Jeg befinner meg ikke på hytta. Det burde jeg sikkert gjort. Men det blir ikke hyttetur på meg denne helga, selv om jeg tror en tur til fjells kunne gjort meg godt. Ikke minst etter samtalen med Yngste Sønn i går. Jeg sukker stille. Det er ikke bare bare å overta ei hytte som har vært i svigerfamilien i over 60 år.
En ting er at vedlikehold og oppgradering ikke har hatt høyest prioritet i alle de 60 årene. Det kan jeg innrømme at jeg har medansvar for. Jeg har jo vært medeier i de siste 12 åra.
En annen ting er alle som har et forhold til hytta, som føler at den er en del av deres historie og. Som regel ser jeg på det som positivt. Ikke i går.
Yngste Sønn fikk telefon fra Svoger. Ikke så rart. Onkel og nevø har jevnlig kontakt, og skal på hyttetur sammen til Svigermors hytte denne helgen. Men Svoger ringte nok mest fordi en kusine av han (og GGG) tilfeldigvis hadde vært i området der hytta ligger. Hun hadde da tatt en tur nedom hytta. Sikkert for å mimre litt. Jeg vet fra hytteboka at hun og foreldrene hennes har feriert flere ganger på hytta da hun var ung.
Det er bare trivelig. Synd vi ikke var der, da kunne hun fått kaffe. Kusinen er en trivelig dame i slutten av 60-åra. Da kunne hun og fått en forklaring av oss på hvorfor det står en del ting lagret på verandaen. At det er litt mindre gulvplass inne i hytta for tiden. At vi driver og skifter gulv og lager bod om til bad. Så nei, det har ikke vært innbrudd. Det er ikke derfor en dostol og noen slitte hyller fra Jotex står på verandaen.
Det er flott at hun bryr seg. Det er flott at hun sier i fra. Hadde det vært innbrudd hadde jeg selvsagt vært takknemlig for å få beskjed. Jeg skulle bare ønske hun hadde ringt meg, ikke Svoger.
Ikke noe galt med Svoger. Han er snill som dagen er lang. Men han er ikke en fyr som holder slik informasjon for seg selv. Den går nok og til Svigermor. Og for Svigermor er hytta med utedoen langt nede i lia et hytteparadis som verken trenger forbedringer, oppgraderinger og knapt vedlikehold. Jeg er redd hun vil se på det å rive opp gulv for å skifte råttent bjelkelag mer som vandalisme enn helt nødvendig vedlikehold. Dette kommer jeg fort til å få høre i lang tid.
Hegelill sitt innlegg om hytteliveter innlegget som var inspirasjonskilde til dette innlegget. Vel, det handlet i det minste om hytteliv. Samtidig fikk jeg luftet litt frustrasjon.
Det er noe med det, det greier ikke slutte å bry seg.
Forandre må man ikke gjøre. Er helt kjent for meg også!
Flott at kusina viste bekymring, men kanskje hun kunne ringt meg, ikke Svoger. Det er vi som har eid hytta siden 2014.
Hun burde ha ringt deg og ikke svoger.
Ja, jeg synes det var litt rart. Mulig hun ikke har nummeret mitt…
Ja, hun burde jo ha ringt deg når dere attpåtil har eid hytta i 12 år, – da har verken svoger eller svigermor noe med det. Og hadde hun ikke mob.nr. så kunne hun ha fått det, men hun tenkte nok ikke så langt. Håper de skjønner at vedlikehold må gjøres, og at bjelker de la for x antall år siden ikke varer evig.
Dette er nok et eksempel på fjæra som ble til fem høns. Jeg sendte meldibg til kusina for å forklare at det var oppussing og ikke innbrudd. Hun forsto ikke hvor jeg hadde tanker om innbrudd fra. Det var ikke i hennes tanker. Hun hadde bare nevnt for Svoger at hun hadde vært ved hytta da hun snakket med han.
Sikkert sagt at det sto en del ting ute, men ikke tenkt på innbrudd.
Børst det av deg! Det er du/ dere som eier hytta og det er helt klart at den måtte gjøres noe med. Blir alltid stygt før det blir fint!
Det ser jo litt byggeplass ut nå, men det blir nok bra.
Du må jo få gjøre som du vil der, når det er du som eier den nå. Og dere som skal være der. Men skjønner det ikke er lett med sånne familiegreier 😛 Er noe sånt i de fleste familier..
Det er nok det. Nå tror jeg muligens det beror på en misforståelse.