot Drømmehuset litt over 6 om morgenen ble det ikke alltid frokost med tekopp og brødskive før jeg dro, men heller baconpølse og cola på bensinstasjonen på Vikersund. Ikke det sunneste alternativet, men det hadde ikke vært smart å møte til drøftningsmøter, lønnsforhandlinger eller andre møter på tom maga. Når denne kjerringa er sulten er hun verken samarbeidsvillig eller direkte positiv.
Nå er frokost med tekopp og tastatur en del av morgenrutinene. Fin måte og starte dagen på.
Jeg har før fått masse motbør når jeg har skrevet at jeg er negativ til lavkarbo-kosthold. Ikke det at jeg bryr meg med hva andre folk putter i munnen sin eller hvordan de velger å leve livene sine. Jeg har aldri vært en moraliserende helse-freak. Det jeg er skeptisk til er denne nesten religiøse overbevisningen om at karbohydrater er roten til alt ondt Så enkelt er det ikke.
Det er bevist at 1 av 3 som går på et lav-karbo.kosthold over tid får en betydelig økning av kolesterol i blodet. Jeg ligger høyt i kolesterol allerede. Kan jeg unngå og bruke kolesterolsenkende medikamenter med å la kostholdet også inneholde karbohydrater er det et pluss.
Jeg putter heller karbohydrater i kroppen enn medikamenter.
Katrine Stenhjem begrunner sin frønsj, noe sene frokost, med at hun faster mellom 16 og 20 timer hvert døgn. Det har jo vært en trend en stund at man faster store deler av døgnet og så kan spise “det man vil i noen få timer”.
Jeg tenker først at det ikke er noe for meg. Men så begynner jeg å telle timer. Det var en stund siden middagen i går da jeg satte tennene i kaviarbrødskiva i dag ved 8 tida. Jeg teller etter. Det er over 14 timer. Og nei, jeg småspiste ikke noe i går kveld. Det er kos som hører helgene til.
Ikke det at jeg er fanatisk på noen måte, men jeg kjøper kun in snack og godteri til helga, og det er som regel borte før det blir mandag.
Hvordan spiser dere? spør Katrine.
Jo nå skal du høre. Jeg åpner munnen, stikker maten inn i munnen, tygger maten og svelger.
Jeg antar det kanskje ikke var helt det hun spurte om. Jeg spiser frokost med tekopp og tastatur på morgenen. Som regel består den av to brødskiver. Pålegg kan variere, men jeg er glad i kaviar…
Lunsjen er nok det jeg oftest hopper over. Mulig jeg tar ei eller to brødskiver hvis jeg kjenner blodsukkeret er litt lavt. Eller det kan bestå av litt frukt eller noen grove kjeks med ost, og noen ganger en croissant hvis jeg er ute og drikker kaffe-latte.
Middag er også for meg et viktig måltid. Er ikke det på mange måter dagens hovedmåltid? Jeg har som mål at jeg skal være flink til å lage ordentlig middag selv om det ofte bare er jeg som spiser den.
Folk må få spise hva de vil. Men sjokolade har aldri fristet meg til frokost. Fettkaffe høres bare ekkelt ut. Så dessverre var det ikke så mye av menyen til Katrine som fristet meg. Jeg får holde meg til kaviar-brødskiva,
Mer kjent enn Vibbedille
I morges postet Vibbedille dette innlegget. Der forklare hun at AI har karakterisert henne som et lokalt kjøttstykke, og altså ikke vet hvem eller hva Vibbedille er.
Jeg tok samme øvelse. Googlet gryterett og Kjerringtanker. AI hadde tydeligvis fått med seg at jeg er en blogger, men er ikke spesielt imponert over variasjoner i matinnleggene mine.
Oppskriftene kan variere fra tradisjonelle gryteretter som Coq au Vin (en fransk gryterett med kylling og rødvin), til enklere, raskere varianter som en “enkel form for Coq au Vin” med ferdiggrillet kylling.
Konklusjon. Jeg er mer kjent enn Vibbedille, men har et noe ensidig kosthold.
Ukas små øyeblikk
I dag er det Janne Nordvang! som er på plassen over meg på topplista. Dere vet hun som er så flink til å oppsummere ukas små øyeblikk hver søndag. Et blogginnlegg jeg alltid får med meg. Jeg liker folk som er flinke til å ha fokus på hverdagsøyeblikkene.
Så da gjør jeg som Janne. Kikker litt tilbake på den siste uka, de siste 7 dagene, og ser på hvilke gode øyeblikk jeg har hatt.
Tirsdagen var jeg på tur i skogen. Det gjør alltid godt. Det skal ikke så mye mer til enn en rusletur i skogen så senkes skuldrene og jeg finner ro.
Jeg har i grunn vært flink til å gå turer den siste uka. Ikke bare i Hundremeterskogen her hjemme, men kommet meg litt vekk. Latt hundene snuse på nye steder ognye lukter. Det gir alltid gode øyeblikk.
Tirsdag unnet jeg meg og en liten kaffe-latte pause og studerte livet på kjøpesenteret. Også et fint øyeblikk.
Onsdag var jeg flink og fikk ryddet bøtteskapet. Det var kanskje ikke et øyeblikk verdt å huske, men ryddig bøtteskap det er noe å glede seg over.
Haugen med kvist ble og borte på onsdag. Kvernet opp til flis. Effektiv kjerring som på slutten av dagen var godt fornøyd med egen innsats.
Litt roligere dag på torsdag etter innsatsen på fredag. Sånn må det bli. Men jeg var ute på tur med hundene også da. Gikk langs gule kornåkre.
På fredag står nok iskrem på torget frem som ett av dagens høydepunkt. Må nyte soldagene nå på sensommeren og utover høsten.
Ble og sittende ute på terrassen ut over fredagskvelden med bok og et glass rødvin.
Jeg har sittet alt for lite ute nå disse sensommerkveldene. Ikke fordi de ikke har vært varme nok til det, men fordi det liksom ikke er det samme uten GGG: Jeg kjeder meg når jeg sitter der alene. Må finne en måte å ta sensommerkveldene tilbake.
På lørdag var det valgkampstand, og jeg var i mitt ess. Tilbake i manesjen. Godt å se folk, prate med folk og være en del av noe igjen. Det flotte er at det blir stand også de neste 4 lørdagene.
Etter standen tokk jeg en kaffekopp med Yngste Søster og Niese. Koselig å skravle om annet enn politikk også
Ja en liten prat med Eldste Sønn rakk jeg og den dagen.
Fin dag.
Søndag var det tid for litt lading igjen. Sånn er det. En aktiv dag etterfølges ofte av en roligere dag. Hente meg litt inn igjen.
Men jeg satt mye på terrassen, leste litt og hadde en lengre telefonsamtale med Datteren. Fint øyeblikk og sitte der og prate sammen og sende hverandre bilder av potteplanter.
Så var det gårsdagen da. Det ble en tur i furuskogen med hundene. Eller egentlig to. En litt lengre en på formiddagen og så en rusletur i Hundremeterskogen på kvelden før jeg koste meg med partilederdebatten på TV.
Ei helt ok uke fylt med turer i skogen, politikk og litt kaffe. Mer skal det kanskje ikke til for å skape seg en god hverdag?
Hva med å ta ballen og ikke mannen
For tiden driver jeg og leser den siste boka til Mimir. Jeg synes den er bra, kanskje ikke så mye revolusjonerende nytt for meg, men den får i gang litt tankevirksomhet. Det liker jeg. Kjerringtanker.
Men dette er ikke noen bokanmeldelse. Den får jeg eventuelt vente med til jeg har lest ferdig boka. Det dette innlegget derimot skal handle om er noe så sært som en bokanmeldelse av boka. Altså en anmeldelse av bokanmeldelsen.
Jeg kan forstå at folk har forskjellige meninger om en slik bok, og at positiviteten til innholdet nok ofte er avhengig av politisk ståsted. Så når jeg kom over Eilif Guldvog Hartvedt ‘,sin anmeldelse av boka virket det for meg interessant å lese den. Jeg liker å lese andres perspektiv på saker som engasjerer meg.
Vel. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke har lest hele anmeldelsen. Jeg ble for provosert allerede i innledningen.
For når Guldvog Hartvedt skriver For hvordan i alle dager går det rundt dette her, med storting, øl, bøker, øl, podkast, øl, prisutdelinger, øl, realityprogram, øl og øl? Er det en anmeldelse av boka eller av forfatteren Guldvog Hartvedt har skrevet?
Jeg tenker at skal man anmelde en bok er det bokas innhold man bør skrive om, og ikke livsførselen til forfatteren. Den er vel ikke direkte relevant for bokas innhold? Eller prøver Guldvog Hartvedt å insinuere at boka er skrevet i fylla?
Er det hans arrogante måte å kalle boka for fyllerør bare fordi innholdet ikke tilsvarer hans liberalistiske holdninger?
Jeg vet ikke, og jeg gadd rett og slett ikke lese hele anmeldelsen.
Når folk er mer opptatt av å ta mannen enn ballen, skyte budbringeren når de ikke liker beskjeden de får, ja da mister jeg interessen.
Takk til Pensjonistgunna
I et innlegg i forrige uke skrev Pensjonistgunna om TV programmet Mørck & Makta hvor komikeren Erlend Mørck intervjuer eller samtaler med en og en av partilederne i hver episode. Pensjonistgunna anbefalte programserien, og jeg tenkte at den må jeg kanskje sveipe innom. Jeg er ikke noe TV seer egentlig, så jeg kjente ikke til Erlend Mørck fra før, og er litt kritisk til at komikere som harselerer for mye med politikerne. Ikke fordi de ikke bør tåle det, men for at politikk bør mer ha fokus på politiske saker enn show og persondyrking.
Vel, nå har jeg straks sett alle episodene. Har vel igjen Bergstø fra SV. Og ja, dette er et veldig ok serie å se, både for å bli kjent med politikken til partiene og partilederne som mennesketyper.
Guri Melby som sitter rett i ryggen og er flink pike, og Vedum som nesten ligger i stolen for eksempel. Kroppspråk sier jo og litt.
Jeg synes alle programmene har gitt meg noe, selv om jeg ikke deler den politiske oppfatningen til den som blir intervjuet. Jeg synes og at Mørck har fungert godt i rollen som programleder. At han stiller kritiske spørsmål og kommer med oppfølgende spørsmål når partilederne blir litt unnvikende eller uklare.
Ja han spissformulerer, og snakker om Statssalat, og mye han mener staten bør fikse. Men jeg opplever ikke at han fronter egne politiske holdninger, mer spissformulerer uavhengig av om det er til venstre eller høyre politisk.
Litt overrasket da over at en av spørsmålene til Mørck på slutten av samtalen med henne er noa alla Hvor på kommunistskalaen er du? Mørck overhører klokelig spørsmålet – og jeg blir nysgjerrig på hvordan tonen og samtalen var etter at kameraet og mikrofoner ble slått av.
En programserie vel verdt å få med seg, så takk for tipset Pensjonistgunna.
Enkel cock au vin.
Jeg skal ikke påberope meg æren for denne retten, jeg fant den i et gammelt Hyttemagasinet. Så det blir ikke noe Kjerringas cock au vin slik Vibbedille skriver om Vibbedilles vårruller.
Å lage Coq au vin ( Hane i vin) er egentlig en ganske tidkrevende oppgave. Den klassiske franske gryterett med opprinnelse i Burgund består jo av en hanekylling kokt i rødvin sammen med grønnsaker. Som de fleste gryteretter kan den varieres på mange måter, men hanen skal koke i den vinen en god stund.
Vi har laget det flere ganger i Drømmehuset.
Det måltidet jeg husker best var da Eldste Sønn serverte det da vi var på ferie i Cannes i 2014. Han var på markedet og kjøpte alle ingrediensene selv, ikke helt stø i engelsk og kunne ikke fransk. Og han sto for hele middagslagingen. Godt ble det, men jeg er fremdeles usikker på om det var fasan eller hane i vin vi spiste.
Her om dagen kom jeg over en oppskrift på en enkel form for Cock au vin, ferdig på en snau halvtime. Den måtte selvsagt prøves.
Jeg kjøpte en ferdig grillet kylling, fjernet skinn og bein, og delte kjøttet opp i ganske små biter. Så kuttet jeg opp en rød og en grønn paprika, og noen småløk. Brunet alt dette lett i ei gryte sammen med et par fedd hvitløk. Helte så en pakke rødvinssaus, vann og en halv boks rømme i gryta. Lot det koke 5-10 minutter på middels varme, og serverte det med ris og et glass rødvin til.
Kjapp fredags-middag etter jobb, og slike gryteretter er jo perfekt nå som kveldene begynner å bli mørke og kanskje litt kjøligere.
Har du hatt en fin sommer?
Har du hatt en fin sommer, Brit? Det uskyldige spørsmålet ble ropt til meg fra standen til en av de andre partiene da jeg vandret rundt på torget i går. Jeg kjente jeg stivnet litt til. Det var jo dette jeg hadde fryktet da jeg skulle ned på stand. At noen som ikke visste at mannen min døde i sommer skulle komme med en eller annen feil kommentar.
Nei svarte jeg som jo sant er. Jeg har ikke hatt noen fin sommer. Så gikk jeg raskt videre.
Litt senere kom han bort til meg på tomannshånd og spurte forsiktig om hvorfor jeg ikke hadde hatt en fin sommer. Det var omtanke dom lå bak spørsmålet, og jeg svarte på hvorfor. Han visste ikke, og beklaget spørsmålet. Jeg sa det var helt greit, og mente det. Han kunne jo ikke vite.
Ellers var det mange som viste omsorg i går. Rødt-gjengen, selvsagt. Flere av de har jeg hatt kontakt med i løpet av sommeren. De har ringt og forsikret seg om at jeg har det greit, og latt meg forstå at de er der hvis jeg trenger de.
Det vanket og konferanser og gode klemmer fra folk i fra flere partier. Folk som viste oppriktig omsorg og ville forsikre seg om at jeg hadde det ok. At det gikk bra med meg.
Det varmet. Folk er fine, uavhengig av parti. Og, som jeg sa til flere: Det går bra med meg. Hvis ikke hadde ikke jeg vært på torget på stand i går. Jeg gjorde det fordi jeg hadde lyst. Ikke fordi jeg følte jeg måtte. Hadde jeg ikke orket hadde det vært stor forståelse for det I eget parti.