Jeg har advart dere om at det blir noen innlegg om dagsturen min til Odalen, og her kommer ett til. Et innlegg fra rusleturen jeg tok på Øyen, stedet der min tippoldemor trådde sine barnesko. Snakk om idylisk sted!
Øyen er Storsjøens største øy. Det går en grusvei ut til de to gårdene på øya. Jeg parkerte ved en båthavn rett før jeg kom til veien over til øya, og ruslet derfra.
Allerede på veien over til øya ble jeg slått av hvor vakkert det var. Storsjøen klar og blå, fullt av vannliljeblader og et par blomsterknopper. Blå himmel og strålende sol la heller ikke noen demping på stemningen.
Jeg fotograferte til høyre og venstre, og koste meg veldig.
Storsjøen, hvor Øyen ligger, er en innsjø i Innlandet som tilhører Glommavassdraget. Sjøen er delt mellom kommunene Sør-Odal og Nord-Odal med omtrent hver sin halvpart.
Før vegnettet rundt Storsjøen ble utbygd, var Storsjøen en viktig ferdselsveg mellom Nord-Odal og Skarnes. I begynnelsen av forrige århundre var det to båter som fraktet personer og varer: «Odølingen» og MS «Storsjø».
Nå er det rikelig med fritidsbåter og også mange kano- og kajak-padlere finner veien hit. Det er en rekke øyer, holmer og skjær i Storsjøen. Øyen med sine 2 523 114 m² er den største og den eneste det bor folk fast på.
Over på Øyen snodde veien seg gjennom et lite skogholt med relativt tett vegetasjon. Det finnes fire verbeområder på Øyen som tilhører Øyen naturreservoat. Formålet med vernet er å bevare et område som representerer en bestemt type natur av gammel barskog med innslag av gammel løvskog, og har særskilt betydning for biologisk mangfold ved å være levested for arter knyttet til gammel barskog, løvskog og død ved.
Det er registrert rødlisteartene gul snyltekjuke, rynkeskinn, rosenkjuke, svartsonekjuke og trefelt evjeblom. Jeg er ingen biolog, og har svært lite greie på kjuker, men det var et fint sted å gå tur.
Gjennom løvet ser man en av gårdene på øya. Litt usikker på om det var der tippoldemor ble født, ved nærmere studie av kart tror jeg det var den andre gården. Den tok jeg ikke bilde av. Kom liksom ikke på en bra vinkel. Spaserer liksom ikke bare inn på tunet og sier Hei, jeg tror tippoldemora mi bodde her.
Øyen var et ydillisk sted. Også her ble det tatt en del bilder.
Bare veldig vakkert. Dette er idyll altså. Dit hadde jeg dratt igjen. For på slike steder som dette får man god energi.
Er det langt fra der du bor?
Det var fimt der. Det er vel fort et par timer med bil fra meg.
Så vakkert der 🙂
Det var det.