I lengre tid har salongbordet i stua i Drømmehuset irritert meg. Det var et fint bord. Hvitt, selvsagt. Stua er holdt i hvitt og gull. Jeg virkelig elsker den stua, og det er ikke mye som er utelatt til tilfeldighetene når det gjelder interiør.
Bordet hadde en fin pynte-bord langs kanten og pene bein med “utskjæringer”. Jeg syntes det var så fint da jeg fikk det i hus. Perfekt i Drømmehuset!
Men… Det er noen år siden nå. Bordet har fått noen hakk og merker i bordplata. Hvitmalingen er borte på en tre, fire små plasser. Store nok til at de irriterer meg. Siden bordet er et finer-bord er det ikke bare å slipe ned og male på nytt. Mulig det kan fikses med litt formtre eller sparkelmasse og litt pirkearbeid. Men jeg vet at jeg ikke ville klare å få det bordet perfekt igjen, ikke tror jeg Gamle Gubben Grå ville ha klart det heller.
Så jeg har en stund vært på leiting etter et nytt bord. Og selvsagt foregår den leitinga stort sett på finn.no.
For en drøy uke siden fant jeg et bord jeg likte. Jeg lagret det i påvente av å vise det til Gamle Gubben Grå. Jeg bestemmer nok det meste av interiøret her i huset, men jeg liker å gi Gamle Gubben Grå følelsen av at han er med på å ta beslutningene.
Før vi fikk tatt noen avgjørelse ble bordet endret fra å koste noen hundrelapper til å bli gitt bort gratis.
Vel, jeg nølte ikke lenge med å sende selgeren en melding – og bordet ble mitt!
Vi hentet det forrige uke. Et bord i “messing”. Litt usikker på hvor ren den messingen er, men det gir ønsket illusjon av “gull”. Bordplata er i sotet glass. Jeg synes det passer godt inn her i Drømmehuset.
Det gamle bordet måtte så vekk. Og jeg håpet at det kunne skje uten langvarig mellom-lading i garasje eller annet sted i Drømmehuset.
Det var et flott bord. Stødig og fint, bortsett fra de hakkene.
Jeg ville ikke ha kjøpt bordet med de hakkene, nettopp fordi det ikke er lett å fikse det på en grei måte.
Så jeg bestemte meg for å gi bort bordet. Ofte lettere å gi bort ting gratis enn å selge de. Og jeg ville som sagt unngå at det ble stappet inn i garasjen eller stuet bort ett eller annet sted i Drømmehuset. Gamle Gubben Grå har jo litt samlemani og det er utrolig mye “kjekke-å-ha-ting” som fyller opp Drømmehuset.
Heldigvis var det ei som raskt meldte interesse for bordet. Hun hentet det dagen etter. Det skulle få et videre liv i et spikertelt på en campingplass litt lengre opp i Ådalen.
Dama sendte melding etter å ha fått bordet på plass. Hun var så fornøyd.
Det er bra! Bra noen fikk glede av det, og at det “lever” videre. Det er et fint bord. jeg kjøpte det selv brukt for noen hundrelapper for godt over 10 år siden.
På bildet under kan du se mitt “nye” bord. Er det ikke vakkert? Og siden jeg fikk det gratis så gjør det ikke så mye om jeg angrer meg å finner et nytt bord om ett år eller ti, Det er det som er så genialt med gjenbruk.
Gjenbruk er topp
Jepp.
Så ut som et solid og flott bord. Passet jo helt perfekt i Drømmehuset.
Bordet er solid nok. Passer godt, så får vi se hvordan det går med glassbord. Hadde det da ungene var små- Det ble mye vasking og gnikking av bordplate…. Men regner med at det går bedre nå. Ikke er det TV i denne stua heller, så det er litt mindre spising ved bordet.
Jeg blir så glad og varm om hjertet hver gang jeg leser om noen som fronter gjenbruk på en positiv måte! Ingenting er bedre enn gjenbruk. 😉
Her i Drømmehuset og på hytta er det meste gjenbruk. Ikke fordi vi må, men fordi vi vil. Bedre kvalitet på finn.no enn på mange av de billige møbelbutikkene.
Senere i dag skal jeg ut og hente julegave til Gamle Gubben Grå. Funnet på finn.no og ja, jeg vet Gubben vil bli glad. Gjenbruk, selvsagt.
Jeg synes man alltid skal velge gjenbruk fordi man har lyst. Og jeg blir litt forundret over at ikke flere velger gjenbruk nettopp fordi man ofte kjøper noe som har kvalitet.