Søndag er hviledag har jeg hørt, og derfor er Yngste Sønn nå ute og kjøper burgere som vi kan spise som søndagsmiddag. Skikkelig late som vi er her i Drømmehuset i dag.
En lag valgkamp er nå over. Den sitter i kroppen. Spent på valgresultatet og gleder meg til valgvake i morgen kveld.
Var på fest ute i min barndoms dal i går kveld, natt. Søsteren som giftet seg i sommer hadde kun bedt oss i familien i bryllupet, nå skulle de ha fest for å feire dagen sammen med vennene. Heldige meg er visst både familie og venn, så jeg fikk være med på begge festene. Det er ikke så ofte denne kjerringa fester til over midnatt, så det sitter nok litt i kroppen i dag.
Har sovet litt dårlig i natt. Kroppen var vond etter en lang og begivenhetsrik dag. Når jeg endelig kunne strekke meg ut i senga kjente jeg hvor sliten jeg var. Da er det ikke alltid søvnen kommer nettopp fordi det tar tid å finne en god stilling over tid. Så i dag ble det en litt slakk søndag. Lå i over 8. Lang frokost. Tur med hundene. Vasket litt gulv, fikk satt på oppvaskmaskinen, plukket inn modne tomater og hatt en lang telefonsamtale med Datteren. Akkurat en slik dag jeg trengte. Det har gått litt i ett den siste uka.
Det blir bedre til uka. Har flere dager uten en eneste avtale eller noe på programmet, så jeg skal nok få henta meg inn igjen.
Det er september. Høsten har så vidt begynt. En flott tid for å komme seg ut å fotografere. Jeg har nettopp gått en tur med hundene. 3.5 km ble det, og jeg fikk både puls og pust. Konstanterte at jeg ikke fikk så mye pust og pes i den siste bakken som jeg hadde for noen år siden. 20 kilo mindre å dra på kan være en medvirkende årsak.
Selv om høsten har begynt å sette sine spor er det fremdeles grønt og frodig – og ikke minst deilig temperatur. Gikk tur i tynn golfjakke, og ble likevel svett.
Litt sein start på denne kjerringa i dag. Det er lov. Det er søndag. Jeg var på fest i går og var ikke i seng før over klokka 01.00. Lov å sove litt i dag da. Men nå er jeg klar med tekopp og tastatur, og skal skrive blogginnlegg inspirert av Mestro06 sitt siste innlegg. Litt usikker på hvor poetisk jeg er i dag, kjenner jeg.
Jeg tenker. Jeg skriver…. På den måten er det kanskje ikke så store forskjellen på meg og Mestro06.
Det er et nytt steg videre i livet. Jeg synes jeg tar nye steg videre i livet hver dag, men i går ble det noen skritt tilbake. Eller i går var det en dag hvor jeg kjente savnet etter GGG sleit litt i koppen ved flere anledninger. Først på morgenen, alt det praktiske med kaffe-trakting og hundelufting som jeg måtte ha gjort før jeg for ut døra klokka 08. Hadde vært greit å vært to. En som kunne ha tatt hundene – og fortalt meg hvor mye kaffe jeg skulle ha i kaffefilteret for ikke å få for sterk “jordmorkaffe”. Seinere på kvelden når jeg i festlig lag etter god mat og et par glass vin koser meg og ser på dansende par, og noen setter på Åge Aleksandersen
Æ har så løst te å dains med dæ Stryk dæ over håret å vær god med dæ Det e så my æ skoill ha sagt te dæ Men æ får liksom itj te å sei det
Da den kom for andre gang i løpet av en snau halvtime kjente jeg at jeg måtte jobbe litt med meg selv for at ikke tårene skulle komme.
Jeg gråter ikke, I det minste ikke før jeg kommer hjem og har lagt meg. Men i mørkt der i natt kom det noen tårer. Tårer hører også med når en tar Et nytt steg videre i livet.
Jeg vil overleve. Jeg griper tak i livet, mens jeg lever. En side av livet. Et nytt steg. Livet fortsetter.
(De i utheve tekst er som vanlig direkte sitater fra Mestro06.)
Mat, mat mat. Det sikreste du kan skrive om hvis du vil ha klikk på bloggen din. Jeg vet jo det. Like mye som jeg visste i går ettermiddag at jeg skulle sitte her og knotte ned noen mer eller mindre fornuftige ord om mat. Til tross for denne kunnskapen tok jeg ikke bilde av middagen min i går. Fiskekaker med potetstappe. Enkelt og greit. Jeg var den eneste som skulle spise middag.
Mat, mat mat. Jeg er gammel nok til å huske at “alle” delte middagen sin på fb. Ja, i det minste de i min generasjon. Hver eneste dag dukket det kjøttkaker, kokt torsk og en og annen salat på feeden min på fb. Litt merkelig den trangen vi hadde til å dele med omverdenen hva vi stappet i munnen. Akkurat som vi ville si, se på meg jeg har mat! Og dette var i en tid hvor matkøer ikke var noe vi nordmenn behøvde å forholde oss til.
Nå er det her på blogg vi flasher rikdommen vår ved å vise at vi har råd til mat på bordet. Eller det er vel kanskje mer husmorpoeng vi er ute etter. Den meste av maten som deles er laget mer eller mindre fra bunnen av. Det var jo derfor jeg ikke følte behov for å flashe at jeg hadde varmet fiskekaker og laget potetstappe fra pose.
Eller er det behov for å vise omverdenen at vi koser oss som gjør at vi må vise for omverdenen at vi spiser mat? Jeg har familiemedlemmer som sender meg snap av middagen sin nesten hver fredag. Enten foran et sprakende peisbål på hytta, eller med noen selvdyrkede grønnsaker lett henslengt på bildet.
Slapp av. Ikke føl dere krenka nå. Jeg synes det er kos å se bilder av folk som koser seg, jeg. Så ta gjerne i mot snap av mat og peisbål jeg. Det her var bare noen kjerringtanker denne kjerringa fikk tidlig en lørdags morgen. Hvem vet. kanskje deler også jeg bilder av maten jeg spiser i løpet av dagen?
Dette er helt klart et arkivbilde. Her har det vært grått og regnet i nesten hele dag. Fikk gått morgentur med hundene og drevet på litt i hagen før det begynte å regne.
Det har vært program hver dag denne uka, så godt å ha en litt roligere dag i dag. En dag hvor jeg ikke måtte ha et blikk på klokka. Ikke noe jeg måtte rekke, men nok av ting her hjemme og ta fatt på.
Det første jeg kastet meg over i morges var å forsøke å finne et lokale til mandagens valgvake. Det er gøy å følge opptelling og resultat sammen med partikamerater. Vi har jobbet med det prosjektet en stund. Veldig mange av byens spisesteder og puber er stengt på mandager. Selvsagt kan de åpnes, men da må de ha et håp om et visst salg, forståelig nok. Ansatte skal ha lønn, og det er jo ikke meningen at utestedet skal tape økonomisk på at vi vil ha valgvake. I tillegg har vi lyst til å ha valgsendingene oppe på storskjerm, ikke sitte der og glo på hver vår telefon. Det blir det ikke stemning av. Vi er heller ikke det eneste partiet som tenker å ha valgvake. Vel, jeg tror det er i boks nå. Ikke noen pub eller spisested, men jeg har i det miste fått lovnad på et møterom sentralt i byen. Så får vi kjøpe inn drikke og bestille pizza.
Det er liksom politikk og valg som har stått først i panna mi denne uka. I morgen er det Ringeriksdagen. Et stort arrangement hvor alt som kan krype og gå av organisasjoner, lag og foreninger – og selvsagt politiske partier – fyller torget og gågatene. Folkefest. Det har nok opptatt hodet mitt og sørge for at vi har folk på stand fra 9 om morgenen til 15 om ettermiddagen. Ja, og kommunestyremøte i går har jeg jo brukt litt tid på. Det jeg ikke har tenkt så mye på er at jeg skal på fin fest på lørdag kveld. Denne uka er virkelig hektisk. Men i dag fikk jeg tatt en tur innom frisøren og stelt håret, samt kjøpt meg ny kjole. Så da er jeg klar for fest når jeg er ferdig på torget i morgen.
Middag er spist. Oppvaskmaskinen durer fornøyd og i det minste noen gulv har fått spabehandling av vaskefilla. Det lukter grønnsåpe når du entrer Drømmehuset. Fornøyd med dagens innsats senker jeg skuldrene og tar kvelden. kanskje tar jeg meg et glass vin (rød, selvsagt) til partilederdebatten senere i kveld.
Mamma-politiet dukker opp på de merkeligste områder. Det er tydeligvis noen som mener at en bør være funksjonsfrisk for å være en god mor. Har du hørt for noe sprøyt!
Vivian ramser opp alt hun gjør for barn og familie til tross for at hun sitter i rullestol, og som hun selv skriver ikke lenger klarer å ta vare på seg selv. Det første jeg tenker når jeg leser den setningen er at Vivian helt klart tar vare på seg selv. Hadde hun ikke gjort det hadde hun ikke vært her i dag. Da hadde hun ikke sittet som familiens administrator og styrt alt fra betaling av regninger til innkjøp av vinterstøvler. Evnen til å styre hus og hjem avhenger ikke av om du selv krabber rundt og skrubber gulvet, men at du er den som påser at alt som må gjøres blir gjort. Der virker det på meg som om Vivian har stålkontroll.
Vivian gir sine barn noe mange av oss andre ikke alltid klarer i en hektisk hverdag. Hun gir de tilstedeværelse. Hun er der. Hun er tilgjengelig for å høre på dem når de trenger det. Å være der for våre barn er vel noe av det viktigste vi som foreldre kan gjøre. Lytte, gi råd og veiledning eller trøst alt etter hva situasjonen krever.
Ungene mine mistet faren sin nå i sommer. De sier at det de savner mest, i tillegg til maten, er at han alltid hadde tid til dem når de trengte å prate, få ut frustrasjon. At jeg litt raskere ble litt flakkende i blikket eller kom med ferdig serverte løsninger på deres problemer når det kanskje ikke var løsninger de trengte. Bare at noen lyttet. Jeg forstår hva de mener. GGG var alltid en god lytter.
Det er så lett og sitte der med kaffekoppen og observere mennesker rundt seg, dra slutninger og komme med antagelser ut fra hva man ser. Ingen er bare det du ser sier de hos Kirkens bymisjon. Det synes jeg er en viktig påminnelse.
Er dere klar for litt mer kommunal politikk? Dette innlegget skal handle om saker jeg i grunnen kan godt. Det nye sykehuset i Drammen som åpner i disse dager og hvordan man skal komme seg dit.
Jeg var jo foretakstillitsvagt i Vestre Viken Helseforetak i mange år, og har vært med på mye av planleggingen av det nye sykehuset. I tillegg satt jeg i styret til Vestre Viken på den tiden man bestemte hvor det sykehuset skulle ligge. Det skal ikke så mye til for å tenne engasjementet mitt i akkurat den saken Lise fra Høyre tok opp i kommunestyremøtet i dag. Nemlig hvordan skal vi fra Ringerike komme oss til dette sykehuset på en rask og god måte.
Utfordringen er selvsagt at det er litt lite med parkeringsplasser på det nye sykehuset og at det å kjøre kollektivt fra Hønefoss til dette sykehuset byr på utfordringer. I det minste hvis en ikke er i god form, noe pasienter som frekventerer sykehus ikke alltid er.
Løsningen som blir skissert i dag er å ta Oslo-bussen til Sandvika, skifte til tog der og ta tog til Drammen for så å gå eller ta drosje fra Drammen stasjon til sykehuset.
Jeg synes det er litt rart at spørsmålet kommer opp i kommunestyret og ikke i fylkestinget. Det er fylkestinget som her i kommunen har ansvaret for kollektivtrafikken, men la den gå. Her er min kommentar til Lise fra Høyre sitt spørsmål.
Dette er en trist sak Er og litt overrasket over at spørsmålet i det hele tatt dukker opp. Da det ble bestemt at nye Drammen sykehus skulle plasseres på det dyreste av de daværende tomtearealene satt jeg i styre til Vestre Viken, som jo er eier av sykehuset. Da var daværende ordfører i Drammen Tore Oppdal Hansen fra Høyre relativt tydelig på at offentlig kommunikasjon til det nye sykehuset ikke skulle være noe problem. Ja det ble sågar garantert med egen togstasjon med stopp hver kvarter på sykehusområdet på Brakerøya. Bare tomme løfter selvsagt. Nå er den samme Tore Oppdal Hansen fylkesordfører og har det overordnede ansvaret for kollektivtilbudet i fylket – også mellom Hønefoss og Drammen. Så spør han du Lise, be han holde de løftene han ga for å få plassert sykehuset på den dyreste tomta.
Jeg kunne sikkert ha spart meg den kommentaren, men jeg klarte ikke det. Den tomtediskusjonen vi hadde tilbake i 2014 eller der omkring engasjerer meg fremdeles. Det var ikke en god prosess hvor det i mine øyne ble brukt nærmest skitne knep, kommunikasjonsbyråer og altså direkte løgner for å få sykehuset der noen sterke mennesker mente det burde ligge.
Det har vært møte i kommunestyre i dag. Det betyr at jeg har vært på rådhuset fra klokka 12.30 til nærmere klokka 19. Kjenner jeg er litt sliten nå. Men sliten på en god måte. Jeg har fått brukt hode og mine retoriske evner. Det var et møte med litt temperatur slik det gjerne er rett før valget. Noen med håp om varaplasser til stortinget som føler for litt markeringsbehov.
I forkant av møtet hadde jeg levert inn et såkalt grunngitt spørsmål til ordfører. Jeg spurte om hvordan årsverkutviklingen hadde vært innen helse- og omsorg de siste ti årene for henholdsvis administrative stillinger kontra stilinger som har direkte brukernært arbeid som sin hovedarbeidsoppgave. Selvsagt fikk jeg et litt tåkelagt svar. Jeg fikk greie på hvor mange staben i Helse og omsorg hadde økt. (Fra 7 til 10 årsverk) Dette er jo bare en del av det jeg vil definere som administrative stillinger. Enhetsledere og dere staber er ogsa administrative stillinger. Da tenker jeg på de som for eksempel er leder for ett eller flere sykehjem, lederen for hjemmetjenesten osv. De har og gjerne en del mennesker i sine staber. Men ok. Tallene ville sikkert vært relativt urovekkende hvis jeg hadde fått de tallene jeg hadde etterspurt. De var i grunn ille nok de jeg fikk. Staben, altså de helsefolka som arbeider på rådhuset og “aldri ser en bruker” har økt med 30% mens økningen på de som administrasjonen definerer til å arbeide direkte med pasientnært arbeid økte med 13.7 % i den samme perioden. Når man vet at det i dette antallet skjuler seg en del enhetsledere og støttepersonell til de tror jeg at jeg har mine ord i behold når jeg konkluderte med at økningen i administrative stillinger har i prosent vært nesten tre ganger så stor som økningen i direkte pasientnære stillinger. Samtidig vet vi at de som arbeider pasientnært har fått en økt plikt til rapportering og dokumentasjon de siste ti årene. Noe som og stjeler tid de kun ha brukt direkte opp mot pasienter og brukere. En skremmende utvikling som man må reversere hvis man skal utnytte personellressursene mest mulig fornuftig og få mest mulig omsorg for hver krone. . Jobbe litt smartere tror jeg man kaller det.
Jeg fikk mye ros for det innlegget. Tror jeg fikk frem poenget på en god måte.
Det er sjelden jeg nøyer meg med et besøk på talerstolen i løpet av et kommunestyremøte. Det gjorde jeg heller ikke i dag, men da jeg tror lange møtereferat fra politiske møter ikke er det mest interessante for den gjennomsnittlige bloggleser tenkte jeg at jeg heller får komme tilbake til andre saker som engasjerte meg i senere blogginnlegg.
Nå skal jeg straks gå i dusjen og så blir det noen timer på rådhuset. Det er tid for kommunestyremøte. Jeg titter rundt meg i Drømmehuset og sukker litt. Det var så mye jeg hadde tenkt å få gjort i formiddag før jeg for ut døra, men etter frokost og luftetur med hundene fristet sofaen litt vel mye. Så da ble det en strekk på sofaen i stedet for at jeg lekte hvit tornado rundt i Drømmehuset. Jeg angrer litt på det nå, men samtidig tror jeg den lille timen på øret gjorde meg godt. Det har gått litt i ett noen dager.
Jeg har fått gjort noe da. Båret inn en del stueplanter som har hatt sommerferie på terrassen. Man vet aldri når det plutselig dukker opp en natt med nattefrost. Det er mildt og godt nå men… Antakelig ville noen av de plantene bukket under ved langt høyere temperaturer enn frostnetter, så greit å få de inn i huset.
Blodbjørka jeg fikk i fjor sommer som stikling fra Datteren har blitt så stor og fin. Hadde væt synd hvis den endte livet nå fordi jeg lot den fryse i hjel. Det samme med den store eføyen. Den var nesten kaste-ferdig da den ble båret ut på terrassen. Nå er den stor og frodig og flott å virkelig verdt en plass i stua. Julestjerna som har overlevd siden den dukket opp her litt før jul har og kommet med nye blader og ser frisk og rask ut. Den må jeg jo forsøke å holde i live frem til jul. Mulig den ikke får hvite blader da, men hvem vet.
Grunnen til at jeg sitter her ved PCn og ikke benytter mer tid på alt det husarbeidet som har blitt utsatt hele uka er at jeg skulle betale noen regninger. Og når jeg sitter på PCn og regningene er betalt kan jeg jo like godt blogge litt ikke sant? Prokastinering tror jeg det heter på fint.
Men nå må jeg snart løpe i dusjen. Vi snakkes senere.
Så var det på tide med litt mat igjen fra denne kjerringa. Det er jo en av disse evinnelige matbloggene som ligger på plassen over meg på topplista. Mens Katrine Stenhjem disker opp med en hel ukemeny nøyer jeg meg med å komme med et alternativ til fredagstacoen. Hva sier du til tortilla med reinsdyr og multesalsa?
Oppskriften fant jeg i Hytteliv 1/22, men jeg har gjort noen justeringer ut fra den oppskriften. Brukt den mer som en inspirasjon enn å følge den slavisk.
Først begynte jeg med å lage multesalsa. Jeg tinte noen multer ca 250g multer fra fryseren. Plukket av GGG sommeren 2023. Jeg tenkte på hvor stolt han var den dagen. Vi var på Vikerfjell og gikk hver vår vei rundt ei myr. Jeg hadde noen få multer i spannet mitt. Hadde for lengst gått lei, og hadde gått tilbake til bilen hvor jeg ventet, ventet og ventet på GGG. Til slutt gikk jeg for å se etter han. Jeg fant han i et hjørne av myra med verdens største smil og et spann snart bredfullt med multer.
Men dette skulle handle om multesalsa, ikke for lengst avslutta multeturer. Mens multene tinte finhakket jeg en sjalottløk og en rød chili. I en liten kjele tok jeg en spiseskje olivenolje og lot løk og chili frese til løken ble myk og blank. Tilsatte så multene, litt revet frisk ingefær, 3 ss sukker og 4 ss eplesidereddik og kok opp. La salsaen småkoke til den tykner. Smak til med litt salt og pepper.
Så tok jeg en pakke kantarell, ærlig og redelig kjøpt på Coop. Jeg har ikke vært på sopptur i år. Jeg rekker ikke alt jeg har lyst til. Kantarellene ble delt opp i mindre biter. Så kuttet jeg en liten purre i tynne skiver. og freste sopp og purre samt en pakke reinsdyrskav i litt smør i en gryte. Jeg mener både kantareller og reinsdyr fortjener smør. Ja, og så må det jo saltes og pepres litt. Kunne kanskje og hatt i litt timian.
Jeg serverte reinsdyrkjøttet på tortilalefser med reven ost og multesalsa, Brukte og litt rømme på toppen før jeg rullet sammen tortillalefsa. Jeg synes litt mild rømme gjør seg ved siden av en litt sterk multesalsa.
Dette var et litt spennende alternativ til fredagstacoen som virkelig smakte høst. Multer, sopp og viltkjøtt. Kan det bli bedre? Tja. Kunne kanskje hatt et ørlite glass rødvin ved siden av, men det droppa jeg. Det var tross alt torsdag, og jeg skulle sette meg ned med å forberede meg til dagens kommunestyremøte etter middagen i går.
