Dette er helt klart et arkivbilde. Her har det vært grått og regnet i nesten hele dag. Fikk gått morgentur med hundene og drevet på litt i hagen før det begynte å regne.

Det har vært program hver dag denne uka, så godt å ha en litt roligere dag i dag. En dag hvor jeg ikke måtte ha et blikk på klokka. Ikke noe jeg måtte rekke, men nok av ting her hjemme og ta fatt på.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det første jeg kastet meg over i morges var å forsøke å finne et lokale til mandagens valgvake.
Det er gøy å følge opptelling og resultat sammen med partikamerater.
Vi har jobbet med det prosjektet en stund. Veldig mange av byens spisesteder og puber er stengt på mandager. Selvsagt kan de åpnes, men da må de ha et håp om et visst salg, forståelig nok. Ansatte skal ha lønn, og det er jo ikke meningen at utestedet skal tape økonomisk på at vi vil ha valgvake.
I tillegg har vi lyst til å ha valgsendingene oppe på storskjerm, ikke sitte der og glo på hver vår telefon. Det blir det ikke stemning av.
Vi er heller ikke det eneste partiet som tenker å ha valgvake.
Vel, jeg tror det er i boks nå. Ikke noen pub eller spisested, men jeg har i det miste fått lovnad på et møterom sentralt i byen. Så får vi kjøpe inn drikke og bestille pizza.

Det er liksom politikk og valg som har stått først i panna mi denne uka. I morgen er det Ringeriksdagen. Et stort arrangement hvor alt som kan krype og gå av organisasjoner, lag og foreninger  – og selvsagt politiske partier – fyller torget og gågatene. Folkefest. Det har nok opptatt hodet mitt og sørge for at vi har folk på stand fra 9 om morgenen til 15 om ettermiddagen. Ja, og kommunestyremøte i går har jeg jo brukt litt tid på.
Det jeg ikke har tenkt så mye på er at jeg skal på fin fest på lørdag kveld. Denne uka er virkelig hektisk. Men i dag fikk jeg tatt en tur innom frisøren og stelt håret, samt kjøpt meg ny kjole. Så da er jeg klar for fest når jeg er ferdig på torget i morgen.

Middag er spist. Oppvaskmaskinen durer fornøyd og i det minste noen gulv har fått spabehandling av vaskefilla. Det lukter grønnsåpe når du entrer Drømmehuset. Fornøyd med dagens innsats senker jeg skuldrene og tar kvelden. kanskje tar jeg meg et glass vin (rød, selvsagt) til partilederdebatten senere i kveld.

Å lese innlegget Jeg er kanskje litt annerledes, men jeg er like fullt en mor! som Vivian postet for et par dager siden gjør meg både trist og sint. Hvordan våger noen å tvile på Vivian sin omsorgsevne som mor?

Mamma-politiet dukker opp på de merkeligste områder. Det er tydeligvis noen som mener at en bør være funksjonsfrisk for å være en god mor. Har du hørt for noe sprøyt!

Vivian ramser opp alt hun gjør for barn og familie til tross for at hun sitter i rullestol, og som hun selv skriver  ikke lenger klarer å ta vare på seg selv.  
Det første jeg tenker når jeg leser den setningen er at Vivian helt klart tar vare på seg selv. Hadde hun ikke gjort det hadde hun ikke vært her i dag. Da hadde hun ikke sittet som familiens administrator og styrt alt fra betaling av regninger til innkjøp av vinterstøvler. Evnen til å styre hus og hjem avhenger ikke av om du selv krabber rundt og skrubber gulvet, men at du er den som påser at alt som må gjøres blir gjort. Der virker det på meg som om Vivian har stålkontroll.

Vivian gir sine barn noe mange av oss andre ikke alltid klarer i en hektisk hverdag. Hun gir de tilstedeværelse. Hun er der. Hun er tilgjengelig for å høre på dem når de trenger det. Å være der for våre barn er vel noe av det viktigste vi som foreldre kan gjøre. Lytte, gi råd og veiledning eller trøst alt etter hva situasjonen krever.

Ungene mine mistet faren sin nå i sommer.
De sier at det de savner mest, i tillegg til maten, er at han alltid hadde tid til dem når de trengte å prate, få ut frustrasjon.
At jeg litt raskere ble litt flakkende i blikket eller kom med ferdig serverte løsninger på deres problemer når det kanskje ikke var løsninger de trengte. Bare at noen lyttet.
Jeg forstår hva de mener. GGG var alltid en god lytter.

Det er så lett og sitte der med kaffekoppen og observere mennesker rundt seg, dra slutninger og komme med antagelser ut fra hva man ser. Ingen er bare det du ser sier de hos Kirkens bymisjon. Det synes jeg er en viktig påminnelse.

Er dere klar for litt mer kommunal politikk? Dette innlegget skal handle om saker jeg i grunnen kan godt. Det nye sykehuset i Drammen som åpner i disse dager og hvordan man skal komme seg dit.

Jeg var jo foretakstillitsvagt i Vestre Viken Helseforetak i mange år, og har vært med på mye av planleggingen av det nye sykehuset. I tillegg satt jeg i styret til Vestre Viken på den tiden man bestemte hvor det sykehuset skulle ligge.
Det skal ikke så mye til for å tenne engasjementet mitt i akkurat den saken Lise fra Høyre tok opp i kommunestyremøtet i dag. Nemlig hvordan skal vi fra Ringerike komme oss til dette sykehuset på en rask og god måte.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Utfordringen er selvsagt at det er litt lite med parkeringsplasser på det nye sykehuset og at det å kjøre kollektivt fra Hønefoss til dette sykehuset byr på utfordringer. I det minste hvis en ikke er i god form, noe pasienter som frekventerer sykehus ikke alltid er.

Løsningen som blir skissert i dag er å ta Oslo-bussen til Sandvika, skifte til tog der og ta tog til Drammen for så å gå eller ta drosje fra Drammen stasjon til sykehuset.

Jeg synes det er litt rart at spørsmålet kommer opp i kommunestyret og ikke i fylkestinget. Det er fylkestinget som her i kommunen har ansvaret for kollektivtrafikken, men la den gå.
Her er min kommentar til Lise fra Høyre sitt spørsmål.

Dette er en trist sak
Er og litt overrasket over at spørsmålet i det hele tatt dukker opp.
Da det ble bestemt at nye Drammen sykehus skulle plasseres på det dyreste av de daværende tomtearealene satt jeg i styre til Vestre Viken, som jo er eier av sykehuset.
Da var daværende ordfører i Drammen Tore Oppdal Hansen fra Høyre relativt tydelig på at offentlig kommunikasjon til det nye sykehuset ikke skulle være noe problem. Ja det ble sågar garantert med egen togstasjon med stopp hver kvarter på sykehusområdet på Brakerøya.
Bare tomme løfter selvsagt.
Nå er den samme Tore Oppdal Hansen fylkesordfører og har det overordnede ansvaret for kollektivtilbudet i fylket – også mellom Hønefoss og Drammen. Så spør han du Lise, be han holde de løftene han ga for å få plassert sykehuset på den dyreste tomta.

Jeg kunne sikkert ha spart meg den kommentaren, men jeg klarte ikke det. Den tomtediskusjonen vi hadde tilbake i 2014 eller der omkring engasjerer meg fremdeles. Det var ikke en god prosess hvor det i mine øyne ble brukt nærmest skitne knep, kommunikasjonsbyråer og altså direkte løgner for å få sykehuset der noen sterke mennesker mente det burde ligge.

Det har vært møte i kommunestyre i dag. Det betyr at jeg har vært på rådhuset fra klokka 12.30 til nærmere klokka 19.  Kjenner jeg er litt sliten nå. Men sliten på en god måte. Jeg har fått brukt hode og mine retoriske evner. Det var et møte med litt temperatur slik det gjerne er rett før valget. Noen med håp om varaplasser til stortinget som føler for litt markeringsbehov.

I forkant av møtet hadde jeg levert inn et såkalt grunngitt spørsmål til ordfører. Jeg spurte om hvordan årsverkutviklingen hadde vært innen helse- og omsorg de siste ti årene for henholdsvis administrative stillinger kontra stilinger som har direkte brukernært arbeid som sin hovedarbeidsoppgave.
Selvsagt fikk jeg et litt tåkelagt svar. Jeg fikk greie på hvor mange staben i Helse og omsorg hadde økt. (Fra 7 til 10 årsverk) Dette er jo bare en del av det jeg vil definere som administrative stillinger. Enhetsledere og dere staber er ogsa administrative stillinger. Da tenker jeg på de som for eksempel er leder for ett eller flere sykehjem, lederen for hjemmetjenesten osv. De har og gjerne en del mennesker i sine staber.
Men ok. Tallene ville sikkert vært relativt urovekkende hvis jeg hadde fått de tallene jeg hadde etterspurt.
De var i grunn ille nok de jeg fikk.
Staben, altså de helsefolka som arbeider på rådhuset og “aldri ser en bruker” har økt med 30% mens økningen på de som administrasjonen definerer til å arbeide direkte med pasientnært arbeid økte med 13.7 % i den samme perioden.
Når man vet at det i dette antallet skjuler seg en del enhetsledere og støttepersonell til de tror jeg at jeg har mine ord i behold når jeg konkluderte med at økningen i administrative stillinger har i prosent vært nesten tre ganger så stor som økningen i direkte pasientnære stillinger.  Samtidig vet vi at de som arbeider pasientnært har fått en økt plikt til rapportering og dokumentasjon de siste ti årene. Noe som og stjeler tid de kun ha brukt direkte opp mot pasienter og brukere. En skremmende utvikling som man må reversere hvis man skal utnytte personellressursene mest  mulig fornuftig og få mest mulig omsorg for hver krone. . Jobbe litt smartere tror jeg man kaller det.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg fikk mye ros for det innlegget. Tror jeg fikk frem poenget på en god måte.

Det er sjelden jeg nøyer meg med et besøk på talerstolen i løpet av et kommunestyremøte. Det gjorde jeg heller ikke i dag, men da jeg tror lange møtereferat fra politiske møter ikke er det mest interessante for den gjennomsnittlige bloggleser tenkte jeg at jeg heller får komme tilbake til andre saker som engasjerte meg i senere blogginnlegg.

Nå skal jeg straks gå i dusjen og så blir det noen timer på rådhuset. Det er tid for kommunestyremøte.  Jeg titter rundt meg i Drømmehuset og sukker litt.  Det var så mye jeg hadde tenkt å få gjort i formiddag før jeg for ut døra, men etter frokost og luftetur med hundene fristet sofaen litt vel mye.  Så da ble det en strekk på sofaen i stedet for at jeg lekte hvit tornado rundt i Drømmehuset. Jeg angrer litt på det nå, men samtidig tror jeg den lille timen på øret gjorde meg godt. Det har gått litt i ett noen dager.

Jeg har fått gjort noe da. Båret inn en del stueplanter som har hatt sommerferie på terrassen. Man vet aldri når det plutselig dukker opp en natt med nattefrost. Det er mildt og godt nå men… Antakelig ville noen av de plantene bukket under ved langt høyere temperaturer enn frostnetter, så greit å få de inn i huset.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Blodbjørka jeg fikk i fjor sommer som stikling fra Datteren har blitt så stor og fin. Hadde væt synd hvis den endte livet nå fordi jeg lot den fryse i hjel. Det samme med den store eføyen. Den var nesten kaste-ferdig da den ble båret ut på terrassen. Nå er den stor og frodig og flott å virkelig verdt en plass i stua. Julestjerna som har overlevd siden den dukket opp her litt før jul har og kommet med nye blader og ser frisk og rask ut. Den må jeg jo forsøke å holde i live frem til jul. Mulig den ikke får hvite blader da, men hvem vet.

Grunnen til at jeg sitter her ved PCn og ikke benytter mer tid på alt det husarbeidet som har blitt utsatt hele uka er at jeg skulle betale noen regninger. Og når jeg sitter på PCn og regningene er betalt kan jeg jo like godt blogge litt ikke sant? Prokastinering tror jeg det heter på fint.

Men nå må jeg snart løpe i dusjen. Vi snakkes senere.

Så var det på tide med litt mat igjen fra denne kjerringa. Det er jo en av disse evinnelige matbloggene som ligger på plassen over meg på topplista. Mens Katrine Stenhjem disker opp med en hel ukemeny nøyer jeg meg med å komme med et alternativ til fredagstacoen. Hva sier du til tortilla med reinsdyr og multesalsa?

Oppskriften fant jeg i Hytteliv 1/22, men jeg har gjort noen justeringer ut fra den oppskriften. Brukt den mer som en inspirasjon enn å følge den slavisk.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Først begynte jeg med å lage multesalsa.
Jeg tinte noen multer ca 250g multer fra fryseren. Plukket av GGG sommeren 2023. Jeg tenkte på hvor stolt han var den dagen. Vi var på Vikerfjell og gikk hver vår vei rundt ei myr. Jeg hadde noen få multer i spannet mitt. Hadde for lengst gått lei, og hadde gått tilbake til bilen hvor jeg ventet, ventet og ventet på GGG.  Til slutt gikk jeg for å se etter han. Jeg fant han i et hjørne av myra med verdens største smil og et spann snart bredfullt med multer.

Men dette skulle handle om multesalsa, ikke for lengst avslutta multeturer.
Mens multene tinte finhakket jeg en sjalottløk og en rød chili.
I en liten kjele tok jeg en spiseskje olivenolje og lot løk og chili frese til løken ble myk og blank.
Tilsatte så multene, litt revet frisk ingefær, 3 ss sukker og 4 ss eplesidereddik og kok opp.
La salsaen småkoke til den tykner.
Smak til med litt salt og pepper.

Så tok jeg en pakke kantarell, ærlig og redelig kjøpt på Coop. Jeg har ikke vært på sopptur i år. Jeg rekker ikke alt jeg har lyst til.
Kantarellene ble delt opp i mindre biter. Så kuttet jeg en liten purre i tynne skiver. og freste sopp og purre samt en pakke reinsdyrskav i litt smør i en gryte. Jeg mener både kantareller og reinsdyr fortjener smør. Ja, og så må det jo saltes og pepres litt. Kunne kanskje og hatt i litt timian.

Jeg serverte reinsdyrkjøttet på tortilalefser med reven ost og multesalsa, Brukte og litt rømme på toppen før jeg rullet sammen tortillalefsa.  Jeg synes litt mild rømme gjør seg ved siden av en litt sterk multesalsa.

Dette var et litt spennende alternativ til fredagstacoen som virkelig smakte høst. Multer, sopp og viltkjøtt. Kan det bli bedre? Tja. Kunne kanskje hatt et ørlite glass rødvin ved siden av, men det droppa jeg. Det var tross alt torsdag, og jeg skulle sette meg ned med å forberede meg til dagens kommunestyremøte etter middagen i går.

Jeg sto på torget i går ettermiddag og så på solsikkene, på de gule rosene, på de gule lysene som hele tiden sluknet men som ivrige barnehender tente på ny og på ny. Jeg sto på torget og så på plakatene med bildene av en smilende og glad Tamima og kjente at jeg ble oppgitt men mest sint. Så totalt meningsløst og unødvendig det var at denne flotte kvinnen skulle bli drept.

Palestina komiteen og Den Palestinsk Norske forening hadde tatt initiativet og sto som arrangører av arrangementet. Rødt Ringerike var blant mange organisasjoner, foreninger og partier som hadde sluttet seg til. En stille markering hvor folk samlet seg på torget la ned blomster, snakket lavmælt sammen og skrev en hilsen i kondolanseprotokollen som skulle sendes til Tamimas familie i etterkant av arrangementet.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det var og et arrangement for å slå en symbolsk ring rundt moskeen her i byen. Vise at de som går i moskeen er Hønefossinger akkurat som alle oss andre her i byen. Moskeen vår var som kjent neste mål på lista til gjerningsmannen som drepte Tamima.

Da det var min tur til å skrive i konsolanseprotokollen skrev jeg det jeg følte. Så totalt unødvendig. Hvil i fred Tamima.  

Jeg ble stående å se på blomstene og bildene av den smilende Tamima mens jeg snakket lavmælt med andre på torget, og hørte på appeller fra folk som følte for å si noe. Det var prester, fagforenngsledere og andre engasjerte mennesker.  Så totalt unødvendig dette dødsfallet var. Det burde ha vært unngått. Oppgittheten måtte vike for sinnet. Dette drapet burde aldri ha skjedd. Dette burde vi ha klart å avverge.

Ved alene-arbeid skal arbeidsgiver ha utarbeidet en ROS-analyse (Risiko og sårbarhetsanalysee)  eller lignende.
Hvis den lyser rødt så plikter arbeidsgiver å gjøre tiltak slik at ROS-analysen ikke lyser rødt.
Jeg kan ikke se hvordan den analysen ikke må ha lyst blinkende rødt i dette tilfelle.  Tamima var redd mannen som viste seg å bli hennes drapsmann. Dette var kjent for mange, også arbeidsgiver.
Institusjonen drapsmannen bodde på og hvor Tamma arbeidet var bekymret for holdningene til mannen, og hadde meldt fra til politiet og PST om drapsmannens radikalisering.
Altså var arbeidsgiver kjent med både drapsmannens høyre-ekstreme holdninger ogTamimas redsel for mannen. Likevel var hun på vakt alene.
Tamima ble ofret på kostnadseffektivitetens alter.

Arbeidsgiver har helt klart Tamias blod på sine hender. Og la oss denne gangen ikke henge oss opp i at det er en privat tilbyder. Arbeidstagere har like dårlig vern i mange lignende arbeidsplasser drevet av det offentlige også. Kravet til kostnadseffektivitet er ikke noe mindre der.

Det var ikke arbeidsgiver som drepte Tamima.
Ansvaret for selve handlingen ligger hos gjerningsmannen. Det var han som valgte å drepe Tamima. Drepe henne fordi hun hadde en annen religion og en annen hudfarge enn han. Selve drapshandlingen ser det ut til at han og bare han har ansvaret for.
Han har erkjent de faktiske forhold, men han kan ikke se at han har gjort noe straffbart.

Det siste plager meg virkelig.
At han ikke innser at han har gjort noe straffbart.
Hvor kan han ha fått slike ideer fra? En ung mann som har tilbragt store deler av livet sitt i Norge burde ha fått med seg at det ikke er lov å drepe. Hvem eller hva har gitt han slike holdninger?

Ansvaret for drapet ligger hos gjerningsmannen. Så er det opp til domstolene å bestemme hva slags straff han får. Det vil nok og bli en debatt.

Men hva med arbeidsgiver? Hva med alle som sprer islamhat på nett og på den måten er med på å forme sinnet til en ungdom på søken? Hvor mye skyld og straff får de?

Tamima er død. Vi vil aldri få henne tilbake. Men vi kan gjøre vårt til at ikke flere liv blir revet fra oss på en så unødvendig måte. Vi må bekjempe høyreekstremisme, rasisme og islamhat. Vi må også slutte på la hensynet til økonomisk gevinst være viktigere  enn arbeidstakeres sikkerhet.  Det var totalt unødvendig at Tamima døde. Vi, samfunnet, burde ha klart å forhindre det. La hennes død være en vekker. La oss ta grep så det samme ikke skjer igjen. La ikke Tamima ha ofret livet til ingen nytte – ja annet enn at arbeidsgiver sparte noen kroner på å ikke ha to på vakt.

Vibbedille tar opp et viktig tema i sitt innlegg Når et brudd er uunngåelig.   Noen ganger må man bryte med folk som en har nære bånd til for å ta vare på seg selv. Jeg har vært der selv.

Det er kanskje ikke så mange jeg har brutt båndene til helt, men det er mennesker jeg har hatt tatt et bevisst valg om å holde en større avstand til. Skyve noen fra nære venner og over i kategorien bekjente. Ikke være så tilgjengelig for mennesker som gjerne sluker meg med hud og hår. Mennesker som hvis du gir de lillefingeren tror de eier hele deg og tiden din.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

For meg har dette vært helt nødvendige grep å ta for å ta vare på meg selv.
Jeg snakket akkurat om temaet med noen for en kort tid siden. Hvordan noen mennesker mener de eier andre mennesker og tar det som en selvfølge at de alltid stiller seg selv og sin tid til rådighet .
At, som Vibbedille skriver, Du sier gjerne ja selv om du vil skrike nei. 
Jeg sa at vi sier ja fordi det er så mye enklere enn å si nei. Fordi sier vi nei må vi begrunne det. Begrunnelser som gjerne blir møtt med motargumenter eller sinne og frustrasjon.
Så da er det ofte lettere for oss selv å si ja, gjøre som forventet og heller slette ut oss selv.
På kort sikt kan det virke hensiktsmessig. På lang sikt er det ikke det.

En ting er å bryte båndene med venner, selv om det kan være smertefullt nok. Vanskeligere er det når det gjelder familie. Båndene er på mange måter sterkere og angår flere. Man er mer vevet sammen. et valg om å bryte kontakt påvirker så mange. Det kan og føre til splittelse. At hele familier går i oppløsning fordi man tar parti for den ene eller den andre siden.

Om det er verdt det? Kanskje ikke i alle tilfeller. Men i mange tilfeller tror jeg det kan være avgjørende for å redde seg selv. Redde sin egen helse og sitt eget selvbilde.

Jeg har hatt flere mennesker i livet mitt som mener at verden dreier seg om dem som akse. At ale andre mennesker på en måte er statister i deres liv. Som er tilgjengelig og kommanderes til innsats når disse i verdens midte trenger dem, uten tanke for at man lever selvstendige liv og kanskje har egne planer.

Det har vært en tøff og stadig kamp om retten til å bestemme over eget liv. Både for meg og flere i familien. Og selv om man klarer å ta hensyn til egne planer sitter man gjerne igjen med dårlig samvittighet.

For meg har det vært helt avgjørende å ta de grepene jeg har tatt i livet mitt. Jeg tror faktisk ikke jeg hadde vært her i dag hvis jeg hadde fortsatt å strekke meg slik at alle skulle bli fornøyd og samtidig leve det livet jeg selv ønsket. Jeg hadde slitt meg helt ut. Det var jo det jeg gjorde. Det var derfor jeg møtte veggen gang på gang.

Det fantes selvsagt en annen løsning. Den ble skissert for meg gang på gang av disse som mente at jeg var statister i deres liv som måtte være tilgjengelig når de trengte meg. Jeg kunne jo bare kutte ut de tingene i livet mitt som de mente var unødvendig og stjal tid og energi jeg i stedet kunne brukt på dem.
Var jeg så sliten så kunne jeg jo bare si fra meg tillitsvalgtsvervet og slutte med politikk.

For å unngå å havne i spagaten må man sette egne grenser. Innse at en selv er den viktigste personen i eget liv. Ta på surstoffmaska selv før man hjelper eller er tilgjengelig for andre.

Jeg har fått en del indikasjoner på at jeg må ta noen grep der nå. At jeg er i ferd med å bøye nakken og gå på for å oppfylle andre menneskers krav til meg i stedet for å ta mer hensyn til hva jeg selv føler at jeg trenger. At jeg sier ja når jeg egentlig burde si nei, fordi det er lettere å bare gjøre det som er forventet av en enn å forklare hvorfor man ikke vil/orker/ kan. Det er jo alltid noen som vet bedre enn deg hvordan og til hva du bør bruke tiden og energien din på.

Det å sette seg selv i sentrum av eget liv er en evig prosess.
Det er så lett å gli tilbake til gamle mønstre. Oppføre seg slik det er forventet at man oppfører seg. Lystre. La dukkemakeren styre og være marionetten som villig lar seg styre.
Jeg må ta noen grep. Vibbedilles innlegg var nok en påminnelse om det.

Når Eldste Sønn en sjelden gang er alene på tur så må jeg selvsagt spandere lunsj.  Valg av lunsjsted ble Sjokoladesalongen i Vestfossen. Jeg har vært der en gang før. Det kan dere lese om i innlegget Valentine i Vestfossen

Vi hadde ikke bestilt bord denne gangen heller, men i dag var vi heldige og fikk bord oppe og slapp å sitte i kjelleren. Kommer du langveisfra og vil oppleve dette stedet så bestill bord fir å være sikker. Ja du leste riktig. Så populært er denne kafeteriaen i Vestfossen at du bør bestille bord på en helt vanlig tirsdag. Sprøtt, men sant.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Du finner Sjokoladesalongen ibhjertet av Vestfossen, rett ved fossen. De holder til i et bygg fra 1923 som tidligere har huset både konditori/bakeri og frisørsalong.
I 2020 fikk vi nytt inngangsparti og flere sitteplasser i det lille nabohuset. I dette huset har det tidligere vært brannstasjon, Røde Kors-hus og Rådstue (med fengsel).

Maten var god, og kortreist. Selskapet upåklagelig og kaffen var det heller ikke noe å utsette på. Ble selvsagt en kaffe-latte på meg.  Dette har vært en skikkelig kosedag sammen med Eldste Sønn.

Når denne kjerringa er på tur så er det kanskje ikke overraskende at det blir tid til et aldri så lite kirkebesøk. Så også i dag.

Målet for turen var Fiskum og et sted som utfører service på sparkesykler.  Jeg skulle kjøre Eldste Sønn og sparkesykkelen hans dit. Mens sykkelen var på service måtte Eldste Sønn og jeg slå I hjel litt tid på Fiskum, så jeg foreslo å gå en kultursti som går til Fiskum Gamle Kirke. En runde på 2,9 km. Passe tur sånn en formiddag.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Kulturstien gikk langs Fiskumelva, og hadde flere informasjonstavler om området. En lettgått tur i relativt flatt terreng.

Ganske så fint å gå sånn langs elva og se på små fossefall og begynnende høstfarger. Det ble noen fotostopp, men vi hadde god tid.

Litt mye røtter, steiner og glatt på den siste delen, så jeg følte meg litt letta når stien forlot skogen og elva og fulgte åkerkanten ned mot kirken.

Fiskum Gamle Kirke ble bygd omkring 1250 og viet til hellig Olav. Byggverket er i stein og har 150 plasser.  Fram til 1866 var dette sognekirke for Fiskum annekssogn i Eiker prestegjeld. Kirken ble reddet fra rivning av innbyggerne i bygda, og seinere har den blitt vedlikeholdt og drevet av menigheten i samarbeid med andre frivillige på Fiskum. Den brukes av og til, både til konserter og til kirkelige handlinger, spesielt bryllup.

Kirken hadde på 1850-tallet lenge vært for liten. Arkitekt Wilhelm Hanstein ble anmodet om å utarbeide planer for utvidelse av kirken. Planen forelå 1857, men ble avvist året etter. I stedet gikk man nå inn for å reise ny kirke litt lenger vest i bygda.

Da bygda hadde fått ny kirke 1866, var det meningen at den gamle skulle rives. H. Kiær, som var prest i bygden på den tiden, reiste en opinion for å redde kirken og overtok den for 100 speciedaler 1876. Senere er kirken gått over til å bli en særskilt stiftelse hvis styre er ansvarlig for vedlikeholdet.

De hadde nok ikke så avanserte måleinstrumenter på 1200-tallet som i dag, kirkeskipets nordmur er ca. 3/4 m lenger enn sydmuren med den følge at skipets østmur er skrå.

Kirken er oppført av bruddsten i kalkmørtel. Utvendig er murene fuget og slemmet, slik at murverket kan studeres. Stenmaterialet har varierende formater og er gjennomgående temmelig ujevne. Det forekommer visstnok ikke hugne sten hverken på hjørnene eller i portalenes og vinduenes innfatning.

En liten, gammel kirke med sjarm. Flott å gå rundt å fotografere i fint høstvær.

Det var en del gamle gravminner der også. Slike er jo interessante å gå og lese på.

På denne står det:

Herunder hviler støvet af Anne Jacobsdatter Raaen Fød den 6 september 1799, død den 17 august 1865 og trende af hendes smaae. Fred med eders støv. Velsignet være eders minde».

Vi tok en grusvei fra kirken og tilbake mot bilen som vi hadde parkert ved den “nye” kirken. (1866 er jo en stund siden, så direkte ny er den kirken jo ikke.) Det ble en fin runde.

Etterpå ble det lunsj på Sjokoladesalongen på Vestfossen, men det får bli et annet innlegg.