Så er juli over. I morgen er det august. Hvor ble det egentlig av disse juli-dagene? De forsvant så alt for fort.
Ungene dro på hytta nå i kveld. Jeg ble hjemme. Det er litt få sengeplasser etter at gulvet, og senga, på soverommet mitt ble demontert. Eller vi hadde nok funnet plass hvis jeg virkelig ønsket å være med, men jeg følte for en rolig helg hjemme. Angrer jeg kan jeg jo bare dra etter.
Det blir ikke i kveld. Jeg har rødvin i glasset og potetgull i bollen på bordet. Klarer utmerket godt å kose meg i mitt eget selskap. Tror heller det blir tidlig natt. Klokka er litt over 21, og jeg kjenner at jeg alt er trøtt.
Hvor mye kan du om egen by? spør Hege i sitt siste innlegg. Mye er mitt enkle svar på det. Jeg er rimelig opptatt av historie, har hørt historiene om byen og distriktet rundt fra jeg var en neve stor, har bodd eller hatt tilknytting til byen hele livet. Det vil si nærmere 60 år. Så ja, jeg vil si jeg kjenner byen min rimelig bra.
Likevel ville jeg hilst et slikt opplegg som Hege skisserer velkommen, også her i Hønefoss. Fordi om man kan mye er man sjelden utlært. Er det ikke heller slik at jo mer man vet, jo mer vil man vite?
I dag har jeg vært på sopptur uten å se så mye som snurten av en eneste sopp. Ikke de jeg kan, og heller ikke noen jeg ikke kan. Alt for tørt på mine kanter.
Ja jeg gikk i annet terreng enn solsvidde høgstfater og. Turen ble på 4 km. Det er jeg sånn noenlunde fornøyd med. Godt å være ute i skogen.
Jeg tok en del bilder, men har ikke tenkt å fylle dette innlegget med bilder. De var ikke så spektakulære. Så jeg nøyer meg med et par av de jeg var mest fornøyd med som dokumentasjon.
Ikke det at jeg føler jeg må dokumentere. Jeg går turer fordi det gjør meg godt, psykisk og fysisk. Jeg deler i håp om å motivere de som sjelden er på tur at det ikke er så mye som skal til for å komme seg over dørstokken. Man kommer langt med et par sko. (Selvsagt også greit å ha klær på kroppen, men hva slags klær er mindre viktig.).
Det å se etter sopp kan være en motivasjonsfsktor. Det samme med bær eller fine fotomotiv. Jeg så de første rognrbæra i går. Og flere i dag. Rognrbær kan gi veldig fine naturbilder, det samme kan lyng. Den er virkelig fargesprakende i år.
Alle må finne sin motivasjonsfaktor. Skauen og fjellet hsr plass til alle.
I dag morges da jeg satt med tekopp og tastatur og skrev blogginnlegg om turstier hørte jeg en lyd som jeg ikke helt klarte å plassere. En blafrende lyd, som om papirer eller noe annet blafret i vinden. Det var bare det at vinduene i stua var lukket. Terrassedøra hadde jeg ikke åpnet ennå. Klokka var vel rundt 7.30. Det var ikke noe vind eller trekk inne.
Så hører jeg lyden igjen, og ser en kjøttmeis fly mot vinduet i terrassedøra innenfra med et lite dunk, før den ble sittende på stuegulvet å se seg litt fortumlet rundt.
Jeg ropte på Yngste Sønn. Jeg klarer ikke løfte på fugler. De flakser så fort. I tillegg er Yngsre Sønn både forsiktig, rolig og fornuftig.
Han kom. Satt seg forsiktig ned ved fuglen. Brukte god tid på å få fuglen opp i hånden sin. Den så ikke skadet ut, bare litt fortumlet. Så han satt den på et bord på terrassen. Jeg la noen brødsmuler foran den. Så lot vi den være i fred.
Yngste Sønn fulgte med fra avstand.
Etter litt flakset den opp på rekkverket, og litt senere videre opp i treet ved verandaen. Det så ut som vingene virket som de skulle.
Verandadøra ble lukket i går ettermiddag da det kom en regnskur. Vi var ikke så mye i stua i går kveld. Vi kom seint hjem fra Olsokfeiring. Var ferdig med middagspising ved 22-tida. Fuglen må ha vært inne i natt, selv om vi ikke finner spor av den. Tipper den kom inn under regnværet flr Yngste Sønn lukket døra, og har sittet i ro et sted og tørket opp og sovet. Det er bra det ser ut til å ha gått bra med den lille fuglen.
I går var det Olsok. En festdag til minne om Olav Haraldson, eller Olav den hellige som han ble kalt etter sin død.
Olav den Hellige døde i slaget på Stiklestad 29. juli 1030. Det der lærte vi på skolen. Men visste du at Olav den Hellige trådde sine barnesko på Ringerike? I går var det stor Olsokmarkering på Bønsnes stranda for å markere Olav den Hellige sin tilknytning til vårt område. Jeg tok turen dit, og til min glede dukket også Yngste Sønn opp.
Det som trakk oss til Bønsnes-stranda var først og fremst at vi hadde hørt at vikingskipkopien Dronning Åsta skulle komme. Jeg har lenge hatt lyst til å ha et skikkelig bilde eller tre av det.
Men dagens vikinger her på Ringerike er ikke som de som levde her på Sigurd Syr og Ola den Helliges tid. Tror du ikke de avlyste hele ro-turen fordi det var meldt pålandsvind og bølger på Tyrifjorden? Tidligere tiders vikinger krysset Østersjøen, Nordsjøen og Atlanterhavet. Dagens vikinger lar seg stoppe av litt bølger på Tyrifjorden…. Mulig de i fordums tid ikke var så opptatt av HMS.
Vikingskipet kom ikke, men Dronning Åsta, som skipet er kalt opp etter dukket opp. Eller ei som fremførte Dronning Åstas monolog.
Olav var sønn av Harald Grenske og Åsta Gudbrandsdatter. Olavs far døde da Åsta gikk gravid med Olav. Hun giftet seg senere med Sigurd Syr. Sigurd Syr var en lokal småkonge som av av sagalitteraturen knyttes til en storgård på Ringerike. Noen mener at storgården Sigurd Syr satt på var Stein, som ligger sør på Steinsletta i dagens Hole kommune, andre nevner at den gamle storgården Bønsnes ved Tyrifjorden og atter andre kan tenke seg at andre storgårder sentralt på Ringerike kan ha vært Sigurds sete, men hvor dette setet lå er uvisst i dag. Men akkurat i går tenkte vi at det var på Bønsnes.
I tillegg til Dronning Åstas monolog var det både sangere og dansere som opptrådde på scena. Eller danserne opptrådde på brygga og i Tyrifjorden. Så ikke ut som om bølgene og pålandsvinden skremte de.
Det var og vikingaktiviteter for barn, man kunne få gratis popcorn, frukt og grønnsaker. Mulig det og var grønnsakssuppe. Jeg syntes jeg hørte snakk om det.
Når arrangementet på stranden var slutt sånn en gang mellom kl. 18 og 19, kom presten og hentet oss. Og så gikk man i prosesjon opp til Bønsnes kirke. (Eller tok å kjørte bilen opp slol jeg gjorde.)
De sprekeste hadde vandret rundt fra kirke til kirke hele dagen. Der begynte en Olsok-vandring ved Norderhov kirke på formiddagen. Den gikk via Moe gård og Hole kirke til Bønsnes med foredrag flere steder underveis. Jeg var ikke med på vandringen.
I Bønsnes var det en stemningsfull Olsok-gudstjeneste. Bønsnes er en fin gammel kirke. Nøyaktig hvor gammel den er er man usikker på..Men den er i hvertfall fra 1300-tallet.
Yngste Sønn er glad i Bønsnes. Da han begynte som hjelpegutt i taktekkerfirmaet han er blikkenslager i i dag var restaurering av taket på Bønsnes kirke en av de første jobbene han var med på.
Etter gudstjenesten var det ringdans på kirkebakken i regi av folkedansgruppa, og sanitetskvinnene serverte kirkekaffe. Først når klokka nærmet seg 20.30 satte vi nesa hjemover etter en skikkelig olsok-markering.
I sitt siste innlegg skriver Roamingnotes om merkede turløyper på Karmøy. Både flere kilometer med grusa, lyssatte løyper, tilrettelagt for både sykkel, rullestol og barnevogn og en rekke merka skogsstier. Jeg tror det finnes lignende stier og turveier i alle kommuner i Norge.
Her på Ringerike har vi mange. Elvelangs, som jeg ofte reklamerer er en av de som er best tilrettelagt for alt fra barnevogn til rullator, men vi har og mange blant annet på Krokskogen, Holleia og på Vikerfjell.pilegrimsleden går også gjennom distriktet og er godt merket. Man behøver ikke være kløpper på kart og kompass for å komme seg ut. Det er lett å finne merkede turstier i forskjellig vanskelighetsgrad. Noe som passer for alle, enten man vil svinse i kjole eller få testa det nyeste i turklær.
Så ta deg en tur i dag. Finn din sti, din løype, din vei. Det viktigste er ikke hvor langt eller hvor fort du går, men at du er ute og beveger deg.
Når jeg er ferdig med frokosten skal jeg ut på tur. Hvor og hva slags tur kommer i et senere innlegg. Faktisk har jeg skisser til flere innlegg på blokka som jeg håper du vil få med deg. Så følg med på denne bloggen. Her finner du et variert innhold. Hverken denne kjerringa eller bloggen hennes er lett å setre i bås.
Muligens noen blogglesere begynner å bli lei mine turer elvelangs, det har vært en del av de. Så i dag tok jeg morgenturen gatelangs i en by som var i ferd med å våkne til liv.
Det her er Norderhovsgata. Bygget på venstre side av gata har en fasade som skal minne om den gamle trehusbebyggelsen som var her før. Hvor heldig arkitektene har vært med det er det delte meninger om. Bygget inneholder Kuben, byens kjøpesenter.
Bak det hvite gjerdet på høyre side av gata ligger det gamle fengselet. Før Hønefoss Hjelpefengsel. Nå restaurant og “kultursenter”.
Her er vi i Stabelsgate. Da jeg var liten syntes jeg det var den fineste gata i hele byen. Sikkert på grunn av de fine gamle jugend-byggene.
Søndre torg er et trivelig torg. Mye folkeliv, selv om det er begrenset med tradisjonell torghandel.
Her håper noen å åpne konditori. Det tar litt lengre tid enn de hadde trodd. Litt usikker på hvorfor. Vet at en eier av ett av nabo-byggene hadde noen innvendinger Hun eier flere eiendommer i byen, og har innsigelser på det meste som skjer. Storforbruker av advokater og rettsvesenet for å få stoppet alt fra fortau til bakeri. Håper de som har lyst på bakeri ikke har gitt opp. Jeg heier på dere, og det ver jeg at det er flere som gjør.
Dette er det korteste blogginnlegget jeg til nå har sett, og det provoserer meg. Ikke et bilde, ikke en overskrift, ikke så mye som en eneste bokstav! Kun tre små prikker.
Enhver får gjøre hva en vil på egen blogg. Skrive lange avhandlinger, fylle innlegget med hele kamerarullen eller poste innlegg bestående av tre små prikker. Jeg burde ikke la meg provosere. Likevel blir jeg det.
Jeg synes de tre små prikkene er et hån mot de av oss som forsøker å holde blogg-skuta flytende. Vi som bruker tid og fantasi på å lage innlegg jevnt og trutt. Og så kommer en av de falne stjernene og poster tre små prikker – mest for å holde bloggen “aktiv” ett par måneder til.
God kunst skal provosere har jeg hørt. Så kanskje er det nok en gang jeg som ikke har forstått bæra. Ja siden jeg lar meg provosere. Kanskje har Kathrine en dypere meming med dette innlegget, disse tre prikkene.
Tre prikker … bokstaven s i morsealfabetet… Forsøker Kathrine å fortelle oss noe? S…sss….
Ikke mye tid til blogging i dag. Derimot har jeg brukt mye tid med familien.
Jeg rydder for tiden i gamle papirer etter GGG. Da fant jeg alle de gamle papirene på hytta. Alt fra kjøpekontraktwn fra 1965, plantegning, korrenspodanse under byggingen pluss skjøte etc. Jeg vet at Datteren har ønsket seg plantegningen. Hun gikk interiør- oh utstillingsdesign på videregående. Så jeg sendte henne bilde av plantegningen.
Det førte til at hun ringte, og dermed fikk vi oss en lang prat.
Etterpå dro Yngste Sønn og jeg og besøkte Høvdingen.
På vei hjem fra Høvdingen svingte vi innom og hentet Eldste Sønn. Han har bursdag i dag. Så vi tok han med hjem så han kunne få middag og bli feiret. Han ville ha kebab til middag fra noen kebab-sett de har fått i matbutikken. Han jobber på Meny, og har full oversikt over alle nyheter.
Yngste Sønn og jeg lagde kebabmiddag etter Eldste Sønn sine anvisninger. Med masse salat og grønnsaker ble det en deilig middag. Jeg ble virkelig mett. Vi måtte vente litt og søkke maten før vi orket iskrem og kaffe.
En fin dag med masse samvær med familie. De beste folka som finmes. (for meg.)
I går drev Yngste Sønn og stablet ved vi skal ha til vinteren. I dag forventes det at denne kjerringa skal ha noen tanker om ishockey. Det virker som om folk er opptatt av høst, eller kanskje mest vinter, og det enda vi fremdeles er i juli. Jeg er kanskje ikke stort bedre selv. Jeg pakket inn den første julegaven i går.
Ishockey har jeg ikke greie på. Vinteren orker jeg ikke tenke på ennå. Den kommer fort nok. Før det har jeg tenkt å nyte sensommeren og en forhåpentlugvis lang, fin og mild høst. Det var hetebølge i forrige uke, og selv om det er blitt kjøligere er det langt fra kuldegrader her jeg bor.
