I går så jeg på fb at det var siste helg det var åpen gårds-kaffe på en gård oppe i Åsbygda. Jeg har så vidt sett stedet omtalt tidligere, og tenkte at kanskje er dette et perfekt sted for Gamle Gubben Grå og meg og ta kaffekoppen denne lørdagen. Gøy å gjøre noe annet enn den vanlige koppen med kaffe-latte på stamkaffeen på kjøpesenteret i Hønefoss. Åsbygda er jo en snau halvtimes kjøretur fra Drømmehuset.

Været var ikke helt topp, men det var i det minste oppholdsvær da vi dro av sted. Det var godt skiltet, sp vi fant lett frem. Ikke var vi alene heller, fant jeg ut da vi ankom  plassen som var merket med parkering. Selv om denne kaffeen lå langt ute på bygda var det flere biler på plassen.

Vi parkerte bilen og ruslet forbi beitende sauer og en hønsegård inn på tunet. Ved hønsehuset sto noen barnefamilier og prøvde å få kontakt med hønsene. En flott hane spankulerte rundt i hønsegården og passet på damene sine.  .

I stabburet hadde to kunstnere salgsutstilling. Vi tok en kikk innom. Kjøpte ikke noe, men det var et par bilder der jeg likte godt.

Jeg likte og selve gårdstunet. Helt tydelig at her holdt det til noen med sans for estetikk. Det var små stilleben over alt, og en drøm av et sted for en som meg som liker å knipse bilder. Se her på stabbursveggen for eksempel. Passer ikke maleriet perfekt til den gule veggen? Med sete fra ei kjerre eller en slede under og den gamle utelampe som sikkert har hengt der noen tiår ble det et flott stilleben. Slike detaljer var det mange av.

Her et lite eksempel fra bygget som huset kaffen og butikken.

Blomsterprakten på tunet var overveldende. Jeg påpekte det for en av eierne, hun kom med flere pledd og puter til bordene da hun syntes det då kjølig ut.  Jeg sa at georginebedene var imponerende og pekte på bedet rett ved bordet der jeg satt og ventet på at Gamle Gubben Grå skulle komme med kaffen og det andre vi hadde bestilt.

Hun syntes det var hyggelig at jeg likte blomsterprakten, men de i bedet jeg pekte på var ikke georginer. Det var Sinnia. Kom å se skikkelig, sa hun opprømt. Hver blomst er som et eventyr! Jeg gikk bort til henne og studerte blomstene nøyere. Hun hadde rett. De var nydelige.

Er det stauder? spurte jeg. I mitt stille sinn lurte jeg på hvor lmange år jeg måtte vente på en slik blomsterprakt hvis jeg kjøpte et par slike i høst. Hun ristet på hodet. Ettårige sommerblomster. Hun hadde dyrket de frem fra frø. Jeg er kanskje rar, men  det gjorde meg glad.  Man blir ikke ruinert av en pose eller to med frø. Med litt kjærlig pleie, vann og forhåpentligvis litt sol neste sommer kan muligens et slikt bed være oppnåelig og for meg. Gjett hvem som skal bestille Sinnia-frø.

Jeg burde selvsagt tatt bilde av maten, men som så mange andre ganger ble den liksom borte før jeg husket på å fotografere den. Jeg spiste foccacia med skinke fra Ask, aioli og mye annet godt i. Gamle Gubben Grå valgte hjemmebakt skolebrød. Kaffen var svart, men det er og ok.

Om jeg ikke husket og ta bilde av maten vi spiste, så husket jeg å ta bilde av noe annet vi kjøpte. En pose nyplukkede kantareller.

Det var er klokt valg og ta kaffekoppen i Åsbygda i dag. Snakk om et koselig sted! Vi kommer gjerne igjen neste år.  Det gledet meg og å se at gården var så godt besøkt. Det kom hele tiden nye folk.