Det lå brev til meg fra Vestre Viken i postkassa i dag. Jeg rynket brynene og tenkte: Hva er det nå? Synet mitt som jeg har kontrollert der jevnlig skal her etter følges opp av øyenlege på Hønefoss og optiker. Ny dose osteoporoseinfusjon skal jeg ikke ha før på ettervinteren.

Jeg tenkte ikke en gang på at jeg fjernet et carcinom i ansiktet i starten av juli. Det ble jo rutinemessig sendt til patologisk så man kunne slå fast om det var et carcinom og at kirurgene hadde fått med seg alt. Litt rart i grunn at jeg ikke straks tenkte på det, for i søvnløse netter har det streifet meg at med min sedvante flaks så har de sikkert ikke fått med alt. Jeg som før alltid var optimistisk har blitt litt mer negativ. Ting har liksom ikke helt gått min vei de siste årene. Vel, nå sto jeg med svaret i hånden. Alt var fjernet, og jeg trengte ikke videre oppfølging. Det var en lettelse å få den beskjeden. Jeg har nok uroet meg litt mer enn jeg har ønsket å innrømme.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Litt rart at jeg ikke tenkte på det histologisvaret da jeg så brevet fra Vestre Viken. Det er vel et tegn på at det har vært litt mye i det siste. At meg og mitt har blitt skjøvet litt i bakgrunnen.

Arret ser ut til å bli så fint som jeg kunne ønske. Nå er det bare å fortsette med å være flink til å bruke solkrem, og ellers legge det carcinomet bak meg.